Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Kan du ikke bare spørre om de kan starte gudstjenesten kl 12 da?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Har man noe å si på sånt altså? I så fall går det jo fint, jo.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Så trist. :hug:

Tror de ofte begynner 11, 13, og 14. Går det å legge henne tidligere om det skulle kræsje?

Jeg tror også folk vil syntes det er hyggelig om hun kommer i minnesamværet. Jeg holdt tale til min farmor der, istedet for i kirken. :)

(Sånn uansett, hadde ikke barn.)

Skrevet

Ida har blitt enkel å legge for kvelden, men hun sover maks, og da mener jeg maks, to timer i strekk natta gjennom. Jeg begynner å bli litt frynsete i kantene... noen tips? Aner ikke hvorfor hun ikke sover lengre, holder å trøste å gi smokk en stund, men sånn mellom 2 og 4 så blir det fullstendig krise og da havner hun i senga vår, da roer hun seg noe men ikke helt og våkner like ofte. Prøver med både vann og melk før vi legger oss,men sjelden det har noen effekt.

Det går over? Sånn før hun blir 15? Si ja? :lol:

Skrevet

Ida har blitt enkel å legge for kvelden, men hun sover maks, og da mener jeg maks, to timer i strekk natta gjennom. Jeg begynner å bli litt frynsete i kantene... noen tips? Aner ikke hvorfor hun ikke sover lengre, holder å trøste å gi smokk en stund, men sånn mellom 2 og 4 så blir det fullstendig krise og da havner hun i senga vår, da roer hun seg noe men ikke helt og våkner like ofte. Prøver med både vann og melk før vi legger oss,men sjelden det har noen effekt.

Det går over? Sånn før hun blir 15? Si ja? :lol:

Off, det hørtes slitsomt ut! Har ingen råd, men en :hug: Spørre helsesøster om råd?

Men om det går over før hun blir 15? JA! :P

  • Like 1
Skrevet

 

Har man noe å si på sånt altså? I så fall går det jo fint, jo.

Er jo bare å spørre? Værste man får er et nei.. Men en begravelse er jo ikke en vanlig gudstjeneste, så forundrer meg ikke at de kan ta noe hensyn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

A var ikke med i min bestemors begravelse ( han var en litt for intens baby), men andre i familien hadde med småbarn og det var bare kos. Litt stress for foreldrene kanskje, men jeg syntes det var et hyggelig avbrekk fra en trist og formell stund å høre noen barnestemmer.

Skrevet

'Kan ikke du ringe Espen og si at han ikke trenger å jobbe fordi jeg har mange penger i den tunge sparegrisen min og vil dele med dere siden jeg er rikere enn dere fordi jeg får gjort jobben litt fortere enn dere, også har jeg helt sikkert omgangssyke for jeg er så mett av vaniljesausen at jeg kaster opp snart'.

Jada.

  • Like 5
Skrevet

I min familie er barna med i begravelser uansett, blir det auling og gråt reiser de seg forsiktig og går rolig ut. I både min bestemors begravelse og farfars begravelse var det flere barn men de reiste seg bare og gikk diskret ut om det ble hyling og gråt fra barnet.

Min familie hadde reagert mer om vi ikke hadde kommet og unnskyldingen hadde vært at de med barn ikke fikk barnepass.

Skrevet

@soelvd

Det koker vel ned til hva din familie er vant til og komfortabel med. I min familie er barn med på slike begivenheter, være seg bryllup eller begravelse, men det er lurt å plassere seg strategisk slik at man diskre og greit kan gå ut ved behov. Jeg ville definitivt tatt med barnet, hvis alternativet er å ikke kunne komme. I værste fall tilbringer du mesteparten av seremonien utenfor eller i våpenhuset, men du er tilstede og det er en vesensforskjell. Tale i kirken kan bli vanskelig hvis du ikke kan alliere deg med noen som tar barnet i mens, men det er også vanlig med taler under minnestund/kaffe etterpå som er mindre "offisiell".

  • Like 1
Skrevet

H var med i begravelsen til Oldemor Anny. Vi satt der til han ble for urolig og ble en forstyrrelse. Da gikk vi ut og tuslet rundt på kirkegården før jeg frøs 90% ihjel pga elendig planlegging og vi gikk oss 90% bort i Horten før vi fant en cafe. Vi gikk glipp av nedsenkelsen, men jeg forklarte hele greia. Litt forvirring før vi oppklarte at det var kista som skulle i bakken og ikke kirka da.

Det føltes naturlig at han var med, hele familien var enig om det. Alle barna var med. Store som små.

edit: Jeg tenker for øvrig at det er litt avhengig av begravelsen også. Oldemor var en dame som hadde levd et langt og godt liv. Trist, men ikke tragisk. Er det yngre mennesker, dramatiske eller såre omstendigheter rundt dødsfallet så trør man mer varsomt og tar større hensyn til de sørgende naturligvis.

  • Like 2
Skrevet

Off, det hørtes slitsomt ut! Har ingen råd, men en :hug: Spørre helsesøster om råd?

Men om det går over før hun blir 15? JA! :P

Syns aldri hun har noen gode råd når det kommer til søvn, men ja, tror jeg skal ringe ned på mandag. Kanskje høre om fysio kan se på henne at hun ikke har noe vondter når hun ligger? Takk :hug:

Flott, da ser vi lyset :lol: Tuller litt, men er unektelig littebittegranna sliten om dagen når det blir så lite god søvn.

Skrevet

Syns aldri hun har noen gode råd når det kommer til søvn, men ja, tror jeg skal ringe ned på mandag. Kanskje høre om fysio kan se på henne at hun ikke har noe vondter når hun ligger? Takk :hug:

Flott, da ser vi lyset :lol: Tuller litt, men er unektelig littebittegranna sliten om dagen når det blir så lite god søvn.

Glemte denne. Har du lest den boken No-cry Sleep Solution? Den finnes på norsk også, men jeg husker ikke hva den heter. Mange har hell med den og den er billig på capris.no.

Vi tok et oppgjør med sovingen da H var et år. Før det var vi oppe 6-8 ganger pr natt. Slitsomt. Etter det sov han natten gjennom. :)

  • Like 1
Skrevet

edit: Jeg tenker for øvrig at det er litt avhengig av begravelsen også. Oldemor var en dame som hadde levd et langt og godt liv. Trist, men ikke tragisk. Er det yngre mennesker, dramatiske eller såre omstendigheter rundt dødsfallet så trør man mer varsomt og tar større hensyn til de sørgende naturligvis.

Jeg skulle akkurat til å si det samme. H var med i begravelsen til sin oldemor nettopp, 22 mnd gammel. Det gikk helt strålende, og alle var glade for å se henne. I kirka var hun mer enn sysselsatt med ei eske rosiner og ei bok. Hun satt slett ikke musestille og uten en lyd, men de som ikke så henne la heller ikke merke til henne.

Men som Mari skriver, H sin oldemor var gammel og mett av dage, så at hun gikk bort var hverken uventet eller traumatisk for noen. Trist selvfølgelig, men samtidig fint med et lite slektstreff, og alle var som sagt glade for å se H.

Skrevet

Glemte denne. Har du lest den boken No-cry Sleep Solution? Den finnes på norsk også, men jeg husker ikke hva den heter. Mange har hell med den og den er billig på capris.no.

Vi tok et oppgjør med sovingen da H var et år. Før det var vi oppe 6-8 ganger pr natt. Slitsomt. Etter det sov han natten gjennom. :)

Sove uten gråt - eller noe sånt? @Marie og @ElZorro har vel brukt den kanskje? Verd å prøve her og da, om det ikke er noe som plager henne. Hun hadde en periode der hun var veldig urolig da vi la henne, men da vi fikk lov til å hjelpe henne over på siden (av henne) så roet det seg, men det førte med at hun våkner oftere om natta igjen.

Skakke være enkelt, sjø. Hilsen Bonden. :lol:

Skrevet

Sove uten gråt - eller noe sånt? @Marie og @ElZorro har vel brukt den kanskje? Verd å prøve her og da, om det ikke er noe som plager henne. Hun hadde en periode der hun var veldig urolig da vi la henne, men da vi fikk lov til å hjelpe henne over på siden (av henne) så roet det seg, men det førte med at hun våkner oftere om natta igjen.

Skakke være enkelt, sjø. Hilsen Bonden. :lol:

Her hadde de den på biblioteket. :)

Hvor gammel er hun nå? Hva var lengste soveøkt før?

Skrevet

Her hadde de den på biblioteket. :)

Hvor gammel er hun nå? Hva var lengste soveøkt før?

Bestilte den - kanskje den har noen gode tips :D

Er litt over 8 og en halv mnd - blir 9 mnd. 5. mai.

Lengste soveøkt tror jeg har vært 5 timer. Men det begynner å bli en stund siden tror jeg. Men det har blitt verre i det siste føler jeg.

Skrevet

Bestilte den - kanskje den har noen gode tips :D

Er litt over 8 og en halv mnd - blir 9 mnd. 5. mai.

Lengste soveøkt tror jeg har vært 5 timer. Men det begynner å bli en stund siden tror jeg. Men det har blitt verre i det siste føler jeg.

Hm vanskelig, for hun er vel ikke avhengig av mat på natten? Også kan hun finne søvnen selv? Det var liksom det som gjorde at det løsnet for Johanne. Etter at hun var helt frisk da vel og merke. Deres situasjon virker litt annerledes, så da vet jeg ikke om mine erfaringer kan hjelpe. Men det med å bare sove i maks 2t er veldig likt. Da tok jo vi vuggen til hjelp, styrtet inn og vugget med en gang hun våknet for å "lære henne å sove lenger." Det hjalp på den måten at hun ofte ble vugget raskt tilbake i søvn så hun ikke ble helt våken. (Men definitivt ikke alltid...) Hvis dere ikke har vugge så kanskje dere kan prøve vogna?

Skrevet

Hm vanskelig, for hun er vel ikke avhengig av mat på natten? Også kan hun finne søvnen selv? Det var liksom det som gjorde at det løsnet for Johanne. Etter at hun var helt frisk da vel og merke. Deres situasjon virker litt annerledes, så da vet jeg ikke om mine erfaringer kan hjelpe. Men det med å bare sove i maks 2t er veldig likt. Da tok jo vi vuggen til hjelp, styrtet inn og vugget med en gang hun våknet for å "lære henne å sove lenger." Det hjalp på den måten at hun ofte ble vugget raskt tilbake i søvn så hun ikke ble helt våken. (Men definitivt ikke alltid...) Hvis dere ikke har vugge så kanskje dere kan prøve vogna?

Hun sovner selv ja, og får ikke mat om natta - dvs nå kommer litt an på når hun får kveldsmat - men om hun får kveldsmaten i syvtiden så må hun ha en flaske i 11tiden - men ellers spiser hun ikke på natta nei. Så jeg føler vi har problemer med å få søvnen til å vare, ikke selve innsovningen... Hun er ikke noe fan av vugging eller vogn eller noe sånt, det hun syns er best er å få holde hånda vår og kose på den, men når jeg tenker meg om så har hun ikke gjort det idet siste.. kanskje det er det som er feilen? Det slutta når hun fant ut at hun kunne sove på siden. Hmh. Jeg ser liksom for meg at løsningen dingler rett foran oss, at det kun er en bitteliten justering som skal til for at hun skal få til å sove ordentlig - men jeg klarer ikke se den nå. :lol: Vi har prøvd med å slite henne helt ut på dagtid, prøvd å gjøre lite på dagtid, prøvd å holde henne mer våken på kvelden, prøvd å få henne til å sove mer på dagen (hah!).

Samtidig så tenker jeg at dette kanskje bare er en periode? At det henger sammen med seperasjonsangst som hun merkbart har endel av nå? At det vil gå over av seg selv uansett hva vi gjør, og jo mer vi styrer - jo verre oppleves det både for oss og henne?

Skrevet

Jeg er treg, veldig treg... men jeg skylder på at jeg har vært i barselboblen :ahappy: I påsken bestemte Tyr seg for å komme :wub: Han ble født 00.12 den 15. april og var 48 cm lang, veide 3430g og er selvsagt helt perfekt!!!

5e8ad2a5-ba06-43b3-8fcf-f37e31b6e0a0_zps

Helt ny :heart:

d4d0e393-339e-461a-ae11-b5e272d9e017_zps

Ut på tur :D

6289aa06-6a55-4cb6-9f30-f6c9e032f14f_zps

Dagene går kjempefort og vi koser oss masse :D Det er litt slitsomt å gråte hver dag for at jeg har klemt ut en så flott baby, men det går seg til :icon_redface: Han sover godt på nettene og viker veldig fornøyd, så jeg håper at det forsetter å gå så bra!

  • Like 15
Skrevet

Jeg er treg, veldig treg... men jeg skylder på at jeg har vært i barselboblen :ahappy: I påsken bestemte Tyr seg for å komme :wub: Han ble født 00.12 den 15. april og var 48 cm lang, veide 3430g og er selvsagt helt perfekt!!

5e8ad2a5-ba06-43b3-8fcf-f37e31b6e0a0_zps

Helt ny :heart:

d4d0e393-339e-461a-ae11-b5e272d9e017_zps

Ut på tur :D

6289aa06-6a55-4cb6-9f30-f6c9e032f14f_zps

Dagene går kjempefort og vi koser oss masse :D Det er litt slitsomt å gråte hver dag for at jeg har klemt ut en så flott baby, men det går seg til :icon_redface: Han sover godt på nettene og viker veldig fornøyd, så jeg håper at det forsetter å gå så bra!

Hei Tyr! Velkommen til verden :D Nydelig gutt. :wub:

Skrevet

Hei Tyr, så søt du er! Gratulerer så masse :)

Takk for alle tips ang begravelse. Får høre ltt med de nærmeste. Tuva kan ikke sysselsettes med noe uten å prate (hun er datteren min ja :icon_redface: ). Hun kunne sitti lenge med rosiner feks, men ikke uten å høylytt si "NAMNAM!! OIO! NAMNAM! " :lol: Søt, da :ahappy:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...