Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Så bra dere fikk den nærmeste dere også! Deilig :) Nå vet jeg ikke hvilke muligheter dere har, men vi ble rådet til å drøye et par uker før hun startet i det hele tatt fordi de to første ukene var så hektiske og alle skal starte og mange foreldre og styr. :)

Vi fikk også det svaret i fjor når vi var litt bekymret for at hun begynte etter de andre. Det var ivertfall veldig deilig å være de eneste som hadde første dagen, og innkjøring. Og jeg tror det blir roligere for ungene også.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Vi fikk også det svaret i fjor når vi var litt bekymret for at hun begynte etter de andre. Det var ivertfall veldig deilig å være de eneste som hadde første dagen, og innkjøring. Og jeg tror det blir roligere for ungene også.

Jepp. Mer behagelig for alle. Og kan tenke meg det er stressende å sette igjen barnet sitt om man knapt har rukket å si hei til barnehagepersonellet.

Skrevet

Jeg er på mange måter glad vi fikk oppstart som første barn. De første dagene var det bare H der, og det tok flere uker før gruppa var fulltallig. Det betød at det var mange voksne på få barn med god tid til innkjøring og ingen etablerte barnegrupper. Han var riktignok to da han startet ordentlig barnehage. Første året gikk han i familiebarnehage med tre andre barn.

Det er fordeler og ulemper med alt tror jeg. :)

Grattis med barnehageplasser, folkens. Det er en stor greie det med barnehage. :)

Skrevet

Jepp. Mer behagelig for alle. Og kan tenke meg det er stressende å sette igjen barnet sitt om man knapt har rukket å si hei til barnehagepersonellet.

Mulig jeg misforstår deg her, men dette hørtes ekstremt rart ut. Dersom dere er blitt forespeila at ordinær oppstart = "knapt rekke å si hei til barnehagepersonellet", ville jeg ikke hatt ungen min i den barnehagen, utsatt start eller ei. Vi begynte ved ordinær oppstart, og det fantes ikke stressende :)

Her i gården har kveldsshow blitt fast rutine. Himmel og hav så mye dans og sang og fjaseri som kommer fra den ungen ved leggetid! Vi ler så tårene triller. Etter showet er hun helt innstilt på å legge seg og sove, win-win! :ahappy:

  • Like 4
Skrevet

Mulig jeg misforstår deg her, men dette hørtes ekstremt rart ut. Dersom dere er blitt forespeila at ordinær oppstart = "knapt rekke å si hei til barnehagepersonellet", ville jeg ikke hatt ungen min i den barnehagen, utsatt start eller ei. Vi begynte ved ordinær oppstart, og det fantes ikke stressende :)

Her i gården har kveldsshow blitt fast rutine. Himmel og hav så mye dans og sang og fjaseri som kommer fra den ungen ved leggetid! Vi ler så tårene triller. Etter showet er hun helt innstilt på å legge seg og sove, win-win! :ahappy:

Det er ikke barnehagen hun skal begynne i som har sagt det, men en barnehage et familiemedlem jobber i. Kanskje har du rett, om det er roligere enn hun forteller meg så er jo ingenting bedre (igjen, ikke vår barnehage, hennes). :)

"Ville jeg ikke hatt ungen min der", tja... Det er da virkelig ikke alltid man har et valg?

Skrevet

Jeg er enig med malinck. Jeg kjenner heller ikke igjen det der. Jeg tror og håper det er unntaksvis i norske barnehager. :)

Altså, oppstart (og barnehage generelt vil jeg tro) er alltid sårt for oss voksne. Det kommer man ikke unna. :hmm:

Skrevet

Jeg er enig med malinck. Jeg kjenner heller ikke igjen det der. Jeg tror og håper det er unntaksvis i norske barnehager. :)

Altså, oppstart (og barnehage generelt vil jeg tro) er alltid sårt for oss voksne. Det kommer man ikke unna. :hmm:

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er ikke barnehagen hun skal begynne i som har sagt det, men en barnehage et familiemedlem jobber i. Kanskje har du rett, om det er roligere enn hun forteller meg så er jo ingenting bedre (igjen, ikke vår barnehage, hennes). :)

"Ville jeg ikke hatt ungen min der", tja... Det er da virkelig ikke alltid man har et valg?

Bra det ikke gjaldt Tuva sin barnehage, men det høres jo enda rarere ut når det kommer fra en ansatt? I vår barnehage er det et helt opplegg rundt tilvenninga, og det starter med en samtale med barnets primærkontakt 2 måneder før oppstarten. Her går man gjennom et skjema som foreldrene fyller ut på forhånd, og man får all den tid man trenger til å fortelle det man ønsker å få sagt, lufte bekymringer etc. Så er det også et felles foreldremøte for alle foreldrene på avdelinga før sommerferien.

I tilvenninga blir man møtt av den samme primærkontakten, samt at alle ansatte på avdelinga har fått en "brief" (i mangel av et bedre ord) om ditt barn. I tillegg blir man oppfordra til å gjøre en ukes tilvenning, fremfor 3 dager som jo er det man har krav på overfor arbeidsgiver. Skjønt er de veldig fine og oppfordrer på en slik måte at ikke de foreldrene som ikke kan ta mer enn 3 dager føler seg helt teite av den grunn.

Så ja. Ble jo en hel avhandlig dette :P Er veldig takknemlig for barnehagen vår nå merker jeg. Det er leit hvis folk (både foreldre og barn) blir tatt imot slik det kan virke.. Men forhåpentligvis var det en overdrivelse.

Nei det er jo slett ikke alltid man har et valg, men jeg trodde det var deres barnehage du snakket om, og det virket bare som dere har flere å velge i :)

Edit; (jaggu hadde jeg mer å si) Og selvfølgelig er oppstarten spredt utover, i vår barnehage over 2 uker, sånn at ikke alle ungene kommer samme dagen.

Det er som Mari sier, sårt med oppstart i barnehage. Jeg kan ikke innbille meg hvordan det må være for de som ikke blir tatt imot på en slik måte at de rekker å bli trygge før de må si seg ferdig med tilvenninga :hmm:

Endret av malinck
  • Like 3
Skrevet

Nei, at det blir vanskelig er jeg redd jeg ikke kan unngå.. =/ Jeg er student det første halvåret hennes så heldigvis kan vi bruke god tid til innkjøring. Bra du ikke kjenner deg igjen du heller, håper det jeg har fått beskrevet ikke er typisk for alle barnehager i kommunen. :)

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

  • Like 1
Skrevet

Har ikke hørt noe om barnehagesvar jeg...

Aner ingenting om barnehagene rundt her, så søkte helt i blinde. Visste bare at jeg ikke ville ha barnehagen som vi er nabo med. Når skal man senest få svar da?

Skrevet

*Snipp*

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Har ikke hørt noe om barnehagesvar jeg...

Aner ingenting om barnehagene rundt her, så søkte helt i blinde. Visste bare at jeg ikke ville ha barnehagen som vi er nabo med. Når skal man senest få svar da?

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Nei, det vil jeg ikke tro. Jeg tipper de aller fleste barnehager bruker god tid på innkjøring og har barnas behov i fokus hele tiden. :)

Om dere bruker lang tid på innkjøring, så ville jeg gjort i form av korte dager, ikke vært der sammen med henne i for lang tid. Det vil jeg tro bare gjør det vanskeligere for henne om hun har en forventning om at barnehage er noe dere gjør sammen. Om du skjønner? :)

De aller fleste barn takler overgangen veldig bra. Sikkert bedre enn foreldrene i mange tilfeller. :D

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Skrevet

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Jeg sa til de; "jeg stoler på deres vurdering før min egen når det kommer til dette, fortell meg når jeg skal gå og hvor lenge jeg bør være borte." :D

Men altså, litt lol men det er noe i det. Jeg var så innmari frynsete på mange måter. Mens de har en distanse som er til situasjonens fordel når det kommer til akkurat dette. Jeg hadde også flittig sms-kommunikasjon i begynnelsen, så de tok seg absolutt tid.

Innkjøringen vår var ganske lik som det malinck beskriver. Med unntak av foreldremøte. Jeg spurte også om vi kunne komme i åpningstiden og være litt ute og leke mens det var barn der, før oppstart. Bare så han ble vant til aktivitetsnivået og støyen. Det var ikke noe problem, og de kom ofte bort og snakket med både meg og H. :)

  • Like 1
Skrevet

TUSEN takk for et langt og fyldig svar. Jeg håper de gjør det på samme måten her, for det hørtes veldig trygt og godt ut (det er nok vanskelig nok fra før av). For bildet jeg ble tegnet var som du skjønner ikke det samme i det hele tatt, håper det var overdrevet. Å velge barnehage kan vi på ingen måte, vi må si ja takk til det vi har fått tilbud om eller gamble på at noe annet blir ledig.. Så her tar vi det vi får!

Du må sjekke din kommune sine hjemmesider, regner jeg med.

Takk for tips. Jeg ser absolutt hva du mener men har ikke tenkt over det før. Og du har nok rett. Jeg har også blitt frarådet å ha henne altfor lite i barnehagen (bortsett fra de aller første dagene) fordi hun også må få lang nok tid til å være med på rutiner og sånn. Så jeg tenker 5 dager i uka og rådføre meg med barnehagepersonellet om hva som er for kort dag. Så tar vi det derfra. :)

Bare hyggelig :) Og jeg håper også dere blir tatt skikkelig imot, for det er vanskelig nok på tross av at vi føler oss veldig godt tatt vare på i vår barnehage. Om du skulle føle deg usikker, ta det opp med primærkontakt/ped.leder og vær den som oppfordrer til god dialog mellom bhg og foreldre hvis de er svake på det. Men det får vi håpe de gjør :)

Vi fikk tips om å besøke barnehagen i sommerferien, for å gjøre oss litt kjent med uteområdet og sånn før det ble full rulle der. Vi dro dit et par ganger, en gang spiste vi bare lunsj på en benk, og neste gang lekte vi og utforska litt i uteområdet. Det føltes veldig fint :)

Jeg tror også det er viktig dette med å ikke ha for korte dager, som du har fått råd om. Det er noe med å komme inn i rutiner og vaner skikkelig, og det rekker man ikke om man ikke er tilstede over tid. Så kan dere jo heller ta det som det kommer, fleksibilitet er jo gull. Ei uke kan det hende det går så det knaker, den neste kan det være helt uvurderlig å kunne hente henne når hun er klar for det.

  • Like 1
Skrevet

*snipp*

Takk igjen, Mari og malinck, mammahjertet roet seg litt nå kjenner jeg. Så det er sosialt akseptert å sende en mail og spørre om hvordan de gjør sånt da kanskje? Eller kanskje vi bør ha bittelitt is i magen, vi takker ja til plassen nå og da får vi kanskje noe info snart? Hun har fått plass fra 1. august.

Vi er allerede i den barnehagen på ettermiddagen flere ganger i uken siden det er nærmeste lekeplass, så kjent med uteområdet blir hun i alle fall :)

Skrevet

Det kommer like mye ann på barnet som barnehagen.

Unger er faktisk like forskjellige som voksne. Noen barn trenger knappe 5 minutter, andre barn burde strengt tatt hatt flere uker med veldig korte dager.

Det blir faktisk litt som å venne valper til å Være alene. Noen takler det lett, andre trenger mye gode erfaringer for å vite at mamma/pappa alltid kommer tilbake.

Innkjøring første året gikk veldig bra med A, det året trengte han bare 5 min. Jeg hadde muligheten til å gi gan 2 mnd pga når på året han var født, så jeg valgte å gi han 4 timers dager og så strekke tiden.

Andre året gikk det ikke så bra, til tross for at det var samme avdeling og alt. Han snakket ikke på en måned. Det er helt absurd. Han snakker normalt som en foss. Men barna forandrer seg hele tiden, og det skal ofte ikke så mye til før forutsetningene brått er helt annerledes. Det kan være ting vi ikke oppfatter.

Det er umulig å forutsi, og det trenger ikke være noe med barnehagen. Barn har perioder de er ekstra sårbare, og treffer barnehagestart ( som er en minst like stor greie for barna som for foreldrene stort sett, men hos mange barn blir reaksjonen forskjøvet frem i tid, og kommer etter noen uker eller måneder, når de faktisk fullt ut forstår at barnehagen betyr at mor og far ikke kommer på en stund) i en av disse periodene så er 3 dager brått for lite etter min erfaring med eget og andres barn.

Så for meg ville muligheten for en lang innkjøring veid tyngre enn felles familieferie eller å unngå felles oppstart.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har hengt meg opp i litt amming og tilleggsforing. WHO og helsedirektoratet anbefaler fullamming til 6 mnd (hvis mulig selvfølgelig). Allikevel sa de på sjukehuset at nyere forskning nå viser at barn som fullammer til 6mnd har større sjanse for å få blant annet glutenallergi enn hvis de starter tidligere med annen mat..

Jeg kjenner jeg blir veldig i tvil hva jeg mener selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Skrevet

Er det ny forskning på det med gluten? For det gjense der er at man skal introdusere gluten mens man ammer, om mulig, og i små små mengder om gangen. Skulle gjerne sett kilder på eventuell endring av den anbefalingen. Det meste av grøt og sånt som er beregnet fra 4 mnd er vel glutenfritt mener jeg å huske.

Jeg har bare lest disse:

http://www.forskning.no/artikler/2012/september/334632

http://www.forskning.no/artikler/2011/november/305812

http://www.forskning.no/artikler/2013/november/371927

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Skrevet

Se der ja, der var det endel nytt ja. Lest den første før. Er jo håpløst åvite hva man skal gjøre. Her ble lillemor introdusert for gluten veldig tidlig, og med glutenallergi hos meg, så er jeg jo veldig spent på hvordan det går, vi valgte å ikke gi henne grøt med gluten før hun var 6 mnd, siden hun alt fikk gluten fra malt.

Ja, jeg synes det et veldig vanskelig . Pr nå ligger jeg an der at jeg skal starte tidlig mest pga B12 og siden de ikke har funnet noen negative sider ved å starte tidlig, så gjør det jo ingenting og da er man jo sikker. Så da tenker jeg å variere litt om hun får grøt eller middagsmat. For tipper hun ikke trenger så mye i starten allikevel..

Men veldig vanskelig å vite når ikke engang ekspertene blir enig med seg selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ekspertene blir aldri enige med seg selv uansett og det som er fy fy ett år er anbefalt neste, så jeg kjørte egentlig bare på sunn fornuft jeg. Bortsett fra honning og nøtter har A fått spise det han ville spise når han ville.

Bortsett fra når vi trodde han hadde allergi, selvfølgelig, men det hadde han jo ikke.

Nå har jeg et barn som velger fisk og grønnsaker fremfor godteri og som aldri nekter å spise noe uten å ha smakt. Han er modig på matfronten.

Noe er sikkert flaks, men jeg tror også noe er alle smaksopplevelsene han fikk i eget tempo før han ble 6 mnd.

  • Like 2
Skrevet

Skulle ønske jeg hadde fått Jaran til å smakt på hva som helst her i verden ved 6 mnd for å få smaksopplevelse :P Men nå per dags dato spiser han alt han får inn i munnen, så lenge det er most :)

Sophia fikk spise alt hun ville og grise og fikse helt selv, men hun har sterke meninger om hva hun liker og ikke liker, og det er mye av grønnsaker hun faktisk brekker seg av om hun spiser det, til tross for at hun spiste det masse når hun var liten. Så hun slipper å smake på det jeg vet hun blir fysisk dårlig av, og jeg vet hun ikke bare spiller seg selv opp fordi jeg var sånn selv når jeg var liten og er sånn enda. Masse grønnsaker jeg brekker meg av om jeg får i munn, grøss :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...