Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Guest 2ne]

  På 3/21/2014 at 9:13 AM, Lill skrev:

Ikke si sånt da Tror to holder jeg....

Da må du ikke spørre da Her går vi fra sommer og solskinn til full storm med haglebyger og torden på sånn omtrent 3 sekunder. Og det er veldig fint når det er sommer og solskinn, men de stormene er slitsomme å stå i - og nå som hun har blitt såpass voksen av seg, har hun fått såpass med selvinnsikt at hun veit det er slitsomt, så blir det litt storm pga det også, for hun mener jo å være bare solskinn.

Men solskinnet er veldig lyst og varmt. Det er verdt en storm om dagen det

[tm100021]

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...)

Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig.

Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom

[Zitka]

Nå har dagen kommet der jeg innser at jeg faktisk spiser for lite og det forklarer nok hvorfor jeg er såpass sliten som jeg er..

Amming må virkelig kreve sitt det av kroppen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Martine]

  På 3/21/2014 at 9:22 AM, Lill skrev:

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...)

Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig.

Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom

Skjønner at det er slitsomt og frustrerende altså. Se det positive i det; hun setter jo ord på følelsene sine, og det er det ikke alle på den alderen som gjør! Det ordner seg sikkert snart dersom barnehagen kjører samme opplegg som dere gjør hjemme.

[Raksha]

@Krutsi @Margrete yes - jeg var på vei i seng - skulle bare. Ingen av oss som forventa at hun skulle sove så lenge, så hun våkna selvsagt mens jeg var på badet, men en flaske og få ligge i vår seng, så sovna hun igjen. Våknet kvart over 8 da - det er det tidligste hun har våknet siden hun begynte å sove sammenhengende mer enn to timer.

Ungen er så bustede - hun har skikkelig sovebehov.

@Lill: Høres ikke noe artig ut, håper dere får en løsning med barnehagen.

[Symra&Pippin]

Men bilde av Puttiva sin baby da?

[madam mim]

  På 3/21/2014 at 9:49 AM, Raksha skrev:

@Krutsi @Margrete yes - jeg var på vei i seng - skulle bare.

....måtte bare oppdatere sonisene før du la deg.....

[Guest 2ne]

  På 3/21/2014 at 9:22 AM, Lill skrev:

Jeg kjenner forøvrig at jeg vet ikke om jeg takler henne rett. Jeg synes det er kjempevanskelig og vet ikke alltid hva jeg skal gjøre Som når hun later som om at hun ikke hører meg. Hvis det er noe hun ikke vil så ignorer hun meg tvert og gjerne oversnakker med ved å feks begynne å snakke om noe helt annet med jaran/hundene. Og hun snurper gjerne munn sammen gir meg the evil look og sier "Jeg vil ikke snakke med deg, så ikke se på meg" og ting som "Jeg er egen person, så du bestemmer ikke hva jeg gjør." Hun kan gå i lange tider med å ignorere meg totalt om hun blir sint på meg (Og hun sier det også, "nå er jeg sint og jeg vil ikke være i nærheten av deg" og det kan ha vært at jeg har bestemt at hun må pusse tennene, børste håret eller spise...)

Men vi har veldig veldig mange fine stunder også alså! Jeg kjenner utrolig godt igjen det der med solskinn og storm, veldig.

Edit; Jeg får ikke lov å se på henne trene hund eller hun blir rasende om jeg kommenterer noe, så hun pleier å gå inn i et annet rom

Jeg har ingen tips til deg om hvordan du skal håndtere det, jeg er i stormen med datterbarnet mitt stadig vekk, stort sett uten at jeg helt skjønner hva som ligger bak væromslaget. Men å bli ignorert finner jeg meg ikke i, da tar jeg heller en storm. Hvis jeg sier noe, så forventer jeg faktisk at hun gidder å høre etter, selv om hun ikke er enig. Hun får et par minutter til å roe seg ned, men vi skal snakke om det, enten hun vil eller ikke.

Det der med hund har jeg gitt opp å si noe om. Det er en bombesikker måte å starte krig på, å kommentere ett eller annet med puddelen hennes. Vi har gått MANGE runder med det, og nå er hun skamklippet fordi jeg ikke orket å diskutere bading og børsting og hvem av oss som skulle gjøre det lenger. Jeg må fortsatt være forsiktig med hvordan jeg omtaler puddelen, jeg kan ikke si at hun er min på noen som helst måte, og helst burde ingen andre si (eller tenke) at hun er min heller. Noen dager går det bra at hun er vår, andre dager er hun ikke det heller. Så puddelen er et minefelt her. Jeg håper det blir bedre når jeg får en egen puddel..

[Puttiva]

Tusen takk alle sammen for gratulasjoner. Her går alt knirkefritt, vi har sovet masse i natt, og alt i alt veldig fornøyde.

Men jeg klarer ikke å legge ut bilder her via mobil. Tror jeg. Men han er veldig veldig fin - lover!

[Mud]

Skrev en lang avhandling til @ , men den ble borte

Kortversjonen.

A er sånn i perioder på 2-3 måneder. Heldigvis ikke sååå ille i barnehagen ( det er stort sett mot meg), men de opplever han også som et over gjennomsnittet testende barn, men de har lagt seg rutiner på å følge han opp og opplever det som positivt for hans del.

Når det stormer som verst blir jeg helt nazi på å slå hardt ned på negativ og respektløs oppførsel ovenfor meg. Jeg gir han kanskje litt løsere rammer enn ellers på andre ting ( for å overleve og for at ikke alt skal bli negativt) , men uansett tid og sted lar jeg han ikke slippe unna stygg språkbruk etc mot meg.

Vi har dratt fra butikken uten mat, vi har kommet for sent til barnehage og jobb, vi har dratt hjem midt i middagen når vi har vært på besøk o.l. Jeg gir han 3 sjangser, på det tredje får det en større konsekvens enn time-out/tilsnakk uansett hvor kjipt det er for flere enn han. Nevøen min kaller meg verdens strengeste mamma, men med A MÅ jeg være det i perioder.

I perioder.. her går det heldigvis over etter en stund. Men så begynner det igjen. Og sånn går no dagan..

[Puttiva]

[Symra&Pippin]

Jeg er enig med både Tone og Mud her når det gjelder å være kompromissløs overfor mangel på respekt. Jeg tipper at for eksempel Ask blir greiere å ha med å gjøre som tenåring fordi han har det i blodet at å være respektløs kan han bare glemme. Samtidig tror jeg det er veldig veldig viktig at en trassig og forvirret treåring får vite, om igjen og om igjen, at h*n er elsket, at mamma og pappa bare vil at h*n skal ha det bra og være glad. Dette synes jeg at Mud er veldig flink til!

Så nydelig @Puttiva ! Har dere bestemt hva han skal hete?

[soelvd]

Vi fikk tildelt barnehageplass i dag! Selv om kommunen har sagt at svar kommer i løpet av mai, så vi var veldig overraska. Og vi fikk 1. valget, rett neddi gata. Her er faktisk bilde av barnehagen (de grå takene) tatt fra stuevinduet. Deilig

[Bekeng]

Hællemåne så søt @Puttiva!

@, skjønner at dette ikke er lett.. Ville gjort mye som @Mud her. Skal prøve å skrive noe bedre senere i dag, men akkurat nå er hjernen bare grøt, hehe..

[soelvd]

@Puttiva åååh! Så Nydelig han er. Jeg som aldri felte en tåre for sånt før, nå blir jeg sippete bare jeg ser en sånn liten, helt nyfødt en

[Arkan]

@Puttiva så utrolig nydelig og liten!

@ så bra at helsestasjonen støtter deg. Ikke gi deg på at de må løse dette, selv om jeg skjønner at det ikke er så lett å stå i. Kanskje du kan få litt ekstra tid med helsestasjonen eller noen andre i kommunen i forhold til å kunne diskutere hvordan du kan håndtere hun de ulike situasjonene, og en strategi for hvordan du kan jobbe med det. Kan alltid være godt å ha noen å spille ball med. Synes du er tøff som står midt i dette med beina godt planta, det er ikke lett.

[tm100021]

  På 3/21/2014 at 10:03 AM, 2ne skrev:

Jeg har ingen tips til deg om hvordan du skal håndtere det, jeg er i stormen med datterbarnet mitt stadig vekk, stort sett uten at jeg helt skjønner hva som ligger bak væromslaget. Men å bli ignorert finner jeg meg ikke i, da tar jeg heller en storm. Hvis jeg sier noe, så forventer jeg faktisk at hun gidder å høre etter, selv om hun ikke er enig. Hun får et par minutter til å roe seg ned, men vi skal snakke om det, enten hun vil eller ikke.

Det der med hund har jeg gitt opp å si noe om. Det er en bombesikker måte å starte krig på, å kommentere ett eller annet med puddelen hennes. Vi har gått MANGE runder med det, og nå er hun skamklippet fordi jeg ikke orket å diskutere bading og børsting og hvem av oss som skulle gjøre det lenger. Jeg må fortsatt være forsiktig med hvordan jeg omtaler puddelen, jeg kan ikke si at hun er min på noen som helst måte, og helst burde ingen andre si (eller tenke) at hun er min heller. Noen dager går det bra at hun er vår, andre dager er hun ikke det heller. Så puddelen er et minefelt her. Jeg håper det blir bedre når jeg får en egen puddel..

Ja, jeg er helt enig alså. Jeg finner meg ikke i å bli ignoret- Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hun er jo 3 år, og når hun først ignorer så gjør hun det virkelig... Det er jo ikke så lett å snakke fornuft til en treåring når hun først behandler meg som luft

  På 3/21/2014 at 10:27 AM, Mud skrev:

Skrev en lang avhandling til @ , men den ble borte

Kortversjonen.

A er sånn i perioder på 2-3 måneder. Heldigvis ikke sååå ille i barnehagen ( det er stort sett mot meg), men de opplever han også som et over gjennomsnittet testende barn, men de har lagt seg rutiner på å følge han opp og opplever det som positivt for hans del.

Når det stormer som verst blir jeg helt nazi på å slå hardt ned på negativ og respektløs oppførsel ovenfor meg. Jeg gir han kanskje litt løsere rammer enn ellers på andre ting ( for å overleve og for at ikke alt skal bli negativt) , men uansett tid og sted lar jeg han ikke slippe unna stygg språkbruk etc mot meg.

Vi har dratt fra butikken uten mat, vi har kommet for sent til barnehage og jobb, vi har dratt hjem midt i middagen når vi har vært på besøk o.l. Jeg gir han 3 sjangser, på det tredje får det en større konsekvens enn time-out/tilsnakk uansett hvor kjipt det er for flere enn han. Nevøen min kaller meg verdens strengeste mamma, men med A MÅ jeg være det i perioder.

I perioder.. her går det heldigvis over etter en stund. Men så begynner det igjen. Og sånn går no dagan..

Men HVA gjør du som konsekvenser? Fordi, Sophia BRYR seg ikke om time out. Hun bryr seg ikke om goder blir tatt ifra henne. Hun bryr seg ikke om leker forsvinner og det går en liten **** i henne om hun hører om konsekvenser. Vi har prøvd å til og med ta fra henne det å ha Ivy sovende med henne, hun sa "Det går fint det." og våknet midt på natten og gikk og la seg med hunden isteden. Hun gir seg ikke og finner løsninger selv istedenfor å gi etter for å beholde godene sine. Hva slags tilsnakk gir du som hardere tilsnakk? Eller konsekvenser? Fordi DET er problemet hos oss, det finnes ikke konsekvenser hun bryr seg om. Jeg er ekstremt konsekvent, og jeg finner meg ikke i respektløs oppførsel- Hun har aldri stygg språkbruk mot meg, det er ikke henne. I det minste...

  På 3/21/2014 at 10:50 AM, Bekeng skrev:

@, skjønner at dette ikke er lett.. Ville gjort mye som @Mud her. Skal prøve å skrive noe bedre senere i dag, men akkurat nå er hjernen bare grøt, hehe..

Vi har gjort det i et halvt år nå, UTEN noe fremskritt overhode. Overhode. Det er ikke akkurat som om at jeg sier at "Neida lille prinsessen min gå og gjør som du vil du"......

  På 3/21/2014 at 11:07 AM, Arkan skrev:

@

@ så bra at helsestasjonen støtter deg. Ikke gi deg på at de må løse dette, selv om jeg skjønner at det ikke er så lett å stå i. Kanskje du kan få litt ekstra tid med helsestasjonen eller noen andre i kommunen i forhold til å kunne diskutere hvordan du kan håndtere hun de ulike situasjonene, og en strategi for hvordan du kan jobbe med det. Kan alltid være godt å ha noen å spille ball med. Synes du er tøff som står midt i dette med beina godt planta, det er ikke lett.

Vi har vært der, vi har hatt obervasjoner der flere ganger og jeg får bare beskjed om at jeg har kjempegodt samspill med henne og har gode instinkter på situasjoner. Jeg har fått beskjed om å kompromisere med henne, og ikke overhode prøve å knekke henne på noe måte for det vil gjøre ting verre (noe jeg selvsagt aldri ville ha gjort.) og vi må nå fremover prøve å møtes på midten og kompromisere enn så lenge til neste utviklingstadiet og kanskje det blir litt lettere da, for at hun ikke skal slå seg vrang andre veien så det blir et enda større glippe mellom oss..

For Sophia finnes det ingen ting som overgår den følelsen av at det er hun som bestemmer og styrer. Det finnes ingen konsekventer som er større enn å måtte gi seg.

Det som gjør det mye lettere er når hun får mentale utfordringer. Og jeg føler jeg gir henne det i stor grad, men vi har jo også det med da at JEG får ikke lov å lære henne eller være i nærheten av henne. Med Lars kan han lære henne bokstaver, og hun skjønner multiplisering og skjønner hvordan gå frem med det... Fordi han får lære henne det, og får utfordret henne da veldig på den mentale biten og da virker hun til å være lettere å ha med å gjøre. Jeg får ikke lov til å lære henne, helst ikke være på samme rom engang

@Jankaa har observert MANGE sitausjonene våre og kan bekrefte at det er ikke bare å være konsekvent og ha timeout/konsekvenser.

[tm100021]

  På 3/21/2014 at 10:34 AM, Pippin&Symra skrev:

Samtidig tror jeg det er veldig veldig viktig at en trassig og forvirret treåring får vite, om igjen og om igjen, at h*n er elsket, at mamma og pappa bare vil at h*n skal ha det bra og være glad.

Tror heldigvis ikke ungen min har noe tvil om at hun er elsket. Så ligger ingen ting der.

Og en annen ting er at hun er IKKE trassig. Dette ER Sophia.. Det er det helsestasjonen også har sagt, at det er viktig å ikke tenke på det som trass, og hun er ikke forvirret. Dette er et sterkt personlighetstrekk som vi må lære å trykke på de rette knappene på å klare å "kontrollere" og så hun lærer seg å bruke dette med omverdenen på rett måte og ikke lærer til å tro at hun bare kan gjøre som hun vil. Hun er utrolig løsningsorientert, så hvis jeg skaper et "problem" mtp konsekvens eller whatever så finner hun på null og niks en løsning på det inne i hode sitt. Så konsekvenser er aldri konsekvenser

Dette er ikke perioder eller, dette har vært Sophia hele tiden og utviklet seg nå i barnehagen etter at hun byttet avdeling. Men heldigvis så er det ikke med dem som med meg da, mye mindre grad der bare det at hun faktisk får styre situasjoner og alt slikt, og det er ikke greit det heller. Så jeg håper etter møte med helsestasjonen og barnehagen så skjønner de hvor viktig det er å ta det

Og hun vet alltid at jeg mener det jeg sier. Jeg gjennomfører alltid det jeg sier.

[tm100021]

  På 3/21/2014 at 10:32 AM, Puttiva skrev:

Fy så nydelig

[Mud]

Det som er viktig for han der og da. Jeg bruker aldri konsekvenser som ligger frem i tid.

Jeg bruker Også mantraen rappet fra "the help" oftere, ( du er snill, du er smart, du er viktig ) fordi jeg ser at han resoonderer veldig på den.

A kan også virke som han ikke bryr seg om konsekvensene, men jeg merker at det oftere og oftere holder med en advarsel , så da bryr han seg nok allikevel selv om han bare flirer meg opp i trynet når det står på noen ganger ( Gud, så provoserende!) .

Det desidert verste jeg kan gjøre er å ta fra han musikken hans.

Men A er ikke S. Jeg tror jenter kan være vanskeligere på mange måter.

[Raksha]

Sophia (men jeg skjønner at det der er virkelig ikke enkelt altså).

Jeg tror at som du sier, dette er noe dere må lære dere å leve med og "kontrollere". Det med konsekvenser vil nok antakeligvis endre seg noe etterhvert, at hun innser at konsekvensene faktisk svir. En slik unge må man nok forhandle med, lage kompromisser og være i forkant der man kan. Og heller velge de krigene man skal ta. Utifra det jeg leser, så syns jeg dere håndterer det riktig, og at du er i tvil om dere gjør riktig tror jeg er veldig normalt.

[tm100021]

Ja, hun har aldri noe konsekvenser verken der og da eller frem i tid som betyr noe. Hun later ikke som om at hun ikke bryr seg, hun bryr seg faktisk ikke

Hun får masse tilbakemelding på at hun er snill/smart/viktig/bla bla, og hun responderer jo på det på solskinn, men på storm gjør det henne sint Samme med hvis noen invanderer intimsonen hennes, hun blir rasende Men der er vi veldig opptatt av at det skal hun faktisk bestemme selv.

[Arkan]

Synes Raksha skriver veldig godt. Så synes jeg du skal passe litt ekstra godt på deg selv når hun er i barnehagen så du får lada batteriene med ting som gir deg energi. Ikke tenke for mye på ting som burde gjøres og at alt det andre må være perfekt.

[tm100021]

  På 3/21/2014 at 11:43 AM, Raksha skrev:

Sophia (men jeg skjønner at det der er virkelig ikke enkelt altså).

Jeg tror at som du sier, dette er noe dere må lære dere å leve med og "kontrollere". Det med konsekvenser vil nok antakeligvis endre seg noe etterhvert, at hun innser at konsekvensene faktisk svir. En slik unge må man nok forhandle med, lage kompromisser og være i forkant der man kan. Og heller velge de krigene man skal ta. Utifra det jeg leser, så syns jeg dere håndterer det riktig, og at du er i tvil om dere gjør riktig tror jeg er veldig normalt.

  På 3/21/2014 at 11:54 AM, Arkan skrev:

Synes Raksha skriver veldig godt. Så synes jeg du skal passe litt ekstra godt på deg selv når hun er i barnehagen så du får lada batteriene med ting som gir deg energi. Ikke tenke for mye på ting som burde gjøres og at alt det andre må være perfekt.

Takk. De på helsestasjonen sier det samme, men jeg føler så ofte jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det, og at jeg får jo dårlig samvittighet fordi jeg synes det er så vanskelig til tider med akkurat de situasjonene. Jeg håper at etter møte neste uke så kanskje barnehagen forstår alvoret så ting kanskje blir litt bedre hjemme også. Jeg skulle så ønske det fantes en super enkel måte og bare tada; done

Jeg og Jaran lader energi med hundene når hun er i barnehagen, han blir like sliten som meg av det

[Bekeng]

Huff @, følte jeg tråkket deg litt på tærne! Det var ikke meningen! Jeg tviler ikke på at du gjør alt du kan for å finne de rette knappene å trykke på hos Sophia. Godt å høre at dere har helsestasjonen i ryggen, det kan hjelpe mye. Håper virkelig for deres del at bhg hører mer på deres side av saken. Joda - det er dere som foreldre som har hovedansvaret, men barnehagen har medansvar. De skal etterstrebe dine og L sine ønsker, så lenge de er innenfor barnehagelovens og rammeplanens grenser. Jeg skjønner at rammebetingelsene til barnehagen S går i er komplisert, men jeg håper likevel at de etterstreber å se og møte henne slik hun trenger og dere ønsker. Lykke til på møtet! Krysser fingrene for dere