Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

 

 

 

 

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. :icon_redface: Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

Enig med deg. Jeg tror hovedpoenget til bloggeren var at mange er litt "lettvinte" når de gir respons til barn, det blir mye skryt for pene kjoler og lite respons av den typen barn har bruk for, nemlig sånt som gjør at de føler seg sett og verdsatt for den de er. :)

  • Like 3
Skrevet

Forresten jobber vi en del med disse "kjipe" følelsene om dagen. "Lei seg", "sint" osv. Vi snakker om det. Både fordi jeg trenger å vite hvorfor han skriker hysterisk og fordi han har godt av å lære å sette ord på følelsene sine. Og ikke minst, når han forteller kan jeg ytre forståelse og så blir alt fort mye bedre. :D

Unntatt de gangene jeg må bryte han på plass i bilstolen fordi han er så sint at han står i bue...

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs :D

Skrevet

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs :D

Han er min nesten alle helger i Mars. Så om jeg blir i form igjen passer det fint en helg du har A. :P

Jeg skulle ønske man kunne sykmeldes fra barn... :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

  • Like 3
Skrevet

@Kyiomi

Da finner vi en dag. Neste samværshelg (altså neste helg) har jeg lovt A at vi skal være her på småbruket da..

  • Like 1
Skrevet

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lekeland var stor suksess! Trampoline var fantastisk, og L sover nå;) Mye bedre enn mamman fryktet (jeg hatet sånne steder da jeg var liten, men ting er nok litt annerledes bygd opp nå), og veldig bra at det var litt delt opp etter alder. Dog veldig greit å være der tidlig. Det var ikke fullt så morsomt å være 2år når hele bygget ble fylt opp av unger fra fem og oppover som hadde mye energi å bruke opp...

  • Like 4
Skrevet

@Kyiomi

Da finner vi en dag. Neste samværshelg (altså neste helg) har jeg lovt A at vi skal være her på småbruket da..

Neste helg er den eneste helgen i Mars som jeg ikke har barn, så det passer fint. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

Helt enig, rett og slett være litt bevisst på hva man sier. Det er jo veldig lett / vanlig å si "så fin kjole du har" når man møtes som voksne og.

Skrevet

Skal man ikke få gi unger komplimenter? Unnskyld, men :blink: Treffer jeg et barn jeg ikke kjenner så godt, blir det veldig rart å si: Åh, så glad jeg er for å se akkurat deg i dag. Det er like unaturlig å si til et fremmed barn at det er pent. Men det er ganske naturlig å si at buksa er tøff, hårspennen er fin, bamsen ser veldig snill ut, etc. Til mine egne forbeholder jeg meg retten til å kalle dem for verdens vakreste prinsesser, passe tynne, fine pupper, kjolen sitter som et skudd, kloke, varme, hva jeg føler for, egentlig. I grunnen kan jeg finne på å si sånt til andres barn, også, hvis det kjennes riktig. Ja, ikke det med puppene, kanskje :lol: Nei takk til sensur av komplimenter.

  • Like 4
Skrevet

Det er vel ikke snakk om at man ikke skal gi barn komplimenter, men hva slags komplimenter man gir. Jeg sier også til barna mine at de er fantastiske, morsomme, smarte, whatever, Det hender også at jeg gir de komplimenter for hvordan de ser ut. Men for meg, som har en straks 17 år gammel frøken som er svært opptatt av at hun ikke (i følge henne) er pen nok, tynn nok, har fine nok klær, ikke har langt nok hår, ikke har rette nok tenner osv, så skulle jeg ønske at vi kunne være mer fokusert på hvordan vi er inni oss fremfor utapå oss. Ikke at vi aldri skal si noe om at noen er fine, men at det ikke er det de er alltid. De er mer enn hva vi ser på utsiden.

Jeg skjønner ikke hvordan blogginnlegget kan leses som at man ikke skal gi unger komplimenter heller jeg. Mulig jeg bare er veldig påvirket av tenåringslivet her i huset, men det ER overdrevent fokus på utseende nå om dagen, og det starter tidlig. Det er greit å tenke over hva for slags komplimenter man gir, og hva man setter fokus på når man roser unger.

Skrevet

Jeg skjønner heller ikke at det kan leses sånn @2ne .. Skjønner ikke at det skal være vanskelig eller unaturlig å si "så gøy å se deg i dag" eller "så fint å treffe deg, nå ble jeg glad", men jeg tror nok blogginnlegget er myntet på folk som kjenner barna godt. Jeg tror ikke det er så uvanlig, jeg har i alle fall noen i familien som alltid møter andre (og særlig barn) med veeldig utseendefokuserte komplimenter. "hei, så fin du var i dag", "oi, for et fint hår du har! ", og veien til å tenke at det er et pent utseende som genererer positiv feedback er jo ikke så lang? Man får da det man forsterker hos unger og. Det er jo forsåvidt ikke noe nytt poeng heller, i alle fall Jesper juul har snakket om dette i årevis.

  • Like 2
Skrevet

Bare så dere vet det, det er ikke spesielt å holde en liten frøken på 2 år i ro når hun har vært syk siden onsdag, og ble skadet i går. Hun er litt for aktiv for sitt eget beste akkurat nå, synes jeg!

Skrevet

Noen av dere som har tips på noen gode strømpebukser eller? Lille krabbelars her har jo laget på hull på knærne i alle nøstebarn-strømpebuksene sine :P Gjerne ull, men nå som det blir varmere er det vel ikke like farlig lenger. Men gjerne noe som varer mer enn noen få uker liksom :)

Skrevet

Vi har ei ordentlig kosejente - i natt lå hun leeenge og strøk fingrene over ansiktet mitt - og hun elsker å låne hånda mi og bare stryke på når hun skal sove :wub:

Endelig har hun begynt å interessere seg ordentlig for leker og ting, spesielt ting som lager knitrelyd eller rangler og sånt, og ekstra artig er det å slå det borti ting. :ahappy:

Testa sportsdelen på ene vogna for første gang, men hun blir veldig sliten i ryggen av å sitte/halvsitte - så måtte bytte tilbake til baggen ganske kjapt siden den vogna ikke kan legges helt flat.

men jeg lurer litt - hun virker veldig sliten i et par tre dager etter dager med veldig mye som skjer. Er det vanlig? Vet jeg alltid har blitt det fra jeg var helt lita, men jeg lurer jo litt på om det viser at hun faktisk får for lite (god) søvn, og dermed ikke får henta seg nok inn?

Skrevet

@Garmen Ville tatt av ullstillongsen inne og tatt på en snekkerbukse med lapper, jeg. Mine hadde et par stripete Oshkosh (arvet) som jeg sydde lapper på :) Krabbing sliter på klærne :D

Skrevet

@Garmen Ville tatt av ullstillongsen inne og tatt på en snekkerbukse med lapper, jeg. Mine hadde et par stripete Oshkosh (arvet) som jeg sydde lapper på :) Krabbing sliter på klærne :D

Det var en veldig god ide! Han trenger jo ikke ulla når han er inne i vaemen uansett :) og ja, det tærer på klærne ja, ble helt sjokka over å måtte bytte ut ting som faktisk har blitt slitt ut før det er blitt for lite :D

Skrevet

men jeg lurer litt - hun virker veldig sliten i et par tre dager etter dager med veldig mye som skjer. Er det vanlig? Vet jeg alltid har blitt det fra jeg var helt lita, men jeg lurer jo litt på om det viser at hun faktisk får for lite (god) søvn, og dermed ikke får henta seg nok inn?

Jaran er sånn enda, vært sånn hele veien. Han sover best i sengen sin, og om det går noen dager uten det så må han ta seg inn igjen skikkelig. Samme med etter helgen, han blir kjempesliten av å ha Sophia hjemme og ikke få sovet ordentlig og godt :P Mandager og tirsdager går bort i soving og avslapping for han :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg må si jeg beundrer alenemødre jeg..

For jeg kjenner at jeg blir sliten av å ha tre hunder, der den ene er skikkelig dårlig, baby og alt som skal fikses ellers i hverdagen, og det alene.. Blir godt når gubben kommer hjem igjen kjenner jeg, og når prosjektene våre har roet seg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg må si jeg beundrer alenemødre jeg..

For jeg kjenner at jeg blir sliten av å ha tre hunder, der den ene er skikkelig dårlig, baby og alt som skal fikses ellers i hverdagen, og det alene.. Blir godt når gubben kommer hjem igjen kjenner jeg, og når prosjektene våre har roet seg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg kjenner jeg er glad min sønn har en farmor som er lett å be, når sønnen hennes er litt vanskeligere å be..

Svinger mellom 40.4-38.1-39.9 og har ligget rett ut i hele dag. Sovet MANGE timer.. Jeg måtte be farmor om å komme og hente i dag tidlig fordi jeg ikke hadde krefter nok til å få han i barnehagen engang...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg kjenner jeg er glad min sønn har en farmor som er lett å be, når sønnen hennes er litt vanskeligere å be..

Svinger mellom 40.4-38.1-39.9 og har ligget rett ut i hele dag. Sovet MANGE timer.. Jeg måtte be farmor om å komme og hente i dag tidlig fordi jeg ikke hadde krefter nok til å få han i barnehagen engang...

Sent from my iPhone using Tapatalk

uff :( god bedring :hug: :hug: skal A og jeg ta en tur med hundene etter barnehage i morgen?

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...