Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august :|:bananas:

Gratulerer :D

Nå er det endel gravide her, gleder meg til de nye verdensborgerne kommer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august :|:bananas:

Jeg hadde SÅ på følelsen av dette! Grattis så mye, Hanna. Det kommer til å bli så bra! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne artikkelen var fin, om at babyer trenger å få gråte:

http://peacefulparent.com/children-and-babies-can-heal-through-in-arms-crying/

If the baby’s need to cry isn’t supported, but instead they are shushed, criticized for crying, perhaps strongly encouraged to feed, perhaps somebody blows a raspberry on their tummy to make them laugh or otherwise distracted from their cry, the release of that stress will be delayed and will accumulate. If this happens repeatedly, the stress can start to become locked into their body causing tensions and can inhibit their sleep, energy levels and general wellbeing.

Edit: Et sitat til...

Virker kanskje helt selvsagt når man leser det, men jeg vet selv hvor lett det er å desperat ønske å få stoppet gråten for enhver pris når man har en baby som gråter mye...

When parents really begin to grasp the concept that their child’s cries actually have an incredibly positive side to them, parents are somewhat freed from the impossible task of attempting to keep their child happy all the time. The parent is freed from guilt and inadequacy when their child is upset. When a parent begins to give their attention to really being with their child in their upset rather than working hard to try and fix it or talk their child out of being upset or rearranging their child’s world to avoid their upset, parents generally notice that this presence and acceptance of their feelings was just exactly what their child needed all along. When the parent can be with their child in their upset, the child generally feels heard and can start to move through their upsets more easily. The parent’s acceptance and loving presence gives the child the message “it’s ok to be sad/ angry/ frustrated/ disappointed” and the child can themselves start to be ok with feeling their feelings, expressing it and moving on with less of a battle to change it or fix it.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? :aww: Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Jeg gikk visst ofte i sele og bånd når jeg var liten, særlig om vi var på folkseomme plasser. Har sett bilde fra vi var i Legoland, der hadde jeg rød sele på :lol: var vist umilig å ha kontroll på meg uten har mamma sagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? :aww: Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Før i verden, for sånn ca 50 år siden, da jeg var liten, var det helt vanlig å ha leiesele på barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det godt mulig jeg gjør det altså :whistle: Tenker med gru på unger som springer i hver sin retning og trafikk! Mannen kjenner en som har tvillinger, og når de to løp i hver sin retning, måtte han raskt vurdere hvem av dem som var i størst livsfare og velge og løpe etter den! :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året......... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa...... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året.... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten :)

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk :lol:

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday Ang en og to dupper. Vi gikk ganske tidlig over til en dupp på dagen, Tuva sover jo mye på natten. Så jeg hadde ikke nølt med å prøve. Men selv nå når hun er 1 år hender de thun må "hvile" litt på ettermiddagen fordi hun blir sutrete. Hun klarer ikke sove den andre duppen men ligger gjerne og slapper av i vogna, slapper av i senga eller slapper av på fanget. Vi løste i alle fall mange problemer når vi sluttet å styre med å få inn 2 dupper.

Gratulerer så masse, Hanna!

Når jeg leverte Tuva hos dagmamma i dag ga hun fra seg et hyyl av glede, så morsomt! Og nevøen min på 5 gikk med pakketråd med pose i enden. Jeg spurte om hva det var for noe og det var visst hunden hans (vi er de eneste med hund de kjenner og de synes det er sååå stas :D ). :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk :lol:

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

Sånn var (er) Sophia også, damned child :lol: Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn :aww:

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var (er) Sophia også, damned child :lol: Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn :aww:

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg :lol:

Er det ikke herlig? :lol:

Jeg hadde ikke vært det spor bekymret om A ikke hadde snakket før han var 2. Det er mange barn som rett og slett ikke gidder før den tid.

A var jo veldig god språklig for alderen før, nå er de andre i ferd med å ta han igjen. De utvikler seg i rykk og napp og de leser ikke skjemaer om barns utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes så synd på Jaran! Fordi Sophia herser sånn med han hele tiden, Jeg bryter selvsagt inn 90% av gangene men så er det de gangene jeg ikke rekker... Planlegnings dag i barnehagen idag, og mens jeg laget frokost satt de begge i sofaen og så på tv og alt var idyll. Frem tl Jaran prøvde å sette seg nærmere henne for å kose med kinnet sitt og hun skubbet han hardt så han landet med nesen først på teppet (heldigvis ingen bord der..) Og han blir så sinnsykt lei seg, ikke bare fordi han hele tiden får vondt men også avvisningen hele tiden. Hun er ikke en typisk kose-person og hun vil helst være i fred og blir skikkelig hardhendt, mens han har bare lyst til å være med henne... Utrolig slitsomt, og jeg synes så utrolig synd på Jaran som blir bare avvist hver eneste gang og blir så lei seg. Ikke tar han igjen eller, som jeg har sett de andre ungene på barselstreffet har begynt å gjøre, faller han liksom ikke inn... Han blir bare lei seg han.

Så aldersforskjell tror jeg ikke har så mye å si på hvor godt forhold unger får, kjemi og personlighetsmatch er mye mer avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av Hs beste venner blir fire år i dag og han snakker ikke helt reint eller med det beste ordforråd. Ikke det spøtt galt med ham eller intelligensen hans.

Seriøst, alle disse milepælene, når og hvordan de kommer, det spiller ingen trille i det lange løp. Men jeg husker at jeg syntes det var veldig deilig når H begynte å prate. Det gjør alt så mye lettere. :)

Det er så kjipt at det er sånn fokus på disse milepælene, for mange foreldre blir bekymret (yay, Lill!), og det helt uten grunn.

Jeg skulle ønske at når barnehagene prater så pent om mangfold, så handlet det ikke bare om etnisitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...