Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Hanna]

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august

[Raksha]

Korrektheten fløy med vinden, så i dag sover vi kun på mamma hun sover nemlig mer enn 3 min da, og noen ganger trengs det, både for oss og henne.

[Raksha]

Grattis og velkommen @Hanna!!!!

[Symra&Pippin]

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august

Grattis!

[Gjest]

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august

Gratulerer

Nå er det endel gravide her, gleder meg til de nye verdensborgerne kommer

[Mari]

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august

Jeg hadde SÅ på følelsen av dette! Grattis så mye, Hanna. Det kommer til å bli så bra!

[Garmen]

Gratulerer, Hanna!

[Hanna]

Takk alle!

Jeg hadde SÅ på følelsen av dette! Grattis så mye, Hanna. Det kommer til å bli så bra!

Jeg innrømmer mistenkelig mye sniking i tråden

[Gjest]

Denne artikkelen var fin, om at babyer trenger å få gråte:

http://peacefulparent.com/children-and-babies-can-heal-through-in-arms-crying/

If the baby’s need to cry isn’t supported, but instead they are shushed, criticized for crying, perhaps strongly encouraged to feed, perhaps somebody blows a raspberry on their tummy to make them laugh or otherwise distracted from their cry, the release of that stress will be delayed and will accumulate. If this happens repeatedly, the stress can start to become locked into their body causing tensions and can inhibit their sleep, energy levels and general wellbeing.

Edit: Et sitat til...

Virker kanskje helt selvsagt når man leser det, men jeg vet selv hvor lett det er å desperat ønske å få stoppet gråten for enhver pris når man har en baby som gråter mye...

When parents really begin to grasp the concept that their child’s cries actually have an incredibly positive side to them, parents are somewhat freed from the impossible task of attempting to keep their child happy all the time. The parent is freed from guilt and inadequacy when their child is upset. When a parent begins to give their attention to really being with their child in their upset rather than working hard to try and fix it or talk their child out of being upset or rearranging their child’s world to avoid their upset, parents generally notice that this presence and acceptance of their feelings was just exactly what their child needed all along. When the parent can be with their child in their upset, the child generally feels heard and can start to move through their upsets more easily. The parent’s acceptance and loving presence gives the child the message “it’s ok to be sad/ angry/ frustrated/ disappointed” and the child can themselves start to be ok with feeling their feelings, expressing it and moving on with less of a battle to change it or fix it.

[Mari]

Jeg innrømmer mistenkelig mye sniking i tråden

Vet ikke hvorfor jeg ble så teit glad av denne nyheten. Men artig!

[Krilo]

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Jeg gikk visst ofte i sele og bånd når jeg var liten, særlig om vi var på folkseomme plasser. Har sett bilde fra vi var i Legoland, der hadde jeg rød sele på var vist umilig å ha kontroll på meg uten har mamma sagt

[Martine]

Grattis, @Hanna! Og jeg leste "henter en liten krabat uti august" i stedenfor "venter..."

[Malinka]

Gratulerer @Hanna august er en fin måned å få små i

[Arkan]

@Hanna gratulerer så masse! Koselig med flere på vei

[Tricolor]

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Før i verden, for sånn ca 50 år siden, da jeg var liten, var det helt vanlig å ha leiesele på barn.

[Banshee]

Gratulerer, Hanna!

Som det sto på plakaten til Thomas Giertsen under demonstrasjonen mot hundeloven i 2003; Likhet for loven, båndtvang for barn!

[Wednesday]

Da er det godt mulig jeg gjør det altså Tenker med gru på unger som springer i hver sin retning og trafikk! Mannen kjenner en som har tvillinger, og når de to løp i hver sin retning, måtte han raskt vurdere hvem av dem som var i størst livsfare og velge og løpe etter den!

[Mud]

Gratulerer @Hanna!

Bånd på barn er undervurdert Har tenkt på det flere ganger selv.

Har du hunder som går pent kan de misbrukes. Jeg pleide å gi A båndet til Mozza. Hun diltet etter meg, A hang etter

[Guest Belgerpia]

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året......... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa...... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten

[Mud]

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året.... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

[soelvd]

@Wednesday Ang en og to dupper. Vi gikk ganske tidlig over til en dupp på dagen, Tuva sover jo mye på natten. Så jeg hadde ikke nølt med å prøve. Men selv nå når hun er 1 år hender de thun må "hvile" litt på ettermiddagen fordi hun blir sutrete. Hun klarer ikke sove den andre duppen men ligger gjerne og slapper av i vogna, slapper av i senga eller slapper av på fanget. Vi løste i alle fall mange problemer når vi sluttet å styre med å få inn 2 dupper.

Gratulerer så masse, Hanna!

Når jeg leverte Tuva hos dagmamma i dag ga hun fra seg et hyyl av glede, så morsomt! Og nevøen min på 5 gikk med pakketråd med pose i enden. Jeg spurte om hva det var for noe og det var visst hunden hans (vi er de eneste med hund de kjenner og de synes det er sååå stas ).

[tm100021]

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

Sånn var (er) Sophia også, damned child Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg

[Mud]

Sånn var (er) Sophia også, damned child Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg

Er det ikke herlig?

Jeg hadde ikke vært det spor bekymret om A ikke hadde snakket før han var 2. Det er mange barn som rett og slett ikke gidder før den tid.

A var jo veldig god språklig for alderen før, nå er de andre i ferd med å ta han igjen. De utvikler seg i rykk og napp og de leser ikke skjemaer om barns utvikling.

[tm100021]

Jeg synes så synd på Jaran! Fordi Sophia herser sånn med han hele tiden, Jeg bryter selvsagt inn 90% av gangene men så er det de gangene jeg ikke rekker... Planlegnings dag i barnehagen idag, og mens jeg laget frokost satt de begge i sofaen og så på tv og alt var idyll. Frem tl Jaran prøvde å sette seg nærmere henne for å kose med kinnet sitt og hun skubbet han hardt så han landet med nesen først på teppet (heldigvis ingen bord der..) Og han blir så sinnsykt lei seg, ikke bare fordi han hele tiden får vondt men også avvisningen hele tiden. Hun er ikke en typisk kose-person og hun vil helst være i fred og blir skikkelig hardhendt, mens han har bare lyst til å være med henne... Utrolig slitsomt, og jeg synes så utrolig synd på Jaran som blir bare avvist hver eneste gang og blir så lei seg. Ikke tar han igjen eller, som jeg har sett de andre ungene på barselstreffet har begynt å gjøre, faller han liksom ikke inn... Han blir bare lei seg han.

Så aldersforskjell tror jeg ikke har så mye å si på hvor godt forhold unger får, kjemi og personlighetsmatch er mye mer avgjørende.

[Mari]

En av Hs beste venner blir fire år i dag og han snakker ikke helt reint eller med det beste ordforråd. Ikke det spøtt galt med ham eller intelligensen hans.

Seriøst, alle disse milepælene, når og hvordan de kommer, det spiller ingen trille i det lange løp. Men jeg husker at jeg syntes det var veldig deilig når H begynte å prate. Det gjør alt så mye lettere.

Det er så kjipt at det er sånn fokus på disse milepælene, for mange foreldre blir bekymret (yay, Lill!), og det helt uten grunn.

Jeg skulle ønske at når barnehagene prater så pent om mangfold, så handlet det ikke bare om etnisitet.