Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Takk alle!

Jeg hadde SÅ på følelsen av dette! Grattis så mye, Hanna. Det kommer til å bli så bra! :)

Jeg innrømmer mistenkelig mye sniking i tråden :lol:

  • Like 4
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Denne artikkelen var fin, om at babyer trenger å få gråte:

http://peacefulparent.com/children-and-babies-can-heal-through-in-arms-crying/

If the baby’s need to cry isn’t supported, but instead they are shushed, criticized for crying, perhaps strongly encouraged to feed, perhaps somebody blows a raspberry on their tummy to make them laugh or otherwise distracted from their cry, the release of that stress will be delayed and will accumulate. If this happens repeatedly, the stress can start to become locked into their body causing tensions and can inhibit their sleep, energy levels and general wellbeing.

Edit: Et sitat til...

Virker kanskje helt selvsagt når man leser det, men jeg vet selv hvor lett det er å desperat ønske å få stoppet gråten for enhver pris når man har en baby som gråter mye...

When parents really begin to grasp the concept that their child’s cries actually have an incredibly positive side to them, parents are somewhat freed from the impossible task of attempting to keep their child happy all the time. The parent is freed from guilt and inadequacy when their child is upset. When a parent begins to give their attention to really being with their child in their upset rather than working hard to try and fix it or talk their child out of being upset or rearranging their child’s world to avoid their upset, parents generally notice that this presence and acceptance of their feelings was just exactly what their child needed all along. When the parent can be with their child in their upset, the child generally feels heard and can start to move through their upsets more easily. The parent’s acceptance and loving presence gives the child the message “it’s ok to be sad/ angry/ frustrated/ disappointed” and the child can themselves start to be ok with feeling their feelings, expressing it and moving on with less of a battle to change it or fix it.


Skrevet

Jeg innrømmer mistenkelig mye sniking i tråden :lol:

Vet ikke hvorfor jeg ble så teit glad av denne nyheten. Men artig! :hug:

  • Like 1
Skrevet

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? :aww: Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Jeg gikk visst ofte i sele og bånd når jeg var liten, særlig om vi var på folkseomme plasser. Har sett bilde fra vi var i Legoland, der hadde jeg rød sele på :lol: var vist umilig å ha kontroll på meg uten har mamma sagt :P

Skrevet

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? :aww: Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Før i verden, for sånn ca 50 år siden, da jeg var liten, var det helt vanlig å ha leiesele på barn.

Skrevet

Da er det godt mulig jeg gjør det altså :whistle: Tenker med gru på unger som springer i hver sin retning og trafikk! Mannen kjenner en som har tvillinger, og når de to løp i hver sin retning, måtte han raskt vurdere hvem av dem som var i størst livsfare og velge og løpe etter den! :lol:

  • Like 4
Skrevet

Gratulerer @Hanna!

Bånd på barn er undervurdert :aww: Har tenkt på det flere ganger selv.

Har du hunder som går pent kan de misbrukes. Jeg pleide å gi A båndet til Mozza. Hun diltet etter meg, A hang etter :lol:

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året......... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa...... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten :)

Skrevet

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året.... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten :)

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk :lol:

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

  • Like 1
Skrevet

@Wednesday Ang en og to dupper. Vi gikk ganske tidlig over til en dupp på dagen, Tuva sover jo mye på natten. Så jeg hadde ikke nølt med å prøve. Men selv nå når hun er 1 år hender de thun må "hvile" litt på ettermiddagen fordi hun blir sutrete. Hun klarer ikke sove den andre duppen men ligger gjerne og slapper av i vogna, slapper av i senga eller slapper av på fanget. Vi løste i alle fall mange problemer når vi sluttet å styre med å få inn 2 dupper.

Gratulerer så masse, Hanna!

Når jeg leverte Tuva hos dagmamma i dag ga hun fra seg et hyyl av glede, så morsomt! Og nevøen min på 5 gikk med pakketråd med pose i enden. Jeg spurte om hva det var for noe og det var visst hunden hans (vi er de eneste med hund de kjenner og de synes det er sååå stas :D ). :wub:

Skrevet

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk :lol:

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

Sånn var (er) Sophia også, damned child :lol: Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn :aww:

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg :lol:

Skrevet

Sånn var (er) Sophia også, damned child :lol: Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn :aww:

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg :lol:

Er det ikke herlig? :lol:

Jeg hadde ikke vært det spor bekymret om A ikke hadde snakket før han var 2. Det er mange barn som rett og slett ikke gidder før den tid.

A var jo veldig god språklig for alderen før, nå er de andre i ferd med å ta han igjen. De utvikler seg i rykk og napp og de leser ikke skjemaer om barns utvikling.

Skrevet

Jeg synes så synd på Jaran! Fordi Sophia herser sånn med han hele tiden, Jeg bryter selvsagt inn 90% av gangene men så er det de gangene jeg ikke rekker... Planlegnings dag i barnehagen idag, og mens jeg laget frokost satt de begge i sofaen og så på tv og alt var idyll. Frem tl Jaran prøvde å sette seg nærmere henne for å kose med kinnet sitt og hun skubbet han hardt så han landet med nesen først på teppet (heldigvis ingen bord der..) Og han blir så sinnsykt lei seg, ikke bare fordi han hele tiden får vondt men også avvisningen hele tiden. Hun er ikke en typisk kose-person og hun vil helst være i fred og blir skikkelig hardhendt, mens han har bare lyst til å være med henne... Utrolig slitsomt, og jeg synes så utrolig synd på Jaran som blir bare avvist hver eneste gang og blir så lei seg. Ikke tar han igjen eller, som jeg har sett de andre ungene på barselstreffet har begynt å gjøre, faller han liksom ikke inn... Han blir bare lei seg han.

Så aldersforskjell tror jeg ikke har så mye å si på hvor godt forhold unger får, kjemi og personlighetsmatch er mye mer avgjørende.

Skrevet

En av Hs beste venner blir fire år i dag og han snakker ikke helt reint eller med det beste ordforråd. Ikke det spøtt galt med ham eller intelligensen hans.

Seriøst, alle disse milepælene, når og hvordan de kommer, det spiller ingen trille i det lange løp. Men jeg husker at jeg syntes det var veldig deilig når H begynte å prate. Det gjør alt så mye lettere. :)

Det er så kjipt at det er sånn fokus på disse milepælene, for mange foreldre blir bekymret (yay, Lill!), og det helt uten grunn.

Jeg skulle ønske at når barnehagene prater så pent om mangfold, så handlet det ikke bare om etnisitet.

  • Like 2
Skrevet

Så aldersforskjell tror jeg ikke har så mye å si på hvor godt forhold unger får, kjemi og personlighetsmatch er mye mer avgjørende.

Det tror jeg er veldig riktig. Jeg ser fint for meg H som Sophia der altså.

Men det vil garantert bedre seg over tid, tenk når Jaran lærer seg å prate og Sophia ser hvor lett små barn er å manipulere? Den mellomperioden før Jaran blir smart nok til å ane ugler i mosen blir nok fantastisk! :lol: Og da har han garantert blitt gammel nok til å sparke litt mer fra seg også. :)

Jeg har en kollega med to sønner 2 år fra hverandre. De krangler hele tiden. Det er helt j** sier hun, men ler litt også heldigvis. Hun kan ikke forlate de alene et sekund. Mens min venninnes barn hvor det er 1,5 år mellom, er så perlevenner at det er helt sykt. Hun sier at det er mye lettere for henne å ha to enn en, mye lettere. Det er flaks eller uflaks det der.

  • Like 1
Skrevet

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august :|:bananas:

Gratulerer :D

Da skal vi ha samtidig, da :wub:

  • Like 4
Skrevet

Min kjære bestevenninne var på UL i går og skal ha en liten gutt. EN GUTT! Sååå gøy :D Jeg gleder meg til å ta han med på jakt og vise han alt det fantastiske som finnes i skogen ... Kongler og fugler og dyrespor og bær!

  • Like 9
Skrevet

Forholdet mellom mine to har ikke forandret seg til det bedre, snarere tvert i mot, de er bare tidvis venner. Det har vært bedre i år, men så ser de bare hverandre en gang i måneden også, så jeg antar han savner oss, selv om han ikke sier det :P De blir 20 og 17 år i år, jeg tror ikke de kommer til å bli nære venner noen gang.

Lillebroren min og jeg er tette i alder, det er 18 mnd mellom oss, og vi er egentlig ganske like, men har et grunnleggende forskjellig verdisyn (og veldig forskjellig livserfaring), så vi går ikke sånn kjempegodt overens vi heller, sånn til tross for at alle som kjenner oss begge syns det er rart, i og med at vi er like. Vi hang mye sammen som små, men etterhvert så har vi utviklet oss i så forskjellige retninger at vi ikke engang henger sammen sammen med de felles vennene vi har. Det bare går ikke. Det bør kanskje nevnes at både brodern og jeg har blitt noen skikkelige særinger som voksne :P

Skrevet

Jeg og storesøster klarte kunststykket å være bitre uvenner fra jeg poppet ut av mamma ( kødder ikke, hun dyttet meg tilmed ned trappa når jeg var baby, heldigvis lå jeg i vogn :lol: ) til jeg flyttet ut 15 år senere :P

Det er et år i mellom oss. Stakkars mamma :lol:

Men vi lærte begge å kjempe for vår sak da. Det skal vi ha...

Jeg og lillesøs er bestevenner fortsatt. Vi skjønner hverandre bedre rett og slett.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...