Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Men, det er jo ikke noe greit at alle hopper på @ida i flokk heller. Vi har forskjellige meninger, men jeg synes virkelig det kan være en god rettesnor å ikke komme med antydninger om at andre måter enn akkurat ens egen er dårlige for barnet og betyr at man er en dårlig forelder. Selv jeg som ikke er forelder selv har blitt støtt av noen av kommentarene på de siste sidene - fra begge leirer. Med mindre det er snakk om allment aksepterte sannheter eller handlinger som grenser mot omsorgssvikt kan dere pent la være å dømme hverandre med bastante uttalelser som at "dette er den eneste riktige måten å være mor på, og det betyr at din er feil".

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Hopp i vei: Dette var mitt svar til Krutsi på hennes spørsmål om det var greit å dra i selskap:

@Krutsi Nei, man drar ikke fra sin to uker gamle baby. Ikke for å handle, engang. Du har en seksukers helningsprosess med din egen kropp. De ukene syns jeg du skal ta det ganske rolig og bare kose deg med deg selv og babyen. Så kan livet utenfor komme langsomt tilbake, men i ditt tempo! Dette er svar fra en som hadde babyer for lenge siden, men samtidig så nær :heart:

Dette står jeg fremdeles for.

Skrevet

Skal bare komme med en eneste liten kommentar: Baby har det best når mor (og far) har det bra. Så at baby blir satt bort noen timer for at mor og far skal få sove og hente seg inn igjen, det er faktisk til barnets beste. Trenger mor og/eller far et avbrekk og syns å dra på middagsselskap kan gi det avbrekket, for at de skal få hente seg inn, så er det til barnets beste. Alle med kollikkbarn får gjentatte beskjeder om at "blir det for mye, gå vekk - selv om barnet skriker" fordi man kan bli rett ut gal. Barnet har det ikke bra når mor/far bikker grensa til galskap.

Dere trenger ikke sitere meg, jeg vil ikke diskutere. Bare ha frem det eneste poenget.

  • Like 5
Skrevet

@ida, jeg er enig i at det var en teit kommentar fra min side, selv om jeg ikke visste at du var vernepleier eller jobber med multihandicappede barn hver dag. Da beklager jeg hvis du ble såret.

Poenget mitt er at foreldre er forskjellige, og det er barn også. Uansett alder. Jeg har selv jobbet en del med multihandicappede og vet selv hvordan det er. Noen foreldre synes det er vanskeligere enn andre å ikke ha fullt ansvar for barnet sitt lengre. Man skal uansett respektere de.

Hvis alle babyer hadde vært like så hadde det jo faktisk vært fasitsvar når deg gjelder å få barnet til å ta brystet, til å sovne etc. Om alle spedbarn hadde vært like, så hadde det aldri vært noe problem med hylende babyer, fordi det hadde bare vært å gjøre som fasitsvaret sier.

Noen ganger trenger man pause, uansett om det er for å sove eller dra i middag med gode venner.

Skrevet

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre :wub: (min mening altså :D )

  • Like 5
Skrevet

Jeg er også enig med @raksha. Og dessuten tror jeg mor og fars magiske innvirkning på babyen blir en smule overdrevet her. I andre kulturer er man flinkere til å passe hverandres babyer og se på barn som et kollektivt ansvar. Slik var det vel tidligere i Norge også. Den bittelille kjernefamilien er en nymotens konstruksjon.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for at jeg har dratt på hundetrening, utstilling, handleturer, kaffebesøk, hente bikkje og det ene eller det andre selv om ungen min var under 2 mnd gammel. Jeg følte et behov for det og følte aldri det var uansvarlig å forlate de som hadde bebien min, de oppfylte alle behovene til ungen og tydligvis så har magefølelsen min vært rett.. For jeg har alltid fått tilbake en veldig tilfreds baby som var glad for å se mammaen sin igjen, og jeg følte jeg hadde ny ehm psykisk energi ( :P )

Det er veldig mange veier til rom, så selv om man har fått en baby og mener det er en og enerådig vei mot det må man prøve å utvide horisenten sin og se at det er ufattelig mange måter å både ha babyer på og oppdra ungene på. Man må gjøre som man SELV føler for uten å dømme hva andre ønsker å gjøre.

Jeg VET ungene mine har et flott liv, jeg føler måten jeg gjør ting på og har gjort på til nå har vært rett for dem :) For meg så har dette mammagreiene vært et av de enkleste omstillingene i mitt liv, selvsagt er det vanskelige stunder- Men selve mammarollen føler jeg meg så trygg på og jeg har skjønt det er mange måter å gjøre ting på. Ingen babyer er like dere, selv ikke når de er nyfødte :)

  • Like 6
Skrevet

Her har det vært krig ja :)

Vi skulle ut å lage snøkanin, men A er for sliten. Snømann er visst barnslig. Nå lader han opp på sofaen og orker ikke snakke med meg en gang, bare kose håret mitt. Barnehage er slitsomme greier tydeligvis :lol:

  • Like 1
Skrevet

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre :wub: (min mening altså :D )

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. :) Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det. :)

  • Like 2
Skrevet

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. :) Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det. :)

Jeg satt i sofaen og var rimelig sliten, også kom hun bort, kastet seg rundt halsen min, susset og koset mens hun sa "heiiii mammaen min!" Og susset igjen. :wub: veldig koselig, gled deg :D
  • Like 1
Skrevet

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint. :)

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker! :ahappy:

Ooog jeg elsker sauen Shaun! :lol: Visste ikke at barneTV for så små kunne være morsomt for voksne og...

Skrevet

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Skrevet

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Ok,men uansett forklaringen min gikk på alder ikke på at babyer ikke er forskjellig.

Skrevet

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint. :)

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg :)

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker! :ahappy:

Så bra! :ahappy:

Da kan du jo ta et eksempel med hoppe og føll, da ...

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller :) Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Skrevet

Men vi er da aper, og selv våre nærmeste slektninger deler på barna. Tanter passer på dem. Etc. Og som nevnt, uansett barnets "type", hvis det blir sykt må det tas fra mor og far i lengre perioder på sykehus. Alle kommer da helskinna gjennom det og, de vokser ikke opp og blir dysfunksjonelle med armene voksende ut øra :P

Skrevet

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg :)

Så bra! :ahappy:

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller :) Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Det regner jeg også med, altså at foreldrene kjenner barnevakten. Men at babyen ikke har rukket å knyttet seg til så mange andre i den alderen, med mindre man faktisk bor i en storfamilie, rett ved besteforeldre o.l.

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig". Derfor svaret mitt til Krutsi. Jeg har blitt litt nysgjerrig på forskning rundt dette, men det er ikke noe poeng å grave videre i føler jeg, med tanke på bl.a annet de historiene som har kommet frem her der foreldre har måttet være borte av den ene eller andre grunnen. Som Kanger sier så vokser heldigvis ikke armene ut av ørene av den grunn, så kanskje vi kan slå oss til ro med det.

Og takk :D

Skrevet

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig".

Jeg tror ikke jeg skreiv det? Jeg skreiv vel at babyen ikke merker forskjell på om mor og far er borte for å få sovet ut litt, eller borte for å spise middag ute. Da er alt fravær traumatiserende da, samme hvilken grunn man har for å ikke være sammen med babyen sin.

Skrevet

Synes det er litt rart å dra fram storfamilien og at alle bodde med tanter og besteforeldre i gamle dager. Ja, men da var jo barnet omgitt av flere omsorgspersoner hele tiden. Da er det ikke unaturlig om noen av disse passer på barnet noen timer. Det er noe helt annet en sånn som de lever har det i dag. Hvor kjent rekker et barn på 14 dager bli med andre personen om det bare bor med mor og far? Jeg er enig med @ida

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke jeg skreiv det? Jeg skreiv vel at babyen ikke merker forskjell på om mor og far er borte for å få sovet ut litt, eller borte for å spise middag ute. Da er alt fravær traumatiserende da, samme hvilken grunn man har for å ikke være sammen med babyen sin.

Beklager, jeg leste litt for fort der. Og det kan faktisk hende ja, helt enig i at for babyen er det det samme.

Skrevet

Hadde jeg vært så heldig å bli bedt ut på middag mens babyene var små, så ville jeg enten fått mor, søster eller svigerinne til å passe babyen imens, eller tatt den med i bærebag. Jeg hadde vært helt komfortabel med barnevakt som jeg kjente godt fra før. Jeg tror faktisk det er "verre" for en 3-måneders baby å bli passet av andre enn det er for en på 2 uker. Jo eldre den er, dess mer tilknytning har den fått.

Skrevet

Merket dere stor forskjell på mengde melk babyen spiste før og etter dere begynte med grøt? Syns hun får i seg så lite melk, men ser ikke noen tegn på at hun mister vekt.

Skrevet

Merket dere stor forskjell på mengde melk babyen spiste før og etter dere begynte med grøt? Syns hun får i seg så lite melk, men ser ikke noen tegn på at hun mister vekt.

Ja, drikker mye mindre melk nå.

Marco spyr og spyr!! Hvordan forholder jeg meg til det da?? Merker at jeg er kvalm sjøl og. Hjelp!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...