Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Helt enig, det er helt umulig å vite hvordan man håndterer noe sånt. Min søster fikk et sykt barn som er svært funksjonshemmet. Alt man går gjennom fra fødsel til aksept er totalt ulikt noe man har gått gjennom før, at man kan bare ikke vite. I tillegg til den mentale påkjenningene så har man sorgen, man har gleden, man har stoltheten, man har hormonene som styrer med sitt og som trumfer personligheten. Og man har en styrke som man ikke ante at man hadde.

Det er så mange ting, så mange følelser og så mange tanker.

Jeg vet iallfall at jeg var veldig beklemt med slike ting før, men min niese er er en av mine største stoltheter, og det hadde jeg aldri trodd før hun ble født. Hun er et av de sterkeste menneskene jeg vet av. Hands down.

  • Like 3
Skrevet

Rak: Kan du ikke komme de i forkjøpet og invitere de inn selv? Så har du kontrollen og alle blir fornøyd :)

Jo, eller, tenkte egentlig å ta med Ida inn dit om de er hjemme når hun våkner. :) da kan jeg gå igjen når jeg eller ungen er lei. :aww: Svigermor kjenner ikke sin besøkelsestid overhodet.

Vi har én rutine! En! :lol: formiddagsduppen er blitt nesten like sikker som banken. Spørsmålet er bare om den varer i 10 min eller 3 timer. :aww:

Skrevet

(herlig å kunne bruke unge mødre som kilde :lol:)

:lol: :lol: :lol: Du vet du har vært i permisjon når...

Men ja, det er jo utrolig individuelt hvordan folk reagerer på noe slikt. Noen føler jo også en sorg over det de har mistet, men fortsatt uendelig stolt av selve barnet de har fått. Vanskelig å vite hvordan man skal tråkke rundt :)

Skrevet

@raksha og andre : Snakk med foreldrene. Spør dem. De går helt klart gjennom en sorgprossess over barnet de ikke fikk, samtidig så bygger de et forhold til og kompetanse på det barnet de fikk. Selvfølgelig elsker de henne like høyt som alle andre elsker sine barn, så det er ikke noe å lure på. Les deg opp litt på downs syndrom og vær interessert i alt de ønsker å snakke om. Kanskje hun ikke går eller kommer med sitt første ord før hun er 2, kanskje hun har tilleggsdiagnoser som gir dem enda flere utfordringer. Uansett så vil Ida og dere stimulere henne og bare være av det gode. Om foreldrene syns det er vanskelig å se at Ida kan mye hun ikke kan, så snakk om det også. Finn møtepunkt og samvær som fungerer for dere alle. For Ida vil det jo også være flott å kjenne/leke med et barn som er litt anderledes enn andre. Du skal se det blir bra alt sammen. Ikke vær redd for å ta kontakt :D

  • Like 6
Skrevet

Takk dere :)

Vi har en bedre dag enn i går, i går var alt galt hele tiden, mistenker mageknip. I dag er vi faktisk i stand til å ligge litt under babygymmen og sprelle og prate alene. Snart slutt på tålmodigheten ser jeg, men ikke bare hyl i dag :ahappy:

Skrevet

Nå var det hakket før dere fikk bilde av Ida som ligger og dier med teksten "SEEEEEEEEEE!!!!" :rockettes::banana-santa::ChristmasTree::banana-santa::CarolSingers: :Snowman: :santadance: Men anstendigheten tok meg, så dere får forestille dere det!

Tror jammen meg det har løsna litt igjen :cry::wub: Jeg må ha fullt fokus på henne og stryke i håndflatene eller fotsålene hennes for å stimulere sugerefleksen - men i stad gav jeg flaske uten å tilby pupp først, og da var hun urolig og misfornøyd sånn hun har pleid å være før om vi har avspist henne med kun flaske. La henne til pupp og hun lå rolig lenge :D Flaske etterpå da, selvsagt.

  • Like 6
Skrevet

Så fantastisk, Raksha :D Skjønner at det er viktig for deg :ahappy:

Ehm. Synes dere det hadde vært rart om deres svigermor insisterte på å filme et grøtmåltid? IKKE her altså :lol: Er noen andre. Jeg syntes det var supersært.

  • Like 1
Skrevet

Så fantastisk, Raksha :D Skjønner at det er viktig for deg :ahappy:

Ehm. Synes dere det hadde vært rart om deres svigermor insisterte på å filme et grøtmåltid? IKKE her altså :lol: Er noen andre. Jeg syntes det var supersært.

Jaa, veldig viktig! Skjønte hvor oppsatt jeg har vært på å få det til da jeg leste "kjøp julePUPPENE på..." istede for "juleKuppene" på en mailreklame :lol: Bonden ba meg puste og stresse mindre med det, så kanskje det var det som hjalp. :D

:lol: Veldig sært, men med tanke på at mamma ville ha meg til å avbryte å lage flaske for å fikse det ungen hylgråt for, for at jeg skulle ta bilde av den hylende ungen, så forundrer det meg virkelig ikke en milimeter. :lol: (Løvemamma slo til, ble ikke noe bilde og ungen fikk flaske og trøst så fort som overhodet mulig).

Skrevet

Tok en tur inn så Ida fikk sitte på den andre tanten sin også i dag. :aww: Var der ikke lengenok da, så vi måtte komme tilbake, men jeg tror faktisk ikke jeg orker. Sende Bonden inn i morra før han drar på spilling kanskje.

Skrevet

Vi ER så heldige! :D:wub:

Jeg er dypt og inderlig forelsket og har begynt å mase på mannen om en til. :lol:

1499511_10152073378081399_884892254_n.jp

1098028_10152073378121399_584074692_n.jp

Skrevet

Helt ubegripelig trist...

Selv om jeg på en måte kan forstå at sånt kan skje i julestria. Alle tror at alle de andre møter opp, det er mange bursdager etterhverandre, man har mer enn nok med jukegaver på budsjettet etc.

Jeg skal være veldig obs på sånt kjenner jeg.

Da syntes jeg folk kunne venta litt med julestria :P Var jo trossalt to uker siden, men sånn som folk maser så er det jo ikke alltid så rart at ting går i glemmeboka!

Skrevet

Tuva er som en klikkertrent hund. Gjentar alle triksene hun kan i det uendelige :lol:

*Gjemme seg bak teppet* - BØØ!

*Strekke hendene i været* - Såååå stor

*Klappe for seg selv*

Så gjentar hun :P

  • Like 3
Skrevet

Uansett tidsskjema så har alle tid til å gi beskjed dersom man ikke kan stille i bursdagselskap ungene er invitert til. Den ene gangen jeg bommet med det så fikk jeg kjempedårlig samvittighet, men bommen der var ikke at ungen ikke skulle gå i selskapet, jeg kom bare på det dagen etterpå. :icon_redface: Men jeg tviler på at en hel klasse klarer å glemme slikt på samme dag.

Skrevet

Det er jo plass til en million babyplagg i vaskemaskinen. Mens det tar maaasse plass på tørkestativet. Og det har alltid vært sånn at jeg har tørkeplass til to maskiner med tøy. Ikke nå lenger nei! Så hvor skal jeg gjøre av alt det våte tøyet nå da, tro :aww:

Ellers synes jeg hver dag kun handler om å få babyer til å sove for tida. Og jeg har babyer som hater å sove :aww:

Skrevet

Da syntes jeg folk kunne venta litt med julestria :P Var jo trossalt to uker siden, men sånn som folk maser så er det jo ikke alltid så rart at ting går i glemmeboka!

Julestria startet for over 2 uker siden her :P

Men poenget mitt er at det godt kan være andre ting enn mobbing som ligger bak. Jeg ser bare hos lillesøster som har en på 7 og en på 4 : det er et bursdagsselskap hver uke! Minst!

Det er veldig mye mulig at det rett og slett har gått i glemmeboka hos noen av foreldrene. Ikke alle selvfølgelig, men noen.

Skrevet

@Wednesday veeet! Og gulpekluter tar null plass i maskina men masse plass på tørkestativet! :lol:

Handler mye om soving her og, prøve å finne balansen mellom sovetrøtt, kosetrøtt (da kan hun ligge på fanget mitt og bare titte og ta på hendene mine og bare være der) og overtrøtt = fullstendig hysterisk krise.

Dæven så vanskelig det er å få ungen til å smile på et bilde og bilde til å bli bra samtidig :lol: Besteforeldrene på begge sider skal få bilde av lillemor til jul. Men jeg vil ikke gi samme bilde til alle, og forige smilebilde så var smokken med, det var teit. :aww: Så har tatt ørten bilde av baby som ser morsk ut, baby som lukker øya, baby som spiser klut, baby som sikler, baby som spiser hender, baby som bare ikke ser søt ut and so on. Ingen smilebilder. :lol: Får prøve igjen senere.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...