Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Hjemme igjen. Den falske mandelen var veldig stor, de måtte fjerne mye vev, så vi kunne regne med mer smerter enn det som er vanlig med denne typen operasjon. Han våknet umiddelbart og begynte å kjempe, hadde vondt og ubehag. Det rant blod ut av nesa og han pustet som et treskeverk. Så han måtte få beroligende i veneflonen og oksygen da han hadde lav metning.

Det fikk ham til å sove litt til. Han var fortsatt veldig påvirket da han våknet, så han fikk morfin. Det sløvet ham, men misfornøyd var han absolutt. Det skjønner jeg godt. Heldigvis var vi begge der slik at vi kunne bytte på å holde og bære marken, han ville gjerne plukke ut veneflonen i tillegg. Han fikk ikke dra før han hadde gått på beina sine og det tok 1,5 timer etter han var ferdig med operasjonen.

Vi fikk også vite at de vanlige mandlene var ganske store. Men nå håper jeg at denne operasjonen er nok til å gjøre hverdagen enklere for ham slik at han slipper å gå gjennom dette enda en gang. Vi krysser fingrene for at han ikke er den ene av hundre som får blødninger, det er skummelt, men oddsene er definitivt i vår favør.

Nå er jeg bare veldig glad for at vi er ferdig! Han er mer eller mindre seg selv igjen nå. Har spist is og gelé og ser på Netflix.

Vi setter i gang med Prosjekt Skjemme Bort Heljar, konsekvensen får vi ta senere. :heart:

Oksygen og beroligende

10606980906_08ccc877f1_c.jpg

Sammen med Bitti på fanget til pappa :)

10606964074_8bdaf23bf9_c.jpg

  • Like 10
Skrevet

Når det er noe med sonenungene så står vi i samla tropp!

Det er en av de beste tingene med sonen. :heart: Når man går gjennom sånt som egentlig bare er rutine for legen, så har man en flokk med hundefolk som bryr seg og skjønner greia.

  • Like 4
Skrevet

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

  • Like 1
Skrevet

Stakkars lille både H og familie, sykehus er ikke noe gøy :( men det gikk jo fint, og nå er det over, og nå er det bare å pøse på med trøst og kos og medlidenhet! Stor klem til lille H, og til en stakkars mamma :hug:

  • Like 1
Skrevet

Ååh fine lille H. Masse god bedring herfra!

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Glemte å svare på hvorfor jeg gruer meg til 3mndkontrollen. Første er sprøytene selvsagt, men også fordi jeg føler vi er så bakpå med alt. Og enda mer bakpå ble vi da jeg ble dårlig. Har en baby som nekter å ligge på magen i mer enn ti sekunder, hun interesserer seg ikke for leker og sånt enda og melkeproduksjone min har gått ned, og redd hun har stagnert litt i vekten igjen denne uka og i det heletatt. Eneste jeg gleder meg til å fortelle er at hun sover mer om natta liksom... Wohoo...

  • Like 1
Skrevet

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

  • Like 2
Skrevet

Raksha: du får prøve å vri det til litt positivt istedet, du får sikkert tips og råd til hva/om noe du kan gjøre. :) Men hallo, et lite menneske på 3 mnd da, det er vel relativt store individuelle forskjeller? Det kan jo skje ting, som f. eks at mamma blir syk, det er vel helt vanlig vil jeg tro? :)

Ja, du har helt rett - bare jeg som er litt sårbar og føler meg en smule mislykket for tiden og da blir sånt fryktelig skummelt.

Skrevet

Tror babyen har savnet trilleturene våre! Skulle trille rundt fjøset så hundene fikk en liten tur. Kledde på henne, la henne i bagen og pakket på dyne - vips - baby sover! :o Gløttet litt på øya da jeg løftet baggen, men sovnet igjen og sov mens vi var ute og sover ute enda :D Hurra!

  • Like 8
Skrevet

Såå godt å høre at dere er ferdige, Mari! Kose dere så godt dere kan fremover :)

Tuva sovner med hemmelig venn-bamsen sin hver kveld :)

1390727_10151925116202225_2029325056_n.j

  • Like 8
Skrevet

Hurra for H!!! :D Stakkars lille tapre..

Så bra at ting gikk bra Mari :) Har fjerna mandlene selv i fjor vinter og håper han ikke får blødninger slik jeg gjorde. Men det er vel ganske sjeldent på små barn?

Ett spm: Jeg ble tante i går igjen, han kom med planlagt keisersnitt men fikk store blødninger etter operasjonen og måtte derfor bli værende på overvåkningen. Hun ble da satt på overvåkning på normal avdeling (ikke barsel) og her fikk ikke far og baby komme på besøk? Så min bror måtte ha lillegutt alene hele dagen (fra ungen var født halv 11 og til han dro for natta). Han fikk ikke noe rom å være på og måtte trille denne nyfødte rundt omkring på sykehuset og sitte i kantina blant annet. Er dette normalt?

Han fikk heller ingen bra informasjon om hvordan tilstanden til mor var og var naturlig nok helt utslitt når han leverte babyen til pleierne for natta.

I dag er heldigvis mor kommet ned på riktig avdeling selv om hun fortsatt har store blødninger. Så håper hun får være med resten av familien fremover :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Skrevet

Oi Turbogutten, håper virkelig ikke det er normalt, men vet at det ikke er alltid mor får babyen når hun er på overvåking. Men det der hørtes jo fryktelig uproft ut! Håper alt er bedre nå, og det går riktig vei!

Jeg synes også det virket litt rart.. Har ikke fått noen oppdatering i dag, men storesøster har iallefall fått vært å hilst på, så da regner jeg med at det er bedre iallefall :)

Jeg vet ikke helt om jeg kan svare på denne, for pappaen til A jobber jo på fødestedet, og jeg tror det gjorde at han fikk en del fortrinn. Han måtte jo også hjelpe til under fødsel i en litt større grad enn vanlig.

Jeg ble lagt på overvåking på intensiven. A og pappaen hadde egentlig ikke lov til å være der, men fikk komme inn i ny og ne for at A skulle få amme. Jeg tror ikke de normalt hadde tillatt det. Jeg fødte 00:05 og når blødningene ble stoppet ( ikke spør om klokkeslett) ble jeg forflyttet. Pappaen trasket rundt med A frem til jeg ble overført til barsel morgenen etter. Han hadde dialog med kollegaene sine selvfølgelig, men jeg tror han stort sett vaset rundt og viste frem vidunderet.

Jeg tror ikke han hadde noen negativ opplevelse rundt det, men så er jo han lommekjent på riksen og har mange kjentfolk der.

Jeg trodde egentlig at han ble overlatt til seg selv fordi han jobber der, men etter å ha lest hva du skriver så lurer jeg på om det kanskje er normalt? Det må i såfall føles veldig overveldende for far stakkars.

Men på den annen side blir jo mødrene gjerne overlatt litt til seg selv etter fødselen også, og pappaen bør jo være i langt bedre form :P

Tenker det kanskje er litt anderledes når man jobber der selv, jeg hadde iallefall vært litt tryggere på ting da :P

Ting ble nok litt ekstra slitsomt siden de hadde fått beskjed om at de skulle være først i køen, men når de kom dit halv 7 hadde de klart å dobbeltbooke så de ikke kom inn før etter klokka 10.. Men i bedre form enn frøkna med blodtap det er han nok :)

Skrevet

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror ikke de har spesifikk overvåking på føden. At baby ikke er tillatt på overvåkingen er nok til det beste. Ikke for mor selvsagt, men i fohold til smittefare kanskje? Pluss at det er viktig med ro på overvåkingen, det er pasienter i kritisk tilstand der.

Det er trist at far ikke fikk noen plass han kunne være for seg selv på, det er nok fordi det er mor som er pasient og ikke far. Dermed har de ikke prioritert sengeplass til far. Men han skulle fått en rolig plass, en del av et kontor med skillevegger eller noe, eller en egen krok i gangen, det er mange muligheter.

Jeg stusser litt over at han forlot babyen med pleierne? Er det vanlig? Jeg misforstod kanskje, jeg leste det som at han reiste fra babyen på sykehuset?

Som Loke sier, man blir overlatt til seg selv når babyen er ute. Det eneste jeg reagerer på er at han ikke fikk en egnet plass å være sammen med babyen sin.

Uansett, gratulerer med tantebarn! :)

Nå blir det dobbeltskriving her. Veit ikke åssen man gjør det ellers :P

Det er nok pga smittefaren ja.. Men trist for mor uansett. Skal de ikke få igang melkeproduksjon f.eks?

Jeg synes også de kunne funnet en plass til han, så han ikke måtte sitte/vandre rundt.

Han reiste fra babyen på sykehuset ja, han fikk ikke være der over natten? :) Og mor lå jo på overvåkningen så hun fikk ikke lov å ha han..

Skrevet

Så godt at det er overstått for dere alle sammen Mari. Så håper vi dette vil hjelpe den lille prins :D

Buller er supre å trøste seg med!

  • Like 1
Skrevet

Glad for at alt gikk bra med Heljar :hug:

Rak: Er du bekymret for at Ida ikke utvikler seg som hun skal, eller får i seg nok næring til å utvikle seg som hun skal? Hvis ikke, er det jo ikke noe å grue for. Hvis du selv er bekymret, er det jo viktig at hun får de utredningene og den stimuli som skal til for å gi henne best mulig en hverdag. Helsestasjonen er jo der for å støtte dere og det er der du skal komme med dine små og store grublerier. Du skal jo ikke dit for å tilfredstille dem på noen måte. Det er de som er der for deg, ikke omvendt. Hunskal jo ikke legge på seg for at helsesøster skal bli fornøyd, men for at hun skal få nok næring til å utvikle seg mentalt og fysisk.

Du skal se at alt er bra :):hug:

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Skrevet

Er litt usikker på om hun spiser nok. Men ellers tror jeg alt er bra egentlig. Bare litt tungt å kjenne på at jeg ikke har overskudd til mer enn å prøve å få i henne nok mat. Vi koser og prater altså og "er sammen" - men føler liksomdet er mer vi skulle orket å gjøre nå. Ting var så bra - og så stopper liksom alt opp, mest pga meg.

Forøvrig, hjelper ikke med gulpeklut på skuldra når gulpen står en halvmeter ut bakover. *tørke sofa og kaste puter til vask*

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Skrevet

Når du legger henne under en sånn babyuro/gym - ting på gulvet og fjoller litt med tingene, strekker hun seg etter dem i det hele tatt, eller fokuserer blikket på ting som lager lyd? Holder hun hodet når hun ligger på magen? Snur hun seg etter lyden av din eller Bondens stemme? Er hun tre måneder nå? Griper hun og holder fast i gjenstander? Smiler og pludrer hun?

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

  • Like 2
Skrevet

Hun strekker seg ikke etter ting, men ser på dem og smiler og prater - og hun tar hendene mine og utforsker dem. Hun nekter å ligge på magen på gulvet/stellebordet, så da planter hun haka i gulvet og bare hyler - men holder hodet når hun "sitter på armen" eller henger på skuldra. Snur seg og ser etter oss ja. Men hun ligger ikke så mye alene, det er lite kult nemlig. Og hun er ikke interessert i gjenstander i grunnen, kan kose litt på kosetepper og sånt, men andre ting er hun liksom bare ikke interessert i. Masse smiling og pludring da.

Hun blir 3 mnd på tirsdag.

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Skrevet

Høres ut som en frisk baby, spør du meg. Er det ikke noe som motiverer henne til å ligge på magen, bare littegrann? At en av hundene ligger foran henne, eller noe? Mener ikke å snoke, men du er så åpen og da spør jeg i vei, jeg. Du får si fra hvis du ikke liker det :)

Bare å spørre :ahappy: Nei altså - jeg tror hun er en helt normal baby altså - er ikke bekymret sånn sett. Ikke funnet noe som motiverer henne nå, hun var flinkere på det før faktisk.

Og hun har blitt mye mer avhengig av meg nå, men jeg lurer på om det har med at jeg var så dårlig? Men det burde hun jo kommet over nå? Hjelper liksom ikke med pappa på samme måte lenger.

Skrevet

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Skrevet

Rull sammen et lite håndkle og legg under brystet hennes, det vil gi henne det pushet hun trenger hvis det er tungt for henne å ligge på magen. Ellers minner det veldig om mine kolikkunger. Jeg var hos fysioterapeut med den minste, det viste seg at hun hadde flere muskelknuter pga skråleie i svangerskapet. Etter få behandlinger var de borte vekk, da gikk jeg igjen til kiropraktor, og da hjalp den behandlingen.

Begge de to lå med nesa i golvet og siklet og hylte. Og begge hadde låsninger mellom skulderbladene. Når låsningene ble behandlet fikk jeg "nye" barn.

Hmh - prøve håndkle og jeg skal til osteopaten selv neste uke, kanskje høre om han kan kjenne på henne og se om hun har fått noe ny låsning? Hun var somsagt flinkere å ligge på magen før, da holdt det med en hånd på rompa så prøvde hun hvertfall - nå bare nekter hun.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...