Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Har fått i Ask 2 stakkarslige skjeer med is, så ville han ikke ha mer. Hadde glemt hvor syk han et når han først er syk. Han er oppegående da, men synes litt synd på seg selv når han hoster. Han kvier seg skikkelig. Den halsen er nok vond.

Malte han til tiger og fant frem tigerpysjen, da kom smilet. Og noen tapre tigerbrøl. Ansiktsmaling hjelper mot alt. Thank you , znazaroo... Jeg elsker den ansiktsmalingen litt.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Er det altfor tidlig å begynne å gi litt grøt om kvelden? De er 3 mnd., og helsesøster syntes ikke det var noen hast... Fikk ikke noe skikkelig svar på om jeg kunne eller ikke. Men jeg tror kanskje ikke melka metter like godt lenger. Plutselig må jeg opp og mate to ganger hver natt per unge! Og siden de spiser så mye, må de også skiftes bleie på om natta = lys våken unge som ikke sovner igjen på lenge!

Jeg likte jo å endelig kunne sove noen timer sammenhengende :( Ego, I know.

Jeg hadde gjort det. Gitt litt. Evt lage en tynn, tynn grøt. Men pass på da at du lager den med mme, ikke med vann. Hvis ikke blir den veldig tynn. Og som andre nevner, prøv på dagtid først så du ser hvordan de reagerer.

Jeg tenker at alt blir litt annerledes når man har 2 jeg, @Wednsday.

Hadde du bare hatt 1 som ammet hadde jeg stusset over at du klagde over 2 nattmåltider på så små barn, med 2 som får flaske blir det jo veeeeldig mye jobb. De trenger en opplagt mor også liksom...

W: Om de er sultne så gi de litt grøt, det skal jo ikke være hovedmåltidet ditt og barna dør ikke av det ;) Og du, ikke bekymre deg for at de ikke sover om natta om to mnd. Det er litt ekstraordinært når de ikke sover hele natta etter ett år tenker jeg. Helle sov hele netter fra hun var knappe 2 mnd, mens Mads med sine utfordringer sov ikke hele netter før han var nærmere 5 år. Det er så individuelt at du kan risikere å få en sovegutt, mot en annen våkengutt.

Ja, jo. Nå har jo jeg bare en, men Tuva sov jo gjennom fra hun var 3 uker. Og når hun etter noen mnd begynte å våkne, sint og sulten, på natten så var det veldig nærliggende å tenke at det kunne hende melken ikke mettet godt nok lenger. Det var helsestasjonen enig med oss i. Nettopp fordi hun har hatt vanen med å sove gjennom og plutselig sluttet med det fordi hun var sulten, men sov som en stein videre når hun fikk mat igjen. Vi hadde ingen forventninger om at hun skulle sove gjennom for alltid, altså, men det var noe med vanene som hadde vært der og at hun sov videre etterpå.

Skrevet

Her må man jo sjekke litt energiinhold, jeg har ikke helt belegg for det jeg sier. Men, velling som i tynn grøt i stedenfor mme vil jeg tro er bortkastet for å øke metthetsfølelsen? Det vil jo være langtfra normalt næringsinnhold i det siden det blir brukt så masse vann.

I skikkelig velling (som man forøvrig ikke får tak i i Norge til før 8-12 mnd eller no, i Sverige får man tak i fra 4 mnd) vil jo næringsholdet stå i forhold til vannmengden siden den ikke er utvannet. Ga det mening? Jeg er trøtt..

39,5 i feber i går kveld.. Slitsomme netter her nå, tuppa er ikke i form og har bleier med atomavfall i...

Ja, jeg aner ikke. Har selvfølgelig ikke vært borti det før :P Høre med helsesøster kanskje.

Det er noen ganger jeg tar meg selv i å virke mindre smart, hehehe, men man kan jo selvfølgelig blande grøtpulver i ferdigblandet mme.. :D Når det er sagt, jeg hadde vært svært forsiktig med å trikse og mikse for masse med små mager som har hatt magevondt.. Hør med helsestasjonen, evt prøv deg forsiktig fram (og velg grøt med omhu, styr unna gluten f.eks).

Skrevet

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Skrevet

@Wednesday Her tar det veldig lang tid å spise grøt. Skikkelig tålmodighetsprosjekt. Men det er litt fordi hun synes konsistensen er litt ekkelt og at det er vasnkelig å koordinere tungen. Hun blir fort lei og blir derfor MER sulten fortere om hun har fått grøt, så det gir jeg ikke på kvelden for da er jeg garantert å måtte stå opp kort tid etter for å gi flaske.

@ElZorro Velling i sverige har jeg ikke sett til 4 måneder, tror jeg bare fant for 6 eller 8 måneder. Oj jeg er enig med deg i at det høres dumt ut å prøve å mixe ut noe greier for å få til noe tilsvarende tilpasset mindre barn. Grøtpulveret skal jo blandes ut med vann og ikke mme.

Skrevet

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

  • Like 1
Skrevet

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Skrevet

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Skrevet

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Kan du ikke prøve å blande grøten litt tykkere? Eller blir magen treig da? På de fleste pakker står det jo bare "til ønsket konsistens". Tuva vil ikke ha om den er for bløt. :)

Skrevet

Det er alltid så masse mas om grøt, faktum er jo at det smaker papp. Hvorfor ikke forsøke litt andre matvarer som avocado, banan eller lignende? Vi gir grøt selv vi altså, men hun er ingen storspiser av det, banan derimot sklir ned en hel en i slengen..

Skrevet

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Har du prøvd å la henne "spise selv" samtidig som du mater? A ble alltid sur når han ble matet, men å grise med maten gjorde alt ok :lol:

Han fikk i seg mer når han spiste med fingrene enn når jeg prøvde å lure det i han.

Skrevet

Johanne spiser skikkelige måltider nå, grøt, brød, frukt og middag. + amming.

Våkner fremdeles hver 2 time, sulten - ikke bare for kos. Så jeg har bare innfunnet meg med at slik er det. Fast føde var ikke noe mirakel her. :P

Skal dessverre ikke til D4all men si fra hvis dere er i nærheten Soelvd. :)

@Mari håper det går bra med Heljar!

God bedring til Tuva og Ask!

Skrevet

Jo tykkere grøt, jo bedre er den å spytte utover. Hun spiser for det meste den maisgrøten med banan. Synes den smaker helt ok.

Banan spyttet hun ut, men det har vi ikke prøvd på lenge, så kanskje det går nå. Da hun spiste broccoli så det ut som om jeg prøvde å forgifte henne, hun brakk seg og begynte å gråte :( Hun er veldig glad i avocado, plomme,blåbær og gulrotjuice da :)

@ Spise selv er stas, gjerne med skje, men den stikker hun for langt inn i munnen og veiver rund. Hun er mest fornøyd om hun får holde skje og styre, men jeg må holde igjen for hun er litt brå i bevegelsene. Blir veldig grisete å spise grøt med hendene! :D

Skrevet

De er kjempefine Wed! :wub:

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Skrevet

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Skrevet

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Akkurat dette har jeg tenkt mye på. Min mann har foreslått at vi kan vurdere å være fosterhjem, ivertfall hvis vi tenker at det bare blir med et barn som er "vårt eget". Men jeg vet at jeg hadde hatt veldig problemer med det der å knytte meg veldig til et (kanskje veldig lite) barn, gi det så gode forhold vi kan, og så skal det kanskje flytte fra oss til vanskeligere forhold... Jeg tror JEG hadde hatt veldig vanskelig for å takle det der, og ivertfall flere sånne situasjoner kanskje. I tillegg er det kanskje barn som tidligere har levd under vanskelige forhold, som kommer med en litt vanskelig pakke med utfordringer. Selvfølgelig blir man kurset, og det viktigste er at man er en god omsorgsperson. Men så har man et "eget" barn oppi det hele, som skal være inneforstått med at det kommer et nytt barn inn, som kanskje har utfordringer som gjør at det krever mye oppmerksomhet.

Det er veldig bra med de som greier det å være fosterhjem, og det trengs fler. Så kjempefint at noen vurderer det:) (bare man vurderer alle sidene ved det, og om det er noe dere og familien takler)

Skrevet

Jeg tror det med å være fosterforeldre er vanskelig pga det pippin&Symra skreiv. Ei på jobben har vært fostmor for flere og hun forteller at man ikke kan knytte seg for mye til de. Men samtidig så er det jo akkurat det fosterbarn trenger, er det ikke? Ikke bare mat, klær og trygghet, men også den uforbeholdne kjærligheten som foreldre skal gi. Jeg tror jo at fosterbarn merker det hvis fosterforeldrene er tilbakeholdne, men samtidig så setter det fosterforeldre i en sårbar situasjon.

Men kanskje man må tillate seg å være så sårbar hvis man skal bli fosterforeldre?

Skrevet

De er kjempefine Wed! :wub:

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Ja, og det er nok der jeg anker aller mest. Jeg kjenner flere som er fosterhjem og som har opplevd det også. Så, ja.. Men selv om det er vondt har jeg inntrykk av at alle synes det er verdt det.

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Ja, PRIDE-kurset skal vi definitivt ta. Håper vi får mer magefølelse da :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror man må tørre og tillate seg å være sårbar om man skal være fosterforeldre. Man må klare å se det aspektet i det at det ikke handler om deg eller hvor vanskelig du måtte føle at det var å gi fra deg barnet, men at det handler om at ressurssterke og trygge voksne kan tilby et barn i en vanskelig situasjon et sunt familiemiljø - enten for en kort periode eller for mange år. Og så må man bare "ta" den sorgen når den kommer. Det er stort behov for både fosterhjem og avlastningshjem i Norge, og det er jo veldig synd for de barna som faktisk ikke har noe annet alternativ enn institusjon pga. fosterhjemmangel.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...