Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Noen som har formening om reisetrille? Vi skal kjøre litt i sommer, og jeg kjenner at jeg ikke har fryktelig lyst å drasse med meg tfk'en, ikke har vi behov for det heller. Fant denne testen, den Troller-vogna så jo okei ut men tror ikke jeg får tak i den her i byen. Noen som har erfaring med den, eventuelt tips om ei anna bra ei? :)

Syns den så bra ut jeg, har ikke erfaring med slike, men kunne tenkt meg sånn til å ha i bilen etterhvert. Vet du om nettbutikk som selger den der?

Halv 10 og ungen sover! Heh.. Så trenger vi vel ikke å nevne detaljen at jeg ligger ved ungen i senga.. Skulle hatt tv på rommet kjenner jeg :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den sover! Jeg leser ikke lenger enn det. :lol: Alt er lov bare den sover. Men tv eller pc er sikkert ikke dumt :lol:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Noen som har noe erfaring med Minnehagen? Eller om det finnes lignende tjenester.

Jeg regner med at jeg vil dele litt baby bilder når vesla kommer, men ikke lyst til å legge de offentlig som på FB etc

Skrevet

De har troller Bangkok på www.rudo.no

Det finnes mange pent brukte triller på finn også. De blir jo ikke like mye brukt som vanlig vogn. Vi kjøpte maclaren xt og vi er kjempefornøyd.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ble tante i går, og vil selvfølgelig hilse på det lille nurket, men bor 45 mil unna. Jeg kunne derfor gjerne trengt litt innspill på dette med barselbesøk fra dere som har barn selv. Jeg skjønner at det definitivt enkleste er bare å spørre søstra mi om hva hun synes, men vil gjerne ha innspill fra dere for jeg er redd for at søstra mi kan si: "Ja, bare kom" for å være høflig, uten helt å klare å sette grenser for seg og den lille. I tillegg føler jeg innimellom at gravide/småbarnsforeldre har noen "regler" som er det naturligste i verden for dem, men som vi som ikke har barn ikke helt skjønner... Og tenker kanskje det finnes noe sånt rundt barselbesøk som jeg ikke aner om også. (Jeg har ingen så små barn i nærmeste omgangskrets, så har aldri tatt stilling til noe lignende tidligere).

Altså, familien hans bor der de bor, så svigermor har sikkert vært på besøk allerede. Faren og stemora vår er på vei oppover nå, mens mamma reiser oppover rett over helgen. Jeg må nesten på jobb, så beste muligheten for meg er å reise oppover neste helg. Det er jo et godt stykke å kjøre og jeg har bikkja, som er ganske så hurra-meg-rundt. Hadde dere synes det vært best med et dagsbesøk, tross lang kjøretur? Eller er overnatting "selvfølgelig" siden det er min søster? Er det for tidlig i det hele tatt å komme på overnattingsbesøk? Eller er det egentlig litt sent å reise oppover så sent, og man egentlig blir litt skuffa fordi tante ikke hiver seg rundt med en eneste gang...?

Som dere ser, jeg har null peiling på hva som er "vanlig" i slike tilfeller og hva som er "normal folkeskikk". Jeg skjønner jo at mitt besøk er annerledes enn hvem som helst andre, samtidig er det ingen hast for min del å hilse på, og jeg vil jo gjerne gi den lille familien fred og ro. Det kan jo også nevnes at alle tidligere nevnte, inkludert dyret og jeg, var oppover for bare noen få uker siden for å hjelpe til med flytting. Da hadde de folk hos seg (ikke de samme hele tiden) i over en uke, og det synes søstra mi ble litt slitsomt i lengden. Så det er ikke sånn at vi ikke har sett hverandre på år og dag, og at det absolutt er på tide med et nytt besøk heller.

Jeg skjønner at den første responsen som svar vil være å ringe søstra mi, fullt forståelig og det skal jeg selvfølgelig, men tar gjerne imot innspill på hvordan denne barselbesøk/nyfødt-verden fungerer allikevel :)

I tillegg, etter 29 timer med rier endte fødselen med keisersnitt, så selv om hun var veldig sprek under svangerskapet tipper jeg at hun er litt sliten :)

Skrevet

Jeg tror hun gjerne vil vise han til deg ganske raskt, men overnattingsbesøk hadde kanskje ikke jeg orket sånn med en gang. Ingen skjulte regler eller normer som jeg vet om hvertfall, er nok høyst individuelt.:-)

Skrevet

Jeg var på overnatting hos min søster noen dager etter at de kom hjem fra sykehuset ( jeg bodde på andre siden av landet) Da var det hun som inviterte da, jeg var da 17 ish.
Det aller beste er å spørre søsteren din, men du kan jo forsikre henne om at hun må svare ærlig og det er helt greit uansett svar? :)

  • Like 1
Skrevet

Det beste hadde jo helt klart vært å overnatte hos ei venninne som bor samme sted, men hun er dessverre ikke hjemme om dagen. Men jeg har jo heller ikke noe imot å reise opp og ned på dagen. Enig at det beste er helt klart å spørre, og si fra om at hun må svare ærlig på hva som er best for dem :)

Skrevet

*klipp*

Det der kommer så veeeeldig an på person til person, og forholdet man har seg i mellom. Jeg ville syntes det hadde vært litt i overkant med overnatting sånn rett etter fødslen, men det finnes mange mye mer sosialt anlagt enn hva jeg er :P

Nei, jeg tror det beste er at du spør, og poengter gjerne at en dagstur er helt ok, men at det er opp til dem hva de ønsker. Kanskje de syns det er deilig med litt støtte og en ekstra hjelpende hånd? Moren min kom innom et par ganger ikke lenge etter vi kom hjem, og bare satte seg selv i gang med diverse husarbeidsting som vi hadde satt litt på vent - det syns jeg var veldig deilig. På ingen måte forventet, men veldig deilig. Men nå bor hun 20 min unna, så overnatting var aldri noe alternativ der.

  • Like 1
Skrevet

@Gro som de andre sier, det finnes ingen fasit. Jeg syns besøk i det heletatt var fryktelig utmattende i starten, så for meg ville det vært helt uaktuelt. Men andre igjen syns det er helt greit og er i storform og vil vise frem den lille til hele verden med en gang.

Spørs søstern din og si rett ut at du er bekymret for å trenge deg på. :)

  • Like 1
Skrevet

Skal ikke juble for høyt enda, men jeg syns det virker som dagsovingsproblemene begynner å løsne. Flere dager på rad har han klart å sovne i vogna på tur, han har sovnet byssende på armen på steder med mange impulser (på besøk borte, på fridays etc) og han har sovnet ved puppen uten sjal over hodet (for å skjerme fra omverden). Det er ganske bra altså! Sover fremdeles veldig lett, og våkner av "ingenting", men likevel et stort skritt i riktig rettning.

Og i tillegg til dette har han nesten begynt å ta smokk! Jeg må hjelpe han og holde den fast, men han suger på den, noe han ikke har gjort tidligere. Hurra!! Også så godt humør han er i om dagen :wub: Hjelper vel å slippe å bli overtrøtt og måtte gråte seg i søvn. Fine lille!

  • Like 6
Skrevet

Det er salg på pierre robert, så da er det en stor pakke med ullklær på vei hit :) Vinteren kommer vel i år også :P

Ohh!! Jeg elsker de tynne ullsinglet og genserene deres! På nett og/eller butikk?

Skrevet

De har troller Bangkok på www.rudo.no

Det finnes mange pent brukte triller på finn også. De blir jo ikke like mye brukt som vanlig vogn. Vi kjøpte maclaren xt og vi er kjempefornøyd.

Lurt! Jeg kom faktisk ikke på finn.no selv, hehe. Var ikke allverdens i området her nå da, men jeg skal følge med.

Hihi, idag skalla H hodet sitt i et bordbein. Jeg plukka henne opp, trøsta og spurte hvor hun fikk vondt hen? "Der" svarte hun, og pekte på bordbenet :teehe:

  • Like 4
Skrevet

Den følelsen når paralgin forten endelig kicker inn og tar bort litt av vondtene, og den utrolig dårlige samvittigheten for at det skal være skadelig for lillegutt...
Jeg vet det er det tryggeste av smertestillende som faktisk funker, men alikevel får jeg svart samvittighet :hmm:

Bare litt over 7 uker igjen, er så spent på å se hvem som turner rundt og kickbokser meg i blæra og nyrene :wub:

Skrevet

Den følelsen når paralgin forten endelig kicker inn og tar bort litt av vondtene, og den utrolig dårlige samvittigheten for at det skal være skadelig for lillegutt...

Jeg vet det er det tryggeste av smertestillende som faktisk funker, men alikevel får jeg svart samvittighet :hmm:

Bare litt over 7 uker igjen, er så spent på å se hvem som turner rundt og kickbokser meg i blæra og nyrene :wub:

:hug: Hvis det er noe trøst så spiste jeg odansetron /zofran i 7,5 mnd - og googler man det så får man opp maaange skremselshistorier om at det kan påvirke osv. Men for baby er det faktisk veldig viktig at mamman henger sammen også.Baby klarer seg ikke uten mamman sin. :hug:

Får du planlagt ks?

Skrevet

:hug: Hvis det er noe trøst så spiste jeg odansetron /zofran i 7,5 mnd - og googler man det så får man opp maaange skremselshistorier om at det kan påvirke osv. Men for baby er det faktisk veldig viktig at mamman henger sammen også.Baby klarer seg ikke uten mamman sin. :hug:

Får du planlagt ks?

Det er det legene sier også, så jeg "trøster" meg jo med det. Men alikevel så vil man jo helst unngå alt slikt. Men når man har så vondt at lunta er så -- lang og man helst vil legge seg ned og gråte, da er det kanskje greit å ta i mot den hjelpen som finnes.

Blir igangsatt den dagen jeg bikker 39 fullgåtte uker, så det blir spennende :ahappy: De frykter jeg har såpass mange sammenvoksninger i bukhulen etter de andre operasjonene at jeg risikerer store skader på bla blære og tarm dersom de må kutte enda mer.

Nå viser det seg jo at de uansett må operere brokket over navlen, men det blir jo på at annet sted på magen. Jeg er virkelig ikke den fødte avlsku :lol::lol:

Skrevet

Det er det legene sier også, så jeg "trøster" meg jo med det. Men alikevel så vil man jo helst unngå alt slikt. Men når man har så vondt at lunta er så -- lang og man helst vil legge seg ned og gråte, da er det kanskje greit å ta i mot den hjelpen som finnes.

Blir igangsatt den dagen jeg bikker 39 fullgåtte uker, så det blir spennende :ahappy: De frykter jeg har såpass mange sammenvoksninger i bukhulen etter de andre operasjonene at jeg risikerer store skader på bla blære og tarm dersom de må kutte enda mer.

Nå viser det seg jo at de uansett må operere brokket over navlen, men det blir jo på at annet sted på magen. Jeg er virkelig ikke den fødte avlsku :lol::lol:

Yep - det er det.

Ah skjønner. Kanskje Lillemann kommer av seg selv før det da. :) Ida kom morgenen en dag inn i uke 38. Det tror jeg var kroppen som sa at nok er nok. :lol: Da måtte ungen ut enten den var klar eller ei, for hadde jeg gått mange dagene til så hadde jeg ikke klart fødselen så godt som jeg gjorde. Vi er flere som ikke er helt bra avlskyr :lol: Jeg hadde som mål å komme innenfor "normaltermin" - det gikk akkurat. :D

Skrevet

Yep - det er det.

Ah skjønner. Kanskje Lillemann kommer av seg selv før det da. :) Ida kom morgenen en dag inn i uke 38. Det tror jeg var kroppen som sa at nok er nok. :lol: Da måtte ungen ut enten den var klar eller ei, for hadde jeg gått mange dagene til så hadde jeg ikke klart fødselen så godt som jeg gjorde. Vi er flere som ikke er helt bra avlskyr :lol: Jeg hadde som mål å komme innenfor "normaltermin" - det gikk akkurat. :D

Ja, jeg har sagt til han at han gjerne kan komme i uke 38 :sleep: Og slik som han romesterte i natt så kunne han gjerne vært ferdigmodna nå :pinch: Etter et par ufrivillige *hrngh*-lyder fra meg i natt hørte jeg gubben spørre veeeeldig forsiktig: "er han stygg med deg nå?" :lol::lol:

Tror det bare er å sette opp løpestreng med en gang, denne her blir aktiv tror jeg :ike:

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har sagt til han at han gjerne kan komme i uke 38 :sleep: Og slik som han romesterte i natt så kunne han gjerne vært ferdigmodna nå :pinch: Etter et par ufrivillige *hrngh*-lyder fra meg i natt hørte jeg gubben spørre veeeeldig forsiktig: "er han stygg med deg nå?" :lol::lol:

Tror det bare er å sette opp løpestreng med en gang, denne her blir aktiv tror jeg :ike:

:lol: ! "Ungen DIN vil ut der!" *peke på et bestemt punkt litt til høyre for navlen* var ganske standard her på slutten. Bonden bare lo han. :lol:

Løpestreng er påtenkt her og ja :lol:

Skrevet

:lol: ! "Ungen DIN vil ut der!" *peke på et bestemt punkt litt til høyre for navlen* var ganske standard her på slutten. Bonden bare lo han. :lol:

Løpestreng er påtenkt her og ja :lol:

Jeg har gitt beskjed om at dersom det blir en nr 2 så går vi for full likestilling, da er det hans tur :sleep:

Skrevet

Jeg har gitt beskjed om at dersom det blir en nr 2 så går vi for full likestilling, da er det hans tur :sleep:

Er omtrent der vi og. :lol:

Enda ikke tilgitt han for at han sa "nei" da jeg spurte om vi kunne bytte litt under fødselen. :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...