Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

@Mari i følge "boka" sÃ¥ skal de ikke fÃ¥ sitte noe særlig før de kan sette seg opp selv. Og mange er hysteriske pÃ¥ det, men de sa at de sÃ¥ an individet :)  Hun har styrken til det, men har ikke knekt koden, og har ingen interesse av det. Holder vi igjen beina nÃ¥r hun ligger pÃ¥ rygg sÃ¥ setter hun seg opp innimellom. :lol: Rare rare ungen min :wub:

 

Er det noen som vet nÃ¥r kynnere og murring er noe Ã¥ bekymre seg over? 
Gikk tur i går og det ble nok litt for hardt, måtte sitte helt i ro resten av dagen ellers ble kynnerne veldig sterke.
I dag var det bedre, var på jobb som vanlig, men da jeg skulle flytte litt snø Bare bittelitt så jeg fant inngangsdøra) så kom det tilbake.
NÃ¥ kniper og murrer det i hele magen, og det er egentlig ganske ubehagelig.
Hadde ikke dette sist, og er litt usikker på når det ikke er "normale" vondter lengre...

Mensenmurringer kan være skummelt. Ring jordmor og hør om det ikke roer seg i løpet av natta, og ring selv om det er natt, ikke vent til i morgen om det ikke roer seg.  :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday Vi har alltid slitt med nattesøvn, og vi får ikke gjort noe med det. Det løser seg litt etterhvert. Forhåpentligvis :P Neida, stor fremgang fra hvordan det var, men langt ifra bra nok.

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

Mitt beste tips er å sove når ungen sover, så de henger sammen selv. Og få sykemelding ol. sånn at en av dem kan være hjemme. Ellers er det ingen av de gode tipsene som funka her, ting har mest gått seg til litt etter litt av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne hadde en del problemer. Mye løste seg for dem ved hjelp av teknikker i boken "Sove uten gråt". Her har det bedret seg enormt med tiden. Jeg vet ikke helt når det skjedde at det ble så enkelt å få han i seng. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips er å sove når ungen sover, så de henger sammen selv. Og få sykemelding ol. sånn at en av dem kan være hjemme. Ellers er det ingen av de tipsene som funka her, ting har mest gått seg til litt etter litt av seg selv.

Ja, regner med det går seg til. Helsestasjonen hadde visst ikke hatt noe særlig fornuftig å komme med. Så vanskelig det der, soving :P Ho er hjemme ennå og skal være det en stund tror jeg. Mannen kan ikke hjelpe noe særlig for ungen blir krakilsk. Og vanskelig å sove samtidig, for hadde vært greit å være litt sammen med den andre ungen også :/

Edit: @Kiyomi. Takk for boktips! Jeg har tro på at det finnes bøker for ethvert problem :D Denne skal foreslås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha jeg mente at det å se an individet er å følge boka. :) Det står jo det overalt, at det er store individuelle forskjeller når det gjelder det meste. Var bare det jeg mente. :)

Takk, Pippin & Symra! Han er den gode gutten min, det er helt sikkert. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

 

Den boken som ble nevnt "Sove uten grÃ¥t" av Elisabeth Pantley er uten tvil et godt verktøy. Det er endel gode tips der som er absolutt verdt Ã¥ fÃ¥ med seg, men det var ingenting revolusjonerende for min egen del. Det var ikke løsningen om du skjønner. Den ga meg dog litt ro med at noen barn bare er slik. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boken som ble nevnt "Sove uten gråt" av Elisabeth Pantley er uten tvil et godt verktøy. Det er endel gode tips der som er absolutt verdt å få med seg, men det var ingenting revolusjonerende for min egen del. Det var ikke løsningen om du skjønner. Den ga meg dog litt ro med at noen barn bare er slik.

Jeg leste første kapittel og så innså jeg at det var alle andre som hadde problemer med at vi delte seng, sovnet sent og sov lenge. Det var selvfølgelig slitsomt å aldri få sovet nok, men det ble enda mer slitsomt å prøve å "passe inn".

Nå mangler det bare at jeg kommer tilbake i "normal" døgnrytme også istedenfor å sitte oppe mange timer etter han har lagt seg bare fordi det er så fint å være litt alene... :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har unger som sliter med nattesøvnen? @Marie? Hva gjorde dere? Dere fulgte en eller annen plan? Kjenner noen som trenger hjelp.

Her er det nattskrekk igjen. Men denne gangen våkna han faktisk. Fullstendig forvirra, og slutta å skrike med en gang. Rare greier altså.

Hvor gammel er babyen? Det første vi gjorde var jo at hun måtte bli frisk, er de sikre på at babyen ikke plages med noe? Det tok jo lang tid, men etterhvert følte vi oss sikre på at hun hadde vært bra en stund, men innså at sovingen ikke kom til å bli bedre helt av seg selv. Hun hadde jo aldri "lært" det.. Så da tok vi skikkelig tak i det, og det hjalp. Kan skrive mer om det senere, rekker ikke nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært hos jm i dag og hun regnet ikke med å se meg mer sa hun. Hodet kan ikke komme lenger ned før jeg får rier. Håper virkelig hun har rett.

Har vært hos legen med Maya nok en gang også. Hun har jo vært syk i hele vinter. Så nå har legen sendt henvisning til barnelege så hun kan bli utredet for astma.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med Ganzie?

Og jeg trenger jo ikke si det, men Heljar er så utrolig söt :wub: Hadde man bare fått garanti for å få et sånt vakkert barn så hadde det ikke värt så avskrekkende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, Kangerlussuaq, du kan godt fortsette å si det. Jeg synes det er så urolig koselig å høre! En ting er å få skryt av hundene, men barn er i en annen klasse. Jeg blir veldig glad når jeg leser at du synes Heljar er en så fin fyr. Det gjør dagen min. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar ser bare så god ut han. :heart:

Mer om søvnen @Wednesday

Dette blir en stil...

Jo hos oss var det ikke bare hva alle andre mente om det, men det var et kjempeproblem for oss. Vi var ulykkelige og utslitte hele familien. Så det nyttet ikke bare å godta situasjonen og vente på at det skulle gå over av seg selv.

Behandlingen for refluks hadde hun trengt tidligere for det var virkelig helt j*** vi gikk rundt med henne halve natten og hun bare skrek og skrek og hadde det så vondt stakkar. Men behandlingen kom vel ikke før hun var 9 mndr.
Men da hjalp det fort, samtidig med at tiden hadde også kommet oss til hjelp. (Magen synker visstnok litt når de blir eldre.)
Så den søvnjobben tok vi da hun var frisk mellom 10- 12 mndr.

Det første vi gjorde var å lese "sove uten gråt."
Det boken gjorde best var at vi ble klar over alle de små tingene som kan spille inn. Og at vi fikk opp håpet om at det skulle gå ann å gjøre noe med. Ofte får man høre at det finnes bare to metoder, skrikemetoden eller "vente til det går over av seg selv metoden." Skrikemetoden er skadelig for barnet, og å vente gikk som sagt ikke. Men forfatteren er klar på at selv det minste lille man gjør for å få tak i det, vil hjelpe og dere kommer til å få bedre søvn. Utrolig godt å høre.

Så var det viktig med faste rutiner hver kveld som er med på å forberede barnet på at det skal sove, og at det er likt fra dag til dag. Vi ble helt nazi på rutinene og skulle familien ha oss på middag så kom vi til å dra hjem til kveldsgrøt kl 18.00 hjemme, så da måtte de bare be oss tidligere om vi skulle komme. Hadde vi gjester måtte de dra til samme tid. Vi prioriterte dette veldig sterkt, for dette måtte bare gå... Så ved hjelp av boken skrev vi soveplan og prøvde å få henne til å få flere søvnassosiasjoner. Det at vi skrev ned og analyserte alt hjalp oss å få hovedproblemet frem i lyset.
Vi jobbet samtidig med dagsovingen for det er med å påvirke nattesøvnen. Begynte å legge til faste tider istedet for å se ann, for å hjelpe henne med å få "den biologiske klokken" riktig så det skulle bli lettere og sovne / at hun var akkurat passe trøtt.

Vi fant ut at for vår del var hovedproblemet at hun aldri hadde lært å finne søvnen selv. Det hadde alltid vært så ekkelt for henne å legge seg, så hun har alltid kjempet imot, og tidligere forsøk på å lære henne det gikk ikke. Hun har alltid måtte hjelpes i søvn, enten ved å sovne ved puppen eller rugges i vogna eller vugge. Og hvis vi ikke hjalp henne så sovnet hun ikke. Så enkelt.
Men når vi hadde kommet så langt så var det en stor kneik å komme over. For vi holdt på så lenge, og hun gråt jo for så å plutselig bli helt våken igjen når vi prøvde uten å rugge. Det er en tålmodighetsprøve av en annen verden, og det er så lett å miste motivasjonen å bli helt fortvilet. Det endte alltid med at vi måtte hjelpe henne, etter å ha prøvd lenge. :(
Sonen, (spesielt dere som vet hvem dere er :) ) har vært en enorm støtte for meg hele tiden, og snakket med en som backet meg opp så jeg ble supertålmodig og bestemte meg for å sitte der inne hele natta om nødvendig, hun SKULLE sovne selv... Men så var det det med å "sove uten gråt" da som vi helst ville. Men det gikk ikke, det ble for "snilt" til at det gikk. Måtte bruke "opp ned metoden." Den går ut på at man skal legge barnet ned i sengen men ta opp og roe med en gang det blir for urolig / gråter for mye. Vi hadde prøvd det før men da ble det bare skrik og ikke noe ro, nå var tiden mer moden. Og hun sovnet etter noen litt tøffe kvelder endelig av seg selv. (Det var mye mer gråt enn jeg likte, men så at det ble bedre kveld for kveld, og hadde bestemt meg for å prøve hvertfall en uke.)
Dette hjalp veldig på kveldssøvnen. Før våknet hun alltid hvert 30 minutt omtrent. Og det er slik at alle sover lett i starten og våkner litt igjen. De som "kan" sove, sover da videre, mens J våknet hver gang fordi søvnassosiasjonen (puppen eller ruggingen) ikke var der lenger. Når hun lærte å sovne selv om kvelden, så klarte hun for første gang å sovne igjen selv ved de korte oppvåkningene. Så vi hørte at hun snudde litt på seg i sengen på babycallen, men hun sov videre uten at vi trengte å gå inn å hjelpe henne. Det var den første milepælen. :)

Men nettene var fremdeles tøffe, for hun kunne plutselig være våken flere timer midt på natten og bare skrike. Enten måtte jeg la henne ligge å oppå meg med puppen i munnen og var jeg trøtt nok så fikk jeg sove, slik at noen netter var det "redningen" mens andre ganger var det grusomt og jeg syntes det var grusomt å måtte ligge stille å bli "gnagd" på uten å kunne snu meg som jeg ville, eller få ligge i fred. Dessuten var det ikke alltid hun sov da heller men ville bare suge og suge, slapp taket og kastet seg litt bakover for å sove, men vekket seg selv igjen og søkte puppen på nytt = mange tak og vondt for meg. Jeg orket ikke mer og bare holdt rundt henne istedet. Da skrek hun bare mer og mer til hun brakk seg, selv om jeg prøvde å holde henne trygg. Så måtte Øivind ta henne og sitte iskald på rommet hennes å rugge henne i vuggen, uten at hun sovnet på flere timer. Det er jo helt flott å ha det sånn når man skal fungere i jobb også...

Grunnen til at jeg ikke hadde sluttet med nattamming enda var at jeg var livredd for at hun skulle våkne like ofte og forbli våken, og at vi da bare skulle ha et virkemiddel mindre for å roe henne igjen.
Men så nærmet det seg ett års kontroll på helsestasjonen, og vi hadde bestemt oss for at vi måtte be dem om mer hjelp. Men følte at vi måtte prøve nattavvenning også før vi kunne be om det. Da jeg fant ut at jeg skulle prøve så føltes det som et stort steg, men det hjalp å tenke at jeg skulle gi det et ordentlig forsøk en viss tid og om det ble helt krise så kunne jeg jo bare begynne igjen. Det var også ganske tøft med mer gråt enn jeg liker. Jeg stod mange netter og bysset på lei seg baby. Men tenkte positivt og det var jo litt koselig og stå og mosjonere (dype knebøy er veldig effektivt for å roe!) midt på natten mens jeg så på skyene og lysene ute. Har ihvertfall ikke en eneste gravidkg for mye igjen etter all ammingen og byssingen! :P
Og etter det så begynte hun å sove 6 - 8 timer i strekk hver natt! :D Hun har også sovet 10 timer i strekk en gang. Vi må roe endel på morgenkvisten, så er fremdeles litt trøtte men ting er så utrolig mye bedre. ! Ettårsalderen er superfantastisk syntes jeg. :ahappy:

Og igjen; mange :flowers: og :heart: til dere her inne for all støtten!

Håper det gikk ann å sike ut noen tips fra denne suppa... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, tusen takk @Marie! Er det greit om jeg sender hele teksten til dem? Det er sikkert noe der de kan bruke! Bra at det er blitt bedre. Det hørtes vanvittig slitsomt ut! :flowers:

Jenta deres er straks åtte måneder, og feiler ikke noe så vidt jeg vet. Vil anta at hun bare ikke har lært seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...