Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Vi har -aldri- holdt han etter hendene forøvrig, eller "øvet" /"hjulpet" til med gåingen. Knapt holdt han i oppreist stilling, og aldri hoppet på fanget. Men han reiste seg og tok skritt med gåvognen tidlig for det :lol: Der røyk teorien til ei venninne av meg som mente det var dødsviktig at man øvet med ungene og ble nesten fornærmet når jeg sa at jeg ikke så vitsen :lol:

Vi fikk beskjed om på helsestasjonen at det burde man ikke gjøre, fordi barna trengte den tiden de trengte på å lære seg gåingen, og burde få den tiden de trenger på å bygge opp riktige muskler/ta de riktige "stegene" i utviklingen. Jeg tror ikke det har SÅ mye å si, noen er tidlige og noen er sene uansett. Tror ikke man kan forandre det sånn kjempemye ved å øve (men hvis man absolutt vil så greier man sikkert å tyne det til at de starter bittelitt tidligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter de første tøffe ukene er det ubeskrivelig deilig å se A bli møtt av en entusiastisk barnegruppe hver morgen. "Nå kommer ASK!!!"

De prøver å dra han med i leken før han får på seg inneskoa, og det står alltid 4-5 andre barn sammen med han i vinduet og vinker til meg.

Han har greid seg bra til tross for ny og desidert yngst problematikken. Håper han beholder den evnen til å få nye venner. Han er tydeligvis veldig sosial bare han får tenkt seg om.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ei flott og stor jente du har, enits! Forsinket grattis til dere begge. :)

Niesen min er ei sånn ei som Jaran, bare helt annen personlighet da, (gud bedre for et temperament :lol: ) gikk av seg selv innen hun var sju måneder. :)

Så godt at Ask har kommet på plass, Loke. Man vet jo at det gjør det etterhvert, men utrolig sårt mens det står på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snublet over en oppskrift for en stund siden, på kaker til baby. Misforstå meg rett, det er no havrecookie-liknende som var fint for minimennesker som gror tenner, og de var visst gode i tillegg... Noen som har snublet over samme oppskrift og hvet hva jeg mener? Vi skal på lang biltur over fjellet i morgen og trenger noe å stappe i gapet på lille temperamentsfulle bebisen min med egne meninger hun ikke er redd for å uttrykke.... Sist måtte jeg bruke kakemann, funket som fjell, men jeg har ikke akkurat lyst til å la det bli en vane :lol:

Wednesday, det er vel ikke akkurat svake lunger som kolikktvillingene kommer til å slite mest med :ahappy: Tenk at de forsøker tilkalle oppmerksomhet a, fytterakkern, ignoreres må det, det kan jo bli en vane!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro, Lill! Jeg gleder meg vilt til de to her begynner med slikt. Er da det blir gøy jo :ahappy: Nå ligger de jo bare der... Og enten ler eller griner :lol:

Begynner å se forskjeller i personligheten deres nå :) Men utseendemessig blir de likere og likere. Jeg synes fortsatt det er gøy å kle dem i like klær :aww: Men snart må jeg nok slutte med det. Vil ikke at de skal bli sett på som en enhet. Det blir de nok av mange uansett, men må jo prøve å redusere litt hvertfall. Familien har fått beskjed om å omtale dem ved navn, og ikke "tvillingene". Og man skal si "du" til dem, og ikke "dere"...

Like klær men i forskjellige farger kan jo være kult?

Jeg gikk i klasse med eneggede, prikk like tvillinger. Det eneste vi så var ulikt var fargen på øyenvippene :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva er sin mor opp av dage - skravler dagen lang :lol: Men det er et stykke igjen til forståelig språk altså.

http://www.youtube.com/watch?v=ZP6e8wJJS34

Så koselige lyder hun lager! Isabel høres ut som en drage eller noe, tror hun har skjønt at hun kan lage mange HØYE lyder også :P Men hun synes tuvaskravling var fint å høre på, da stoppet hun sin egen skravling og lå og smilte og begynte igjen når det var slutt :D:heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselige lyder hun lager! Isabel høres ut som en drage eller noe, tror hun har skjønt at hun kan lage mange HØYE lyder også :P Men hun synes tuvaskravling var fint å høre på, da stoppet hun sin egen skravling og lå og smilte og begynte igjen når det var slutt :D:heart:

Haha,Herlig :) Tuva hadde en sånn periode hun også. Da var støynivået ganske høyt her. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut å kjøpe pysj til meg i dag, gitt - har nok ligget med ene brystet på vift i natt, våkna med vondt bryst fullt av harde kuler... Satser på at masse amming og pumping fikser det. Typisk nok når jeg skal bort og skal være borte mange timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut å kjøpe pysj til meg i dag, gitt - har nok ligget med ene brystet på vift i natt, våkna med vondt bryst fullt av harde kuler... Satser på at masse amming og pumping fikser det. Typisk nok når jeg skal bort og skal være borte mange timer.

Usj, håper det går over av seg selv! Har du ullinnlegg?Hvis ikke, så er det er veldig god investering, kjøpt store så at de dekker hele brystet og ikke bare litt på tuppen, melkekjærtlene sitter jo andre steder og! Ikke bra å fryse på puppen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, håper det går over av seg selv! Har du ullinnlegg?Hvis ikke, så er det er veldig god investering, kjøpt store så at de dekker hele brystet og ikke bare litt på tuppen, melkekjærtlene sitter jo andre steder og! Ikke bra å fryse på puppen!

Det har jeg jo! Det har jeg glemt - takk :D da putter jeg inn det før vi drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut å kjøpe pysj til meg i dag, gitt - har nok ligget med ene brystet på vift i natt, våkna med vondt bryst fullt av harde kuler... Satser på at masse amming og pumping fikser det. Typisk nok når jeg skal bort og skal være borte mange timer.

Du kan også prøve å massere på kulene. Spesielt når du ammer/pumper. Og legg på varme kluter eller lignende mens du ammer/pumper:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også prøve å massere på kulene. Spesielt når du ammer/pumper. Og legg på varme kluter eller lignende mens du ammer/pumper:)

Har ikke prøvd med varme, men masserer forsiktig når jeg ammer. Får benke meg til i kveld med varme kluter og pumpe. :) Heldigvis ikke noe mer enn kuler foreløpig, ikke noe feber/nedsatt almentilstand så vi satser på at det går bra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det krise om man glemmer helsekortet sitt hjemme når man skal på rutinekontroll? Har time kl 12 og rekker ikke hjemom. Urinprøve har jeg heller ikke...

Nope - glemte det støtt og stadig jeg :lol: Urinprøve er heller ikke noe krise, kan ta ny på legekontoret eller stikke innom en annen dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wednesday, det er vel ikke akkurat svake lunger som kolikktvillingene kommer til å slite mest med :ahappy: Tenk at de forsøker tilkalle oppmerksomhet a, fytterakkern, ignoreres må det, det kan jo bli en vane!

Mhm. Jeg skjønner ikke greia med at de absolutt skal ligge for seg sjøl. Jeg liker å ha dem på fanget en stund etter at de har spist, for da kan de enten sove litt der eller vi kan bare kose. Så jeg gjør jo det nå også, men da er det masse mas om ikke jeg skal legge han snart. Helst i et annet rom! Why??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm. Jeg skjønner ikke greia med at de absolutt skal ligge for seg sjøl. Jeg liker å ha dem på fanget en stund etter at de har spist, for da kan de enten sove litt der eller vi kan bare kose. Så jeg gjør jo det nå også, men da er det masse mas om ikke jeg skal legge han snart. Helst i et annet rom! Why??

Babyer har et helt reelt behov for nærkontakt med mennesker - spesielt sine omsorgspersoner - for å klare å danne gode og trygge tilknytninger. Det er helt essensielt og har i tillegg en ren biologisk effekt på utviklingen av hjernen. Hils dem fra meg å si det, jeg har forskningen på min side. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyer har et helt reelt behov for nærkontakt med mennesker - spesielt sine omsorgspersoner - for å klare å danne gode og trygge tilknytninger. Det er helt essensielt og har i tillegg en ren biologisk effekt på utviklingen av hjernen. Hils dem fra meg å si det, jeg har forskningen på min side. :)

Og J.K. Rowling :aww:

Si du må ta opp gutta dine, sånn at de ikke blir som han-hvis-navn-skal-være-unevnt, Wednesday. Hvis ikke det er skremmende nok, så har du alltids "mine unger, mine regler"-kortet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og J.K. Rowling :aww:

Si du må ta opp gutta dine, sånn at de ikke blir som han-hvis-navn-skal-være-unevnt, Wednesday. Hvis ikke det er skremmende nok, så har du alltids "mine unger, mine regler"-kortet ;)

Ja! Jeg glemte Jesus K. Rowling. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm. Jeg skjønner ikke greia med at de absolutt skal ligge for seg sjøl. Jeg liker å ha dem på fanget en stund etter at de har spist, for da kan de enten sove litt der eller vi kan bare kose. Så jeg gjør jo det nå også, men da er det masse mas om ikke jeg skal legge han snart. Helst i et annet rom! Why??

Du må jo for all del ikke kose deg med kollikkbarna.... Tilknytning er jo liksom ikke vanskelig nok i fra før med slike magevondtbebiser som skriker støtt og stadig... *oppgitt* Kos deg med bebisene, har hørt rykter om at de ikke nødvendigvis er så kosevillige som to-åringer... :(

Og J.K. Rowling :aww:

Si du må ta opp gutta dine, sånn at de ikke blir som han-hvis-navn-skal-være-unevnt, Wednesday. Hvis ikke det er skremmende nok, så har du alltids "mine unger, mine regler"-kortet ;)

Ja, hva er det liksom folk glemmer med det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Jeg glemte Jesus K. Rowling. :lol:

Må ikke kimse av J.K. Rowling :aww: En klok og varm dame som skriver bøker for barn og ungdom (og sånne som meg) med mål og mening og verdier i. Om du ikke gidder å se hele, så se i hvert fall de tre første minuttene:

http://youtu.be/Lnb-XIZwbY0

Litt om Lumos, som hun sponser, her :)

Ja, hva er det liksom folk glemmer med det der...

Folk trenger ikke å huske det, så lenge vi foreldrene husker det. Vi vet faktisk best, vi kjenner våre barn best, og det er vårt valg om vi vil skjemme de bort ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...