Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Tuva sier tusen takk for gratulasjonene!

For ett år og én dag siden sa jeg det samme som jeg har sagt i alle år. "Guuud så teit å kalle barnet sitt for prins eller prinsesse, de er jo barn." Vel, nå er prinsessen min blitt et helt år allerede! Jeg husker også veldig godt hvordan vi satt her og meldte inn at vi ikke hadde født enda. Og når vannet gikk på morgenen var en av de første tankene mine at "Ånei, det er jo Marie sin tur! Marie burde få først!". Også husker jeg at jeg svarte Ida når hun syntes jeg burde prioritere sonen. Da var jeg godt inn i aktiv fødsel :lol:

Det siste året har vært fantastisk. Nedturene har blitt så enormt mye større enn tidligere. Men oppturene har blitt så vanvittig mye bedre også. Egentlig føler jeg rett og slett at jeg virkelig lever livet nå, på godt og vondt. Men definitivt aller, aller, aller mest godt. Tenk at det går an å spre så mye glede som det solstråla vår gjør! Uansett hvordan jeg formulerer meg er det umulig å beskrive hvor vanvittig bra det siste året har vært og hvor ufattelig glad jeg er i henne.

Fine lille Tuvatullen min :heart:

1891271_10152172516517225_868697047_n.jp

  • Like 11
Skrevet

Tuva er så fin :wub:

Ida hilser å sier at å sitte i egen stol er KULT!

12539176854_f1a30a1c09_c.jpg

Mamman hilser og sier at, ja, vi har spist grøt med blåbær i. :aww::lol:

  • Like 6
Skrevet

Hadde altfor lang samtale med Ask i dag. Jeg klarer ikke snakke så mye, men hadde ikke hjerte til å legge på.

Han forsikret seg om at jeg slappet av på sofaen og satte pris på at legene hadde gitt meg is. Han lurte fælt på om narkose var vondt og om de var snille på sykehuset. Jeg trengte ikke bekymre meg for at jeg ikke kunne løfte - han er nemlig supersterk og kunne løfte bordet for meg om jeg måtte støvsuge etter "brøytinga" til Mono og han kunne bære meg i seng om jeg var sliten.

Men tallerkenene mine håpet han jeg kunne løfte selv :lol:

Ja, også fyller Jonas 16 (!!!) år i dag. Så han pakket inn flatbrød til han, for A er så glad i flatbrød at det liker Jonas sikkert også.

Fiiine gutten min :wub:

Edit: bare se hvor sterk han er ! :)

IMG_5236.jpg

  • Like 15
Skrevet

Nå for tida har jeg en unge som stort sett er ILLSINT! Han vil nemlig krabbe, men får ikke til. Han klarer å stå på alle fire nå, men det går ikke framover. Så da forsøker han å hoppe, men går ikke det heller! AARGH! :P

  • Like 2
Skrevet

Nå for tida har jeg en unge som stort sett er ILLSINT! Han vil nemlig krabbe, men får ikke til. Han klarer å stå på alle fire nå, men det går ikke framover. Så da forsøker han å hoppe, men går ikke det heller! AARGH! :P

:lol: Stakkar!

Skrevet

Jeg liker at han er målbevisst! :lol:

Johanne er tøff! Jeg har jobbet i barnehage så jeg vet at ikke alle småbarn syntes det er gøy å ake sånn med en gang.
Idag var vi en stor bakke og akte så fort at det var gøy for oss foreldrene. Hun hvinte av fryd :ahappy:
Åhh typisk at snøen forsvinner når vi har funnet en aktivitet hun elsker over alt på jord!
Vi gikk tur også, og da trakk Balrog henne - det var også stor stas, hun lo og koset seg mye mer enn når det var vi som trakk henne. :wub:

Også har hun begynt å sortere ut legoklossene etter farger, og hun går mange skritt nå! Det er noen ganger hun velger å krabbe, men stort sett vil hun bare gå. Hun prøver å finne en løype der hun har noe å støtte seg litt inntil, men hvis det ikke er noe så bare går hun over gulvet istedet.

Må skryte litt av den fine ungen min! :heart:

Skrevet

Johanne :wub:

Ungen min er ikke så smart - får brødbiter, og får litt av brødet løs og brekker seg og jeg må inn og fjerne biten, og da kaster hun seg over resten av brødbiten igjen :aww: Brød er KULT! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Fjerner bare når den tydelig sitter "fast" og tårene sprute og ungen har tomatfarge :lol: Resten fikser hun selv. Svelger ikke enda, men spytter i det minste ut. Tydelig at det er gøy, med mat. :ahappy: Hun satt så fint og studerte meg som spiste smågodt og så veldig ut som hun også ville ha, så da var det stooor stas å få brød. Agurk hilser og sier hun at er ekkelt å holde men veeeeeeeldig godt å gnage på, men mamma må holde. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke fjerne biten selv om hun brekker seg altså. Det er ikke sånn at det er tegn på at hun kveles eller noe, det er en helt vanlig del av prosessen som er å lære seg å spise. :) Ofte brekker de seg flere ganger før biten går ned, og med det flytter de maten rundt i munnen til foran på tunga. Det er helt a-ok.

Ahaaaa... Jeg har ikke turt å gi brød jeg, nemlig :lol: Panikktilstander ved hvert minste host :aww:

Edit: Nei... Gir opp. Får ikke på de bleiene lenger jeg. De ender med å se ut som de har tatt dem på seg selv. Mye lettere da de lå stille.

  • Like 1
Skrevet

Må bare fortelle om min nevø på 4...

Han har fra før en storesøster på 6, så han gledet seg masse til å bli storebror. Etter at lillesøsteren hans ble født (for bare en uke siden, jeg er stolt :wub: ), har han snakket mye om "Når blir jeg egentlig stor?" og "Skal ikke jeg bli stor snart?". I barnehagen hadde de spurt han etter lillesøster ble født "Har du blitt storebror?" da svarte han "Nei, ikke enda."

Da han til slutt spurte mamman sin når han egentlig skulle vokse, begynte de å legge sammen to og to, fikk en lang samtale ut av det. Det viste seg at han har misforstått hele storebror-opplegget. Han har sett for seg at han over natten skulle vokse, og bli like stor som hans egen storesøster, og dermed bli storebror. Så derfor svarte han pent nei da folk spurte om han var blitt storebror, han ventet jo på at han skulle vokse :D :D :D

  • Like 9
Skrevet

Det er ikke noe problem, Wednesday. :) La de få holde brødet og bite av biter selv. De har ikke så mye tenner, så det er begrenset hvor mye de klarer å bite av. Mye bedre enn å dele opp bitene for dem.

Det skal mye til for at de setter fast noe så lenge man ikke deler opp biter til de som er sånn typisk kvele-størrelse og form.

Jeg pleide å skjære av skallet på en mango og gi H hele skiten. Kjøttet er så mykt at det er lett å holde ved å stappe fingrene inn i de. Han gnagde steinen rein han. Fin underholdning for ham, en liten pause i hverdagen for meg. :)

Her har du beskrivelse av når de har satt fast noe:

"Choking happens when a baby's airway suddenly becomes partially or fully blocked so the baby can't breathe. The signs of choking in a baby include: soft or high-pitched sounds while inhaling, weak, ineffective coughing, inability to cry or make much sound, bluish skin color, difficulty breathing (ribs and chest pull inward), and loss of consciousness if the blockage isn't cleared. A baby that is crying and/or coughing strongly is not choking, but silence or wheezing is definitely cause for concern."

Skrevet

Å få A hjem var tøffere enn jeg hadde trodd. Han har jo vært veldig bekymret og reagerer typisk nok med sinne og frustrasjon. Nå har han fri tilgang på is så jeg får litt fred, for det er jo meg det skal gå utover. Jeg har blitt BITT for første gang på ... jeg husker ikke..

Ham gråter, freser og smiler om hverandre, dette var litt store følelser for en liten gutt...

Skrevet

@Mari . Skal jeg bare gi dem en hel brødskive da? Ta av skorpen, eller la være på? Dette er skummelt, kjenner jeg :P Men de må jo nesten få mat og. Mango fikk de forresten i går. FOR no søl :lol:

Oppdager stadig noen nye utfordringer ved å ha tvillinger. De skal jo klå og kjenne på ALT som alle unger, og det er ikke alltid så greit når jeg tar kveldsstellet på gulvet i stua, med ungene liggende ved siden av hverandre. I dag måtte jeg holde tvilling 1 unna med benet mens jeg skifta på tvilling 2 :lol: Bleier er kult nemlig... Og når de ikke får lov blir de sinte!

  • Like 1
Skrevet

@Mari . Skal jeg bare gi dem en hel brødskive da? Ta av skorpen, eller la være på? Dette er skummelt, kjenner jeg :P Men de må jo nesten få mat og. Mango fikk de forresten i går. FOR no søl :lol:

Oppdager stadig noen nye utfordringer ved å ha tvillinger. De skal jo klå og kjenne på ALT som alle unger, og det er ikke alltid så greit når jeg tar kveldsstellet på gulvet i stua, med ungene liggende ved siden av hverandre. I dag måtte jeg holde tvilling 1 unna med benet mens jeg skifta på tvilling 2 :lol: Bleier er kult nemlig... Og når de ikke får lov blir de sinte!

Gi de to halve oppå hverandre eller en hel brettet brødskive. Det fikk A og det gikk strålende. Mye enklere for de å spise og de får i seg riktige mengder for munnen dems. A fikk det sånn ( med skorpe) fra han var 6 mnd.

Skrevet

:lol: Skufle unna tvilling. :P

Ja, jeg gav brødskiver med skorpe. Gjerne en litt halvtørr en. Hel pære, store eplebåter, pastaskruer. Ja, alt de viser interesse for egentlig, og som er aldersadekvat. Du kan sikkert søke på baby led weaning, det er jo et helt eget konsept. Noe som er litt komisk, for det er vel sånn unger har lært seg å spise siden tidenes morgen. :D

Skrevet

:lol: Skufle unna tvilling. :P

Ja, jeg gav brødskiver med skorpe. Gjerne en litt halvtørr en. Hel pære, store eplebåter, pastaskruer. Ja, alt de viser interesse for egentlig, og som er aldersadekvat. Du kan sikkert søke på baby led weaning, det er jo et helt eget konsept. Noe som er litt komisk, for det er vel sånn unger har lært seg å spise siden tidenes morgen. :D

Jeg fant ut at det var en egen greie lenge etterpå jeg også. Jeg innså at jeg faktisk er så gammel at jeg bare gjorde som mamma gjorde med lillesøster uten å tenke mer over det :lol:

  • Like 1
Skrevet

Genialt! :D Da blir det brødskive til frokost i morra! Har liksom tenkt at jeg må gå et førstehjelpskurs før jeg gir dem skikkelig mat :lol:

Ga E en skalk, jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Å få A hjem var tøffere enn jeg hadde trodd. Han har jo vært veldig bekymret og reagerer typisk nok med sinne og frustrasjon. Nå har han fri tilgang på is så jeg får litt fred, for det er jo meg det skal gå utover. Jeg har blitt BITT for første gang på ... jeg husker ikke..

Ham gråter, freser og smiler om hverandre, dette var litt store følelser for en liten gutt...

:console:

A er heldig som har deg, syntes du virker som en utrolig god mor. Samme hvordan formen din er så forstår du ham så godt. Du er et forbilde for meg når ting er tøft her hjemme. :flowers:

Skrevet

:console:

A er heldig som har deg, syntes du virker som en utrolig god mor. Samme hvordan formen din er så forstår du ham så godt. Du er et forbilde for meg når ting er tøft her hjemme. :flowers:

Ehm.. Takk. Jeg føler meg jo ikke som noe unikum akkurat. Akkurat nå bedriver jeg fri barneoppdragelse for å få fred, liksom.. Vi ligger i senga og ser Øysteins blyant *rødme*

Han er ganske lett å lese. Har han savnet meg mye reagerer han med sinne når vi møtes. Ofte hjelper det å sette ord på hva han egentlig føler. Han klarer ikke det helt selv enda.

Etterhvert i dag har det kommet frem at han er sint og at jeg var dum som ble operert fordi han ble redd.

Vi har sett på tegningen av inngrepet som jeg fikk med fra legen og pratet masse om narkosen.

Og han har fått hjelpe meg med småting.

Men jeg har måttet sette hardt mot hardt og konsfiskere to sverd og frøken kanin i dag :aww:

Blir det krangling i morgen tidlig orker jeg ikke tvinge han i barnehagen. Da blir det relativt fri barneoppdragelse i morgen også kjenner jeg.

Skrevet

Hmm ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare meg. Men man er så sliten noen ganger og du har vært alene med han når dere begge har vært syke. Du kunne jo bare reagert med å bli sint og urettferdig tilbake?
Jeg hadde influensa nettopp og dumpet alt jeg kunne på mannen, og syntes likevel fryktelig synd på meg selv. Det virker på meg som du klarer alt uansett hva som kommer deres vei... Håper du har samboer til hjelp nå da. :) Og godt at dere har fått pratet ut om hvorfor han var sint.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...