Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Indiske småbarn spiser mest ris fikk jeg beskjed om av en innfødt (etter å ha spurt om barn virkelig kunne spise dette...).

Derimot er det stor forskjell på norsk "sterk" mat og indisk sterk mat *mangler passende smily av en som spruter flammer*

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sjelden vi har middager som passer til henne, annet enn potet og grønnsaker liksom, alt av kjøtt/fisk blir krydret før tilberedning. :\ Men regner med hun lever fint på moser og grøter til hun kan begynne å spise ting med litt mer krydder i. :D

Dersom dere spiser frossen fisk som kommer i porsjonspakninger så vet jeg endel som bare putter fisken (i posen) oppi kokevannet til grønnsakene. Dermed blir den kokt uten at du må bruke egen panne og uten at det er tilsatt noe krydder :) Men da må hun vel fort spise fisk ett par dager for hun spiser vel ikke akkurat mye om gangen vil jeg tro hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med ungen skal få i seg middager altså. :lol: vi har bare prøvd to forskjellige, ingen av dem falt i smak, fiskebolleglasset kasta jeg, mens lapskausen putta jeg i frysern, den kan vi prøve igjen om et par uker - den lukta ganske godt. Potet og gulrotpurre går ned på høykant da. Når jeg har tid og orker skal jeg lage litt purre selv og fryse ned. :ahappy: Men jeg blir fremdeles anpusten av å skifte bleie på ungen, så store prosjekter utgår. :lol:

Edit: Vi har endelig begynt å interessere oss for ting! :D Foreløpig er leker så som så, men esker og papir - yey! hippeska var helt super :D Det smakes på og kastes på og lykken er total. *plukke opp eske for 45. gang*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

Det gjaldt helt små barn, og ble sagt i India, men de er vel forskjellige de også :) ikke tvil om at de blir tilvendt sterkere krydder enn nordmenn flest, men det er kanskje forskjell på barnetilpasset indisk og voksentilpasset indisk også, særlig for de minste.

Med unntak av overdreven salt, tror jeg heller ikke de har vondt av litt smaker.

Jeg skulle vist selv ha røkelaks eller rekesmørbrød 3 år gammel på kafé, når min mor tenkte å komme billig unna med gulost :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Der har man jo fordelen med barn som ikke sover, man slipper å ta hensyn til sånne trivielle ting som sovetid :lol:

A fikk middag når jeg spiste middag fra han var 6 mnd og halve brødskiver eller frukt til de andre måltidene utenom amming. Vi hoppet rett og slett bukk over hele babymatingen. Litt fordi jeg er lat, litt fordi han er født sær.

Jeg skjønte ikke hvor sær før de på jobb fikk sjokk når de så han helle melk i glasset sitt uten å søle en dråpe når han var under 2. Som om jeg hadde fått lov å hjelpe liksom *himle* Han lot seg ikke mate eller avspises med ørsmå biter uten skorpe..

Han virker bedre nå. Men det gjorde han i dag tidlig også. Sitter på kontoret og spiller pc spill. Kjeksene han spiste i dag tidlig kom opp igjen, men nå har han spist 3 gullfisk *spent*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar aldri hensyn til sovetid, men jeg tar 100% hensyn til når han viser sult, mtp at han har aldri gjort det tidligere så prøver jeg ihvertfall ikke å strekke det til våre tider når vi endelig har fått han til å spise :P !

A spiste hele tiden, så det var forsåvidt heller ikke noe problem. Så forskjellige de kan være! Nå er han småspist. Han er altetende ( utenom rå tomat, men det liker ikke jeg heller) , men veldig småspist...

Sist han spiste mer enn 5 biter var når vi spiste Pakora lørdag, og det var bare fordi han elsker tatziki og ikke fikk lov å slikke den i seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis dette spørsmålet er dumt, men jeg har igrunnen aldri tenkt på det på den måten før. Altså, alle vet at det er viktig at babyer stimuleres. Masseres over hele kroppen, strykes og koses, har fargerike dingser å se på, høre på, gripe etter, smake på, at man etteraper lydene, har blikk-kontakt og pludrer med dem, synger for dem, sier tottilregler mens man steller dem etc. :D

 

Men er det noen mulighet for at babyer kan bli slitne i hodene sine og dermed sove bedre om de får mye mental stimulanse? Altså, at man finner en balanse der de ikke bikker over til overstimulert og gira, men sånn passe slitne i knotten :) Og i så fall, hvor tidlig og hva slags intellektuelle utfordringer kan man utsette babyene for og til hvilken tid (altså alder)?

Nå hakke jeg vært mamma lenge, men jeg merker godt de dagene det har vært mer "stimulering" enn andre, spesielt hvis det har vært mange dager etter hverandre med det.. Så jeg tror at de fint kan bli overstimulert og dermed overtrøtte..

Men når man starter med ting, er litt opp til hver baby tenker jeg.. Sånn som me hunder..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal begynne å jobbe med å sove på eget rom i sommerferien vi :lol: Da nærmer han seg 4... * kremt*

Jeg hadde panikk for krybbedød det første året, og jeg ammet, så for meg hadde eget rom for baby betydd null søvn. Vi hadde forsåvidt ingen våkenetter vi heller, bare hyppig mating, da er det veldig praktisk å bare kunne sove uten bh fremfor å måtte gå inn på et annet rom.

Men 4 år i mammas seng er lengre enn planlagt altså... Jeg tror det at jeg sover urolig pga bekkenet og at pappaen snorker gjør det verre å sove lenge.

Hadde han hatt normalt søvnbehov hadde vi prøvd før, men både pappaen og jeg er enige i at sånt tar vi når han ikke må i barnehage tidlig dagen etter.

Lei kaptein sabeltann..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Haha, takk :ahappy: :ahappy: Jeg har hatt sånn underliggende dårlig samvittighet for at begge mine flyttet relativt tidlig på eget rom, selv om det fungerte for utmerket oss. Har tenkt i ettertid at de er dømt for resten av livet med alle artikkelene jeg har lest og alt folk sier, så godt å høre :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men det sier jo også litt om hvor forskjellige barn er og forskjellene på behovene, for begge mine har jo sovet hele netter (uten mating.) med engang de flyttet inn på eget rom rundt 2 1/2 - 3 mnd gamle og har jo også sovet tungt og godt hele natten. Og med engang folk som har barn hører om dette får jeg et sånt fint blikk som om jeg er en slem heks som lar de sove på eget rom som babyer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke nemi mente det slik, ikke i det hele tatt. Jeg et enig med deg i at de som får det til er heldige, at det er snakk om temperament og behov, ikke oppdragelse. :)

Vi flyttet også Heljar inn på eget rom relativt tidlig. Pur egoisme da jeg sov MYE bedre uten å våkne av hver fis og hvert sukk. Hans oppvåkninger var det ingen endringer på, men det at jeg fikk hvilt bedre gjorde at det var litt enklere å takle.

Han er en fin og fjong fyr han også.

Man gjør det som funker tenker jeg, basert på barnet man får tildelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Ja som jeg skrev så er jeg det. Og blir lei meg i tilfelle folk tror det bare er å gjøre ditt eller datt...og føler da for å si at så enkelt er det ikke. Håper du skjønner at det ikke var vondt ment mot deg, og håper du ikke slutter å skrive her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Du, den der barnegreia er bare dritsår, det er helt vilt hva man kan klare å ta personlig. Selv om man ler av seg selv da man leser det dagen etterpå. For meg og deg er det innlysende at du ikke mente det slik det ble lest, men for en som har slitt veldig med søvn og garantert fundert på om det er ens egen feil fler enn en gang, så er det lett å tro at alt handler om en selv. Man er sliten og tynnhudet, sånn er det når man blir tynet å basale behov som søvn.

Det er bare å skrive i tråden, misforståelsen blir garantert oppklart aldeles snart. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi laaaaaangt unna eget rom. :lol: like greit at vi ikke har rom stående klart. Her går det på både meg og ungen da. Jeg våkner ofte og føler trang til å sjekke at alt er bra, og da er det gull verd å slippe å stå opp, bare strekke ut armen. Men også for henne, hun sovner igjen om jeg er der kjapt med smokk og hånd, før hun rekker å kave seg opp. Hun sover sjelden i senga vår, men vi har senga hennes inntil vår, så hun ligger 30cm unna. Passer bra for oss, selv om jeg gleder meg som en unge til å lage barnerom :D

I natt var det krise med tett nese kl 6, så etter å ha fikset det og roet ned igjen så fikk hun flaske og ligge hos meg. I slike tilfeller savner jeg ammingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...