Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg saltet etterpå, men krydret som vanlig. Med Chili, urter etc. Indiske barn vokser jo opp tenkte jeg. Og krydder er faktisk sunt :P

Indiske småbarn spiser mest ris fikk jeg beskjed om av en innfødt (etter å ha spurt om barn virkelig kunne spise dette...).

Derimot er det stor forskjell på norsk "sterk" mat og indisk sterk mat *mangler passende smily av en som spruter flammer*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Så bra Jaran! :)

Her severer vi også middagsglass. Vi har plutselig gått tilbake fra 8-måneders glass til 6-måneders glass. Biter i maten var plutselig ekkelt og må spyttes ut. Hun har et par favoritter, merkabart hva slags preferanser hun har. Pasta yey, kjøttkaker ney. Veldig upraktisk at de hun liker best finnes kun i sverige.

Det er veldig mye lettere å få henne til å spise biter om hun får plukke selv!

I dag har vi gått masse turer med Sansa som har medført at ungen har sovnet av seg selv i vogna til mer normale tider som igjen har ført til at hun sovnet uten så mye styr til normal tid. (jeg burde ikke skrive det her for da våkner hun bare :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis dette spørsmålet er dumt, men jeg har igrunnen aldri tenkt på det på den måten før. Altså, alle vet at det er viktig at babyer stimuleres. Masseres over hele kroppen, strykes og koses, har fargerike dingser å se på, høre på, gripe etter, smake på, at man etteraper lydene, har blikk-kontakt og pludrer med dem, synger for dem, sier tottilregler mens man steller dem etc. :D

Men er det noen mulighet for at babyer kan bli slitne i hodene sine og dermed sove bedre om de får mye mental stimulanse? Altså, at man finner en balanse der de ikke bikker over til overstimulert og gira, men sånn passe slitne i knotten :) Og i så fall, hvor tidlig og hva slags intellektuelle utfordringer kan man utsette babyene for og til hvilken tid (altså alder)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jey for Jaran!

Vi driver å tester ut middagslgass. Kan rapportere om at fiskeboller i hvit saus var EKKELT - "mors lapskaus" var hakket mindre ekkelt. :lol:

L spyttet ut alle de forskjellige fiskemiddagene på glass. Og det skjønner jeg, for det lukter jo æsj. De andre var bare gode. Jeg lagde ofte en liten fiskebit v siden av uten salt, når vi hadde det til middag. Sånn løste vi det ivertfall:) også fikk hun middagsglass når det var kjøttmiddag eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indiske småbarn spiser mest ris fikk jeg beskjed om av en innfødt (etter å ha spurt om barn virkelig kunne spise dette...).

Derimot er det stor forskjell på norsk "sterk" mat og indisk sterk mat *mangler passende smily av en som spruter flammer*

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sjelden vi har middager som passer til henne, annet enn potet og grønnsaker liksom, alt av kjøtt/fisk blir krydret før tilberedning. :\ Men regner med hun lever fint på moser og grøter til hun kan begynne å spise ting med litt mer krydder i. :D

Dersom dere spiser frossen fisk som kommer i porsjonspakninger så vet jeg endel som bare putter fisken (i posen) oppi kokevannet til grønnsakene. Dermed blir den kokt uten at du må bruke egen panne og uten at det er tilsatt noe krydder :) Men da må hun vel fort spise fisk ett par dager for hun spiser vel ikke akkurat mye om gangen vil jeg tro hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med ungen skal få i seg middager altså. :lol: vi har bare prøvd to forskjellige, ingen av dem falt i smak, fiskebolleglasset kasta jeg, mens lapskausen putta jeg i frysern, den kan vi prøve igjen om et par uker - den lukta ganske godt. Potet og gulrotpurre går ned på høykant da. Når jeg har tid og orker skal jeg lage litt purre selv og fryse ned. :ahappy: Men jeg blir fremdeles anpusten av å skifte bleie på ungen, så store prosjekter utgår. :lol:

Edit: Vi har endelig begynt å interessere oss for ting! :D Foreløpig er leker så som så, men esker og papir - yey! hippeska var helt super :D Det smakes på og kastes på og lykken er total. *plukke opp eske for 45. gang*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått motsatt beskjed av både indere og folk fra andre land med mye sterk mat. Maten de gir barna har ofte mer krydder enn norske voksne spiser. Jeg jobber på en veldig internasjonal arbeidsplass og siden mange har med seg middagsrester til lunsj er mat ofte tema :P

Salt og sukker er ikke bra for barna, men jeg er ikke særlig tilhenger av 'barnemat' kulturen i Norge . A fikk cous cous salat med chili/lime marinert scampi til 1 års dagen sin og velger sushi fremfor pølser anyday. For han er grov sennep et like naturlig tilbehør som ketchup de gangene pølser fortæres ( skuffa når de bare hadde ketchup i pølsefesten i barnehagen) og han spiser gjerne mild tikka masala når vi har take away. Jeg tror det har med tidlig tilvenning av mange smaker å gjøre. Babyer liker mye smak..

Det gjaldt helt små barn, og ble sagt i India, men de er vel forskjellige de også :) ikke tvil om at de blir tilvendt sterkere krydder enn nordmenn flest, men det er kanskje forskjell på barnetilpasset indisk og voksentilpasset indisk også, særlig for de minste.

Med unntak av overdreven salt, tror jeg heller ikke de har vondt av litt smaker.

Jeg skulle vist selv ha røkelaks eller rekesmørbrød 3 år gammel på kafé, når min mor tenkte å komme billig unna med gulost :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg moser sikkert maten vi spiser til Jaran etterhvert, men nå spiser han ikke på samme tid som jeg og Sophia spiser så da gidder jeg ikke. Også spiser ikke Sophia poteter/pasta (Bare ris og grønnsaker.), så det lager jeg aldri (spiser det ikke jeg eller.) så føler han går glipp av litt der isåfall og tryggere å gi barneglass :P Men jeg har puttet litt grønnsaksbuljong som jeg har i isbitposer hjemmelaget og litt urter (sånn som jeg kjøper i frysedisken i sverige, som ikke er tørket.) og da synes han middagsglassene er kjempegode!

Der har man jo fordelen med barn som ikke sover, man slipper å ta hensyn til sånne trivielle ting som sovetid :lol:

A fikk middag når jeg spiste middag fra han var 6 mnd og halve brødskiver eller frukt til de andre måltidene utenom amming. Vi hoppet rett og slett bukk over hele babymatingen. Litt fordi jeg er lat, litt fordi han er født sær.

Jeg skjønte ikke hvor sær før de på jobb fikk sjokk når de så han helle melk i glasset sitt uten å søle en dråpe når han var under 2. Som om jeg hadde fått lov å hjelpe liksom *himle* Han lot seg ikke mate eller avspises med ørsmå biter uten skorpe..

Han virker bedre nå. Men det gjorde han i dag tidlig også. Sitter på kontoret og spiller pc spill. Kjeksene han spiste i dag tidlig kom opp igjen, men nå har han spist 3 gullfisk *spent*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar aldri hensyn til sovetid, men jeg tar 100% hensyn til når han viser sult, mtp at han har aldri gjort det tidligere så prøver jeg ihvertfall ikke å strekke det til våre tider når vi endelig har fått han til å spise :P !

A spiste hele tiden, så det var forsåvidt heller ikke noe problem. Så forskjellige de kan være! Nå er han småspist. Han er altetende ( utenom rå tomat, men det liker ikke jeg heller) , men veldig småspist...

Sist han spiste mer enn 5 biter var når vi spiste Pakora lørdag, og det var bare fordi han elsker tatziki og ikke fikk lov å slikke den i seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis dette spørsmålet er dumt, men jeg har igrunnen aldri tenkt på det på den måten før. Altså, alle vet at det er viktig at babyer stimuleres. Masseres over hele kroppen, strykes og koses, har fargerike dingser å se på, høre på, gripe etter, smake på, at man etteraper lydene, har blikk-kontakt og pludrer med dem, synger for dem, sier tottilregler mens man steller dem etc. :D

 

Men er det noen mulighet for at babyer kan bli slitne i hodene sine og dermed sove bedre om de får mye mental stimulanse? Altså, at man finner en balanse der de ikke bikker over til overstimulert og gira, men sånn passe slitne i knotten :) Og i så fall, hvor tidlig og hva slags intellektuelle utfordringer kan man utsette babyene for og til hvilken tid (altså alder)?

Nå hakke jeg vært mamma lenge, men jeg merker godt de dagene det har vært mer "stimulering" enn andre, spesielt hvis det har vært mange dager etter hverandre med det.. Så jeg tror at de fint kan bli overstimulert og dermed overtrøtte..

Men når man starter med ting, er litt opp til hver baby tenker jeg.. Sånn som me hunder..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk brukt litt penger på nøstebarn jeg også, selv om alt de hadde i størrelsen til Isbel var rosa.

Vi har vært på helsestasjonen i dag. Vi ble anbefalt å prøve å trille turer til faste tiden siden hun sovner uten kamp i vogna. Hun sa også at det å vekke henne på dagtid antagelig ville føre til enda mer slit for å få henne til å sove fordi det ble kluss med hennes søvnbehov. Det stemmer jo med hva vi opplevde da vi prøvde det ut. Vi tror at nøkkelen til suksess ligger i at hun får sovet nok på dagtid, bare på fornuftige tidspunkt.

Helsesøster syntes også at vi kunne prøve å legge henne på eget rom. Det er visst vanlig at små barn våkner opp mange ganger på natten men finner igjen søvnen selv. Så da slipper jeg å våkne av at hun smpvåkner og at hun våkner enda mer fordi jeg hører at hun våkner og må bort å dytte i smukk eller gi flaske el.l som kanskje ikke er nødvnendig.

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal begynne å jobbe med å sove på eget rom i sommerferien vi :lol: Da nærmer han seg 4... * kremt*

Jeg hadde panikk for krybbedød det første året, og jeg ammet, så for meg hadde eget rom for baby betydd null søvn. Vi hadde forsåvidt ingen våkenetter vi heller, bare hyppig mating, da er det veldig praktisk å bare kunne sove uten bh fremfor å måtte gå inn på et annet rom.

Men 4 år i mammas seng er lengre enn planlagt altså... Jeg tror det at jeg sover urolig pga bekkenet og at pappaen snorker gjør det verre å sove lenge.

Hadde han hatt normalt søvnbehov hadde vi prøvd før, men både pappaen og jeg er enige i at sånt tar vi når han ikke må i barnehage tidlig dagen etter.

Lei kaptein sabeltann..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Haha, takk :ahappy: :ahappy: Jeg har hatt sånn underliggende dårlig samvittighet for at begge mine flyttet relativt tidlig på eget rom, selv om det fungerte for utmerket oss. Har tenkt i ettertid at de er dømt for resten av livet med alle artikkelene jeg har lest og alt folk sier, så godt å høre :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fem søsken, og ble puttet på egne rom relativt tidlig. Mine foreldre har aldri hatt en våkenatt med noen av oss! Og vi er alle harmoniske og trygge voksne mennesker i dag.

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men det sier jo også litt om hvor forskjellige barn er og forskjellene på behovene, for begge mine har jo sovet hele netter (uten mating.) med engang de flyttet inn på eget rom rundt 2 1/2 - 3 mnd gamle og har jo også sovet tungt og godt hele natten. Og med engang folk som har barn hører om dette får jeg et sånt fint blikk som om jeg er en slem heks som lar de sove på eget rom som babyer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg er veldig sår på dette med søvn så jeg vet at "feilen" ligger i hvordan jeg leser det, men det var bare noe med måten som likevel som får meg til å ville svare.

Håper ikke du mener at det bare er å putte på eget rom så sover ungen. For isåtilfelle så må jeg si at det er prøvd og hun våkner bare enda oftere på eget rom. Får hun ligge klin oppå meg hele natta sover hun absolutt best, problemet med det er jo at da sover ikke alltid jeg - derfor vi prøver å få til med eget rom. Men hun har et helt utrolig stort nærhetsbehov, og da sover hun faktisk dypere og klarer å sove gjennom at jeg feks hoster. Ligger hun for seg selv skvetter hun til av den minste lyd.

Ikke en eneste våkentid med 5 unger høres helt fantastisk ut. Jeg har tre søsken og vi sov vi også. Jeg sier til mamma at hun aldri hadde fått 4 barn om hun hadde slitt sånn som oss, og det er hun faktisk enig i.

Jeg vet du sikkert ikke tenkte på meg da du skrev det, men etter år uten nok søvn så er alt fryktelig sårt og jeg tar meg nær av alt mulig. :(

(Jeg har jo ikke oppdatert så mye, men hun sovner hver kveld selv nå og det er jo super fremgang. Men det har dessverre ikke hatt så fantastisk effekt som vi håpet på resten av nattesøvnen så hun våkner fortsatt ofte og er våken om natta flere ganger i uken.)

Sånn nesten edit siden Lill ble glad, så tenker jeg ikke vondt om de som putter på eget rom altså. Jeg tenker bare litt at de er heldige. :)

Nå synes jeg du er fryktelig hårsår og tullete, for jeg trodde da det var innlysende at ingen mente det. Derimot var det mer som en bekreftelse på at det kan funke fint. Jeg skjønner at jeg ikke skal skrive mer her inne, for alle tar jo alt så hinnsides personlig. Nei, jeg tenkte ikke på deg, jeg siterte fillerya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke nemi mente det slik, ikke i det hele tatt. Jeg et enig med deg i at de som får det til er heldige, at det er snakk om temperament og behov, ikke oppdragelse. :)

Vi flyttet også Heljar inn på eget rom relativt tidlig. Pur egoisme da jeg sov MYE bedre uten å våkne av hver fis og hvert sukk. Hans oppvåkninger var det ingen endringer på, men det at jeg fikk hvilt bedre gjorde at det var litt enklere å takle.

Han er en fin og fjong fyr han også.

Man gjør det som funker tenker jeg, basert på barnet man får tildelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...