Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Er dette en wakeupcall til oss andre somlere montro? :P

Jeg har måttet jobbe de tre siste dagene. Kroppen har gått fra å ha hyppig kynnere til å ha sjeldent ikke-kynnere. Tre ganger i løpet av dagen har magen vært helt myk og avslappet, ellers har den vært spent i varierende grad. Slitsomt. Legetime neste onsdag, spent på hva legen mener om dette. Internett mener mye forskjellig.

Edit: glemte helt å si hvor ufattelig nydelig hun er. Gratulerer igjen <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Er dette en wakeupcall til oss andre somlere montro? :P

Jeg har måttet jobbe de tre siste dagene. Kroppen har gått fra å ha hyppig kynnere til å ha sjeldent ikke-kynnere. Tre ganger i løpet av dagen har magen vært helt myk og avslappet, ellers har den vært spent i varierende grad. Slitsomt. Legetime neste onsdag, spent på hva legen mener om dette. Internett mener mye forskjellig.

Edit: glemte helt å si hvor ufattelig nydelig hun er. Gratulerer igjen <3

Ro ned...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere er IKKE farlig, og setter ikke i gang fødselen. Det du skal være veldig obs på er "mensenmurringer" og smerter i korsrygg, eventuelt andre rene smerter. Og selvsagt din egen form og allmentilstand. :)

Magen min var stort sett stram og spent fra uke 18 til siste dag. :lol: Men jeg hadde lite "merkbare" kynnere annet enn det.

Nå hadde jeg ikke a4 svangerskap i det heletatt, men jeg vet det til en eventuel nestegang at jeg skal ta det mye mer med ro. Ikke være flink pike. Ikke fordi det var noe problem under fødselen, men jeg var jo så sliten etter fødselen at jeg var ikke på beina uten hjelp på 24 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg vel bare offentliggjøre at mannen rakk seg ikke hjem til fødselen :P han landet på flyplassen 30 min etter jeg var ferdig :P

Så nå er vi foreldre til ei herlig jente :)

Jeg er i uforskammet god form og ligger nå på hotellet fordi gubben nekter meg å dra hjem :P

Og jenta, ho sover bare :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gratulerer så mye! Nydelig :wub:

Kan misunne deg både rask fødsel og at hun kom før tiden! Kanksje vondt for mannen å gå glipp av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere er IKKE farlig, og setter ikke i gang fødselen. Det du skal være veldig obs på er "mensenmurringer" og smerter i korsrygg, eventuelt andre rene smerter. Og selvsagt din egen form og allmentilstand. :)

Magen min var stort sett stram og spent fra uke 18 til siste dag. :lol: Men jeg hadde lite "merkbare" kynnere annet enn det.

Nå hadde jeg ikke a4 svangerskap i det heletatt, men jeg vet det til en eventuel nestegang at jeg skal ta det mye mer med ro. Ikke være flink pike. Ikke fordi det var noe problem under fødselen, men jeg var jo så sliten etter fødselen at jeg var ikke på beina uten hjelp på 24 timer.

Nei, men nå har hun jo faktisk hatt ganske regelmessige kynnere til tider. Ikke farlig det heller, men greit å roe ned når det begynner sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere er IKKE farlig, og setter ikke i gang fødselen. Det du skal være veldig obs på er "mensenmurringer" og smerter i korsrygg, eventuelt andre rene smerter. Og selvsagt din egen form og allmentilstand. :)

Magen min var stort sett stram og spent fra uke 18 til siste dag. :lol: Men jeg hadde lite "merkbare" kynnere annet enn det.

Nå hadde jeg ikke a4 svangerskap i det heletatt, men jeg vet det til en eventuel nestegang at jeg skal ta det mye mer med ro. Ikke være flink pike. Ikke fordi det var noe problem under fødselen, men jeg var jo så sliten etter fødselen at jeg var ikke på beina uten hjelp på 24 timer.

Kynnere i seg selv er ikke farlig, men i noen tilfeller kan det være vanskelig/umulig å skille de fra modnings-/maserier. Og da kan det starte en åpningsprosess som ikke er helt ønskelig når det tross alt er over to måneder igjen til termin. Det kan være en glidene overgang mellom kynnere og rier, og en uskyldig kynner kan bli en mer bekymringsverdig rie. Det var hvertfall det jeg fikk fortalt av jordmor da jeg snakket med henne for et par uker siden. Men stort sett er kynnere helt ufarlig ja :)

Krysse fingrene for uskyldige kynnere og ikke noe mer enn det. Og det kan gjerne roe seg og ikke være like intenst i i de to neste månedene :lol: er jeg kravstor nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer Krutsi! :D

__

Jeg er babysyk, jeg. Var innom en babybutikk sammen med ei venninne i dag, og vi gikk rundt og bare "Tnaaaw, åååh, seeee, ååå, bebiii, tnååå!" hele tiden.

Vi har hele tiden vi har kjent hverandre vært like klare på at ingen av oss ønsker oss barn eller noe, men noe har skjedd oss begge :lol: Meeen jeg kjenner jeg er glad for at det blir noen år til, jeg vil helst være ferdig med studier og sånn, også føler jeg meg ikke klar på noen som helst måte. Men åh, baby :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig Krutsi!

I går fikk jeg ikke sove fordi A skar tenner i søvne.

Nå får jeg ikke sove fordi jeg har et sterkt behov for se og kose på han, og han er hos pappaen. Må ta meg sammen for ikke å ringe å tigge og be om å bare få se han sove faktisk.

Motherhood fucks you up. Jeg er jo helt patetisk når det kommer til den ungen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nydelig Krutsi!

I går fikk jeg ikke sove fordi A skar tenner i søvne.

Nå får jeg ikke sove fordi jeg har et sterkt behov for se og kose på han, og han er hos pappaen. Må ta meg sammen for ikke å ringe å tigge og be om å bare få se han sove faktisk.

Motherhood fucks you up. Jeg er jo helt patetisk når det kommer til den ungen.

Alle barn fortjener å ha noen som er helt patetisk på grunn av dem!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen :) selvfølgelig er hun nydelig, hun er jo i slekt me meg ;) thihi :P

Og mannen tar det me knusende ro at han mista fødselen.. Selvfølgelig skulle han gjerne ha vært der, men så lenge jeg ikke tar det tyngre, så skulle ikke han heller :) dessuten er han nå så oppi farsrollen og høyt på står siden alle jordmødre har skrytt av hvor flink jeg var på hvordan jeg hadde håndtert hele situasjonen., for mange hadde vistnok blitt litt stressa hvis gubben ikke var me :P sånn er det ikke med fjellsamer vettu :P hahah

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men nå har hun jo faktisk hatt ganske regelmessige kynnere til tider. Ikke farlig det heller, men greit å roe ned når det begynner sånn.

Ja, men det sier jeg jo og? følge med på formen og allmentilstanden sin. Husker jeg fikk "kjeft" fordi jeg gjorde ting etter at jeg hadde kraftige kynnere, og det er bare tull. Kynnere - som er kynnere, og ikke modningsrier osv. Er ikke noe annet enn livmor som tørrtrener. :) Er man usikker så skal man jo alltid ta det med ro og eller ringe JM.

Kynnere i seg selv er ikke farlig, men i noen tilfeller kan det være vanskelig/umulig å skille de fra modnings-/maserier. Og da kan det starte en åpningsprosess som ikke er helt ønskelig når det tross alt er over to måneder igjen til termin. Det kan være en glidene overgang mellom kynnere og rier, og en uskyldig kynner kan bli en mer bekymringsverdig rie. Det var hvertfall det jeg fikk fortalt av jordmor da jeg snakket med henne for et par uker siden. Men stort sett er kynnere helt ufarlig ja :)

Krysse fingrene for uskyldige kynnere og ikke noe mer enn det. Og det kan gjerne roe seg og ikke være like intenst i i de to neste månedene :lol: er jeg kravstor nå?

Nei, klart man skal følge med, og ikke minst følge med formen. Er du sliten så ikke jobb, det er ikke verd det. Og kynnere skal gi seg om du endrer aktivitet fra aktiv til passiv eller omvendt. Gjør det ikke det så må du hvertfall følge godt med.

:hug:

Kruts: Du er drittøff!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen :) selvfølgelig er hun nydelig, hun er jo i slekt me meg ;) thihi :P

Og mannen tar det me knusende ro at han mista fødselen.. Selvfølgelig skulle han gjerne ha vært der, men så lenge jeg ikke tar det tyngre, så skulle ikke han heller :) dessuten er han nå så oppi farsrollen og høyt på står siden alle jordmødre har skrytt av hvor flink jeg var på hvordan jeg hadde håndtert hele situasjonen., for mange hadde vistnok blitt litt stressa hvis gubben ikke var me :P sånn er det ikke med fjellsamer vettu :P hahah

Sent from my iPhone using Tapatalk

Imponert :-) Jeg hadde neppe taklet det så bra. Hadde rier med 1 minutts pause mellom og husker jeg hadde ganske panikk når mannen måtte på do, selv om jordmor var der. Tøff du!

Siden alt blir delt på sonen så er det lov å spørre om fødsel gikk bra, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresser heller ikke med at baby skal komme denne gangen. Har kjøpt søskenvogn da...

Men så er det ikke lenge siden Maya var baby heller da så jeg har jo "alt"..

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresser heller ikke med at baby skal komme denne gangen. Har kjøpt søskenvogn da...

Men så er det ikke lenge siden Maya var baby heller da så jeg har jo "alt".. �

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Jeg tror også at jeg kommer til å ta livet mer med ro i forkant om jeg får flere barn. Man vet hva man går til. Jeg syntes det var vanskelig å sette meg inn i hvordan tilværelsen etter fødsel skulle bli. Synes det hele var mye "enklere" enn hva jeg fryktet. Morsinstinktet slo til :) Intuisjon er en fin ting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselen gikk kjempe bra :) jeg skal innrømme at smertene var noe så inni helvette.. Ikke at toppene var det værste nødvendigvis, men det at jeg aldri fikk pustet ut imellom.. Så jeg er veldig glad for at jeg fikk epidural mot slutten slik at jeg fikk en litt bedre opplevelse av hele fødselen.. Ikke bare husker det veldig veldig vonde :) Og når det gjelder tegn i forveien.. Jeg hadde ingen jeg.. Hos meg var det som på film.. Jeg våknet kl 6 om morgenen at jeg måtte på do, reiste meg ut av senga og Vosj :P der gikk vannet.. Ca halv 7 startet riene.. Ca halv 11 ell no hadde jeg full åpning og 12 lå jeg og ble sydd sammen igjen :P kl 1 var jeg oppe og spratt igjen :P Jeg hadde ikke en kynner engang dagen før jeg.. Gikk no med kvalmen min som vanlig og kasta opp :P men jeg må si jeg ble meget overrasket over hvor mye fostervann som kan komme.. Eller, det virker i alle fall mye når man får det på badegulvet :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle barn fortjener å ha noen som er helt patetisk på grunn av dem!

Men det er måte på. Så tredje episode av Mammon og fikk en fysisk reaksjon som satt i lenge av den ene scenen (gutt på A sin alder som ble brent inne ) og helt ødelagt etterpå. Det hjelper ikke å tenke at det bare er på film liksom. Jeg tåler ingenting når det kommer til barn lengre og føler at jeg mangler en vesentlig kroppsdel er han borte for lenge ( dvs noen timer enkelte dager :lol:)

Bare tanken på at noe skulle skje han får hele hodet mitt til å eksplodere.

Man blir jo helt idiot når man får barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer @Krutsi :)

Slik ang barnevogner for noen sider tilbake. Vi har TFK joggster, og Tuva hater den (jeg og). Sportsdelen er ikke vendbar og hele vogna virker litt skranglete i forhold til andre vogner jeg har prøvd. Vi endte opp med å kjøpe ei eldgammel Emmaljunga Edge Duo på Finn, og Tuva trives mye bedre litt høyere oppe og i sportsdel vendt mot mammaen og pappaen sin. Og ikke minst, jeg liker at det er litt stødighet og tyngde i vogna, vi har stor hund og det føles bare masse tryggere enn lettvekteren TFK. Jeg lurer litt på å selge TFK'n og kjøpe Emmaljunga av litt nyere dato (mannen fornekter det, men vi skal jo ha flere barn, om mange år… :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...