Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Moro :) Gøy å endelig få sett babyen som romsterer inne i magen! Når ble termin?

Jeg har også vært på ultralyd i dag (har nå vært på 4 stk). Fosterdiagnostikk fordi det er større risiko for misdannelser hos fosteret fordi jeg har diabetes. Blir fulgt opp tett pga diabetesen, og fordi det endte med morkakesvikt. Som om ikke det var nok, så fant de ut at det er økt motstand i blodkarene til livmoren, som kan føre til svangerskapsforgiftning eller vekstretardasjon hos babyen. Dermed skal jeg på 1-2 nye ultralyder hos fosterdiagnostikken, i tillegg til ordinær og alle de andre jeg skal på. Heldigvis så det ut til at alt var fint med babyen :) 90% sikker på kjønnet var han også! :D

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Oh ultralyd, det er så kos å se den lille rare saken :wub: Vil dere røpe kjønn?

Jeg avlivet min elskede Kahlo en liten uke før tidlig ul, så jeg hadde halsbåndet hennes i lomma og knuget på det på ultralyden. Måtte dra alene siden Bonden skulle bort, og jeg var helt sikker på at ikke alt var som det skulle. Men det var det jo heldigvis :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får ei lita jente. :) Jeg har vært helt sikker på at det var ei jente fra begynnelsen av så jeg sa at jeg måtte få vite det i tilfelle det var en gutt. Da ville jeg trenge litt tid å omstille meg!

Jordmora lo av meg da jeg sa tenk å være så gjennomsiktig og likevel så søt. :wub:

Vakreste bildene jeg noensinne har sett!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten vært bekymret for A sine interesser siste tiden. Gud, jesus og gull.

Han maser om at han vil ha kister fulle av gull, er fortvilet over at han ikke kan få det som gaver fra himmelen, og begynte faktisk å gråte når jeg sa at røvere kommer i fengsel for han vil ikke i fengsel , men han ser ingen annen utvei enn å måtte stjele alt gullet...

Sånn har det pågått i ukesvis , og jeg begynte nesten å se for meg kidden ende som en eller annen grisk predikant. .

I kveld spurte jeg han hva i alle dager han skal med 100 kister med Gull ( må være 100 ) og da ble han oppgitt.

Jeg måtte jo skjønne at han skulle gi det bort til hele verden så ingen var fattige!

Han er jo god denne raringen min, selv om han tenker altfor mye :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de nå igjen?

MYE frustrasjon forsvinner når språket kommer for fullt.

Jeg lurte i perioder på om jeg hadde verdens sinteste baby og om han var blitt negativt påvirket i magen pga samlivsproblemer før A begynte å snakke for fullt :|

2 stk av han hadde vært...jeg vil ikke tenke på det.

Men når språket kom trengte han ikke være så sint lengre, for da kunne han si hva han mente og sladre :P

Han er fortsatt en hissigpropp, men det visste jeg allerede når han var magetroll og det kan jeg skylde på hårfargen for :P

Men det er liksom ikke raserianfall og krangling om ALT lengre, og han prater før det smeller og da kan man jo løse det.

Noen ganger. ..

Jeg merket det spesielt ovenfor yngste søskenbarnet hans ( 5 ) , han gikk fra å delje løs til ' Maaaamma! Tuva er DUM!' :lol: :lol:

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)

Ganske godt kjent i gangene, ja :lol: Sist endte det med at E måtte på intensiven og ble kjølt ned i 3 døgn pga morkakesvikt og alvorlig asfyksi. Etter at jeg begynte å jobbe på nyfødt intensiv selv, så har jeg skjønt at blodprøveverdiene var helt forferdelige, og kollegaene mine får nesten sjokk når de hører at det likevel har gått såpass fint. Klar sykehustabbe, men nå blir det tatt på alvor :) og det gikk heldigvis fint sist!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

A er jo veldig språklig anlagt, men det var ikke før ved 2 års alder at sinnet la seg og språket tok over.

Det betyr jo ikke at alt er fryd og gammen etterpå, men herregud så mye bedre med et *kremt* bestemt barn som kan fortelle akkurat hva han mener i stedenfor å få raserianfall...

Det tar liksom litt lengre tid før han fyrer nå som han ikke kjenner på frustrasjonen over å ikke få utrykt seg i tilegg til frustrasjonen over å ikke få viljen sin.

Problemet nå er at han argumenterer noe så inn i..... at jeg til slutt blir sint :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå jeg gleder meg!

Det er så sprøtt å se på :D

Hun her har en tydelig favorittstilling i magen, så noen ganger kjennes nesten magen helt sliten ut på den siden hun har beina plassert :lol:

Nå var samboer akkurat innom soverommet for å si natta, og synge nattasang for frøkna, kan trygt si at hun ikke sovnet av sangen hans, full fest ble det i magen gitt :lol::wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg møtt min kjære kusine og babyen hennes igjen. Herregud, den ungen gjør hjertet mitt varmt! Jeg kjente jeg fikk oppriktig vondt inni meg hver gang hun hikstet litt (selv om hun er en meget tilfreds frøken). Veldig gøy å se mamma i aksjon også, kommer nok til å få god hjelp i tussete besteforeldre når "min tid" kommer (men jeg venter fremdeles på drømmeprinsen, og det er noe utdannelse mellom det igjen) i mellomtiden skal jeg nyte lille "tantebarnet". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal prøve å være positiv :) Men kan være såpass ærlig å si at jeg nok allerede hadde vært gravid om det gikk uten hjelp.. Gikk lenge uten noen form for prevensjon, var elendig til å ta den når jeg først gikk på minipillen :icon_redface: MEN satser på at lavkarbokosthold, annen prevensjon og metformin (?) kan hjelpe på ting.. Håper på det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Mannen vil ha et helt fotballag han.. :huh: Blir nok jeg som sier stopp her i gården når den tid kjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da :| Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...