Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Gjest]

Jeg finner ikke ord Det er så uendelig fjernt fra min situasjon, og jeg har bare en, at jeg klarer ikke formulere det jeg tenker engang.

Og med det avslørte jeg vel hva jeg synes om å fjerne et foster om man venter tvillinger. Er gravid og ikke skal ta abort, så tar man det man får - om det er en eller fem.

Jeg mente det ikke som i positivt til å fjerne foster, der stiller jeg meg "har ikke noen mening as of right now" for det hsr jeg ikke tenkt over. Snakker om det å ha tvillinger generelt.

Det er jo ikke for å såre noen, det er fordi det er en ærlig, selvopplevd mening, og det ble påstått at kun folk som ikke har erfaring fra tvillinger synes det er litt "herk". I only begged to differ

[Raksha]

Jeg mente det ikke som i positivt til å fjerne foster, der stiller jeg meg "har ikke noen mening as of right now" for det hsr jeg ikke tenkt over. Snakker om det å ha tvillinger generelt.

Det er jo ikke for å såre noen, det er fordi det er en ærlig, selvopplevd mening, og det ble påstått at kun folk som ikke har erfaring fra tvillinger synes det er litt "herk". I only begged to differ

Reaksjonen min var til det du skrev om å ha tvillinger generelt, ja. Tolket det ikke som noe mening om å fjerne foster eller ikke.

[Wednesday]

DU har ikke tvillinger. Det virker jo ikke som om du liker ungene til mannen din engang jo...

Jeg kan nesten garantere at de aller fleste tvillingforeldre er topp fornøyd med situasjonen sin. Og ikke ville byttet med noen. Akkurat som de fleste andre foreldre. Klart det er tøft. Særlig i starten. Men man får så mye igjen for det. Jeg håper folk slutter å stoppe meg på gata snart, bare for å fortelle meg at "det må da være utrooooolig slitsomt??" Helst håper jeg de slutter før barna blir store nok til å forstå hva de sier! Da må de jo føle seg som verdens største byrde!

[Aya]

Jeg må si at jeg synes det er helt sjokkerende. Med mindre det ligger tungtveiende medisinske forklaringer til grunn synes jeg det er grusomt å velge å fjerne ett av to barn. I hvor stor grad skal vi leke Gud egentlig? Og må det ikke være forferdelig vanskelig å leve med i etterkant, det mangler jo en. Dessuten er det faktisk ikke så stor forskjell på å ha tvillinger enn å ha f. Eks tette søsken sånn bortsett fra helt i begynnelsen, det er slitsomt og krevende med barn uansett. Uff, jeg blir litt trist av hele debatten... Men så er jeg også søster til tvillinger, så er nok litt biased.

[Mari]

Jeg føler meg så lite komfortabel med dømme kvinner som velger abort jeg, uansett årsak. Jeg har ikke peiling på omstendighetene bak det valget. Jeg tror abort aldri er en lettvindt løsning.

Ser for meg at fosterreduksjon i mange tilfeller ikke handler om å se på barn som en byrde, men om å kjenne på sine egne utilstrekkeligheter I den livssituasjonen man er i der og da, og hvem jeg som skal fortelle andre at de tar feil i sin vurdering.

Folk tar valg som er riv ruskende feil for meg å ta hele tiden, det betyr ikke at det ikke er riktig for dem. Folk tar valg som går ut over barna og det kan framstå direkte hjerteskjærende. Det betyr ikke at alternativet ikke er verre.

Jeg er en av de som ser på Wednesday og tenker at du er en superkvinne! Barna dine er selvsagt ikke noe byrde, på ingen måte, men det kommer fra min egen opplevelse, sant?

Jeg hadde fått panikk om jeg ble gravid med tvillinger, men jeg vet inne i meg at på sikt hadde det blitt bra. På slutten hadde jeg gledet meg. Jeg får fryktelig vondt av kvinner som ikke kommer forbi den panikkfølelsen, det må være en uendelig vondt prosess å komme fram til det valget noen (få!) ender opp med å ta.

[Mari]

Jo, jeg er nok en som hadde kunnet utrykt min beundring til en tvillingmamma, for det er beundring det handler om. Men jeg forstår at det kan bli oppfattet annerledes, og det tar jeg absolutt til meg og skal tenke på hvordan. Jeg utrykker meg. Takk for det.

[*Marianne*]

Jeg tenker på å komme meg tilbake til skolen fra høsten av? Er det altfor tidlig med barnehage for ettåringer?

L var hos dagmamma fra hun var ett år. Riktignok dagmamma, ikke barnehage, men anyway. Jeg syns det var helt forferdelig. Hun trengte jo mamman sin mest (les: mamman trengte henne). Men det gikk helt supert. Det er en overgang for alle, men det gikk mye bedre enn forventet. Hardest for mamman, og jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være både perfekt husmor, hjemmeværende mamma som gjør morsomme ting med barnet hele tiden, super hundeeier og jobbe 100 prosent i tillegg. Jeg skulle så gjerne vært mer hjemme, og hatt en roligere tilværelse for alle. Men økonomien er ikke sånn akkurat nå.

Jeg vil jo tro at dine vil gå sammen i barnehagen også, det er jo en ekstra trygghet? Jeg ser ivertfall at de i barnehagen til L er veldig flinke til å ta hensyn til de som er aller minst, at de ikke blir overkjørt, får nok roligtid osv. Varierer selvsagt, men du får sikkert lov å besøke noen barnehager før du søker for å se hvordan de har det:)

[Mari]

H var veldig klar for noe mer da han var et år. Gikk i familie bhg første året, en gruppe med fire barn. Jeg synes det fungerte veldig bra, men sårt er det jo. Bhg er bare sårt uansett for meg iallfall. Det ligger heldigvis hos meg, for gutten er en skikkelig barnehagegutt.

Vi er jo veldig heldige her i Norge som får så mye tid sammen med babyene våre. Mine amerikanske venner må sende sine nyfødte spedbarn i bhg fra 12 ukers alder hele dager på gjerne 9-10 timer. Det går jo bra det og, selv om jeg nesten griner bare ved tanken. (tenk dere da! )

Som flere skriver handler det mye om oss foreldre, barna fungerer som oftest flott i bhg. Og bhg fyller også en veldig viktig funksjon mener iallfall jeg, sånn med tanke på sosialisering og selvstendighet. Så man kan jo forsøke å se det litt på den måten også?

[*Marianne*]

Som flere skriver handler det mye om oss foreldre, barna fungerer som oftest flott i bhg. Og bhg fyller også en veldig viktig funksjon mener iallfall jeg, sånn med tanke på sosialisering og selvstendighet. Så man kan jo forsøke å se det litt på den måten også?

Jeg trøster meg ivertfall med det. For de dagene vi har mange dager hjemme er det tydelig at vi ikke helt greier å være de samme lekekameratene som vennene i barnehagen:) Og i går, etter fire dager borte fra barnehagen (pluss helg) var det en veldig lykkelig L som løp inn i barnehagen og smilte som en sol. Så da sier jo ivertfall fornuften at dette er en bra ting, så lenge vi tar vare på den tiden vi har sammen også. Også får hjertet ha det litt vondt fordi hun allerede nå begynner å vokse seg stor og selvstendig, og bli mindre avhengig av mamman sin:)

[Martine]

E begynte i bhg da hun var 9 mnd. Det har gått helt fint

[Zitka]

Mi frøken skal forhåpentligvis starte i bhg når hun blir 1 år for at jeg skal få fullføre skolen.. Men jeg tror det går greit. Litt fleksible dager pga jeg går skole og når mannen er hjemme, kan hun få veldig fine dager og mindre bhg.. Så det blir nok en fin overgang for henne til jeg starter på jobb etterhvert

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Aya]

Uff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet @Mari ... Jeg er jo egentlig også en av de som synes abort er en personlig og privat sak som andre ikke skal legge seg bort i, fordi jeg også mener at det aldri er en lettvint løsning og det ER en rettighet som man ikke skal røre. Det finnes helt sikkert mange gode grunner til å fjerne ett av fostrene. Men dessverre må jeg også si at sånn samfunnet utvikler seg, med stadig flere legitime grunner til å ta abort, blant annet funksjonshemminger som mennesker faktisk kan leve fine, tilfredsstillende liv med, at barnet har "feil" kjønn osv, så synes jeg det er verdt å ta diskusjonen selv for oss som er pro-abort. For meg er det også veldig viktig at vi ikke ender opp med et sorteringssamfunn hvor kun de "pene og vellykkede" har verdi. I tillegg får jeg en litt vond følelse i magen av hvor stor guderolle vi får etterhvert, vi kan bestemme så mye, utsette, planlegge og velge (og velge bort) i så stor grad, og det synes jeg faktisk er et potensielt problem.

[Gjest]

DU har ikke tvillinger. Det virker jo ikke som om du liker ungene til mannen din engang jo...

Jeg kan nesten garantere at de aller fleste tvillingforeldre er topp fornøyd med situasjonen sin. Og ikke ville byttet med noen. Akkurat som de fleste andre foreldre. Klart det er tøft. Særlig i starten. Men man får så mye igjen for det. Jeg håper folk slutter å stoppe meg på gata snart, bare for å fortelle meg at "det må da være utrooooolig slitsomt??" Helst håper jeg de slutter før barna blir store nok til å forstå hva de sier! Da må de jo føle seg som verdens største byrde!

Jeg er ukomfortabel med tanken på egne barn generelt, det har ingen ting med konkrete barn eller personlige ting. Det er ikke noe annet enn at jeg ikke er klar for egne barn - som så mange andre har nevnt som årsak for å være frivillig barnløs. Naturlig nok er tvillinger ekstra slitsomt, og når jeg nå har hatt med tvillinger å gjøre i over 3 år fra baby til små-barn-fasen føler jeg meg helt kompetent til å si: det er et ekstra arbeid for mor og far. Noe annet er å sitte og lage seg en fantasiverden Det er masse positivt også, bare så ikke noen leser hele helvetes ondskap ut fra en ldel av saken Det betyr jo bare at jeg synes du er wonderwoman, som noen nevner her, og synes det er flott at man klarer å kanalisere det ekstra arbeidet til noe positivt. Men at man kan ha erfaring fra tvillinger og allikevel tenker "hyl, tvillinger = mye arbeid"? Jo, det går an Barn kan jo være forskjellge og, noen er mye arbeid, andre er mindre

Ang artikkelen : Litt spesielt at man proklamerer "når man har blitt gravid har man er blitt gravid, uansett om det er 1 eller 5" og deretter sier man bare må regne med at man ikke får tid til seg selv, økonomien skal bli smal osv. Forskjellen mellom 1 og 5 barn samtidig i samme alder er rimelig enorm, selv forskjellen mellom 1 og 3 som det nevnes i den artikkelen. Hvis damen vet hun ikke hadde klart med det, at familien kom til å bli regelrett ruinert pga utgifter og at hun og han ikke kan jobbe like mye etc, så er jo det en egen vurdering av at "dette går bare ikke". Er det ikke bedre å gjøre noe med det da, og føre 1 barn inn i en verden som er stabil, rolig, trygg og bra for alle i familien, enn 3-5 stk inn i en verden med ustabilitet, uro og i verstefall så mye stress at mor må legges inn på psykiatrisk avdeling? Det går faktisk an, og oddsen for at det skjer er høyere jo mer man legger seg borti oppegående individers vurdering av egen hverdag og det som må gjøres. I situasjonen fra artikkelen var alternativet abortere alle fostrene, eller 1. Aldri å bringe fram alle. Tenk så fantastisk at Danmarks lover og regler gjorde det mulig for et foster som var ønsket å se verden. Velger å se det sånn jeg, ifht artikkelen spesifikt. Respekt for andres valg osv, trur jeg er en fin ting

[tm100021]

JEG personlig synes artikkelen er horribel, at man velger prøverørsbefruktning også ble ikke ting helt som håpet på så var egentlig planen å bare fjerne alle sammen, men isteden pga av sorteringsmuligheten de har i Danmark så fikk de beholde en.

Æsj.

[*Marianne*]

JEG personlig synes artikkelen er horribel, at man velger prøverørsbefruktning også ble ikke ting helt som håpet på så var egentlig planen å bare fjerne alle sammen, men isteden pga av sorteringsmuligheten de har i Danmark så fikk de beholde en.

Æsj.

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

[Wednesday]

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

[AnnChristin]

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

Nå vet jeg ikke hvor dette er fra, men over lengre tid når kroppen gang, på gang, på gang fucker opp en graviditet så begynner de å dytte inn flere en ett egg! Kusina mi prøvde i 4-5 før hun ble gravid og de prøvde ALT, og var gjennom dette med flere egg i samme omgang! De fikk et barn etter å ha befruktet det før det ble satt inn (eller noe slikt), da ble det barn, og når den var 3 mnd ble hun brått gravid på nytt uten at de prøvde engang (de hadde jo trossalt prøvd i fem år første omgang uten at noe skjedde )

[Gjest]

Jo, man risikerer at den andre også dør. Det jeg synes er det sykeste med hele greia, er at den ene damen hadde satt inn TO egg ved prøverør, som ble til tre fostre, hvor hun så fjernet TO av dem, for å bare ha én igjen. Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå? Alle vet at sjansen for å få tvillinger blir betydelig større om man setter inn to egg.

With all due respect, jeg tenker og er egentlig helt sikker på at legene og forskerene som driver med prøverørsbefruktning har grei kontroll på dette og vet hvor mye som skal til for at personen de behandler skal få ønsket resultat.... De driver ikke med bingo-lotto og tilfeldigheter, selv om naturen gjerne er lunefull og plutselig gjør noe uforventa, så er iallefall ikke legenes handlinger tilfeldige og uforventede

[Wednesday]

With all due respect, jeg tenker og er egentlig helt sikker på at legene og forskerene som driver med prøverørsbefruktning har grei kontroll på dette og vet hvor mye som skal til for at personen de behandler skal få ønsket resultat.... De driver ikke med bingo-lotto og tilfeldigheter, selv om naturen gjerne er lunefull og plutselig gjør noe uforventa, så er iallefall ikke legenes handlinger tilfeldige og uforventede

Sa jeg det da?

[Gjest]

Sa jeg det da?

Du sa "Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå?" - jeg tolket det som at du tror de ikke hadde tenkt over det, ikke viste risikoene etc. Poenget var helt greit at: jeg tror nok de visste nøyaktig hvorfor. Og at det ikke ble som det ble er en del av risikoen, som jeg også er 100% sikker på de har diskutert og vurdert sannsynligheten av.

[Aya]

Du sa "Hvorfor sette inn to egg når man skal fjerne det ene etterpå?" - jeg tolket det som at du tror de ikke hadde tenkt over det, ikke viste risikoene etc. Poenget var helt greit at: jeg tror nok de visste nøyaktig hvorfor. Og at det ikke ble som det ble er en del av risikoen, som jeg også er 100% sikker på de har diskutert og vurdert sannsynligheten av.

Jo, men jeg tipper det @Wednesday tenker på er hvorfor si ja til å sette inn to egg hvis det er fullstendig uaktuelt å bære frem mer enn ett barn? Ikke risikovurdering og slikt, men foreldrene er jo informerte her, de vet at det er en betydelig risiko for å få flerlinger dersom man setter inn flere egg, JEG synes det er helt håpløst å gi et informert samtykke om dette for så å ikke ville bære frem flere enn ett barn.

[Gjest]

Jo, men jeg tipper det @Wednesday tenker på er hvorfor si ja til å sette inn to egg hvis det er fullstendig uaktuelt å bære frem mer enn ett barn? Ikke risikovurdering og slikt, men foreldrene er jo informerte her, de vet at det er en betydelig risiko for å få flerlinger dersom man setter inn flere egg, JEG synes det er helt håpløst å gi et informert samtykke om dette for så å ikke ville bære frem flere enn ett barn.

Og jeg mener enda at jeg tror doktorene og foreldrene i dette tilfellet har diskutert hva som kan og ikke kan skje, hva oddsen er og hva vegen videre var/er - og at alt var en helt logisk og reell avgjørelse for de som er involvert. Igjen, dette med å ha respekt for andre og å ikke nødvendigvis bare tro det aller verste... (Særlig ikke å sitte på nettet og tro at folk gjør uinformerte og lite vurderte valg...)

[turbogutten]

Jo, men jeg tipper det @Wednesday tenker på er hvorfor si ja til å sette inn to egg hvis det er fullstendig uaktuelt å bære frem mer enn ett barn? Ikke risikovurdering og slikt, men foreldrene er jo informerte her, de vet at det er en betydelig risiko for å få flerlinger dersom man setter inn flere egg, JEG synes det er helt håpløst å gi et informert samtykke om dette for så å ikke ville bære frem flere enn ett barn.

Det er jeg helt enig i. Man er da klar over at sjangsen for at det blir tvillinger er der.

Men, nå er jo jeg på det stadiet at jeg gråter hver gang noen nye kjente blir gravide, fordi jeg har så inderlig lyst på selv og vet at jeg må bruke kunstig befruktning den gangen jeg og min samboer skal prøve å få barn, og er livredd for at det ikke skal gå. Jeg tror jeg gjerne hadde tatt både trillinger og firlinger jeg. Rett og slett være sinnsykt fornøyd om jeg i det hele tatt får barn, det er jo ikke alle som er så heldige.

[Aya]

Og jeg mener enda at jeg tror doktorene og foreldrene i dette tilfellet har diskutert hva som kan og ikke kan skje, hva oddsen er og hva vegen videre var/er - og at alt var en helt logisk og reell avgjørelse for de som er involvert. Igjen, dette med å ha respekt for andre og å ikke nødvendigvis bare tro det aller verste... (Særlig ikke å sitte på nettet og tro at folk gjør uinformerte og lite vurderte valg...)

Ja, helt sikkert, men jeg mener at det ikke nødvendigvis ER så greit dette nettopp FORDI det er et informert og gjennomvurdert valg (jeg har da aldri synset om at folk gjør uinformerte og lite vurderte valg, det gjør de nemlig ikke). Å vite om risikoen for flerbarnsgraviditet og allikevel gjennomføre det når du er helt helt sikker på at du bare vil ha ett barn, blir for meg et litt for lettvint syn på livet. Noe annet er det dersom man naturlig blir gravid med flerlinger og innser at man ikke har mulighet til å gi alle barna det de fortjener. Dette er jo gjort med fullt overlegg, ikke sant. Jeg dømmer ingen, men jeg synes det er kjempeviktig å ta diskusjonen.

[MonicaT]

Ja, helt sikkert, men jeg mener at det ikke nødvendigvis ER så greit dette nettopp FORDI det er et informert og gjennomvurdert valg (jeg har da aldri synset om at folk gjør uinformerte og lite vurderte valg, det gjør de nemlig ikke). Å vite om risikoen for flerbarnsgraviditet og allikevel gjennomføre det når du er helt helt sikker på at du bare vil ha ett barn, blir for meg et litt for lettvint syn på livet. Noe annet er det dersom man naturlig blir gravid med flerlinger og innser at man ikke har mulighet til å gi alle barna det de fortjener. Dette er jo gjort med fullt overlegg, ikke sant. Jeg dømmer ingen, men jeg synes det er kjempeviktig å ta diskusjonen.

Jeg har ingen sterke synspunkter, men hva skal man gjøre om man vil ha et barn og ikke får det til på naturlig måten?

Kan ingenting om prøverør, men jeg trodde ikke man kunne velge å kun sette inn et egg? Mulig jeg er helt på jordet altså. Beveger meg på tynn is, siden jeg kan så lite. Ikke at jeg dermed mener at det er greit, bare for å ha sagt det.

Jeg tror mange som velger abort ikke tar lettvindt på det, men det er alltid noen som "misbruker" ting, akkurat som den artikkelen her om dagen om at "alle" gravide blir for lett sykemeldt. Noen gjør kanskje det, men en skal ikke slå alle over en kam.

Mennesker er ulike og de fleste gjør så godt man kan, men det er alltid noen som tar den letteste løsningen. Sånn er det med alt, men det betyr ikke at alle er sånn. Dette ble veldig OT