Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfôr som godbiter?


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Jeg bruker omtrent bare tørrfôr som godbiter. Det samme som han spiser til vanlig. Merker ikke noen forskjell, han er like ivrig uansett. Eller, han blir hakket mer intens hvis jeg disker opp med ostebiter eller pølse, men som regel bruker jeg bare fôret hans. Greit å ha en hund som er glad for absolutt alt han får :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo Border Collie i hus om knappe 2 uker, og med en såpass smart rase regner jeg med at vi blir å trene mye daglig. Det er i allefall planen min.

Så dette med godbiter så jeg for meg at kunne bli litt dyrt for meg, men å bruke tørrfôr må jo være kjempe smart, sett at han liker det.

På lokale dyrebutikken har vi Royal Canin, Spesific også tror jeg, hvis det er den som er fra Purina? Jeg tror det var det merket Purina hadde. Og noe annet som jeg aldri har sett før, husker ikke hva det het, men var en svart pose med noe blomster på i hjørnene o_O...

Nå er han jo valp, jeg må nesten se om han er sånn som blir feit fort eller ikke. Vi prøver noe vanlig tørt som godis under trening i begynnelsen, så så jeg i en tråd her hvordan man kunne lage egne godbiter av kjøtt også, som vi kan ha som kos og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvilke godbiter man bruker kan varieres etter situasjonen man er i, hva man ønsker å oppnå med treningen og hva man trener på.

Hvis jeg f.eks bare driver ren opprettholdelsestrening på egne turer bare med Ozu og jeg, hvor jeg belønner for at han holder seg nær meg når han er løs, belønner for slakt bånd, belønner for en sitt-kommando osv, da bruker jeg "hverdagsgodbiter", fordi jeg har lave krav i et vant miljø. Det jeg ber ham om å gjøre er noe han kan og noe som krever lite. Da disker jeg ikke opp med ostebiter og pølse.

Men når jeg skal på kurs eller trening med andre, hvor det er mer forstyrrelser, høyere krav, mer intensitet og kanskje også nye øvelser som skal trenes inn - da henter jeg frem rått svinekjøtt, kyllingbiter, pølsebiter... alt som lukter mer, smaker mer og gir den ekstra forventningen. Det gjør det lettere for ham å holde fokus på meg når det er masse annet som skjer rundt, og holder ham mye høyere motivert for å lære det jeg ønsker han skal gjøre.

Noen ganger bruker jeg også leke. Når han er giret på leken, så er det den beste belønningen han kan få. Når han er så fokusert og interessert, da kan jeg kreve enda mer og så eksplodere i en leke-jackpot som gjør at det han gjorde fantastisk bra da, virkelig sitter.

Så man kan gjøre mye med ulike typer belønninger til ulike kriterier og omstendigheter. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden ikke er helt gal etter mat, så kommer du nok til å trenge noe bedre enn tørrfor om du skal bruke belønningene til å lære ham ting. Bedre godbiter = mer motivasjon = bedre læring.

Kjøtt, pølser, fiskepudding, ost, kjøttkaker, kylling o.l. er vanlige godbiter til lydighetstrening. Frolic kan også fungere greit, men uansett fint å variere tilbudet litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så "heldig" at terroristen er et matvrak. Bæsj og nyklipt gress er det beste som er, men siden han far kaster opp litt i munnen hver gang han finner noe i busker og kratt så er tørrfôr en grei erstatning for å lure han bort.

Jeg gir han det av økonomiske grunner, fordi kommunen her er fantastisk flinke til å slå gresset og fordi vi går langs brygga hver dag. Og som de fleste vet - måker og ender er ikke kjent for å ha kontroll over sine vitale kroppsåpninger. Om jeg skulle kjøpt dyr hundegodis hver gang så hadde jeg måttet dumpster-dive resten av året for å ikke gå i ett med en flaggstang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt godbiter frem til nå, men i dag fikk jeg smaksprøve på Eukanuba valpefòr og tror jeg kommer til å fortsette å bruke det som godbiter. Han spiser bare Norwegian Polar hvert måltid, så tørfòr er helt fantastisk! De lukter og er spennende, og han blir helt gal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde kommi med tørrfor på trening hadde de andre hundene blitt myyye mer spennende enn meg :lol: Tørrforkuler funker til hverdagstrening. Da bruker jeg å ha lommene fulle av litt forskjellig, sånn at han ikke vet om det er tørrfor eller forskjellige typer godbiter som kommer. Men på kurs får han smårettskinke, pølsebiter, fiskepudding, skinkeost på tube, ostebiter eller sånne små leverposteibokser han får slikke litt om gangen av. Prøver å variere en del, sånn at det ikke blir f.eks. fiskepudding hveeer gang. Eller smårettskinke hver gang - det hadde blitt dyrt i lengden. Med litt fantasi kan man hvert fall finne mye godt i matbutikken som er billigere enn dyrebutikk-godbiter, og som hunden syns er mye bedre enn det også. Kan jo lage litt selv også, er noen tips i den kjøtt- og beintråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom han er matvrak så kan du kutte opp gulrot i små biter, min elsker det som en variasjon.

En gratis belønning er stemmen din.

Jeg bruker litt godbit og endel stemmen, nesten som klikker, men ikke helt, har drevet med hest i alle år (der belønnes mye med positiv stemme) og har det i kroppen å belønne med stemmen med en gang hun gjør noe bra, også får hun evt en godbit etterpå.

Dersom du har kjøtt til middag og det blir igjen noe, så burde du kutte det opp, skylle av krydder, og bruke det til trening dagen etter.

Det kan vel kalles max økonomisk ;)

Hunden min elsker frolic, den kan du dele opp i mange små biter og en pose holder lenge, bare husk å lukke posen godt så ringene ikke tørker, da blir de vanskelige å dele.

Bruker også pølser innimellom.

Da kjøper jeg kylling eller kalkun pølser, billigere og mer sundt.

Pølsene kutter du i småbiter, resten av pølsene fryser du ned og tar opp en eller to om gangen.

Når koteletter er på tilbud så pleier jeg å kjøpe det.

Noen ganger får hun rått, men mest så koker jeg dem, kutter i småbiter og legger i fryseren, da kan du ta opp det du trenger før hver trening.

Du kan bruke så utrolig mye som godbiter og gjøre det billig for deg ved å ha kreativitet og handle når du finner tilbud.

Som nå så har jeg kjøpt inn fårikålkjøtt der det er billigst, kokt det, tatt bort fettet, kuttet opp og i fryseren.

Spesific er et eget merke som du kun får kjøpt hos dyr legen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gratis belønning er stemmen din.

Jeg bruker litt godbit og endel stemmen, nesten som klikker, men ikke helt, har drevet med hest i alle år (der belønnes mye med positiv stemme) og har det i kroppen å belønne med stemmen med en gang hun gjør noe bra, også får hun evt en godbit etterpå.

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

Det jeg plutselig oppdaget, var at når jeg sa "Å, så flink!" så snudde Ozu seg og så forventningsfullt på meg - de ordene hadde blitt en klikker, og han forventet godbit når han hørte det. Det er jo i seg selv slett ikke dumt, men kanskje greit å være klar over. For da er det ikke rosen i seg selv som funker som belønningen, den fungerer som en forventning om belønning. :)

Det er derfor hun ikke får godbit hver gang jeg belønner med stemmen.

En klapp/ kos kan også være god belønning for hunder som er kosete :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har erfart her, er at stemmen kan - uten at man er bevisst på det - fungere som en klikker. Før jeg begynte å bruke klikker, så belønnet jeg på samme måte som deg. Jeg sa noe sånt som "Å, så flink!", også ga jeg en godbit. Kanskje ikke hver gang jeg roste, men temmelig ofte.

En klikker er ikke noe annet enn en betinget forsterker, fordelen er bare at den kan være mer presist.

Du kan klikkertrene, og likevel bare bruke stemmen som betinget forsterker. Må ikke ha klikker, for å klikkertrene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klikker er ikke noe annet enn en betinget forsterker, fordelen er bare at den kan være mer presist.

Du kan klikkertrene, og likevel bare bruke stemmen som betinget forsterker. Må ikke ha klikker, for å klikkertrene. :P

Ja, var noe sånt jeg forsøkte å få frem. At stemmen i en slik situasjon ikke er en belønning, men en betinget forsterker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor hun ikke får godbit hver gang jeg belønner med stemmen.

En klapp/ kos kan også være god belønning for hunder som er kosete :)

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder.

Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man fra starten av har gjort ting riktig slik at man har etablert en sterk binding som fører til en god relasjon hund - eier så vil hunden opplevde eiers oppmerksomhet i form av verbal ros, klapp og kos som en god belønning i seg selv. Sosial aksept og tilhørighet er en sterk motivasjon for hunder.

Det legges alt for stor vekt på bruk av godbiter, og er ikke godbitene gode nok så anbefales det enda bedre godbiter.... I stedet bør det fokuseres mer på at eier klarer å sette seg selv i sentrum for hundens oppmerksomhet via engasjement, innlevelse, stemmebruk, kroppsspråk, mimikk osv.

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig med deg. Det kommer selvsagt an på hva man trener, men hvis man er i en setting med mye forstyrreler (andre hunder, bjeffing, folk, fremmede lukter osv), og krever en del av hunden (nye øvelser, fremskritt i treningen osv), så tror jeg helt ærlig det ikke er så veldig mange hunder som vil anse ros og kos og klapp som belønning nok.

Jeg sier ikke at ros og klapp ikke kan brukes som belønning i det hele tatt, men jeg har et nøkternt syn på dette - hunden jobber for belønning, og det er hunden selv som bestemmer hva som er belønning - ikke oss. Det er også en fare at man kan forveksle dempende signaler med glede hos hunden - hvis man bøyer seg over hunden og klapper den på en måte som hunden ikke liker, og hunden da har flate ører og logrer, så er det slett ikke sikkert det betyr hunden liker det.

Man må ikke bruke godbiter - leke er også en kjempegod belønning. For hunder som elsker å hilse og leke med andre folk, så kan det å slippe hunden til hils og lek med en figurant være belønning. Å løpe løs kan være en belønning, så man kan f.eks belønne bli med "fri!" og la det være belønningen. Og gå tur kan være belønning, så når man da åpner ytterdøra først når hunden sitter stille, så er det belønning.

Men godbiter er lett i den forstand at det er lett å kontrollere for oss, og lett for å holde fokus og ro hos hunden. Lek, hils og fri kan ofte virke mer oppildnede og gi mer energi, godbiter roer ned. Så all belønning til sin tid, tenker jeg, alt etter hva det er man forsøker å gjøre, hvilken setting det er i, og hva slags hund man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...