Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?


Tommy
 Share

Recommended Posts

Sikkert vært en tråd tidligere som har omhandlet dette, men det nærmeste jeg kom med på søkemotoren var "lar du hunden din leke med et barn" eller noe i den dur. Lager iallefall en ny, så får heller moderator slette om denne er et duplikat.

Nå som jeg har blitt hundeeier har jeg begynt å legge merke til hvordan enkelte hundeeiere behandler hunden sin når de går tur. Kun fordi det er avgjørende for å vite om min og hans/hennes kan hilse på hverandre. Det er mye rart ute og går, men en ting irriterer meg mer enn noe annet.

Barn i 10 - 11 års alderen som går tur med hunder som er store. Da mener jeg ikke nødvendigvis irsk ulvehund-størrelse, men hunder store nok til å lett dra de etter seg om de skulle bestemme seg for å løpe.

De fleste gangene jeg har sett barn gå tur med hund har det jo stort sett gått bra, men de få gangene jeg har sett ting gå virkelig galt eller vært på nippet til det, har det stort sett vært barn involvert. Senest i går måtte en chiahuahua-eier ta opp bikkja når en rasende sennenmix (antar jeg) kommer mot de med ei 11 går gammel jente på slep. Og da mener jeg faktisk på slep. Jenta hadde ikke fotfeste og hang etter som et flagg på en dag med litt bris.

Hva syns dere? Er det greit at barn går tur med hunder? Er det greit at de går med små, men ikke store? Lar du dine barn gå tur med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er da ingen som har uttalt seg negativt om din barneoppdragelse? Tvert om, så har vi jo påpekt flere ganger at det IKKE er de som gir barna den type oppdragelse vi snakker om. Ellers ignorer j

Med 7 tantebarn har jeg alltid blitt mast ihjel om at de har lyst til å gå tur med hundene fra 8-10 årsalderen, og det kommer ikke på tale at jeg sender et barn avgårde med en av mine hunder. Ikke for

Det er ikke det det handler om for meg. Det handler om å - som voksen - gi dem et ansvar som jeg mener fort kan være destruktivt i tilfelle noe ufortusett skjer. Det er ikke frykten for at noe skal sk

Det kommer jo helt an på barnet og hunden.

Jeg har gått tur med hunder siden jeg var en 10-11 år, og har stort sett hatt mer kontroll over hundene enn voksne folk har hatt. Det er stort sett snakk om teknikk, ikke rå styrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på barnet og hunden.

Jeg har gått tur med hunder siden jeg var en 10-11 år, og har stort sett hatt mer kontroll over hundene enn voksne folk har hatt. Det er stort sett snakk om teknikk, ikke rå styrke.

Jepp. Datteren min på 12,5 og spinkel som ett strå tar ofte med seg Asti ut. For de som kjenner Asti sitter med haka på knærne nå og lurer på om jeg har mistet det lille jeg har igjen av vet *ler* Han er en stor myk snill bamse i hennes hender. Ikke trekker han, han overser andre hunder og går vakkert hos Helle. Hun vet også hva hun skal gjøre om det oppstår problemer med andre hunder. Sønnen (15) min går også ut med hundene, av en eller annen grunn går han mye med Nix om dagen og alltid i samme retning :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert uforsvarlig, men jeg har sendt Venus ut med unger tidligere. Muuuulig det ikke blir helt aktuelt med Cujo. Men som de sier, det kommer an på barnet og hunden. Jeg passet også hunder fra jeg var ca 10 år, sånn fra 40 kg og nedover. Skjedde aldri noe uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett synes jeg ikke det er forsvarlig. Min hund havnet i slåsskamp med en annen hund, fordi denne kom løpende mot oss og jenta som gikk med den ikke klarte å holde igjen. Og selv om barnet klarer å holde egen hund, så vil jeg tro de færreste 10-11-åringer klarer å takle en situasjon med hundeslagsmål hvis det skulle oppstå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 7 tantebarn har jeg alltid blitt mast ihjel om at de har lyst til å gå tur med hundene fra 8-10 årsalderen, og det kommer ikke på tale at jeg sender et barn avgårde med en av mine hunder. Ikke fordi barna ikke er flinke med hundene, ikke fordi hundene er så sterke eller på noen som helst områder problematisk å gå i bånd med- Men av den helt enkle grunnen til at det er ikke alle hunder man møter på tur som er like greie og skulle det skje noe skal aldri et barn bli stående midt oppe i det. Uansett hvor flinke de er, så veit ikke et barn hvordan de skal reagere om det kommer susende ei annen bikkje som ikke tåler trynet på den hun/han holder i andre enden av båndet, og ikke skjønner jeg hvordan vi kan forvente at de skal kunne det heller.

Om det nå er en miniatyr eller ei, så irritererer det meg sånn ca. nøyaktig like mye. Jeg har sett og hørt alt for mange grusomme situasjoner hvor barn har gått turer med familiens 2 kg`s blandingshund helt problemfritt frem til de møter en langt større hund som kommer busende, gjerne uten bånd, og fillerister bikkja de går tur med. Det er ikke et pent syn, og det går ofte gærnt så det holder.

Men for all del, ut fra antall barn og hunder i nabolaget hvor 8åringene går turer med den topptrente Schæferen og til en illsint Tibbe har jeg skjønt at ikke alle ser likt på saken :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange voksne som takler slagsmål heller ;)

Nei for all del, men jeg ville da håpe en voksen person ville taklet det bedre enn et barn på rundt 10 år.

Poenget er at vi ikke kan forvente at et barn kan hindre et slagsmål om det først er situasjonen - En annen ting, er at om barnet reagerer med å prøve å dra til seg bikkja, slå den, sparke den... Hvem veit - hva kan skje da? Og ansvaret?

Jeg skal ikke ha noen hundebitt episoder med barn involvert på mi samvittighet iallefall :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier, det kommer ann på hunden og på barnet (og litt på omgivelsene de skal gå i). Jeg ville aldri latt et barn gå med han jeg har nå, men så ville jeg ikke latt noen jeg ikke kjente godt og/eller noen med over gjennomsnittlig kunnskap om hund gå med han heller, for han kan være litt dust i noen situasjoner. Med det sagt, så var jeg en av de ungene som gikk tur med alle nabolagets hunder fra jeg begynte på skolen omtrent (og fikk min egen hund da jeg var 13). Jeg tror aldri jeg ville latt en random unge i nabolaget gå tur med hunden min, jeg ser ikke at jeg skulle hatt behov for det heller, men å la eget barn gjøre det kunne jeg godt gjort om det føltes ansvarlig ift hunden og barnets modenhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ia gikk rundt kvartalet med Bimbo bedlington hver dag etter skolen fra hun var åtte. Hunden var eldre enn henne, så han var jo hennes storebror. Hun ville ikke gå på SFO mer, så det var fint for dem begge å ha hverandre. Gikk så fint, atte.

Fra hun var ca 14, hadde hun mye bedre kustus på gærne-Fibi enn jeg noen gang hadde. Så klart hun fikk gå med henne :)

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke sendt ut barn alene med hund, nei, med mindre vi snakker om gå tur i skogen bak huset hvor det ikke finnes andre folk eller dyr. Og det er i hovedsak pga hva annet som måtte befinne seg utendørs. Et barn skal slippe og oppleve og ta ansvar for ekle situasjoner som kan oppstå på tur med hund. Det kan jo også gå hardt for seg om det blir bråk og fort gjort og bli bitt om man er i nerheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på bikkja og ungen. Min 11 år gamle niese går tur med bikkja hele tiden (nå er ikke bikkja eldre enn ca 6 mnd, da), så lenge de bare skal en kjapp tur ut for å tisse så føler jeg meg helt trygg. Men niesen min har god hundekunnskap, og bikkja er så bedagelig og rolig at det er helt kvalmt. Bikkja spurter aldri mot andre hunder, og setter seg heller ned og titter. Så lenge dette varer, så skal niesekid få lov til å gå tur alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabojenter har begynt å ringe på her for å få gå tur med mine. De samme ungene får lov til å gå med naboens dachs, men de får ikke ta med mine alene. Jeg vil ikke at barn skal stå alene i ekle situasjoner som det har hendt at jeg har kommet i. Det bor i alle fall ei drittbikkje ikke altfor langt unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på hund og barn. HEr i huset begynte sønn å gå tur med hunden når sønn var fem og et halvt år. Valpen var fem måneder. Dette fortsatte de med til hunden døde. Jeg spionerte på dem der dem gikk og hunden oppførte seg fint, ja faktisk der han oppførte seg best når han gikk tur men noen som helst menneske. Han jeg har nå vet jeg ikke om jeg vil sende ut med alle voksne en gang. Det kan bli tur på hans premisser oog ikke mennesket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk selv tur med husets berner fra eg var 12. På den tiden traff vi aldri andre hunder på tur. Men er noe mer usikker på å slippe mine egne hunder ut med unger. Rett og slett fordi det er mye drittbikkjer/eiere i omløp i nærområdet, og mine to er ikke fremmed for å svare opp en utfordring. "Alle" skal jo ha hund nå, og helst en søt stor en som de ikke takler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk aldri tur med hunder rundt den alderen jeg - jeg fikk min egen liten valp, haha :P Med god hjelp fra foreldre selvsagt da. altså. Men for meg handler det mye om settingen rundt, hvordan barnet er, hvordan hunden er og hvordan omgivelsen er, om det bor folk med hunder i nabolaget og hvordan de hundene er. Jeg skal ikke sitte her nå og si at jeg aldri kommer til å la mine fremtidige barn gå tur alene med hund, men jeg kommer til å være litt streng på det liksom. Men i bunn og grunn syns jeg ikke noe om det - skal ikke dra alle under en kam, men de aller fleste situasjoner og slikt jeg har vært borti (sett/hørt) har vært mindre positive. Og det er nettopp på grunn av hvis det skulle skje noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på barnet og hunden.
Med mine tre hunder:

Sara får gå med alle guttene, for de har kontroll.

Datteren min på 9 år får gå med valpene. Men hun er da altså både hundevant, og godt instruert. Og bla så VET hun at hun ikke skal la valpene hilse på fremmede voksne hunder.

Av tidligere hunder har det også vært veldig individuelt. Samojeden fikk gå med de to eldste guttene. Noen av huskyene fikk KUN gå med meg og gubben og ingen andre, mens andre huskyer igjen gikk med også de to eldste poder. Man må kjenne hunden og kjenne ungen.

Noe regel går ikke an å innføre.

Når jeg møter hunder med barn ute, og jeg opplever at barna gjør dumme ting, så prøver jeg å forklare dem HVA de bør gjøre og HVORFOR. Hadde sist i dag en opplevelse som ikke var helt heldig. Da stoppa jeg, snakka med gutten (ca 12 år) det gjaldt og forklarte han HVORFOR han ikke kunne gjøre som han gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke latt et barn gå med Casper iallefall. Er jo såvidt jeg klarer å holde meg på bena om det kommer en uforutsett katt. Men når det er sagt så gikk nå jeg tur med naboenes relativt store blandingshunder, og det gikk alltid bra, selv om de var ulydige som bare det. Jeg blir ganske skeptisk når jeg ser unger komme med litt store hunder, som enten vil kline med Casper (det er greit), eller drepe ham. Ikke greit. Hva gjør man da liksom, en 10-åring har ikke sjangs til å holde igjen 35 kg med muskler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vokst opp med både snille (men store) labradorer, bøllete (men små) terriere og både store og små, snille og bøllete hester. Jeg mener på generelt grunnlag at alle barn har godt av å få ansvar (under oppsyn) for levende dyr. Særlig de som ikke kan "glemmes" i et bur. Når det er sagt må man selvsagt se an både barnet (alder, kunnskap, størrelse, personlighet/type) og hunden. På stallen var vi uten foreldre fra 10-års alderen. Jeg tror den erfaringen har gjort meg til et bedre menneske, selv om jeg har havnet på sykehus pga skader med hest flere ganger! Og på aktiviteter der foreldre er med (om så barnehage, sommerleir, ridetimer eller annet) er ungene (og foreldrene) langt mer ufyselige enn om barna er der alene, kun med instruktør osv. Min påstand :)

Men jeg er helt enig at man ikke skal la et barn komme opp i en posisjon der man ikke kan håndtere dyret, og man må selvsagt se an situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange voksne som takler slagsmål heller ;)

Det er ikke så mye hvordan de håndterer selve situasjonen for min del, men det at et barn skal slippe å ha ansvaret i en slik situasjon. Det kan bli dramatisk og voldelig om en hund flyr på en annen, vi som har sett hunder virkelig sloss vet at et barn kan bli veldig redd om de skulle bli utsatt for noe sånt.

Sjansen er liten og man skal ikke gå rundt og være redd for ekstremer, det er grunnen til at jeg ikke dømmer de som gjør det, men det er slike tenkte scenario som gjør at min hund ikke får gå med et barn som ansvarlig. Ser absolutt at det beror på barnet, men siden jeg vet hvor ekstremt fort barn tar skylden for situasjoner som skjer rundt dem, så er jeg også skeptisk til at min sønn får gå med hund før han er ganske stor og iallfall veldig moden.

Har dog ikke noe stort problem at andre velger annerledes, forutsatt at barnet evner å kontrollere hunden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du helt rett i Mari. Mitt poeng var dog at voksne kan bli handlingslammede i slike situasjoner og løse det like dårlig som ett barn. Ser helt klart poenget ditt med det psykologiske. Takk for at du respekterer mitt valg og ikke minst det at jeg kan vurdere mitt barn og min hund :)

Sier som Ida, kommer det barn på døren som vil lufte hunder, så er det nei.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...