Gå til innhold
Hundesonen.no

Foto-tråden


Brist
 Share

Recommended Posts

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En fotosnikksnakktråd? En foto"akkurat nå" tråd? Er aaalltid plass til flere fototråder

Nå har jeg sett testen av 7d og har vondt langt inni meg. Stakkars lille kameraet mitt *pakke det ned i foto bag igjen *

Fant heldigvis billig sal til hesten, så har fortsatt 5000,- på objektivsparekontoen min Pjuh!

Posted Images

Hva skal vi gjøre i denne tråden da? :) Er jo mange fototråder her?

Janei, altså... tenkte det hadde vert greit med en generell foto-tråd der man kunne dele erfaringer, linker etc. med tanke på å bli enda bedre til å fotografere og redigere, men om folk ikke ser poenget er det helt greit, altså. Er ikke alltid idéene mine er så bra som jeg innbiller meg :lol:

kanskje du skal poste noe i den :aww::P

:fear::rofl: Edit: Neida joda, hadde tenkt til det, altså. Hadde bare ikke tid akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fotosnikksnakktråd? En foto"akkurat nå" tråd? Er aaalltid plass til flere fototråder :D

Ja, det var det jeg tenkte, takk! :D

En fotosnikksnakktråd er vel ikke dumt? Her kan jeg f.eks. Sutre litt over at sparepengene jeg har satt av til 70-200mm f2.8 mest sannsynlig går til ny sal til gampen.... :P

Andrea, på ipad

Akkurat :lol:

Selv holder jeg på å spare til ett nytt speilreflekskamera etter at mitt gamle canon 550d ble ødelagt.

Vurderer sterkt pentax, da det hadde vert fint med ett kamera som tåler litt mer. Noen som har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv holder jeg på å spare til ett nytt speilreflekskamera etter at mitt gamle canon 550d ble ødelagt.

Vurderer sterkt pentax, da det hadde vert fint med ett kamera som tåler litt mer. Noen som har erfaring?

Jeg har Pentax. Det er omtrent genetisk. :lol: (Mamma og pappa brukte Pentax da de fotograferte som unge, så da de kjøpte digitalt gikk de for Pentax da også. Det samme gjorde søsteren min da hun kjøpte speilrefleks et år eller to senere, og da jeg kjøpte mitt eget speilrefleks for fire år siden var det ikke snakk om noe annet enn Pentax. Har brukt Pentax i ca åtte år nå.) Veldig fornøyd! Kommer ikke til å bytte merke i alle fall, selv om jeg ikke har noen kostbar objektivpakke å bytte ut. Det objektivet jeg bruker mest kjøpte jeg på loppemarked for en hundrelapp, liksom. Det er en fordel med Pentax - det er mange gamle objektiv som selges rimelig som man kan bruke også på de digitale Pentaxene (da må man selvfølgelig stille inn blender og fokus manuelt). For et par år siden kjøpte jeg et filmbasert Pentax og fikk med tre objektiv i god stand, alt til 300 kroner.

Kameraet mitt (K20D) har blitt brukt i både regn og minusgrader, jeg har aldri vært utpreget forsiktig med det, og det har måttet tåle en støyt eller tre. Det er solid og robust. Og det føles stødig og sikkert i hånda. Jeg syns det gir gode bilder som trenger liten/ingen etterbehandling (jeg er lat og gidder ikke selv om jeg sikkert kunne gjort mer), bildene er av god kvalitet og kameraet er intuitivt og lett å bruke syns jeg. Jeg er i alle fall veldig fornøyd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det jeg tenkte, takk! :D

Akkurat :lol:

Selv holder jeg på å spare til ett nytt speilreflekskamera etter at mitt gamle canon 550d ble ødelagt.

Vurderer sterkt pentax, da det hadde vert fint med ett kamera som tåler litt mer. Noen som har erfaring?

Jeg kjenner jeg får en smule angst av å bade kameraet..... :frantics:

Har Canon 7d selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt kamera fikk gjennomgå idag, det øste ned og jeg måtte bære valp ut i bilen med kamera på siden. Bilen ville ikke låse seg opp så kamera hang på siden i øsepøset i ca et halvt minutt uten problem overhodet.

Jeg har også gått 6 timer i duskregn uten problem, selvom jeg trodde jeg skulle miste kameraet siden jeg ikke fikk dekket det til. Det skal visstnok være værbehandlet det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt gamle "amatør" speilrefleks fikk gjennomgå MYE! Alt fra storm omtrent til finvær, har vært med i fjære, mistet det her og der samt det har "kresjet" med en veldig ivirg toller på en sandstrand, med påfølgende sandkorn overalt! Det lever i beste velgående, har aldri vært inne på service eller noe. Er min svigermor som låner det nå da minnekortsjakten på hennes eget er gåen.

Mitt nye Canon 5D mark II hus som jeg har nå er også utrolig holdbart, tåler alt av vær det har vært ute i, har falt ned fra bord en gang og to. (Har 2 kattunger som bruker alt som springbrett/klatrestativ :rolleyes: ). Og ifølge en test jeg har sett på youtube kan kamera i samme kategori brukes som sko om man så vil og fremdeles fungere etter på. (alternativt miste det ned en trapp, brenne det +++)

(Canon 7D)

(Nikon D90 vs Canon 550D)


Mye morro, men kamerahjerte får også utrolig vondt av å se de to videoene der :P Mishandling av kamera aka durability test.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig nøye med å behandle kameraet mitt pent, da har jeg det lenger, det verste jeg ser er folk som er uvarsomme med kameraet sitt :|

Jah, det er felt... Kjenner ei som av og til pleide å legge kameraet igjen i stallen, i krybba til hesten. For hesten spiste uansett rundt kameraet og skadet det aldri, samt hun hadde jo uansett forsikring så om det skjedde noe så gjorde det ikke så mye. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig nøye med å behandle kameraet mitt pent, da har jeg det lenger, det verste jeg ser er folk som er uvarsomme med kameraet sitt :|

Jeg har idiotforsikring på kameraet mitt, det gjør at jeg er litt mer skjødesløs med kamera. Altså jeg kan ta litt større risker for å få tatt de bildene jeg vil ha.

Men jeg slenger det ikke fra meg, lar det ligge ute i regnet osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kjøpt et brukt Nikkor 50 mm f/1.4 :frantics: Har egentlig ikke råd siden jeg kjøpte et vantett kompaktkamera (Olympus though) også denne mnd :innocent: Men nå er kvota brukt opp for ting til meg (egentlig er det jo til hundene siden det er de jeg tar bilder av - da må det jo være lov? )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idiotforsikring på kameraet mitt, det gjør at jeg er litt mer skjødesløs med kamera. Altså jeg kan ta litt større risker for å få tatt de bildene jeg vil ha.

Men jeg slenger det ikke fra meg, lar det ligge ute i regnet osv.

Det har jeg også ;) Så jeg er ikke redd for å bruke det for å si det sånn! Men jeg tar ikke unødvendige risker utenom bruk ift at det kan bli stjelt eller ødelagt.(Noe man risikerer i nevnte situasjon jeg skrev om f.eks)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på hva du bruker kamerat mest til i grunn.
Jeg er glad i fastobjektiv, lærer veldig mye av det og personlig har jeg vokst mye som fotograf med fastobjektiv.
Man må bevege seg en hel del mer med fastobjektiv, bruke deg selv og kameraet på en litt annen måte enn når man har zoom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i zoom linser når jeg skal fotografere dyr.

Mine favoritter akkurat nå er 17-70mm og 18-250mm.

Jeg liker å komme litt nerme dyrene uten å forstyrre dem i det de driver med, da er zoom genialt :)

Så det er spørs om du vil bevege deg mer med et fast objektiv eller om du vil ha zoom, da kan du stå på et sted og få med deg mye, tror det kan være lurt med de raske hundene dine å ha zoom.

Dersom du ser inne på "andre dyr" og "fort fort hester" så kan du se bilder jeg har tatt med 18-250mm, og de hestene løper FORT ;)

Dersom du velger zoom så husk på hvordan nærgrensr du vil ha.

Jeg syntes 75mm ble for mye, ofte så måtte jeg rygge, rygge og rygge for å ta bildet, og da var kodak-momentet borte, man må liksom være rask om man skal fange ting som hundene driver med.

Jeg har Canon da, men regner med at du får noe av det samme i Pentax ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...