Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er greia med å legge igjen bæsj i pose i grøftekanten?


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Når jeg går tur med Emmy, ser jeg stadig vekk bæsjeposer med bæsj oppi liggende i grøftekanten. Har også en kompis som kjører grøfteklippemaskin, og han sier han plukker veldig mange bæsjeposer ut av maskineriet etter en klippetur.

Hva er greia med å legge igjen bæsj i pose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser i alle fall ganske mange tomme poser. Jeg tipper det handler om at folk mister en pose ut av lomma når de henter ut en. Ellers så vet jeg at folk legger igjen poser her og der som de tenker å plukke med seg på tilbakeveien, sånt er det jo lett å glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at de plukker det opp, men setter igjen posen for og slippe og gå og bære på den hele turen. Jeg bruker og gjøre det om jeg går en runde og skal forbi samme plass på tur tilbake til bilen. Poenget er da selvfølgelig at man skal ta med seg posen når man kommer tilbake.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at de plukker det opp, men setter igjen posen for og slippe og gå og bære på den hele turen. Jeg bruker og gjøre det om jeg går en runde og skal forbi samme plass på tur tilbake til bilen. Poenget er da selvfølgelig at man skal ta med seg posen når man kommer tilbake.

Jeg gjør det samme her hjemme. Bikkjene driter somoftes den første km og resten av turen er det ingen steder å kaste. Så jeg lar de ligge og tar de i returen. Skulle det bli mørkt eller at jeg endrer retning på turen så tar jeg de neste dag.

Flere som gjør dette her, og noen ganger har jeg endt med 5-6 poser for jeg husker ikke hvilken som var mine :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et turområde ikke så langt fra der jeg bor hvor det er et "bæsjepose-tre". Minner litt om smokketre til barna. :P Antagelig er tanken at man skal hente posen på vei tilbake fra turen (er et stort turområde så mange vil nok ikke gå og bære på bæsjeposen hele veien rundt). Men det er nok noen som glemmer den, og noen som "glemmer" den.

2013-08-29%2020.26.05.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å irriterer meg over det jeg også, samtidig som det hender jeg gjør det selv :P

Vi har en sånn kjempefin skogrunde som begynner og slutter på samme sted og hundene går som regel på do rett før vi har kommet oss i skogen, så da plukker jeg opp og setter posen litt på utsiden av stien. Tar den alltid med når jeg skal tilbake igjen, men for de som går forbi imens jeg er på tur skjønner jeg kan irritere seg over det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Penere å se på? :lol:

Nei, men jeg forstår ikke greia selv faktisk. Og da snakker jeg om de som plukker opp, men legger igjen posen uten noen hensikt med å ta den med seg igjen senere. Da synes jeg det nesten er bedre å se på bæsj :lol:

Nedbrytbare poser er greit da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

Fantastisk :lol:

Sette igjen for å ta med seg på returen er jo greit da, men ellers kan man likegjerne la være å ta opp. Skal vel innrømme at jeg som fjortiss kastet noen hundeposer selv når jeg ikke gadd å bære dem lenger, men det er så lenge siden at jeg gidder ikke være flau engang :lol: Her plukkes det ikke opp, men de får jo ikke drite der det går folk uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Kanskje man plukket opp bæsjen 5 timer tidligere på tur og orket ikke lenger å lete forgjeves etter en søppelkasse?

Finnes jo ikke de noe sted der jeg går på turer hvertfall, men jeg kaster ikke posen i grøfta selv altså.

Ler (nesten) dersom kommunen faktisk har brukt både tid og penger på å sette opp et skilt på en lang tursti ang. "Plukk opp bæsjen", men ikke satt opp en eneste søppelbøtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

Det er ikke sant :lol:

Jeg setter igjen iblandt når jeg vet jeg skal samme vei tilbake. Ellers har jeg opplevd å miste både tomme poser og "fulle" poser (hendt bare et par ganger altså, jeg er ikke så slapphendt :P ). Har da ikke funnet ut av det før jeg er langt avgårde og jeg aner ikke hvor det har blitt av. De tomme posene har falt ut mens jeg har hentet noe annet i lommen og jeg mistet en full pose en gang i et virvar av bånd, jeg trodde jeg hadde den i hånden enda men fant ut lenge etterpå at den var borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får meg ikke til å sette fra meg en pose, selv om jeg såklart hadde hentet den senere. Unntaket er om bikkja får fly på jordet, da kan den få så i utkanten. Jeg føler for å sette en lapp på posen det det står "tar den med på veien tilbake" eller noe, sånn at folk ikke tror jeg er en slask. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Kanskje man plukket opp bæsjen 5 timer tidligere på tur og orket ikke lenger å lete forgjeves etter en søppelkasse?

Finnes jo ikke de noe sted der jeg går på turer hvertfall, men jeg kaster ikke posen i grøfta selv altså.

Ler (nesten) dersom kommunen faktisk har brukt både tid og penger på å sette opp et skilt på en lang tursti ang. "Plukk opp bæsjen", men ikke satt opp en eneste søppelbøtte.

Norske kommuner i et nøtteskall. Står til og med påbudskilt om drittplukking i utmarken på byfjellene her. Men det eksisterer jo ikke søppelkasser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker kun bioposer, og tar de i lomma til jeg finner et egnet sted å kaste de. Ellers har jeg hele rullen i lomma, slik at enkeltposer ikke skal fly ut hist og pist, noe som fort skjer.

Og ja, det er helt uproblematisk å ha en hundebæsj i lomma, den ER innpakket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge igjen en (ikke nedbrytbar og full) hundepose er på flere måter være enn å ikke plukke opp.

Det sagt kunne kommuner gjort det mye enklere for seg selv med å sette opp (og tømme) flere søppelkasser i turområder. Her i Oslo er attpåtil mange søppelkasser i parker vinterstengt. Jeg forstår at det er færre "folk flest" som bruker parkene på vinteren, men hundefolk må ut året rundt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...