Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er greia med å legge igjen bæsj i pose i grøftekanten?


Lisatittine
 Share

Recommended Posts

Når jeg går tur med Emmy, ser jeg stadig vekk bæsjeposer med bæsj oppi liggende i grøftekanten. Har også en kompis som kjører grøfteklippemaskin, og han sier han plukker veldig mange bæsjeposer ut av maskineriet etter en klippetur.

Hva er greia med å legge igjen bæsj i pose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser i alle fall ganske mange tomme poser. Jeg tipper det handler om at folk mister en pose ut av lomma når de henter ut en. Ellers så vet jeg at folk legger igjen poser her og der som de tenker å plukke med seg på tilbakeveien, sånt er det jo lett å glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at de plukker det opp, men setter igjen posen for og slippe og gå og bære på den hele turen. Jeg bruker og gjøre det om jeg går en runde og skal forbi samme plass på tur tilbake til bilen. Poenget er da selvfølgelig at man skal ta med seg posen når man kommer tilbake.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at de plukker det opp, men setter igjen posen for og slippe og gå og bære på den hele turen. Jeg bruker og gjøre det om jeg går en runde og skal forbi samme plass på tur tilbake til bilen. Poenget er da selvfølgelig at man skal ta med seg posen når man kommer tilbake.

Jeg gjør det samme her hjemme. Bikkjene driter somoftes den første km og resten av turen er det ingen steder å kaste. Så jeg lar de ligge og tar de i returen. Skulle det bli mørkt eller at jeg endrer retning på turen så tar jeg de neste dag.

Flere som gjør dette her, og noen ganger har jeg endt med 5-6 poser for jeg husker ikke hvilken som var mine :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et turområde ikke så langt fra der jeg bor hvor det er et "bæsjepose-tre". Minner litt om smokketre til barna. :P Antagelig er tanken at man skal hente posen på vei tilbake fra turen (er et stort turområde så mange vil nok ikke gå og bære på bæsjeposen hele veien rundt). Men det er nok noen som glemmer den, og noen som "glemmer" den.

2013-08-29%2020.26.05.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går rundt å irriterer meg over det jeg også, samtidig som det hender jeg gjør det selv :P

Vi har en sånn kjempefin skogrunde som begynner og slutter på samme sted og hundene går som regel på do rett før vi har kommet oss i skogen, så da plukker jeg opp og setter posen litt på utsiden av stien. Tar den alltid med når jeg skal tilbake igjen, men for de som går forbi imens jeg er på tur skjønner jeg kan irritere seg over det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Penere å se på? :lol:

Nei, men jeg forstår ikke greia selv faktisk. Og da snakker jeg om de som plukker opp, men legger igjen posen uten noen hensikt med å ta den med seg igjen senere. Da synes jeg det nesten er bedre å se på bæsj :lol:

Nedbrytbare poser er greit da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

Fantastisk :lol:

Sette igjen for å ta med seg på returen er jo greit da, men ellers kan man likegjerne la være å ta opp. Skal vel innrømme at jeg som fjortiss kastet noen hundeposer selv når jeg ikke gadd å bære dem lenger, men det er så lenge siden at jeg gidder ikke være flau engang :lol: Her plukkes det ikke opp, men de får jo ikke drite der det går folk uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Kanskje man plukket opp bæsjen 5 timer tidligere på tur og orket ikke lenger å lete forgjeves etter en søppelkasse?

Finnes jo ikke de noe sted der jeg går på turer hvertfall, men jeg kaster ikke posen i grøfta selv altså.

Ler (nesten) dersom kommunen faktisk har brukt både tid og penger på å sette opp et skilt på en lang tursti ang. "Plukk opp bæsjen", men ikke satt opp en eneste søppelbøtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en mur i hagen som folk tydeligvis elsker å sette igjen posene sine på. Skikkelig trivelig for oss, alltid utsikt til en fin bæsjepose når vi koser oss i hagen. Søplebøtta vår er to meter unna og har "hundebæsj velkommen"-klistremerke. :P

Det er ikke sant :lol:

Jeg setter igjen iblandt når jeg vet jeg skal samme vei tilbake. Ellers har jeg opplevd å miste både tomme poser og "fulle" poser (hendt bare et par ganger altså, jeg er ikke så slapphendt :P ). Har da ikke funnet ut av det før jeg er langt avgårde og jeg aner ikke hvor det har blitt av. De tomme posene har falt ut mens jeg har hentet noe annet i lommen og jeg mistet en full pose en gang i et virvar av bånd, jeg trodde jeg hadde den i hånden enda men fant ut lenge etterpå at den var borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får meg ikke til å sette fra meg en pose, selv om jeg såklart hadde hentet den senere. Unntaket er om bikkja får fly på jordet, da kan den få så i utkanten. Jeg føler for å sette en lapp på posen det det står "tar den med på veien tilbake" eller noe, sånn at folk ikke tror jeg er en slask. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Kanskje man plukket opp bæsjen 5 timer tidligere på tur og orket ikke lenger å lete forgjeves etter en søppelkasse?

Finnes jo ikke de noe sted der jeg går på turer hvertfall, men jeg kaster ikke posen i grøfta selv altså.

Ler (nesten) dersom kommunen faktisk har brukt både tid og penger på å sette opp et skilt på en lang tursti ang. "Plukk opp bæsjen", men ikke satt opp en eneste søppelbøtte.

Norske kommuner i et nøtteskall. Står til og med påbudskilt om drittplukking i utmarken på byfjellene her. Men det eksisterer jo ikke søppelkasser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker kun bioposer, og tar de i lomma til jeg finner et egnet sted å kaste de. Ellers har jeg hele rullen i lomma, slik at enkeltposer ikke skal fly ut hist og pist, noe som fort skjer.

Og ja, det er helt uproblematisk å ha en hundebæsj i lomma, den ER innpakket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge igjen en (ikke nedbrytbar og full) hundepose er på flere måter være enn å ikke plukke opp.

Det sagt kunne kommuner gjort det mye enklere for seg selv med å sette opp (og tømme) flere søppelkasser i turområder. Her i Oslo er attpåtil mange søppelkasser i parker vinterstengt. Jeg forstår at det er færre "folk flest" som bruker parkene på vinteren, men hundefolk må ut året rundt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...