Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma og pappas hypotetiske hund


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase s

Shakespare hund? Menere du chesapeake?

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Men da har jeg mine ord i behold da - ubrukelig til alt :lol:.

Neida, jeg skjønner poengene og problemene altså :).

... og for øvrig bør de kjøpe seg briard :P.

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset. :P

Minion er veldig liten altså. :whistle: Så en knøttliten tispe kan vel umulig regnes som en kjempehund. :innocent:

I tillegg tror jeg Minion veier mindre eller like mye som Tinka, og det er jo vekt det går på? :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

Nja, de varsler når det kommer folk ihvertfall. Og når de jakter. Ellers kommer det litt an på miljø og oppdragelse. :P

De er ganske sosiale og anlagte for å passe på gård og grunn, så stikker sjelden langt til tross for jaktinstinktet. Når jeg er rimelig sikker på at det ikke er andre hunder i nærheten så har jeg sjelden noe problem med å la Odin gå løs, han holder seg i nærheten. Og det gjelder de aller fleste gårdshunder jeg kjenner.

Så ja, vi foretrekker å beholde de gode her nede på østlandet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk vallhund er nok den av de tre lapphundrasene som gjennomsnittlig har mest motor og jaktinnstinkt, så muligens ikke de mest passende nei. Lapphundrasene er jo egentlig gjetende gårdshunder, men det er enorme individforskjeller. De kan finne det perfekte individet, men de kan også få en krisehund (sånn er det jo i alle raser da, hehe, men det er mye forskjellig altså, ung som rase etc etc). Men i utgangspunktet er passer nok lapphundrasene godt i forhold til det du beskriver. Det er ikke rasetypisk med gneldrebikkjer selv om det er lapphund (selv om enkelte lapphundeiere virker å tro det...). Kjenner mange lapphunder som har det livet du beskriver og elsker det, men kjenner også endel som neppe ville passet :P Generelt sett er rasetypiske lapphunder (alle tre rasene tenker jeg på her) mentalt stødige, trygge hunder med kjapp avreagering og bra avknapp. Med på det som skjer, men dør ikke av rolige dager. Gode allroundhunder, som trenger lite fiksfakseri. Perfekte til å bevege seg i naturen, dæven for en kroppskontroll de dyra kan ha. Jeg ønsket meg en hund som funker til alt og kan være med på alt, og det fant jeg i lapphund. Pelsstellet er greit nok, børsting i røytetida, og ellers lite (sett korrekt pelskvalitet da), med korrekt pelskvalitet vil også møkk prelle av så fort bikkja er tørr (det finnes flere hanner enn tisper med god pelskvalitet er mitt inntrykk). Generelt lettstelte og happy-go-lucky-hunder. Men, klart, det finnes rævindivider, med høyt stress, forferdelig pels, jaktinnstinkt ut av en annen verden og non-stop-gneldring :lol: Finsk og svensk lapphund er langpelsa, lapsk vallhund er kortpelsa. alle skal ha lettstelt pels. Mitt inntrykk er at svensk og lapsk har hakket mer jakt og motor enn finsk, finsk stammer nok i hovedsak fra de hundene som var mer vokterhund enn gjeter og jakthund.

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er det jeg ville tipse om også, sånn i bunn og grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schanuzere er er flotte greie turhunder, striheten er definitivt overdrevet. Men, får de lov kan de bli fryktelig bråkete. Jakten på dem varierer som på veldig mange andre raser. Noen vil ikke ha problemer med å fungere som løstgående gårdshund sånn med tanke på å ikke stikke av, men de kan nok fort ta jobben med å passe på litt vel seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Jamen klart - en briard hadde passet helt perfekt altså - helt sant, kors på halsen og ti kniver i hjertet og sånt :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

Henger meg på Lola!

Naboene her er vel i pensjonsalder ca og de storkoser seg med sin dalmatiner tispe (Dette er den 3 i rekken de har). Veldig lydig, holder seg alltid i nærheten av eieren eller i hagen, selv om porten er åpen så holder hun seg hjemme. Denne er dog gammel nå og virker litt "treg" til vanlig, men med en gang min eller svigers hund blir sluppet sammen med henne er det massemasse bånn gass lek i hagen, så fremdeles masse futt igjen i den frøkna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leter etter en Misty :sleep:

302793_420829274638895_1418903157_n.jpg

Passe stor, lite pelsstell (jeg er hjemme fire ganger i året og børster og klipper henne, det tar meg ti minutter :teehe: ) ikke jakt, lite lyd,kort radius, og de gangene hun tar seg en tur så er hun tilbake etter et kvarter :sleep:

Ikke alle sheltier er bråkete hårballer, selv om jeg har to av dem :pinch: (nå skal det sier at selv med pelsmonsteret Ganzie så bruker jeg ikke all verden av tid på pelsstell, litt skippertak hver fjerde uke, tar et par timer med vask, føn, klipp og børst)
Og om man sjekker linjene og er nøye på oppdretter så er det fullt mulig å finne en sheltie som ikke har for mye pels og med gode nerver :ahappy:

Som regel har de kort radius og foretrekker å dilte etter eier, og de elsker å være med på det som skjer, hagearbeid er i allefall kjempegøy synes mine :lol:

Det var du som nevnte sheltie, så jeg bare reklamerer litt :innocent:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener "lett å ha med på besøk" sto i startinnlegget, og der tror jeg dalmatineren ryker. Gemyttmessig ingen problem med de fleste, men jeg kvier meg for å ta med Klima på besøk til andre fordi jeg vet at hun kommer til å legge igjen hår som de fleste irriterer seg litt over. Sånn ellers, om de liker den type hund tror jeg man kan få en fantastisk gårdshund! Lite lyd, holder seg i nærheten (min er vel av den mer selvstendige typen, men hun har aldri dratt på tur alene), engasjerte og sosiale hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er et veldig godt poeng. :) Derfor foreslår jeg noen raser som de kan lese om på egenhånd, og basert på det skal jeg sørge for at de får møtt noen individer av de rasene som er mest aktuelle. Det er flere raser som i teorien passer godt inn, men som har nokså forskjellige væremåter, og de må jo selv finne ut hva de trives med.

De rasene jeg har på lista over raser de kan lese mer om er:

Dansk-svensk gårdshund

Labrador

Toller

Korthåret collie

Shetland sheepdog

Finsk lapphund

Dalmatiner

Welsh og engelsk springer spaniel

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase som faktisk har de egenskapene, sånn jevnt over hos alle individer i rasen. Ikke som har det om man leter godt, finner rette linjer, rett oppdretter og rett individ, samt oppdrar den rett. Da er den i mine øyner ikke en som fyller kriteriene til startinnlegget.

Da jeg hadde aussier brukte jeg å svare det samme i rasetråder, at joda, aussien kunne være stille den, og den hadde ikke så mye vokt, det var bare å trene på, og den var ganske stille bare man lærte den å holde munn osv. Etter å ha fått labrador skjønner jeg hva det vil si å ha en hund som faktisk er stille, stødig og trygg.

Så vil man ha en stødig og trygg hund som ikke bråker, så må man gå for en rase som er kjent for å være det, all over. Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som drømmelivet til mine DSG'er, iallefall. Mine har ikke noe særlig jaktinnstinkt (jo, de har jagd litt mus i skogen, og minstemann sprang etter en fugl og ga opp etter 25 meter en gang, men ikke siden...) og har ganske liten radius. Mine går stort sett løse på tur i skogen (utenom båndtvangen, da) og kan også fint være på gårdsplassen hjemme, utenfor gjerdet, uten å stikke av.

Mine sier fra om noen kommer, men holder fred når jeg ber dem om det. Men jeg vet det er noen del som kan finne på å være "gneldrete".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

Jeg foreslo omplasseringshund, men de er litt skeptiske. De lever litt i troen om at alle omplasseringshunder er problemhunder, men det går det jo selvfølgelig an å motbevise. Et viktig moment er dessuten at om de tar inn en voksen omplasseringshund må den fungere sammen med deres voksne katt. (Men det er jo ikke noen garanti selv om man skaffer valp heller... Geo og katten var sammen fra han var tre til han var fem måneder gammel. Hun likte ham ikke da og hater ham enda mer nå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner faktisk godt at de ikke vil ha labrador igjen med det første, ikke ta det ille opp :P

Ang. toller så kunne nok den passet bra inn, men jeg mener tolleren stort sett er en rase hvor fysisk utfoldelse ikke er nok. Unntak finnes selvsagt, men jevnt over er dette hunder som også trenger å bruke hodet i større eller mindre grad. Og det er ingen hemmelighet at det er mye dårlig mentalitet ute og går desverre.

med deres kriterier ville jeg helt klart sett mer på dsg og collie-rasene :) De fleste spisshunder vil også stortrives med den hverdagen der, men en del av dem har kanskje lett for å få litt stor radius og mye lyd. Til en viss grad er jo dette ting som er trenbart, og det er helt klart veldig individuelt, men det er en sjanse og ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Det er vel bare å si til oppdretter at de ikke er interesserte i utstilling, det? :) Hvordan de velger å frisere bikkja etter å ha betalt sine tusen er da opp til hver enkelt uansett. Sjøl gode og seriøse oppdrettere vil jo ha valper til salgs som ikke er stjernemateriale, hvor det viktigste er at de kommer til gode hjem.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...