Ny student i 2013 / 2014

[idastef]

Enda en geostudent her *rekker opp hånda*! Men jeg går geografi, er ikke like hard core realfag, men desto mer miljø og samfunn iblandet Geogeogeogeogeogeogeogeo!

[Frida og fuglehundene]

Jeg liker det. Men har tre andre eksamener som krever en del lesetid også. Og jeg burde brukt mer tid på å studere berggrunns- og løsmassekart for jeg har vært helt fjern i alle kartøvingene, men det tror jeg ikke jeg får tid til.

Jeg også! Har flere geofag fra tiden på Ås, veldig interessant fag

[Elisabeth00]

Alle dere geo-mennesker, har ikke dere lyst til å lage fine sammendrag som lærer meg alt jeg trenger å vite til GEO100-eksamenen jeg har om ei uke? Særlig en livlig skildret historie om Norges geologiske utvikling fra prekambrium til i dag. En historie som er superlett å huske så jeg ikke blander sammen hva som skjedde når og hvor.

Kan få mitt sammendrag av geo1010.. Er alt du (eller vi i alle fall) trenger, utenom kart.

Legger et utdrag i spoiler. Om akkurat Norge, har jeg mer spesifikt om den kaledonske fjellkjedefoldingen, og Finse, og "tre-delingen" av landskapet i Norge. I tillegg blir det mer spesifikt om de forskjellige emnene innenfor hver ting. Fluviale prosesser, isbreer, osv. Bare gi en lyd, så kan jeg laste det opp. Utviklingen av landskapet etter siste istid, osv.

Landskapet og fjellene rundt oss har blitt formet gjennom flerfoldige år, og geologisk sett er det noen perioder som skiller seg ut som ekstra viktige.

Pre-kambrium betegner alt som skjedde før kambrium. Grunnfjellet ble dannet i denne perioden. Gjennom periodene Kambrium, Ordovicium og Silur ble det avsatt kambrosilurske avsetninger i grunt hav. Ordovicium, Silur og Devon kjennetegnes av dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Landhevingen skjedde i tertiær, og vi befinner oss nå i den kvartære perioden, en periode som kjennetegnes av gjentatte istider.

Viktige elementer i norsk berggrunnsgeologi er

dannelsen av grunnfjell (>800 Ma),

de kambrosilurske bergartene (542 – 416 Ma),

skyvedekkene (500-410 Ma)

og Oslofeltet (290 – 250 Ma).

I den tertiære periode løftet landet seg til den høyden det har i dag. Det skjedde en såkalt asymmetrisk landheving. I den kvartære periode ble landskapet sterkt erodert og omformet av isbreene, og erosjonen fulgte det fluviale landskapet. Resultatet var et glasialt landskap med fjorder og u-daler, med enkelte platåer som var lite påvirket av isen. Et slikt platå blir kalt en paleisk overflate.

Norges landformer

Landformene som finnes i Norge i dag er et resultat av landformende prosesser gjennom hele den geologiske perioden. I noen perioder har oppbyggende prosesser dominert, slik som fjellkjedefolding, landheving, vulkanisme og sedimentasjon. I andre perioder har ytre nedbrytning dominert, som forvitring og erosjon av landskapet. Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer.

Det subkambriske peneplan

Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid – prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan, et lavt sletteland omtrent på havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer frem i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort.

Den paleiske overflate

I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. Forvitrings og erosjonsprosesser har tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag, med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter, og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplan.

Tertiære elvedaler

I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevingen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet.

Strandflaten

I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger til gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havnivået. Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne eventuelt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og eventuell breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten.

Glasiale storformer

Glasiale daler kan være u-daler, dalender, overfordypninger, dalskuldre, dalhyller og hengende daler. En fjord er en glasial dal der vannet har trengt inn. Dalene er resultat av intens breerosjon, som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen, de er et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis.

Andre unge former Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale.

[Whoopsis]

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

[Frida og fuglehundene]

Da jeg hadde geo100 skulle vi bare kunne helt enkle berggrunns- og løsmassekart og lage noen enkle tegniger selv ut fra informasjon vi hadde. Men det er noen år siden

[Ingvild]

Kan få mitt sammendrag av geo1010.. Er alt du (eller vi i alle fall) trenger, utenom kart.

Legger et utdrag i spoiler. Om akkurat Norge, har jeg mer spesifikt om den kaledonske fjellkjedefoldingen, og Finse, og "tre-delingen" av landskapet i Norge. I tillegg blir det mer spesifikt om de forskjellige emnene innenfor hver ting. Fluviale prosesser, isbreer, osv. Bare gi en lyd, så kan jeg laste det opp. Utviklingen av landskapet etter siste istid, osv.

Landskapet og fjellene rundt oss har blitt formet gjennom flerfoldige år, og geologisk sett er det noen perioder som skiller seg ut som ekstra viktige.

Pre-kambrium betegner alt som skjedde før kambrium. Grunnfjellet ble dannet i denne perioden. Gjennom periodene Kambrium, Ordovicium og Silur ble det avsatt kambrosilurske avsetninger i grunt hav. Ordovicium, Silur og Devon kjennetegnes av dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Landhevingen skjedde i tertiær, og vi befinner oss nå i den kvartære perioden, en periode som kjennetegnes av gjentatte istider.

Viktige elementer i norsk berggrunnsgeologi er

dannelsen av grunnfjell (>800 Ma),

de kambrosilurske bergartene (542 – 416 Ma),

skyvedekkene (500-410 Ma)

og Oslofeltet (290 – 250 Ma).

I den tertiære periode løftet landet seg til den høyden det har i dag. Det skjedde en såkalt asymmetrisk landheving. I den kvartære periode ble landskapet sterkt erodert og omformet av isbreene, og erosjonen fulgte det fluviale landskapet. Resultatet var et glasialt landskap med fjorder og u-daler, med enkelte platåer som var lite påvirket av isen. Et slikt platå blir kalt en paleisk overflate.

Norges landformer

Landformene som finnes i Norge i dag er et resultat av landformende prosesser gjennom hele den geologiske perioden. I noen perioder har oppbyggende prosesser dominert, slik som fjellkjedefolding, landheving, vulkanisme og sedimentasjon. I andre perioder har ytre nedbrytning dominert, som forvitring og erosjon av landskapet. Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer.

Det subkambriske peneplan

Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid – prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan, et lavt sletteland omtrent på havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer frem i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort.

Den paleiske overflate

I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. Forvitrings og erosjonsprosesser har tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag, med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter, og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplan.

Tertiære elvedaler

I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevingen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet.

Strandflaten

I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger til gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havnivået. Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne eventuelt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og eventuell breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten.

Glasiale storformer

Glasiale daler kan være u-daler, dalender, overfordypninger, dalskuldre, dalhyller og hengende daler. En fjord er en glasial dal der vannet har trengt inn. Dalene er resultat av intens breerosjon, som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen, de er et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis.

Andre unge former Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale.

Takk for tilbudet. Tror det er litt annet fokus i GEO1010 enn i vår GEO100 (mye mindre klimagreier f.eks., ut fra det jeg leser på emnesidene). Jeg lærer jo dessuten bedre av å skrive egne sammendrag (som jeg har gjort) enn å lese andres (som de har skrevet for seg selv med sine ord og forklaringer som de skjønner best selv). Så spørs om jeg ikke blir mer forvirret enn kunnskapsrik av å lese resten av sammendraget ditt. Men det du la ut her var fint.

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

Som sagt lærer jeg ikke så mye av å lese andres notater og eksamenssammendrag, i alle fall ikke hvis de er av samme art som mine. Hadde håpet noen ville skrive et lite eventyr om Norges geologiske historie til meg, jeg. Eller et dikt på rim, det er lett å huske! Får kanskje lage det selv i stedet, da. (Noe sier meg at jeg ikke egentlig er realfagsperson.)

11 000 ord om meteorologi trenger jeg ikke.

Det er ikke fryktelig avanserte kartgreier altså. Men vi får både berggrunnskart og løsmassekart hvor vi typisk skal tegne snitt med bergarter/løsmasser, merke av og kommentere ulike fenomener (f.eks. alle diskordanser), og til slutt kort beskrive den geologiske utviklingen i området i kronologisk rekkefølge (hvilke hendelser skjedde i hvilken rekkefølge, gjerne med ca årstall i alle fall på berggrunnskartene). Disse oppgavene teller til sammen ganske mye på eksamen, så greit å få det til sånn tålelig brukbart. Jeg har egentlig grei kontroll på det hvis jeg bare skjerper meg og tenker meg om, men burde egentlig investert noen timer ved kartene så jeg blir helt trygg på det. Får lese gjennom løsningsforslagene til øvingene i alle fall, kommer nok langt nok på vei med det.

[Elisabeth00]

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

Jeg tar gjerne notater Er jo ekstra hjelp for meg, siden jeg mest sannsynlig kommer til å ha høyt fravær neste semester også...

Skriver egne sammendrag til alt her også, men greit å ha noe å ta utgangspunkt i

[HeleneFS]

Har siste eksamen i morgen, så er det juleferie

:Snowman: :santadance:

Tenk at jeg snart er ferdig med første semester!!!!

Tiden går fort...

[Elisabeth00]

Samme her!! Gleder meg såååånn!!! :ChristmasTree:

[laikamor]

Regnskap/bedøk-eksamen gikk så som så tror jeg. Han har lagt ut løsningsforslag (han la det ut samme dag!), så jeg kikket raskt gjennom og sammenlignet med besvarelsen min. Mye feil, og noen "slurvefeil", men trooor det blir ståkarakter hvertfall!

Eksamensdagen begynte helt forferdelig. Har ikke skriver hjemme, så jeg reiste inn til skolen to timer før eksamen begynte for å skrive ut løsningen på caset mitt. Fant meg en skriver og prøvde å skrive ut, men fikk beskjed om at den var tom for papir. Så da gikk jeg opp og prøvde et par andre skrivere, men på begge disse fikk jeg meldingen "credit to low" når jeg skulle registrere studentkortet mitt. Fikk ikke skrevet ut.

Satt lenge og tenkte hva jeg skulle gjøre da, før jeg kom på at læreren sendte oss tlfnummeret sitt på its noen dager i forveien. Så jeg ringte han, og han var så snill å skrive ut for meg! 15min før eksamen begynte fant jeg ut at jeg manglet jo resultatet og balansen til oppgaven, det var ikke blitt skrevet ut. Så jeg ringte han igjen, løp ned i 1. etasje, måtte vise hvordan han skulle skrive det ut for å få det med, for så å løpe opp igjen i 6. etasje hvor eksamen var. Gikk heldigvis bra, men jeg ønsker meg skriver!

Nå er det bare to eksamener igjen. En i morgen, fredag 13 -.- og en på onsdag. Skal bli godt å bli ferdig

[Dicte]

Jeg synes det er gull verdt å ha egen skriver. Skriverne på skolen streiker alltid når det er noe viktig så må skrives ut, ser ofte at mine medstudenter stresser rundt fordi de får ikke skrevet ut viktige oppgaver.

[Ingvild]

Har ikke plass til skriver hjemme. Det er så billig å printe ut på skolen og det er printere overalt, så det skal litt til at alle streiker på én dag. Litt styrete å måtte logge inn på skole-pc for å få skrevet ut, men når fila først er sendt til printing kan jeg jo printe ut på hvilken som helst printer på campus.

[laikamor]

Jeg synes det er gull verdt å ha egen skriver. Skriverne på skolen streiker alltid når det er noe viktig så må skrives ut, ser ofte at mine medstudenter stresser rundt fordi de får ikke skrevet ut viktige oppgaver.

Har nevnt det til mamma at jeg ønsker meg til jul, men akuratt nå skulle jeg ønske jeg bare hadde kjøpt en da jeg hadde råd. I morgen er det eksamen i digital informasjonsbehandling, hvor det alle meste av pensum ligger i et web-kompendium. Jeg ville veldig gjerne hatt dette på papir, slik at jeg kunne hatt det med på eksamen, men det får jeg jo dessverre ikke til Så nå prøver jeg å skrive best mulig notater fra det, men synes uansett det er en ekstra trygghet å ha med alt!

Har ikke plass til skriver hjemme. Det er så billig å printe ut på skolen og det er printere overalt, så det skal litt til at alle streiker på én dag. Litt styrete å måtte logge inn på skole-pc for å få skrevet ut, men når fila først er sendt til printing kan jeg jo printe ut på hvilken som helst printer på campus.

Her i mitt tilfelle var det jo studentkortet som ikke ville bli registrert. Må dra det på skriveren for å logge inn som bruker, også har jeg vel ca 30kr på det nå. Men før jeg fikk logget inn eller noe fikk jeg opp "credit to low". Virker som penger ble trekt for første forsøk på utskrift, selv om utskriften aldri kom, og at man må ha et minstebeløp på kortet eller noe. Da hjelper det lite at skriverne fungerer greit

Fant ut nå at kun kalkulator er tillatt hjelpemiddel på denne eksamenen. Da trenger jeg ikke skriver likevel, og denne eksamen blir nok vanskeligere enn jeg var forberedt på! Huske på å dobbelsjekke hvilke hjelpemidler som er tillatt neste gang!

Endret 12. Desember 2013 av laikamor

[Gjest]

BUS220

Tenk om jeg bare hadde jobba LITT mer med det i fjor. Da hadde jeg bare hatt EN koseeksamen å forberede meg til nå, istedet for to og kjempedårlig tid

Dagene dilemma: Jeg er fortsatt sulten etter å ha spist to brødskiver. Jeg har en brødskive igjen, men det er resten av maten jeg har med meg i dag og jeg får ikke spist før jeg kommer hjem. Spise den nå, eller ikke spise den nå?

Konklusjon: ta med fire brødskiver i morgen.

[Gjest]

Veldig morsomt at universitet ikke opplyser om at du bør ta ting i en annen rekkefølge om du faktisk ikke ønsker å miste 10 av 15 studiepoeng grunnet overlapping av pensum.. Arrgh MEN, fant det heldigvis ut før jeg i det hele tatt hadde begynt, så fikk trikset og mikset litt med fagene så da slipper jeg reduksjon av studiepoeng Kjedelig å miste 10 poeng når du lett kunne ha byttet om på rekkefølge og fag (psyk202b istedenfor psyk202a som et eksempel).. Fikk også begrunnelse for E'n min i POH100 og må si at jeg faktisk er 100 % enig med sensor i at det var riktig karakter, og det er deilig for da vet jeg akkurat hva jeg må gjøre når jeg skal ta opp faget og jeg vet at det er den karakteren jeg faktisk fortjente Kjip karakter, men avspeiler innsatsen godt.

Neste år derimot blir det litt verre.. 4 fag (tar opp 1 fag, kanskje 2), totalt 55 studiepoeng et semester. Det blir hardt, men er heldigvis mappeinnlevering på ene emnet, ene eksamen tar jeg opp (vet litt hvordan faget er og kan en del) og de to andre er av høy interesse. Så med mindre jeg strøk i ex.phil så blir det sånn OG JEG HAR VALGT DET SELV, og kan faktisk trekke meg fra 1-2 emner hvis jeg finner ut at det blir for mye 14 dager før eksamen

Men god jul til alle som er ferdige og lykke til til alle som har eksamen igjen

[Gjest]

http://www.mn.uio.no/forskning/tema/innovasjon/vil-gjore-co2-vakkert.html
Han her er en inspirasjon. Han sier just som jeg føler:

"Hellevangs kunnskaper er sterkt etterspurt i industrien. Der kunne han fått en jobb med en mye høyere lønn enn han får ved UiO. Men metodene han jobber med kan også si noe om hva som skjer når vi lagrer CO2 over tusenvis av år. Det interesserer ham mer.

– Jeg er opptatt av bærekraftig ener- gi og utvikling, og det er årsaken til at jeg jobber ved universitetet. Her kan vi utføre prosjekter vi ser er nyttig for sam- funnet, ikke bare for næringslivet. Det er tilfredsstillende. Som forsker føler jeg et ansvar for å gi noe tilbake til samfunnet, sier Hellevang." :thumbs:

[Elisabeth00]

Kalkuluseksamen gikk bra Ingen "bare teoretiske"-bevis. Hurra

[HeleneFS]

Siste eksamen gikk strålende, beste eksamenen i år! Var ferdig på en time (3t eksamen). Så gikk jeg bare ut og koste meg med medstudentene mine som også var tidlig ferdig. Kom hjem å belønte meg med hjemmebakte lussekatter og nå skal vi alle ha oss en tur på byn. Men først: tapaskveld med studentjentene! For en deilig dag, endelig er semesteret over og juleferien kan begynne.

[Ingvild]

Første eksamen ferdig, deilig å være i gang. Det gikk ganske bra, tror jeg!

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Aya]

Jeg begynner å merke på meg selv at det er eksamenstid nå. Jeg har stort sett et veldig avslappet forhold til eksamener, tar det ikke så tungt og vet at jeg klarer å redde i land greie karakterer (og hvis jeg ikke gjør det er det egentlig ikke så farlig). Men underbevisstheten min er veldig opptatt av å få gode karakterer, og jeg legger nok mer press på meg selv enn jeg er klar over. Når eksamenstiden kommer har jeg følelsene utenpå kroppen, jeg er skrekkelig lettrørt, jeg gir meg selv trene-lydighets-forbud fordi jeg har hodet andre steder og blir urettferdig på lydighetsbanen, jeg har mange negative tanker om meg selv, jeg er mye mer utålmodig, blir sur av negativitet rundt meg (herlighet så ironisk), får dårligere konsentrasjonsevne og jeg tenker stort sett alltid at jeg kan veldig mye mindre enn jeg egentlig gjør. Heldigvis klarer jeg stort sett å ta disse tankene og reaksjonene for det det er - eksamenspress - og jeg vet at om tre uker er jeg tilbake til normalen og alt er fint igjen. Men det er litt slitsomt mens det står på. Gleder meg til klokka tolv den nittende desember, da skal jeg legge ned pennen for siste gang dette semesteret.

Jeg er helt lik ... Jeg lurer alltid på hva det er i november/desember, har jeg en høstdepresjon? Er jeg syk? Hvorfor vil jeg bare sove hele tiden og gråter av at mannen sier at middagen var god, og ikke kjempegod? Og så kommer jeg på at jeg bruker hele min våkne tid på å enten lese til eksamen, stresse fordi jeg ikke får lest til eksamen, ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort pga eksamen, bli så stresset over alt jeg ikke rekker å lære meg at jeg ender opp med å se tre episoder av Say yes to the dress og generelt leve i min egen litt ubehagelige boble ...

Jeg er ferdig med en skoleeksamen i kvalitativ metode, en hjemmeeksamen i The nordic welfare state in comparative perspective, en gruppeoppgave (eksamensoppgave) i tverrprofesjonelt samarbeid, og nå står det igjen en skoleeksamen i The nordic .... Jeg har ikke gått på forelesninger, fordi de ble holdt på engelsk av en norsk foreleser som snakket dårlig engelsk, jeg har ikke lest noen ting av pensum, alt er på engelsk og vi har kun artikler, ingen pensumbok. Foreleseren er heelt vill (han spurte f.eks. ei i klassen om "du noen gang har skrevet en oppgave før egentlig?" (vi går på master, vi HAR det ja)), og det er altfor kort tid igjen. Men men. Det er bare å bite tennene sammen og lese om hvordan borgerskapet i nederland på 1600tallet bidro til fremveksten av den mannlige forsørgermodellen som den dominerende familiemodellen. Jeg skjønner jo veldig godt at dette er essensiell kunnskap når vi skal lære om dagens velferdsstat i komparativt perspektiv.

HMPF!!!!!

[Tommy]

*snip*

Depresjoner, spesielt i mørketiden, er veldig vanlig. Det KAN jo være det, men jeg skal love deg. Når du har en depresjon så veit du som regel at du har en depresjon.

Greia er at når man fokuserer veldig mye på et aspekt av livet sitt så blir de andre forsømt. Og når de andre blir forsømt blir hodet ditt ustabilt. Dette voldsomme fokuset gir ikke bare en skeivfordeling, men det tar også med forventninger (jo mer du investerer, jo mer forventer du tilbake) og en form for omveltning (fra en livssituasjon over i en helt annen). Det er IKKE rart du reagerer litt annerledes, og det er veldig normalt

[Elisabeth00]

Jeg har også høst/mørke-depresjon. Skjer det samme hvert år, føles ut som at kroppen har lyst til å gå i dvale...

[Aya]

Jeg glemte å skrive det aller viktigste i klageinnlegget mitt ... Jeg TROR hvert år at jeg har en depresjon, men så fort eksamenstiden er over og jeg våkner fra angst-stress- og dårlig samvittighetdvalen så skjønner jeg at det bare er det det går på Jeg er en fri sjel, jeg liker å lære ting, diskutere ting og være flink til ting, men helt ærlig liker jeg enda mye bedre å ha tid til å være ute i skogen hver dag etter jobb, sitte i timesvis på sonen og se mennesker jeg ikke går i klasse med innimellom Uff, nå fikk jeg dårlig samvittighet for å ha fått dere til å trøste meg ... Jeg elsker jo egentlig høsten! (Bare ikke når jeg har eksamen da, men siden jeg nå er på mitt sjette år som student så husker jeg ikke helt hvordan det var ). Tuusen takk for gode klemmer og innlegg, @ og @Elisabeth00

[Elisabeth00]

Det høres kjent ut. Jeg tror det kan ligge noe i det for min del også. Jeg har hoppet av studier flere ganger, så jeg tror det er et ekstra press som henger over meg denne tiden, en ekstra "dårlig samvittighet" og følelse av mislykkethet, uten at jeg egentlig tenker over det selv.

Samtidig tror jeg det også har direkte sammenheng mellom mørket for min del. Jeg har en lang periode sovet 10-12 timer i døgnet. Det er mye... Når det kommer snø så blir jeg med ett mye lettere til sinns, og føler jeg får mer energi.

[Tommy]

Om du har vinterdepresjon/mørkedepresjon er det iallefall superviktig at du får nok lys, og til riktig tid! Legg deg før 24, ikke ha på lys den siste timen, kjøp en sånn lampeklokke hvor lyset skrur seg på når det er et visst klokkeslett.

Det SKAL i teorien hjelpe, selv om det ikke hjelper så mye for min del annet enn at jeg ikke sover så mye. Før jeg fikk bikkja og lampe hendte det at jeg sov 14 - 16 timer i strekk, og det er ufattelig upraktisk. Vet at andre, som kun har vinterdepresjon, får mye ut av lys