Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny student i 2013 / 2014


Recommended Posts

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

A på hjemmeeksamen i meteorologi! Wohoo! Synd den avsluttende inneholder geofysikk, så jeg blir vel glad om jeg får karret til meg en C totalt. Men gøy likevel!

Vi hadde lesekurs her om dagen, og der fikk vi mange supre tips. Les/skriv i 15 minutter, og ta pause i 10. (Bruk stoppeklokke, og skriv opp effektiv/pause for å få oversikt over hvor effektiv du

Mastern min er sendt i trykken oh joy! Vi snakker vakuum allerede. Dette var merkelige greier... Det ble i alle fall en liten og nett tekstoppgave på 172 sider inkludert forside og vedlegg. Fnis..

Posted Images

Skrevet

Jeg liker det. :ahappy: Men har tre andre eksamener som krever en del lesetid også. Og jeg burde brukt mer tid på å studere berggrunns- og løsmassekart for jeg har vært helt fjern i alle kartøvingene, men det tror jeg ikke jeg får tid til. :(

Jeg også! :) Har flere geofag fra tiden på Ås, veldig interessant fag :)

Skrevet

Alle dere geo-mennesker, har ikke dere lyst til å lage fine sammendrag som lærer meg alt jeg trenger å vite til GEO100-eksamenen jeg har om ei uke? :aww: Særlig en livlig skildret historie om Norges geologiske utvikling fra prekambrium til i dag. En historie som er superlett å huske så jeg ikke blander sammen hva som skjedde når og hvor.

Kan få mitt sammendrag av geo1010.. Er alt du (eller vi i alle fall) trenger, utenom kart.

Legger et utdrag i spoiler. Om akkurat Norge, har jeg mer spesifikt om den kaledonske fjellkjedefoldingen, og Finse, og "tre-delingen" av landskapet i Norge. I tillegg blir det mer spesifikt om de forskjellige emnene innenfor hver ting. Fluviale prosesser, isbreer, osv. Bare gi en lyd, så kan jeg laste det opp. Utviklingen av landskapet etter siste istid, osv.

Landskapet og fjellene rundt oss har blitt formet gjennom flerfoldige år, og geologisk sett er det noen perioder som skiller seg ut som ekstra viktige.

Pre-kambrium betegner alt som skjedde før kambrium. Grunnfjellet ble dannet i denne perioden. Gjennom periodene Kambrium, Ordovicium og Silur ble det avsatt kambrosilurske avsetninger i grunt hav. Ordovicium, Silur og Devon kjennetegnes av dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Landhevingen skjedde i tertiær, og vi befinner oss nå i den kvartære perioden, en periode som kjennetegnes av gjentatte istider.

Viktige elementer i norsk berggrunnsgeologi er

dannelsen av grunnfjell (>800 Ma),

de kambrosilurske bergartene (542 – 416 Ma),

skyvedekkene (500-410 Ma)

og Oslofeltet (290 – 250 Ma).

I den tertiære periode løftet landet seg til den høyden det har i dag. Det skjedde en såkalt asymmetrisk landheving. I den kvartære periode ble landskapet sterkt erodert og omformet av isbreene, og erosjonen fulgte det fluviale landskapet. Resultatet var et glasialt landskap med fjorder og u-daler, med enkelte platåer som var lite påvirket av isen. Et slikt platå blir kalt en paleisk overflate.

Norges landformer

Landformene som finnes i Norge i dag er et resultat av landformende prosesser gjennom hele den geologiske perioden. I noen perioder har oppbyggende prosesser dominert, slik som fjellkjedefolding, landheving, vulkanisme og sedimentasjon. I andre perioder har ytre nedbrytning dominert, som forvitring og erosjon av landskapet. Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer.

Det subkambriske peneplan

Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid – prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan, et lavt sletteland omtrent på havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer frem i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort.

Den paleiske overflate

I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. Forvitrings og erosjonsprosesser har tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag, med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter, og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplan.

Tertiære elvedaler

I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevingen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet.

Strandflaten

I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger til gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havnivået. Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne eventuelt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og eventuell breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten.

Glasiale storformer

Glasiale daler kan være u-daler, dalender, overfordypninger, dalskuldre, dalhyller og hengende daler. En fjord er en glasial dal der vannet har trengt inn. Dalene er resultat av intens breerosjon, som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen, de er et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis.

Andre unge former Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale.

Skrevet

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

  • Like 1
Skrevet

Kan få mitt sammendrag av geo1010.. Er alt du (eller vi i alle fall) trenger, utenom kart.

Legger et utdrag i spoiler. Om akkurat Norge, har jeg mer spesifikt om den kaledonske fjellkjedefoldingen, og Finse, og "tre-delingen" av landskapet i Norge. I tillegg blir det mer spesifikt om de forskjellige emnene innenfor hver ting. Fluviale prosesser, isbreer, osv. Bare gi en lyd, så kan jeg laste det opp. Utviklingen av landskapet etter siste istid, osv.

Landskapet og fjellene rundt oss har blitt formet gjennom flerfoldige år, og geologisk sett er det noen perioder som skiller seg ut som ekstra viktige.

Pre-kambrium betegner alt som skjedde før kambrium. Grunnfjellet ble dannet i denne perioden. Gjennom periodene Kambrium, Ordovicium og Silur ble det avsatt kambrosilurske avsetninger i grunt hav. Ordovicium, Silur og Devon kjennetegnes av dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Landhevingen skjedde i tertiær, og vi befinner oss nå i den kvartære perioden, en periode som kjennetegnes av gjentatte istider.

Viktige elementer i norsk berggrunnsgeologi er

dannelsen av grunnfjell (>800 Ma),

de kambrosilurske bergartene (542 – 416 Ma),

skyvedekkene (500-410 Ma)

og Oslofeltet (290 – 250 Ma).

I den tertiære periode løftet landet seg til den høyden det har i dag. Det skjedde en såkalt asymmetrisk landheving. I den kvartære periode ble landskapet sterkt erodert og omformet av isbreene, og erosjonen fulgte det fluviale landskapet. Resultatet var et glasialt landskap med fjorder og u-daler, med enkelte platåer som var lite påvirket av isen. Et slikt platå blir kalt en paleisk overflate.

Norges landformer

Landformene som finnes i Norge i dag er et resultat av landformende prosesser gjennom hele den geologiske perioden. I noen perioder har oppbyggende prosesser dominert, slik som fjellkjedefolding, landheving, vulkanisme og sedimentasjon. I andre perioder har ytre nedbrytning dominert, som forvitring og erosjon av landskapet. Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer, og disse har etterlatt seg distinkte landformelementer.

Det subkambriske peneplan

Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere fjellkjedefoldinger i jordas urtid – prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene høvlet ned til det subkambriske peneplan, et lavt sletteland omtrent på havnivå. Dette peneplanet har siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer frem i dagens landskap er det fordi disse dekkbergartene senere er erodert bort.

Den paleiske overflate

I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. Forvitrings og erosjonsprosesser har tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge vesentlig varmere enn i dag, med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former. Denne landoverflaten kalles den paleiske overflate, og står i skarp kontrast til de unge formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene fortsatte gjennom mesteparten av tertiær. Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter, og dette skiller den paleiske overflaten fra det subkambriske peneplan.

Tertiære elvedaler

I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevingen sammen med et kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På denne måten ble elvedaler dannet.

Strandflaten

I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger til gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havnivået. Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima, eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne eventuelt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut. Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og eventuell breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles strandflaten.

Glasiale storformer

Glasiale daler kan være u-daler, dalender, overfordypninger, dalskuldre, dalhyller og hengende daler. En fjord er en glasial dal der vannet har trengt inn. Dalene er resultat av intens breerosjon, som følge av at store brestrømmer har vært kanalisert ut gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler. Alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av innlandsisen, de er et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av en innlandsis.

Andre unge former Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale.

Takk for tilbudet. :) Tror det er litt annet fokus i GEO1010 enn i vår GEO100 (mye mindre klimagreier f.eks., ut fra det jeg leser på emnesidene). Jeg lærer jo dessuten bedre av å skrive egne sammendrag (som jeg har gjort) enn å lese andres (som de har skrevet for seg selv med sine ord og forklaringer som de skjønner best selv). Så spørs om jeg ikke blir mer forvirret enn kunnskapsrik av å lese resten av sammendraget ditt. :P Men det du la ut her var fint. :)

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

Som sagt lærer jeg ikke så mye av å lese andres notater og eksamenssammendrag, i alle fall ikke hvis de er av samme art som mine. Hadde håpet noen ville skrive et lite eventyr om Norges geologiske historie til meg, jeg. :innocent: Eller et dikt på rim, det er lett å huske! Får kanskje lage det selv i stedet, da. (Noe sier meg at jeg ikke egentlig er realfagsperson.)

11 000 ord om meteorologi trenger jeg ikke. :lol:

Det er ikke fryktelig avanserte kartgreier altså. Men vi får både berggrunnskart og løsmassekart hvor vi typisk skal tegne snitt med bergarter/løsmasser, merke av og kommentere ulike fenomener (f.eks. alle diskordanser), og til slutt kort beskrive den geologiske utviklingen i området i kronologisk rekkefølge (hvilke hendelser skjedde i hvilken rekkefølge, gjerne med ca årstall i alle fall på berggrunnskartene). Disse oppgavene teller til sammen ganske mye på eksamen, så greit å få det til sånn tålelig brukbart. Jeg har egentlig grei kontroll på det hvis jeg bare skjerper meg og tenker meg om, men burde egentlig investert noen timer ved kartene så jeg blir helt trygg på det. Får lese gjennom løsningsforslagene til øvingene i alle fall, kommer nok langt nok på vei med det. :)

Skrevet

Jeg har også noe Ingvild, om litt av hvert! Samme som Elisabeth vil jeg tro, mer eller mindre. Og jeg har notater til Geo1020 (fikk A, så de burde være relativt ok). Kan sende dem i morgen! Også har jeg 11000 ord om meteorologi, om noen er gira.

Hva slags kargreier er det du har, Ingvild? Usikker på hva jeg har liggende, men hadde mye tolkning av kart i geo1020 i hvert fall.

Jeg tar gjerne notater :) Er jo ekstra hjelp for meg, siden jeg mest sannsynlig kommer til å ha høyt fravær neste semester også...

Skriver egne sammendrag til alt her også, men greit å ha noe å ta utgangspunkt i :D

Skrevet

Regnskap/bedøk-eksamen gikk så som så tror jeg. Han har lagt ut løsningsforslag (han la det ut samme dag!), så jeg kikket raskt gjennom og sammenlignet med besvarelsen min. Mye feil, og noen "slurvefeil", men trooor det blir ståkarakter hvertfall!

Eksamensdagen begynte helt forferdelig. Har ikke skriver hjemme, så jeg reiste inn til skolen to timer før eksamen begynte for å skrive ut løsningen på caset mitt. Fant meg en skriver og prøvde å skrive ut, men fikk beskjed om at den var tom for papir. Så da gikk jeg opp og prøvde et par andre skrivere, men på begge disse fikk jeg meldingen "credit to low" når jeg skulle registrere studentkortet mitt. Fikk ikke skrevet ut.

Satt lenge og tenkte hva jeg skulle gjøre da, før jeg kom på at læreren sendte oss tlfnummeret sitt på its noen dager i forveien. Så jeg ringte han, og han var så snill å skrive ut for meg! 15min før eksamen begynte fant jeg ut at jeg manglet jo resultatet og balansen til oppgaven, det var ikke blitt skrevet ut. Så jeg ringte han igjen, løp ned i 1. etasje, måtte vise hvordan han skulle skrive det ut for å få det med, for så å løpe opp igjen i 6. etasje hvor eksamen var. Gikk heldigvis bra, men jeg ønsker meg skriver!

Nå er det bare to eksamener igjen. En i morgen, fredag 13 -.- og en på onsdag. Skal bli godt å bli ferdig ;)

Skrevet

Jeg synes det er gull verdt å ha egen skriver. Skriverne på skolen streiker alltid når det er noe viktig så må skrives ut, ser ofte at mine medstudenter stresser rundt fordi de får ikke skrevet ut viktige oppgaver.

Skrevet

Har ikke plass til skriver hjemme. :lol: Det er så billig å printe ut på skolen og det er printere overalt, så det skal litt til at alle streiker på én dag. Litt styrete å måtte logge inn på skole-pc for å få skrevet ut, men når fila først er sendt til printing kan jeg jo printe ut på hvilken som helst printer på campus.

994677_788336501192544_1094558245_n.jpg

Skrevet (endret)

Jeg synes det er gull verdt å ha egen skriver. Skriverne på skolen streiker alltid når det er noe viktig så må skrives ut, ser ofte at mine medstudenter stresser rundt fordi de får ikke skrevet ut viktige oppgaver.

Har nevnt det til mamma at jeg ønsker meg til jul, men akuratt nå skulle jeg ønske jeg bare hadde kjøpt en da jeg hadde råd. I morgen er det eksamen i digital informasjonsbehandling, hvor det alle meste av pensum ligger i et web-kompendium. Jeg ville veldig gjerne hatt dette på papir, slik at jeg kunne hatt det med på eksamen, men det får jeg jo dessverre ikke til :( Så nå prøver jeg å skrive best mulig notater fra det, men synes uansett det er en ekstra trygghet å ha med alt!

Har ikke plass til skriver hjemme. :lol: Det er så billig å printe ut på skolen og det er printere overalt, så det skal litt til at alle streiker på én dag. Litt styrete å måtte logge inn på skole-pc for å få skrevet ut, men når fila først er sendt til printing kan jeg jo printe ut på hvilken som helst printer på campus.

Her i mitt tilfelle var det jo studentkortet som ikke ville bli registrert. Må dra det på skriveren for å logge inn som bruker, også har jeg vel ca 30kr på det nå. Men før jeg fikk logget inn eller noe fikk jeg opp "credit to low". Virker som penger ble trekt for første forsøk på utskrift, selv om utskriften aldri kom, og at man må ha et minstebeløp på kortet eller noe. Da hjelper det lite at skriverne fungerer greit :P

Fant ut nå at kun kalkulator er tillatt hjelpemiddel på denne eksamenen. Da trenger jeg ikke skriver likevel, og denne eksamen blir nok vanskeligere enn jeg var forberedt på! Huske på å dobbelsjekke hvilke hjelpemidler som er tillatt neste gang!

Endret av laikamor
Skrevet

BUS220 :x

Tenk om jeg bare hadde jobba LITT mer med det i fjor. Da hadde jeg bare hatt EN koseeksamen å forberede meg til nå, istedet for to og kjempedårlig tid :(

Dagene dilemma: Jeg er fortsatt sulten etter å ha spist to brødskiver. Jeg har en brødskive igjen, men det er resten av maten jeg har med meg i dag og jeg får ikke spist før jeg kommer hjem. Spise den nå, eller ikke spise den nå?

Konklusjon: ta med fire brødskiver i morgen.

Skrevet

Veldig morsomt at universitet ikke opplyser om at du bør ta ting i en annen rekkefølge om du faktisk ikke ønsker å miste 10 av 15 studiepoeng grunnet overlapping av pensum.. Arrgh :sint_01: MEN, fant det heldigvis ut før jeg i det hele tatt hadde begynt, så fikk trikset og mikset litt med fagene så da slipper jeg reduksjon av studiepoeng :rofl: Kjedelig å miste 10 poeng når du lett kunne ha byttet om på rekkefølge og fag (psyk202b istedenfor psyk202a som et eksempel).. Fikk også begrunnelse for E'n min i POH100 og må si at jeg faktisk er 100 % enig med sensor i at det var riktig karakter, og det er deilig for da vet jeg akkurat hva jeg må gjøre når jeg skal ta opp faget og jeg vet at det er den karakteren jeg faktisk fortjente :ahappy: Kjip karakter, men avspeiler innsatsen godt.

Neste år derimot blir det litt verre.. 4 fag (tar opp 1 fag, kanskje 2), totalt 55 studiepoeng et semester. Det blir hardt, men er heldigvis mappeinnlevering på ene emnet, ene eksamen tar jeg opp (vet litt hvordan faget er og kan en del) og de to andre er av høy interesse. Så med mindre jeg strøk i ex.phil så blir det sånn :innocent: OG JEG HAR VALGT DET SELV, og kan faktisk trekke meg fra 1-2 emner hvis jeg finner ut at det blir for mye 14 dager før eksamen :)

Men god jul til alle som er ferdige og lykke til til alle som har eksamen igjen :lol:

Skrevet

http://www.mn.uio.no/forskning/tema/innovasjon/vil-gjore-co2-vakkert.html
Han her er en inspirasjon. Han sier just som jeg føler:

"Hellevangs kunnskaper er sterkt etterspurt i industrien. Der kunne han fått en jobb med en mye høyere lønn enn han får ved UiO. Men metodene han jobber med kan også si noe om hva som skjer når vi lagrer CO2 over tusenvis av år. Det interesserer ham mer.

– Jeg er opptatt av bærekraftig ener- gi og utvikling, og det er årsaken til at jeg jobber ved universitetet. Her kan vi utføre prosjekter vi ser er nyttig for sam- funnet, ikke bare for næringslivet. Det er tilfredsstillende. Som forsker føler jeg et ansvar for å gi noe tilbake til samfunnet, sier Hellevang." :flowers::thumbsup::thumbs: :thumbs: :thumbs:

Skrevet

Siste eksamen gikk strålende, beste eksamenen i år! Var ferdig på en time (3t eksamen). Så gikk jeg bare ut og koste meg med medstudentene mine som også var tidlig ferdig. Kom hjem å belønte meg med hjemmebakte lussekatter og nå skal vi alle ha oss en tur på byn. Men først: tapaskveld med studentjentene! For en deilig dag, endelig er semesteret over og juleferien kan begynne.

:ChristmasTree:

  • Like 3
Skrevet

Jeg begynner å merke på meg selv at det er eksamenstid nå. Jeg har stort sett et veldig avslappet forhold til eksamener, tar det ikke så tungt og vet at jeg klarer å redde i land greie karakterer (og hvis jeg ikke gjør det er det egentlig ikke så farlig). Men underbevisstheten min er veldig opptatt av å få gode karakterer, og jeg legger nok mer press på meg selv enn jeg er klar over. Når eksamenstiden kommer har jeg følelsene utenpå kroppen, jeg er skrekkelig lettrørt, jeg gir meg selv trene-lydighets-forbud fordi jeg har hodet andre steder og blir urettferdig på lydighetsbanen, jeg har mange negative tanker om meg selv, jeg er mye mer utålmodig, blir sur av negativitet rundt meg (herlighet så ironisk), får dårligere konsentrasjonsevne og jeg tenker stort sett alltid at jeg kan veldig mye mindre enn jeg egentlig gjør. Heldigvis klarer jeg stort sett å ta disse tankene og reaksjonene for det det er - eksamenspress - og jeg vet at om tre uker er jeg tilbake til normalen og alt er fint igjen. Men det er litt slitsomt mens det står på. Gleder meg til klokka tolv den nittende desember, da skal jeg legge ned pennen for siste gang dette semesteret. :)

Jeg er helt lik ... Jeg lurer alltid på hva det er i november/desember, har jeg en høstdepresjon? Er jeg syk? Hvorfor vil jeg bare sove hele tiden og gråter av at mannen sier at middagen var god, og ikke kjempegod? Og så kommer jeg på at jeg bruker hele min våkne tid på å enten lese til eksamen, stresse fordi jeg ikke får lest til eksamen, ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort pga eksamen, bli så stresset over alt jeg ikke rekker å lære meg at jeg ender opp med å se tre episoder av Say yes to the dress og generelt leve i min egen litt ubehagelige boble ...

Jeg er ferdig med en skoleeksamen i kvalitativ metode, en hjemmeeksamen i The nordic welfare state in comparative perspective, en gruppeoppgave (eksamensoppgave) i tverrprofesjonelt samarbeid, og nå står det igjen en skoleeksamen i The nordic .... Jeg har ikke gått på forelesninger, fordi de ble holdt på engelsk av en norsk foreleser som snakket dårlig engelsk, jeg har ikke lest noen ting av pensum, alt er på engelsk og vi har kun artikler, ingen pensumbok. Foreleseren er heelt vill (han spurte f.eks. ei i klassen om "du noen gang har skrevet en oppgave før egentlig?" (vi går på master, vi HAR det ja)), og det er altfor kort tid igjen. Men men. Det er bare å bite tennene sammen og lese om hvordan borgerskapet i nederland på 1600tallet bidro til fremveksten av den mannlige forsørgermodellen som den dominerende familiemodellen. Jeg skjønner jo veldig godt at dette er essensiell kunnskap når vi skal lære om dagens velferdsstat i komparativt perspektiv.

HMPF!!!!!

Skrevet

*snip*

:hug:

Depresjoner, spesielt i mørketiden, er veldig vanlig. Det KAN jo være det, men jeg skal love deg. Når du har en depresjon så veit du som regel at du har en depresjon.

Greia er at når man fokuserer veldig mye på et aspekt av livet sitt så blir de andre forsømt. Og når de andre blir forsømt blir hodet ditt ustabilt. Dette voldsomme fokuset gir ikke bare en skeivfordeling, men det tar også med forventninger (jo mer du investerer, jo mer forventer du tilbake) og en form for omveltning (fra en livssituasjon over i en helt annen). Det er IKKE rart du reagerer litt annerledes, og det er veldig normalt :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg glemte å skrive det aller viktigste i klageinnlegget mitt ... Jeg TROR hvert år at jeg har en depresjon, men så fort eksamenstiden er over og jeg våkner fra angst-stress- og dårlig samvittighetdvalen så skjønner jeg at det bare er det det går på :P Jeg er en fri sjel, jeg liker å lære ting, diskutere ting og være flink til ting, men helt ærlig liker jeg enda mye bedre å ha tid til å være ute i skogen hver dag etter jobb, sitte i timesvis på sonen og se mennesker jeg ikke går i klasse med innimellom :P Uff, nå fikk jeg dårlig samvittighet for å ha fått dere til å trøste meg ... Jeg elsker jo egentlig høsten! (Bare ikke når jeg har eksamen da, men siden jeg nå er på mitt sjette år som student så husker jeg ikke helt hvordan det var :P). Tuusen takk for gode klemmer og innlegg, @ og @Elisabeth00

Skrevet

Det høres kjent ut. Jeg tror det kan ligge noe i det for min del også. Jeg har hoppet av studier flere ganger, så jeg tror det er et ekstra press som henger over meg denne tiden, en ekstra "dårlig samvittighet" og følelse av mislykkethet, uten at jeg egentlig tenker over det selv.

Samtidig tror jeg det også har direkte sammenheng mellom mørket for min del. Jeg har en lang periode sovet 10-12 timer i døgnet. Det er mye... Når det kommer snø så blir jeg med ett mye lettere til sinns, og føler jeg får mer energi.

Skrevet

Om du har vinterdepresjon/mørkedepresjon er det iallefall superviktig at du får nok lys, og til riktig tid! Legg deg før 24, ikke ha på lys den siste timen, kjøp en sånn lampeklokke hvor lyset skrur seg på når det er et visst klokkeslett.

Det SKAL i teorien hjelpe, selv om det ikke hjelper så mye for min del annet enn at jeg ikke sover så mye. Før jeg fikk bikkja og lampe hendte det at jeg sov 14 - 16 timer i strekk, og det er ufattelig upraktisk. Vet at andre, som kun har vinterdepresjon, får mye ut av lys :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...