Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med to (eller flere) hunder - kjønn?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå en hannhund. Om noen år vil vi nok få oss en hund nummer to, da mest sannsynlig en schäfer. Dere som har to eller flere hunder selv - hvilke erfaringer har dere med å kombinere kjønn, og hva vil dere anbefale?

Får jeg meg en hannhund til så er jeg redd for gnisninger og at de ender opp med å slåss og ikke tåle hverandre når nyvalpen vokser til. Er dette et utbredt problem? Får jeg meg ei tispe så er det jo dette med løpetid, selvsagt. Da er jeg vel nesten avhengig av at jeg har noen som kan passe en av hundene tre uker to ganger i året, det blir jo litt feil det også.

Hva er deres erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge aldersforskjellen er stor nok så er ikke samme kjønn noe stort problem, har jeg inntrykk av. Med tispe + hannhund vil man jo i de fleste tilfeller få noen utfordringer rundt løpetid.

Nå ble Odin kastrert like etter vi fikk Kovu (og hadde jeg visst det hadde jeg nok vurdert tispe :P ), men de imellom har det ikke vært noe problemer ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett går det helt fint når de vokser opp sammen og det er en tydelig aldersforskjell. Rase har jo også en del og si da. Men sch er ikke det mest kranglette, hvordan den dere har allerede er vet ikke jeg. Folk sier forskjellig, jeg skal ikke ha tispe og hannhund sammtidig igjen vertfall, med mindre jeg er sikker på og få satt vekk hannhunden når det er løpetid, både for hans og min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt flere tisper og flere hanner, ulike aldre, like aldre, stor alders forskjell, liten aldersforskjell. Det har gått veldig bra, og et hvert forsøk på uro har blitt slått ned på.

Nå har jeg ei tispe og en hanne. Skal kanskje ha ei tispe til, men det bekymrer meg ikke at det skal bli noe tull mellom tispene. Ikke vil de få lov og tispa jeg har er relativt rund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjangsen for at det blir gnissinger mellom to tisper er like stor som med to hannhunder om det er sammkjønnsaggresjon på en rase.

Alderen er nok det som spiller mest inn når man har to av samme kjønn. Og det å ta kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HAr hatt hanner i sammen og tisper i sammen. Det var kunn tispene som skulle krangle og det skulle skje oppå meg og ble avbrutt så klart. Dem prøvde seg to ganger så le det fres. Ellers har det vært fred med tispe, hanne og hanne hanne og tispe tispe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hannhunder nå og i perioder tre stk :-) Familiehunden er 11 år og dermed i en helt egen aldersklasse!

Mine to egne er 3 1/2 år og 7 mnd :) Jeg var bevisst på å ha minst 2 år mellom dem. Men min eldste er veldig omgjengelig og rund i kantene og jeg tror det hadde gått bra med mindre aldersforskjell på han hvertfall. Jeg vurderer å ha tre hunder og da blir det tre hannhunder :) Da gjerne med 2 år mellom dem alle om jeg greier å vente!

Jeg har passet løpetispe og min eldste takler det fint men jeg orker aldri i verden å ha en av hvert kjønn ;) Jeg føler ikke det er rett ovenfor mine to hannhunder å dra inn ei tispe og OM jeg skaffer tispe så skal jeg ha en avtale hvor jeg får sette bort tispa i løpetiden!!

Jeg anbefaler to av samme kjønn :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 4 hannhunder i alderen 2 til 14,5 år og det går kjempefint. Yngstemann kan tøffe seg litt når han har vært med meg alene, men det blir aldri noe ut av det annet enn litt stive bein. Det er over når jeg sier at han skal slutte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt flere tisper og èn hanne i ulike aldre og sammensetninger og de eneste som har tulla, er mor og datter toller. De var ikke helt bra for hverandre, men mer friends inn crime enn uvenner. De barka i hop over tulleting innimellom, men aldri noe alvorlig og aldri med noen andre flokkmedlemmer. Når Solo tollermamma kommer på besøk nå, er hun den selvskrevne dronning, men det er en svært vennlig tone. Alltid. Tinka og Scilos er kjærester og krangler aldri. Ikke om noe. Scilos er kastrert. Det var fint for ham og en forutsetning for å ta inn en hanne i flokken av damer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere hatt begge kjønn, men syns logistikken rundt løpetid, slik som vi bor nå, har blitt for slitsomt. Så nå og heretter blir det kun samme kjønn i huset her. P.t. betyr det tisper. Og har ikke, og har aldri hatt, problemer med krangling eller slossing, verken mellom tisper eller hannhunder. Og jeg er da blandt de som ikke har brydd seg med aldersforskjeller osv.
Jeg tror det viktigste er å få hundene til å forstå at krangling, slossing, gnisninger og uro er totalt uakseptabelt.(Og det betyr bla at det skal være ro inne, ikke leking osv) Og siden det er MITT hus, bestemmer jeg…. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to tisper, ei på 6 år og ei på 2 år og ofte hadde jeg en tredje tispe i hus på 4 år, og det gikk kjempefint. Ingen slossing, men ho minste var til tider litt for tøff mot den eldste og da ble hun satt på plass av eldste. Skulle de finne på å gneldre litt ekstra sa jeg ifra at det var ikke lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange tilbakemeldinger. Høres ut som det går greit med to av samme kjønn. Men kanskje det er lettere å ha to av samme rase/type? En ungschäfer vil jo fort vokse fra Ozu i størrelsen, og kan jo dermed bli for voldsom kun i kraft av sin energi og størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire hunder. Tre hannhunder. Nå flyttet vi sammen med to voksne hannhunder (4år) og det gikk veldig bra det første året, men så kræsjet de sammen etter at den ene hadde vært på paringstur. Veldig surt og kjedelig. De er fortsatt ikke venner og må være adskilt, selv når vi er tilstede.

Men det er en helt annen setting enn to hunder som vokser opp sammen.

Yngste er 7 mnd og jeg håper det ikke blir noe kluss med han og de andre når han blir stor.

Han vokser jo opp med de to andre og regner med at han innordner seg de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå en hannhund. Om noen år vil vi nok få oss en hund nummer to, da mest sannsynlig en schäfer. Dere som har to eller flere hunder selv - hvilke erfaringer har dere med å kombinere kjønn, og hva vil dere anbefale?

Får jeg meg en hannhund til så er jeg redd for gnisninger og at de ender opp med å slåss og ikke tåle hverandre når nyvalpen vokser til. Er dette et utbredt problem? Får jeg meg ei tispe så er det jo dette med løpetid, selvsagt. Da er jeg vel nesten avhengig av at jeg har noen som kan passe en av hundene tre uker to ganger i året, det blir jo litt feil det også.

Hva er deres erfaringer?

Har i mange år hatt både tisper og hanner. Det går helt fint selv om hannene selvsagt reagerer noe når det er løpetid. Men jeg tillater minimalt med bråk / uro. Selv den ene hannen som har over 50 valper etter seg er til å ha i hus selv om det er løpetid. Har aldri satt bort noen av hundene. Men det handler om grenser og regler, hva som er lov og hva som ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg syns det er veldig "lettvinte" løsninger på noe som kan være problematisk hos noen - "vi tillater det ikke". Høres veldig enkelt ut, som om det bare er opp til eieren og ikke har noe med hundene å gjøre om det er kniving eller slossing mellom dem, men det er ikke helt min erfaring.

Jeg veit om flere hunder som har vokst opp sammen (altså, valp som blir voksen med husets allerede voksne hund, f.eks), som har fått en konflikt i det yngstemann kommer i pubertet, eller som MonicaT forteller om, en av de har vært ute og paret - og det gjelder både tisper og hanner. Man kan få konflikt mellom tisper også når de har hatt kull. Fordi at noen ganger bare blir det sånn. Hunder går ikke overens bare fordi de er hunder og vi forteller dem at de skal det. Noen ganger så har de dårlig kjemi seg i mellom, og selv om man kan styre hundene sånn at konflikten ikke vokser, så er det fortsatt dårlig kjemi mellom dem, og du må styre hundene sånn at konflikten ikke vokser.

Jeg foretrekker at den eldste hunden er voksen og ferdig oppdratt innen jeg får ny valp i hus, fordi det er enklere for meg. Det er ingen garanti for at det ikke blir konflikt når de begge er voksne, så for meg så handler det mest om å slippe å ha to valper eller to unghunder på en gang, fordi valper og unghunder er mer jobb enn en ferdig oppdratt voksen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange tilbakemeldinger. Høres ut som det går greit med to av samme kjønn. Men kanskje det er lettere å ha to av samme rase/type? En ungschäfer vil jo fort vokse fra Ozu i størrelsen, og kan jo dermed bli for voldsom kun i kraft av sin energi og størrelse.

Hvis du skal kjøpe hund for å ha en kompis til Ozu så er det en fare for at de ikke kommer til å ha mye felles interesser. Vi har gått i den "fella", og det er helt klart at Odin nok hadde hatt det bedre med en hund litt mer på sin egen størrelse, selv om han også har hatt veldig godt av en hund til i huset generelt sett. De leker lite sammen, og når vi slipper dem vil ikke Odin løpe fordi Kovu er såppas voldsom i leken. De kan leke liggende på stuegulvet, eller drakamp innimellom, men de har helt klart ganske forskjellige interesser.

På grunn av dette og andre årsaker ville jeg definitivt valgt en mindre hund om jeg skulle valgt igjen - men, vi kjøpte hund for kos og tur. Dersom du har bruksmål med hunden så er jo egenskapene litt viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal kjøpe hund for å ha en kompis til Ozu så er det en fare for at de ikke kommer til å ha mye felles interesser. Vi har gått i den "fella", og det er helt klart at Odin nok hadde hatt det bedre med en hund litt mer på sin egen størrelse, selv om han også har hatt veldig godt av en hund til i huset generelt sett. De leker lite sammen, og når vi slipper dem vil ikke Odin løpe fordi Kovu er såppas voldsom i leken. De kan leke liggende på stuegulvet, eller drakamp innimellom, men de har helt klart ganske forskjellige interesser.

På grunn av dette og andre årsaker ville jeg definitivt valgt en mindre hund om jeg skulle valgt igjen - men, vi kjøpte hund for kos og tur. Dersom du har bruksmål med hunden så er jo egenskapene litt viktigere.

Ja, hund nummer to blir kjøpt først og fremst som brukshund. Det er derfor jeg vil ha schäfer. Den blir ikke kjøpt hovesaklig for å være kompis til Ozu. Ser for meg at schäferen blir hovedbrukshunden og Ozu blir maskoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg syns det er veldig "lettvinte" løsninger på noe som kan være problematisk hos noen - "vi tillater det ikke". Høres veldig enkelt ut, som om det bare er opp til eieren og ikke har noe med hundene å gjøre om det er kniving eller slossing mellom dem, men det er ikke helt min erfaring.

Takk. :flowers: Min happy-go-lucky-Aiko blei helt bananas etter sin andre løpetid mot andre tisper, og det i kombinasjon med at hun fikk en valp å ta vare på var ganske slitsomt. Da Imouto fikk løpetid, Aiko sin tredje og de var adskilt i en uke (idiotisk, meget mulig at ting ikke ville blitt SÅ anstrengt om jeg aldri hadde skilt dem), var ******* løs. Jeg tillot ikke Aiko å være dust med Imouto, men så fort den lille lykkebolla reiste seg og var, vel, seg sjøl, så spratt Aiko opp for å kontrollere henne. Heldigvis var Imouto såpass streetsmart at hun bare la seg rolig ned på siden og venta på at jeg flytta Aiko unna eller Aiko "slapp opp" på egenhånd, men det var utrolig leit å se at den aktive, lykkelige, evig logrende hunden var konstant dempa fordi hun ikke ville vekke vreden hos kontrollorganet storesøster. Det var aldri snakk om slåssing eller fysiske angrep, men veldig utrivelig og anspent stemning. Fascinerende nok ville de fortsatt sove sammen og vaske hverandre, men det var altså ved ethvert tilløp til lek eller glede hos Imouto at Aiko bare måtte stoppe det. Heldigvis roa det seg etter en måneds tid mellom de to, sjøl om Aiko fortsatte å være krakilsk med andre hunder og trenge kontroll på omgivelsene, og da alt var ganske normalt igjen, kastrerte jeg Aiko. Med det fikk jeg tilbake bikkja mi. Jeg kan tenke meg at det sikkert er lettere å styre slike ting om du har hunder som er noe mer førermjuke og -orienterte enn feks shibaen, men når mine låser seg på noe, så hører de faktisk ikke på meg, og jeg må fysisk fjerne dem. Det hjelper feks ikke å be Aiko ligge på plassen sin om hun bare ta tak i noe, enda hun normalt kan ligge løs utenfor butikker i over 5 minutter og vente på meg.

En eneste gang etter det har ting vært anstrengt mellom de to, men da var det faktisk Imouto som var snål og ikke ville ha Aiko i nærheten, og viste dette ved å knurre og bli stiv i nakken. Også dette etter noen dagers atskillelse. Det gikk heldigvis over etter ca 30 min og en liten tur, men jeg må innrømme at jeg var glad Marianne kunne være sammen med dem da jeg måtte dra.

Det betyr at mine hunder alltid kommer i tospann, og at jeg ikke tar sjansen på å skille dem over flere dager. Dersom Imouto noengang skal ha valper, blir Aiko feks med på parringstur. Det er slett ikke bare hannhunder som kan bli snåle etter å ha vært på date, og jeg kjenner til noen tilfeller hvor oppdrettere må omplassere noen av bikkjene sine fordi det bare ikke går. Jeg forventer å slippe det, uansett oppdrett eller ikke, da Aiko bare blir rundere og rundere i kantene jo eldre hun blir, og Imouto har stor respekt og kjærlighet for sin søster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg å nevne, at når de har vært atskilt over tid, så kan det bli gnisninger når de møtes igjen, det er ikke uvanlig det heller. Godt du nevnte det, SEC :)

Jepp, viktig presisering det der. Selv mine to perlevenner som var mor og datter, kunne bli litt stivbeinte om de hadde vært adskilt et par dager. Heldigvis ikke noe lyd eller slåssing, men litt stivbeint gange var det alltid ved gjenforening.

Jeg har heldigvis kun opplevd en gang at mine hunder ikke har gått sammen. Det var min første og min andre briardtispe (jeg hadde en hannhund også mellom de to, men han fikk ikke bli så gammel, han...). Den andre fikk jeg 9 uker gammel, og det gikk bra i starten, men etter hvert som hun vokste til ble det oftere og oftere konflikter dem i mellom, spesielt i litt stressa situasjoner som på skitur. Det endte med at jeg satte bort den eldste tispa til mine foreldre. Siden det har heldigvis alle konstellasjoner av hunder gått sammen (ikke at jeg har hatt så mange, men...), og hannhund og tispe har vært helt uproblematisk. Ved løpetid gikk de sammen helt til tispa stod - da var de adskilt - men det var ikke noe spesielt stress i hannhunden av den grunn. Han spiste normalt og sov godt om natta. Jeg har overhodet ikke noen problemer med å ha en av hvert kjønn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri mer forskjellig kjønn her i huset. Og jeg har ikke hanhunder som blir ekstreme engang, kjenner at jeg bare er for gammel for det. :lol: Og jeg er nok på mine siste hanhunder. er og blir et tispemenneske :wub:

Har to med 8 mnds mellomrom, gikk veldig fint til yngsten begynte å bli hormonell - hatt noen perioder der gutta har måttet være 100% adskilt inn, ute har det alltid gått fint, heldigvis. Nå er gutta 3 og snart 4 - og det er fremdeles kniving mellom dem, men det begrenser seg til knurring og litt kjefting innimellom, er ikke lenger slåsskamper som virker som det er mer eller mindre på liv og død. Men vi må gå inn og kontrollere dem, mye. Nå skal det sies at jeg var veldig klar over at det kunne bli krig med to så tette hanner, så at det er så bra som det er, med tanke på rasen på den ene, er egentlig helt utrolig. Jeg var forberedt på å måtte holde dem skilt konstant. Heldigvis er de partners in crime ute, og er aldri noe tull ute.

Og ja, adskillelse er er det verste jeg kan finne på. Da må vi ha en ny liten innkjøringsperiode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å høre litt forskjellige erfaringer. Det blir ikke aktuelt med ny hund før om noen år uansett, så det vil ikke være noe problem at alderen er for tett. Ozu er nå litt over ett år og han kommer til å bli - minst - tre før vi skaffer oss en hund til.

Ozu er litt skeptisk til store hunder (noe som vel ikke vil være noe problem her siden vi innfører en valp), og han oppfører seg greit mot hunder som oppfører seg greit med ham, er min erfaring. Han tåler også litt knuffing fra den andre før han blir provosert, men ikke for mye.

Men schäfere har jeg forsått har et problem med at de kan være bråkete med andre hannhunder? Skulle jeg hatt tispe så måtte det være hvis Ozu av en eller annen grunn ble sterilisert. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...