Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Skrevet

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

  • Like 2
Skrevet

Som sagt har jeg spist vanlig mat, i stedet for feite valg som er frityrstekt osv. De aller fleste spiser da vanlig mat. Og man trenger ikke overspise :)

Jeg kunne valgt å fortsette som før. For det som ble sykdommen lever jeg med hver eneste dag uansett.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg holdt på. Men tok det i mer slow motion for å avvenne kroppen det den var vant til fra før.

F eks drakk jeg ca 1,5l cola om dagen. Og visste at å slutte med det ville gi meg vondt i hodet lenge hvis jeg bråslutta.. så valgte nedtrapping. Men da jeg trodde jeg skulle dø ble det litt bråstopp på alt. Og jeg har hatt mange sengeliggende dager etter det fordi det ble bråstopp på alt..

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Det er vanskelig!

Jeg trener 2-3 ganger i uken, går turer med hunder daglig, flere ganger i uken i skog og fjell!

Skritteller sier at jeg beveger meg nok, men jeg får ikke til dette med maten. Det er vanskelig!

Ellers er det nå 5 mnd siden jeg sluttet å røyke, det er da noe :)

Jeg har gått ned ca ti kg men burde gå ned minst ti kg til. I teorien.

Skrevet

Slutte å røyke kan jo gjøre at man ufrivillig legger på seg litt. Men du er flink som har klart det :) jeg har prøvd mange ganger uten hell, men har heldigvis klart å trappe ned mye på røyken. :)

I forhold til mat da så kan jeg legge til at jeg bor alene. Så har ingen å ta hensyn til når det gjelder mat (:

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Apropos røyk: Jeg er nede på 3-4 røyk om dagen fra de 15-20 jeg pleide å røyke - men det er pga el-siggen. Det er bedre enn vanlig røyk, men ikke sunt for det om :P

Får ikke helt fiks på kostholdet mitt om dagen, men har fylt kjøleskapet med bedre råvarer nå, så skal begynne å lage mer mat igjen i stedet for å spise ute hele tiden. Lommeboka liker det nok bedre og :P Jeg holder meg riktignok nede på det jeg har gått ned da, varierer sikkert et par kilo opp og ned - men det er normalt. Veier meg jo ikke så jeg bare ser og kjenner det på klærne. Men litt mer ned vil jeg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Syns det var enklere på vinteren jeg, da var liksom ikke is, utepils og utespising like fristende og aktuelt :P

Skrevet

Hehe. Jeg bor sånn at å spise ute er ett strev, må kjøre 3 mil for å komme på en ålreit plass å spise :P og alkohol har jeg slutta å drikke ;) noe is daglig blir det men :P

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ah, jeg kan gå 20 min eller ta buss 5 min og whops. Pleier å være med venner etter jobb når jeg ikke har bikkja, og da blir det gjerne til at vi enten sitter på stamkaféen eller stampubben. Plutselig har man spist noen fries og drukket et par glass med fanta eller øl :icon_confused::P

Skrevet

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Skrevet

 

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig? :icon_confused:

Skrevet

 

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig?  :icon_confused:

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

Just sayin'...

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner mange som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

  • Like 1
Skrevet

 

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

 

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

 

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

 

Just sayin'...

 

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner man som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

Alle er vi forskjellige, heldigvis.

Var ikke tykk jeg heller før anoreksiaen, men jeg så meg selv som feit :) nå har jeg vært det på ordentlig og har ikke tenkt meg dit igjen :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Jeg gav ALT i innspurten og tok meg en joggetur på 11,75 km og med det vant jeg løpekonkurransen vår! :D:jump:

Det trigget en diskusjon med en av de andre deltakerne som mente at det at han løp fra A til B og tok bussen hjem igjen og hadde til sammen negativ stigning på sånn 100 høydemeter ikke var juks på noe som helst vis, fordi det var jo slitsomt å løpe i nedoverbakke også :getlost:

Uansett! Jeg vant! Jeg er best! :lol:

Premien blir en sånn treningsklokke-ting, så får vi bare finne ut av hva...

Woooop, jeg er best!

  • Like 9
Skrevet

Nesten 11 timer tur på 4 dager (kun 1 time idag, men nå tar beina mine en pause!) :D 2 av turene var toppturer (samme topp altså :P ) men må finne noen litt mer utfordrende topper, var jo Søndagstur det der :P

  • Like 3
Skrevet

Så var konkurransen over- og jeg er sliiiiten. Nå skal jeg hvile, dette har vært utrolige gøye, spennende og slitsomme 8 uker.

10486114_10154285278475174_5332943341646

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...