Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk og sunn - tråden for motivasjon, råd og selvskryt


Recommended Posts

  • Svar 2.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gått noen runder med meg selv om jeg skulle tørre å publisere disse bildene, først gjorde jeg det på den lukkede gruppen "vår" på FB, også på min egen FB side. Så da kan jeg vel like gjerne legge dem

I did it! På lørdag løp jeg 86 km på 12 timer og 13 minutter. En ganske sinnsyk opplevelse, med oppturer og noen drøye nedturer underveis. Endte på en strålende 334. plass av de 650 som start

Selvskryt coming up: Da har jeg fått makeover med ny stil, ny frisyre - og, ikke minst, ti kilo lettere!

Posted Images

Skrevet

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Til alle som "ikke greier":

Du trenger ikke trene som en gal. Gåturer hjelper mye, særlig i ulent terreng.

Hva du putter i munnen har veldig mye å si. Jeg har levd på ei stor sjokolade plate daglig som "kos" i flere år. Gudene vet hvorfor, men slik ble det og kg kom i massevis.

Etter jul bestemte jeg meg for å få de bort. Og skulle liksom begynne å trene. Men det er ikke meg. Trente i to mnd og mistet 10 såkalte gratiskilo. Og falt tilbake på gamle vaner..

(Så ble jeg veldig syk) fikk masse restriksjoner i mat/drikke veien. Har derfor ikke drukket brus, men saft. Spist vanlig mat, men lite og ofte. Dette i 7 uker.. Nå har jeg faktisk gått ned til sammen 17 kg. Uten særlig mosjon pga sykdommen. Men 20 kg er målet og de 10 etter det blir en bonus.

Det er egentlig ikke så vanskelig :)

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

  • Like 2
Skrevet

Som sagt har jeg spist vanlig mat, i stedet for feite valg som er frityrstekt osv. De aller fleste spiser da vanlig mat. Og man trenger ikke overspise :)

Jeg kunne valgt å fortsette som før. For det som ble sykdommen lever jeg med hver eneste dag uansett.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg holdt på. Men tok det i mer slow motion for å avvenne kroppen det den var vant til fra før.

F eks drakk jeg ca 1,5l cola om dagen. Og visste at å slutte med det ville gi meg vondt i hodet lenge hvis jeg bråslutta.. så valgte nedtrapping. Men da jeg trodde jeg skulle dø ble det litt bråstopp på alt. Og jeg har hatt mange sengeliggende dager etter det fordi det ble bråstopp på alt..

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Det er vanskelig!

Jeg trener 2-3 ganger i uken, går turer med hunder daglig, flere ganger i uken i skog og fjell!

Skritteller sier at jeg beveger meg nok, men jeg får ikke til dette med maten. Det er vanskelig!

Ellers er det nå 5 mnd siden jeg sluttet å røyke, det er da noe :)

Jeg har gått ned ca ti kg men burde gå ned minst ti kg til. I teorien.

Skrevet

Slutte å røyke kan jo gjøre at man ufrivillig legger på seg litt. Men du er flink som har klart det :) jeg har prøvd mange ganger uten hell, men har heldigvis klart å trappe ned mye på røyken. :)

I forhold til mat da så kan jeg legge til at jeg bor alene. Så har ingen å ta hensyn til når det gjelder mat (:

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Apropos røyk: Jeg er nede på 3-4 røyk om dagen fra de 15-20 jeg pleide å røyke - men det er pga el-siggen. Det er bedre enn vanlig røyk, men ikke sunt for det om :P

Får ikke helt fiks på kostholdet mitt om dagen, men har fylt kjøleskapet med bedre råvarer nå, så skal begynne å lage mer mat igjen i stedet for å spise ute hele tiden. Lommeboka liker det nok bedre og :P Jeg holder meg riktignok nede på det jeg har gått ned da, varierer sikkert et par kilo opp og ned - men det er normalt. Veier meg jo ikke så jeg bare ser og kjenner det på klærne. Men litt mer ned vil jeg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg har en nabo som jobba på statoil. Kom med gratisburger hele tiden.. han har heldigvis slutta på statoil :P

Enklere på sommeren med frisk og fersk mat ! :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Syns det var enklere på vinteren jeg, da var liksom ikke is, utepils og utespising like fristende og aktuelt :P

Skrevet

Hehe. Jeg bor sånn at å spise ute er ett strev, må kjøre 3 mil for å komme på en ålreit plass å spise :P og alkohol har jeg slutta å drikke ;) noe is daglig blir det men :P

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Ah, jeg kan gå 20 min eller ta buss 5 min og whops. Pleier å være med venner etter jobb når jeg ikke har bikkja, og da blir det gjerne til at vi enten sitter på stamkaféen eller stampubben. Plutselig har man spist noen fries og drukket et par glass med fanta eller øl :icon_confused::P

Skrevet

Selvsagt er det vanskelig - det er jo derfor så mange sliter med å gjennomføre det?

Oppskriften er enkel den, spis mindre og sunnere - men det er jo viljestyrken til å gjennomføre det det ofte skorter på. Ved sykdom blir det jo noe helt annet - da HAR man jo en viktig faktor som gjør at man MÅ, sant?

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Skrevet

 

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Jeg fikk anoreksia på ungdomsskolen. Holdt meg halvveis syk gjennom vgs og starten på lærlingtid. Fikk sparken som lærling og ble arbeidsledig. Kjeda meg, sov mest mulig. Så mistet jeg personen som har betydd mest her i livet, bestefar. Flyttet inn i huset hans. Dagene gikk med til å spise sjokolade og røyke i godstolen. Mat ga jeg f i. Brukte jo ingen energi. Og som anorektiker lærer man seg å overse sult følelsen.

Men så begynte jeg å spise igjen. Som en hest. Hele tia dagen lang. Og la på meg minst 30 kg.

Hele tiden siden ungdomsskolen har jeg hatt trøbbel med magen. (Som i at det jeg spiser kommer ut igjen FORT) Og det blir bare verre og verre. For 7 uker og 4 dager siden våknet jeg på natta og trodde jeg skulle dø av magesmerter. Rett og slett. Gikk jo over, så kontakta ikke lege før på lørdag, på jobb, trodde jeg skulle dø igjen for det ble bare verre. Kunne ikke ta på magen engang uten følelsen av at den skulle eksplodere..

Fikk en 8 ukers kur og matveiledning. Den har foreløpig ikke hjulpet. Så jeg "renser" systemet minst annahver dag. Uten at jeg har særlig lyst til det.

(Her skjønner dere kanskje at jeg er meget villig til å endre både kosthold og levemåte ;) )

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig? :icon_confused:

Skrevet

 

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig?  :icon_confused:

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

jo, ville ikke du vært villig til å kutte karbonader hvis det kunne gjort deg frisk? Som ett elendig eksempel.

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

Just sayin'...

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner mange som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

  • Like 1
Skrevet

 

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette.

 

Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.).

 

For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe?

 

Just sayin'...

 

Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner man som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

Alle er vi forskjellige, heldigvis.

Var ikke tykk jeg heller før anoreksiaen, men jeg så meg selv som feit :) nå har jeg vært det på ordentlig og har ikke tenkt meg dit igjen :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Jeg gav ALT i innspurten og tok meg en joggetur på 11,75 km og med det vant jeg løpekonkurransen vår! :D:jump:

Det trigget en diskusjon med en av de andre deltakerne som mente at det at han løp fra A til B og tok bussen hjem igjen og hadde til sammen negativ stigning på sånn 100 høydemeter ikke var juks på noe som helst vis, fordi det var jo slitsomt å løpe i nedoverbakke også :getlost:

Uansett! Jeg vant! Jeg er best! :lol:

Premien blir en sånn treningsklokke-ting, så får vi bare finne ut av hva...

Woooop, jeg er best!

  • Like 9
Skrevet

Nesten 11 timer tur på 4 dager (kun 1 time idag, men nå tar beina mine en pause!) :D 2 av turene var toppturer (samme topp altså :P ) men må finne noen litt mer utfordrende topper, var jo Søndagstur det der :P

  • Like 3
Skrevet

Så var konkurransen over- og jeg er sliiiiten. Nå skal jeg hvile, dette har vært utrolige gøye, spennende og slitsomme 8 uker.

10486114_10154285278475174_5332943341646

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...