Gå til innhold
Hundesonen.no

Doodle-debatten...?


Cams
 Share

Recommended Posts

Veninna mi skrev dette innlegget på bloggen sin i går, og har vakt mye sinne hos doodle-eiere i dag i kommentarfeltet.
Jeg selv vet egentlig ikke så veldig mye om doodles og oppdrettet rundt det, men jeg syns det høres en smule rart ut. (da pga de poengene som blir tatt opp i bloggen.)

Men som hver gang jeg lurer på noe om hund, så vender jeg snuta hitover. Og nå er jeg nysgjerrig på hva folk her egentlig har å si om doodles og oppdrettet rundt det. Noen som har noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker det ikke, og den meningen baserer jeg på at det er for lite retningslinjer for avlen, for lite homogen "rase", for lite helsetesting, helt sinnsyk pris og stor grad av bløffing ved salg (type lover ting som allergivennlig, fin familiehund, rolig etc, ting de ikke kan garantereb). Det er ikke noe annet enn en overpriset blandingshund, man vet ikke hva man får, store variasjoner både i utseende/størrelse, pelstype og energinivå.og det er en storsannsynlighet for at det ikke er kremen av individer av div rasehunder som blir paret, kombiner det med manglende både helse og mentaltest så har du toppen av useriøs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang noen nevner ordet "doodle" vrenger hele mitt indre seg. Jeg blir kvalm. Av lureriet, og at folk er så dumme. At de tror dette er fantastisk genialt, og ikke minst at det er en rase. Jeg blir helt fra meg av denne planlagte blandingsavlen, og det faktum at det ikke er noe jeg kan gjøre med det.

Jeg har generelt svært lite interesse for avl og oppdrett. Jeg har også svært liten kunnskap om linjer og blod, og jeg tviler ikke på at mange av disse hundene er sunne og flotte og friske. Men at folk ikke forstår at de ikke er annet enn blandingshunder? At de tror de får seg et renraset dyr, en fantastisk allergivennlig retriver, fordi en helt uanerkjent mann som kaller seg oppdretter lover det? Kanskje en dag, om mange generasjoner, er doodlene blitt rene raser og jeg kan svelge alle mine ord, men enn så lenge går jeg videre hvis en hundeeier på gata presenterer lodotten sin som en "Renraset Labradoodle" :lol:

Uff, nei. Kanskje er min avsky for ubegrunnet, men sterk: det er den!

Og Milly Kakao? Ikke la meg starte... :frantics:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest blogginlegget, og er helt enig, men har gitt opp å diskutere med eiere av disse oppskrytte blandingene. Det er omtrent som å snakke imot en religiøs sekt ! Selv legger jeg mye tid, omtanke og arbeid ned i mine labradorkull, og blir ganske forbannet over at rasen brukes til å produsere hyperprisete blandinger med fancy navn. Går ut fra at puddeloppdrettere kjenner det på samme måten. Og nei, det kommer aldri til å bli en FCI-godkjent rase.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest blogginlegget, og er helt enig, men har gitt opp å diskutere med eiere av disse oppskrytte blandingene. Det er omtrent som å snakke imot en religiøs sekt ! Selv legger jeg mye tid, omtanke og arbeid ned i mine labradorkull, og blir ganske forbannet over at rasen brukes til å produsere hyperprisete blandinger med fancy navn. Går ut fra at puddeloppdrettere kjenner det på samme måten. Og nei, det kommer aldri til å bli en FCI-godkjent rase.

Slå nå ikke alle under samme kam, slik som innlegget. "Alle schäfereiere er hardhendte drittsekker som gjerne lar bikkja filleriste et annet dyr". Nei. Som eier av puddelblanding, omplassert vel og merke, så er jeg imot slikt oppdrett, og skjønner godt frustrasjonen mot dem. Bonnie er et levende bevis på hvor galt det kan gå hvis man bare går etter popularitet og utseende, og jeg bruker henne gjerne som skrekkeksempel. Men det er likevell ingen grunn til å lange ut mot eierne, heller de som avler hundene fram. Greit hvis man vil forhindre at folk går i fella, det er en annen sak! Jeg presenterer alltid min hund som blanding, og hver gang folk spør om det er "Sånn derre labradoodle? Elsker den rasen!", så retter jeg på dem, for det er ingen rase.

Er nettopp det som er problemet, alle puddelblandinger blir ikke et pelshelvette, de er individer. Bonnie har bedre pels å stelle enn både vår tidligere puddel og portugiser. Uansett er hundene, som eierne, alle helt forskjellige. Har ikke tall på hvor mange ganger enkelte har kjeftet på meg for å skaffe meg en slik blanding. Har ikke meldt henne på noe kurs, selv om vi trener regelmessig LP, og kommer antageligvis aldri til å sette en fot i en hundeklubb med henne, nettopp fordi "Alle disse forbaskade doodlene er ubrukelig, slik som eierne".

Beklager at det ble litt OT, men jeg ønsker ikke å bli sammenlignet med slike mennesker bare fordi bikkja mi er halvt slik som dems. Og innlegget var ikke rettet bare mot ditt, men brukte det bare for å trekke ut litt. Frustrert ungdom, jaaaaa hello :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig helt enig i det maysofie skriver.

Selv er jeg en goldendoodle eier, men presenterer alltid hunden min som en blanding av de to rasene.

Jeg er også helt enig i at de er overpriset, mange laget på fabrikk og fremstilles så superflotte i alle sammenhenger. Mye av det stemmer hvis man velger en hund som likner mest på puddel, noe jeg personlig har gjort. Som anbefalt skrevet i det blogginnlegget googlet jeg opp blandingen før kjøpet og leste meg til hvordan pelsstellen var, og at man måtte klippe den mange flere ganger i løpet av året. Men det sier seg jo selv når man blander den med puddel! Problemet er vel at ikke alle kjøpere vet det og har satt seg inn i det. Dessverre.

Jeg har aldri angret kjøpet, og stortrives med hunden jeg har fått. Passer virkelig inni mitt hjem som en aktiv og ikkerøytende hund. (støvsuger sjeldent pga han!) Selvfølgelig kunne jeg sikkert vurdert å kjøpt en renraset puddel, men nå ville jeg jo ikke det. Jeg synes det fint kan sammenliknes for mennesker å være mulatt. (noe jeg ikke har noe imot)

Klippet fra "Store norske leksikon"

Mulatt, avkom av hvit og svart. Betegnelsen har ofte nedsettende betydning med rasistiske overtoner.

Veldig viktig som maysofie poengtere er å ikke lange ut mot eierne! Ikke alle eiere er enig i hvordan de blir fremstilt og produsert!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig helt enig i det maysofie skriver.

Selv er jeg en goldendoodle eier, men presenterer alltid hunden min som en blanding av de to rasene.

Jeg er også helt enig i at de er overpriset, mange laget på fabrikk og fremstilles så superflotte i alle sammenhenger. Mye av det stemmer hvis man velger en hund som likner mest på puddel, noe jeg personlig har gjort. Som anbefalt skrevet i det blogginnlegget googlet jeg opp blandingen før kjøpet og leste meg til hvordan pelsstellen var, og at man måtte klippe den mange flere ganger i løpet av året. Men det sier seg jo selv når man blander den med puddel! Problemet er vel at ikke alle kjøpere vet det og har satt seg inn i det. Dessverre.

Jeg har aldri angret kjøpet, og stortrives med hunden jeg har fått. Passer virkelig inni mitt hjem som en aktiv og ikkerøytende hund. (støvsuger sjeldent pga han!) Selvfølgelig kunne jeg sikkert vurdert å kjøpt en renraset puddel, men nå ville jeg jo ikke det. Jeg synes det fint kan sammenliknes for mennesker å være mulatt. (noe jeg ikke har noe imot)

Veldig viktig som maysofie poengtere er å ikke lange ut mot eierne! Ikke alle eiere er enig i hvordan de blir fremstilt og produsert!

vil starte med og si at jeg legger hovedansvar på "oppdretterne", men eiere som argumenterer for og reklamerer for "rasen" er jo også med på og holde liv i den. Oppdrett går ikke av seg selv.

Du sier du ikke ville ha puddel, greit nok, men hvorfor en labradoodle? Du sier det er en selvfølge med klipp osv, nei, det er ikke det, det er stor forskjell på pelskvalitet, noen har læng som vokser og må klippes andre har labrador pels, noen er uten underull, andre har underull, noen har lettstelt pels andre floker seg til stadighet (pga uheldig resultat av og blande de to pelstypene). Du sier du ikke trenger og støvsuge pga bikkja, da er du heldig, mange har både ull og dekkhår som røytes av. Pluss at mange av dem er veldig aktive, noe som ikke er et problem i og for seg, men det kan bli det når de kun omtales som snille greie familiebilder og havner hos noen som ikke evner og takle dem.

Poenget her er ikke og rakke ned på deg eller din hund altså, jeg har truffet flere doodle hunder som er både pene og trivelige, dog har jeg også truffet et par ulykkelige hundeeiere som har blitt lurt, så grunnen til at jeg siterte deg, som virker og ha vært heldig med din, var bare og illustrere at ikke alle er like heldige og det er et problem. Det er et problem for eier som blir glad i hunden og det er et mulig problem for hunden som enten ikke får det den trenger eller blir omplassert/kasteball. I tillegg til div oppdretts og helseproblemer som er nevnt tidligere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det fint kan sammenliknes for mennesker å være mulatt. (noe jeg ikke har noe imot)

Hvis man skal sammenligne med mulatt så forutsetter det at man bedriver raseavl av mennesker, og det er det vel bare Hitler som prøvde å sette i system. Slike argumenter tilfører ikke debatten noe positivt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, når folk som meg kjøper slike blir det jo et marked for de "oppdretterne" som ønsker å tjene mye raske penger. Det er jo noe dritt at det blir så useriøst. Det sier jeg ingenting imot. Neste gang velger jeg nok en seriøs oppdretter selv.

Vil poengtere at jeg er fornøyd over min hund til mitt behov. Jeg er selv midten av tyveårene og er ganske aktiv med hunden min. Så min hund hadde ikke passet inn i en stor barnefamilie nå som han er midt i unghundperioden.(som annonsene skriver) Alt for mye energi til det! Jeg forstår at pelsen kan slå alle veier, men igjen min hund ser ut som en puddel og kjempegrei å klippe. Jeg har nok rett og slett vært veldig heldig at jeg har fått en hund som passer meg så bra på mange måter. Hadde jeg fått en slik hund med pels som mange klager på, hadde nok også jeg blitt misfornøyd. Det høres iværfall ikke bra ut!

Mye av problemet ligger i at annonsene fremstiller valpene som ferdig trente, perfekte og passer inn over alt. Det stemmer jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blant en av de mange som har delt blogginnlegget ts linket til. Jeg synes tankeomdyr skrev reflektert og godt om et hett tema. Skulle ønske jeg hadde samme formuleringsevne, men jeg har en tendens til å se rødt når "doodle"industrien hylles. Akkurat som denne puddeleierene som skriver sarkastisk og morsomt om "Doodle rage". Dette er også et blogginnlegg som er delt mye blant puddeleiere - og jeg kan stå innefor det også jeg ;) Selv om jeg tror innlegg som tankeromdyr er en anelse mer dialogskapende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig dårlig kunnskap om hundeavl, men her er mine tanker om doodlen.

Dersom selgerne av doodler er ærlige og redelige når de skal selge avkommene, er det egentlig helt ok for min del.

Men da bør de åpenlyst fortelle kjøperne for eksempel:

- Det dreier seg faktisk om en blandingshund, ikke en "ny renraset hund".

- Den er ikke godkjent i NKK som en egen rase og ser heller ikke ut til å bli det i noen åpenbar nær fremtid.

- Prisen bør også reflektere at det faktisk dreier seg om en blandingshund. Dersom oppdretter priser doodlen på lik linje eller høyere enn mange renrasede hunder, bør selger ha noen særdeles gode argumenter som jeg ikke helt kan se for meg hva skal være.

- Gi info om begge rasene doodlen stammer fra og informere om at man ikke kan forutsi hvilke av disse to rasenes egenskaper valpen vil få.

- Gi info om at man ikke kan forutsi så mye om valpens mulige, fremtidige helse og levealder da det er en blandingshund.

- Gi kjøperne mest mulig info om alle de kjente forfedrene til valpen.

- Presisere at man ikke vet om valpen blir allergivennlig eller ikke.

- Presisere at man ikke kan garantere at doodlen vil bli 100% røytefri.

- Gi info om at siden det er en blandingshund, så følger det med visse restriksjoner på hva hunden kan delta på, f.eks. utstillinger.

- Ikke fortelle kjøpere at blandingshunder er friskere og lever lengre enn rasehunder, fordi dette kan man ikke dokumentere.

Jeg har ingenting imot blandingshunder, doodler eller andre, så lenge oppdretterne gir utfyllende og riktig info til kjøperne sine.

Det jeg har noe imot er store oppdrettere, enten det gjelder renrasede hunder eller blandingshunder, da de ikke har mulighet til å personlig følge opp bestanden sin, valpene sine eller kjøperne sine godt nok. Døgnet har tross alt bare 24 timer.

Jeg syns det er mye bedre med små oppdrett som folk som driver hjemmefra og har det som en hobby, ikke som sin primære inntekt. Folk som har dette som sin hovedinntekt vil nok lettere kunne nedprioritere hundenes beste, spesielt i dårlige tider, tror jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig dårlig kunnskap om hundeavl, men her er mine tanker om doodlen.

Dersom selgerne av doodler er ærlige og redelige når de skal selge avkommene, er det egentlig helt ok for min del.

Men da bør de åpenlyst fortelle kjøperne for eksempel:

- Det dreier seg faktisk om en blandingshund, ikke en "ny renraset hund".

- Den er ikke godkjent i NKK som en egen rase og ser heller ikke ut til å bli det i noen åpenbar nær fremtid.

- Prisen bør også reflektere at det faktisk dreier seg om en blandingshund. Dersom oppdretter priser doodlen på lik linje eller høyere enn mange renrasede hunder, bør selger ha noen særdeles gode argumenter som jeg ikke helt kan se for meg hva skal være.

- Gi info om begge rasene doodlen stammer fra og informere om at man ikke kan forutsi hvilke av disse to rasenes egenskaper valpen vil få.

- Gi info om at man ikke kan forutsi så mye om valpens mulige, fremtidige helse og levealder da det er en blandingshund.

- Gi kjøperne mest mulig info om alle de kjente forfedrene til valpen.

- Presisere at man ikke vet om valpen blir allergivennlig eller ikke.

- Presisere at man ikke kan garantere at doodlen vil bli 100% røytefri.

- Gi info om at siden det er en blandingshund, så følger det med visse restriksjoner på hva hunden kan delta på, f.eks. utstillinger.

- Ikke fortelle kjøpere at blandingshunder er friskere og lever lengre enn rasehunder, fordi dette kan man ikke dokumentere.

Jeg har ingenting imot blandingshunder, doodler eller andre, så lenge oppdretterne gir utfyllende og riktig info til kjøperne sine.

Hadde alt det blitt informert om, hadde svært få valper blitt kjøpt. Oppdretterne hadde tjent veldig lite på hundene sine, og de hadde blitt kalt blandingshunder, ikke doodleshnoodler. Hadde det vært slik, hadde det ikke vært et problem. Da hadde det bare vært en blandingshund i ny og ne, og ikke denne industrier med uvitende mennesker som målgruppe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig dårlig kunnskap om hundeavl, men her er mine tanker om doodlen.

Dersom selgerne av doodler er ærlige og redelige når de skal selge avkommene, er det egentlig helt ok for min del.

Men da bør de åpenlyst fortelle kjøperne for eksempel:

- Det dreier seg faktisk om en blandingshund, ikke en "ny renraset hund".

- Den er ikke godkjent i NKK som en egen rase og ser heller ikke ut til å bli det i noen åpenbar nær fremtid.

- Prisen bør også reflektere at det faktisk dreier seg om en blandingshund. Dersom oppdretter priser doodlen på lik linje eller høyere enn mange renrasede hunder, bør selger ha noen særdeles gode argumenter som jeg ikke helt kan se for meg hva skal være.

- Gi info om begge rasene doodlen stammer fra og informere om at man ikke kan forutsi hvilke av disse to rasenes egenskaper valpen vil få.

- Gi info om at man ikke kan forutsi så mye om valpens mulige, fremtidige helse og levealder da det er en blandingshund.

- Gi kjøperne mest mulig info om alle de kjente forfedrene til valpen.

- Presisere at man ikke vet om valpen blir allergivennlig eller ikke.

- Presisere at man ikke kan garantere at doodlen vil bli 100% røytefri.

- Gi info om at siden det er en blandingshund, så følger det med visse restriksjoner på hva hunden kan delta på, f.eks. utstillinger.

- Ikke fortelle kjøpere at blandingshunder er friskere og lever lengre enn rasehunder, fordi dette kan man ikke dokumentere.

Jeg har ingenting imot blandingshunder, doodler eller andre, så lenge oppdretterne gir utfyllende og riktig info til kjøperne sine.

Det jeg har noe imot er store oppdrettere, enten det gjelder renrasede hunder eller blandingshunder, da de ikke har mulighet til å personlig følge opp bestanden sin, valpene sine eller kjøperne sine godt nok. Døgnet har tross alt bare 24 timer.

Jeg syns det er mye bedre med små oppdrett som folk som driver hjemmefra og har det som en hobby, ikke som sin primære inntekt. Folk som har dette som sin hovedinntekt vil nok lettere kunne nedprioritere hundenes beste, spesielt i dårlige tider, tror jeg.

Definitivt, men de vil jo selvfølgelig (dessverre) ikke dette da det dermed vil være dårligere muligheter for å håve inn masse penger på å ha flere kull om gangen til enhver tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpefabfikker eller ikke, så er jeg generelt imot blandingsavel uansett rase. Jeg blir sint når "mannen i gata" starter mixmasteren hjemme på kjøkkenbenken, eller at man er så sløve å la bikkjene parre seg.

Doodlehundene er etter hva jeg har fått med meg et totalt mislykket testprosjekt, så at folk fortsetter å avle på alt med pudler kan jo bare ikke tas seriøst.

Og folk betaler!!! 15000 for en forundringspakke, for det er jo det man får:)

Verden vil bedras sier heg bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må jo få kjøpe hva de vil, men jeg fatter ikke at de vil DETTE! Ta f.eks cockapoo, blandingen mellom cocker og puddel. Som om cockeren liksom ikke hadde krevende nok pels fra før???? Det må jo være helt umulig å vite hvordan man skal stelle denne pelsen. Selvsagt er den beste løsningen å klippe hunden helt ned. Men er det noe pent da? Har du fått den søte lille dotten du ville ha da? Tror mange kjøpere av denne blandingen ender opp nokså skuffet...

Hvorfor vil folk ta på seg slikt arbeid når de argumenterer for at de ville ha en friskere og enklere hund på alle måter ved å anskaffe seg en doodle miks? Det kan umulig være enklere? Og friskere? det er jo bare en illusjon! Arvelige sykdommer tar det generasjoner å få vekk!

Så alle argumentene for å kjøpe en slik hund faller helt gjennom. Hva er galt med de rasene vi har. Er virkelig noen så himla spesielle at de ikke finner seg en hund som passer for dem i de rasene vi har i dag? Virkelig?!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ærlig talt; spiller det noen rolle for deg og meg, hva mannen i gata gidder å la seg lure av? Om fru Olsen kjøper seg en scnoodel-doodel, eller en renraset drittbikkje som er redd sin egen skygge (selv om foreldrene har vært på ørten utstillinger og har titler så lange som et vondt år - akkurat ang. dette er jo blogginnlegget tråden her er laget ut i fra litt over middels naiv!!) Vel - ingen av delene imponerer meg veldig, ingen av delene er min sak, og ingen av delene bør egentlig bry meg veldig mye..... Kanskje fru Olsen blir veldig fornøyd med kjøteren sin, og en lykkelig hundeeier kan da ikke være helt feil?

Like lite imponerende er det egentlig når man ser div. oppdrettere som selv spyr ut hunder av ymse kvalitet, deler for harde livet på fb. Om både doodler og romaniabikkjer og useriøs miniatyrhundavl.... Hvis folk har lyst til å velge pest framfor kolera, så la de nå gjøre det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ærlig talt; spiller det noen rolle for deg og meg, hva mannen i gata gidder å la seg lure av? Om fru Olsen kjøper seg en scnoodel-doodel, eller en renraset drittbikkje som er redd sin egen skygge (selv om foreldrene har vært på ørten utstillinger og har titler så lange som et vondt år - akkurat ang. dette er jo blogginnlegget tråden her er laget ut i fra litt over middels naiv!) Vel - ingen av delene imponerer meg veldig, ingen av delene er min sak, og ingen av delene bør egentlig bry meg veldig mye.... Kanskje fru Olsen blir veldig fornøyd med kjøteren sin, og en lykkelig hundeeier kan da ikke være helt feil?

Like lite imponerende er det egentlig når man ser div. oppdrettere som selv spyr ut hunder av ymse kvalitet, deler for harde livet på fb. Om både doodler og romaniabikkjer og useriøs miniatyrhundavl.... Hvis folk har lyst til å velge pest framfor kolera, så la de nå gjøre det da?

Det spiller ikke så stor rolle nei, helt til man kommer til pelsaspektet. Etter å måttet skrelle en rekke doodler og sett hva som ligger under og innse hva hundene har gått med, så har jeg begynt å bry meg litt altså. Det er mye irritasjoner i huden, sopp, flått som sitter under tovete feller osv. Og eierne vet ikke hvor mye pelsstell disse hundene faktisk krever. Pelsene er ofte grove og delvis doble. Det er en stor jobb å holde en doodle flokefri, og når mannen i gata får seg en hund som krever en del mer pelsstell enn en puddel, så går det fort skeis. Dessverre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller ikke så stor rolle nei, helt til man kommer til pelsaspektet. Etter å måttet skrelle en rekke doodler og sett hva som ligger under og innse hva hundene har gått med, så har jeg begynt å bry meg litt altså. Det er mye irritasjoner i huden, sopp, flått som sitter under tovete feller osv. Og eierne vet ikke hvor mye pelsstell disse hundene faktisk krever. Pelsene er ofte grove og delvis doble. Det er en stor jobb å holde en doodle flokefri, og når mannen i gata får seg en hund som krever en del mer pelsstell enn en puddel, så går det fort skeis. Dessverre.

DET argumentet kan jeg kjøpe, altså.... Men er det bare doodle-kjøpere som blir overrasket av uventet pelsstell? Tenker tilbake på min kjære venn i barndommen; en Eng.Cocker. Moren min kjøpte dyret til søsteren min (som da var 6 år) Pelsstell var et ikke-tema, og slik forble det til bikkja tippet over, 13 år gml. Ørene ble skrellt for enorme floker/tover med noen års mellomrom. Resten av pelsen levde sitt eget liv... Jeg tror ikke dette er et enestående eksempel innen rasehunder med pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...