Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover DIN hund om natten?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Luna har soveromsgulvet til dispensasjon, der har hun også en hundeseng som brukes så lenge det ikke er for varmt. Av og til får hun være i senga, da er det kosing og så legger hun seg i fotenden. Da kan jeg også velge å invitere henne alt ettersom hun er ren eller ei. Hun hopper nemlig ikke opp uten lov.

Det der tror jeg du lærer alle hundene dine. Må innrømme at Tinka er bra avlært nå, for det var da så vanskelig å huske på å invitere henne opp og da ble hun sittende på gulvet, da :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo lå i senga mi som valp. Det var mest praktisk med en annen hund i rommet (hun får ikke ligge i senga, hun røyter for mye) som han gjerne ville plage når han var overtrøtt, og dessuten våknet jeg om han måtte tisse i løpet av natta så jeg hadde litt kontroll på hvor mange tissedammer det eventuelt var på gulvet når jeg våknet. :P Planen var egentlig å forvise ham til gulvet (hundeseng) når han ble husren. Så langt har vi ikke kommet ennå. Han er halvannet år nå. :icon_redface: Det er jo så koselig med hund i senga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover der de vil :)

De begynner i sengen, en under dyna mi, med hodet på leggene mine, og en på puten til mannen, med hodene inntil hverandre.

Så flytter de seg enten til det ekstra bilburet som står i kroken med masse myke pledd i, hundesengen i gangen utenfor, fillerya i gangen, eller gjestesengen. Og så kommer de opp i sengen for å si god morgen og får litt kos når vi begynner å røre på oss og våkne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 papilloner i senga.. CarmeLita liker å ligge under dyna eller på puta.. TriAna på puta og i knebøyen.

Eple , lille valpen, har sin biabed og halvhule neden for sengen. Hun får ikke ligge i sengen fordi hun bare veide

500 gram 8 uker gammel og jeg var redd hun skulle falle ned fra senga.

Samojedene, Danny og Shanie, ligger i gangen oppe eller nede eller på soverommet i ulike senger, madrasser, teppe eller på gulvet.

De synes nok det er for varmt i senga og at jeg ligger alt for urolig.

Når jeg er på nattevakt så har papillonene og kleinspitzen stua.. Valpen, på1 kg nå, ligger da i ett bur på 150 x80 cm stort bur.

Dette fordi jeg ikke vil la liten vill valp være alene sammen med voksne.

Samojedene har gangen i først og andre etc pluss mitt soverom.

Pus , Jens, ligger hvor han vil

I går natt vurderte jeg seriøst å lage ett nytt regime der ingen hunder fikk ligge i seng eller på soverommet.

Etter å hatt ei arbeidsuke på 50 timer og har 48 timer i turnus denne uken..irriterte jeg meg grønn over alle lyder

de laget og at de flytta litt rundt på seg. Men ble tilslutt enig med meg selv om at jeg skal heller kjøpe gode

ørepropper.

Jeg regner med å flytte innen ett år (eller 2) og da hender det jeg tenker at "når jeg flytter så skal jeg hundene ha eget soverom/sovested".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve sover der han vil. Jeg liker tanken på at han kan regulere kroppsvarme og komfort ved å ha tilgang til min seng, hans senger, sofaene, gangen og resten av huset. Som regel starter han kvelden i fotenden av senga mi, men i løpet av natten vandrer han litt rundt alt ettersom han ønsker. Jeg sover som en stein og merker aldri om han hopper opp eller ned av senga så denne løsningen fungerer fint for oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gjør jeg et forsøk på å få Lady til å sove i stuen i stedet for i min seng. Sånn det høres ut nå om natten kan jeg visst sette senga hennes på dørstokken til mitt rom :aww:

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koda sover i sengen med meg, og når vi er hjemme i ferier sover han i sofaen på rommet mitt (sengen blir for liten for begge :P ), Duva sover på gulvet/i sengen sin på rommet mitt. Har stengt av en del av rommet mitt til henne for jeg orker ikke ha henne i sengen/at hun "plager" Koda, men om morgenene hopper hun over, og kommer for å få litt kos :) Lily sover i sin egen seng på rommet mitt. Når vi er hjemme sover hun hvor hun vil i stuen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka sover akkurat hvor hun vil.

Noen ganger begynner hun natten i sengen min, men går fort ut når det blir for varmt.

Hun har en seng på soverommet og en rett uten for soverommet som hun sover mye i.

Noen ganger ligger hun på sengen i stua, hun sover aldri i sofaen om natten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover sånn cirka hvor de vil, men som regel sover jeg med soveromsdøra lukket, og da må de velge et sted på soverommet. Begge er gjerne i senga, men avhengig av årstid og temperatur, varierer det hvor lenge de blir oppi der. Men jeg sovner og våkner med minst en av dem i senga med meg. På vinteren, når jeg fryser, er den ene eller begge i senga hele natta, så jeg har levende varmeflaske.

X'en liker også å ligge nedenfor senga. Det er ganske smalt mellom seng og vegg, ikke bredere enn nattbordet, så hun blir liggende med beina under senga, oppetter veggen eller innunder seg - men hun vil ligge der, så da har hun vel kontroll i fall jeg skal forsvinne brått på natta.

Jeg har det for meg at Foenix er den som ligger mest i senga, men hun sover ikke hele tiden. Det hender ofte jeg våkner og finner ting i senga, og det er kun hun som ommøblerer på det viset. I natt var hun for eksempel nede i stua og hentet et margbein som havnet i senga, og av en eller annen grunn får ikke BH'ene ligge i fred, så om de ikke gjemmes godt nok når jeg legger meg, våkner jeg med senga full av undertøy.

De få nettene jeg har soveromsdøra åpen, holder de seg likevel inne på soverommet med meg.

For en tid tilbake sov jeg en ukes tid på gjesterommet av diverse årsaker, og jentene var ganske forvirret av det :D Mens jeg gjorde meg klar for natta på badet, satt de og ventet utenfor den stengte soveromsdøra, selv om døra til gjesterommet var vid åpen. Man sover på soverommet! De ble med inn på gjesterommet da jeg gikk dit, da, men jeg tror de lurte på hva jeg holdt på med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor som helst utenom soverommet. Pleier også å stenge av kjøkkenet om det er mulighet for det iom han er en snik uten like. I den bosituasjonen jeg er i nå, så sover han på "oppholdsrommet". Det tilsvarer en knøttliten stue/kontor. Ligger stort sett i sofaen eller på teppet mellom sofaen og min samboers PCstol. Til min samboers store irritasjon :P

Nå må han også dele med 2 katter så skal bli spennede å se hvordan det går når jeg kommer hjem. Regner med pusungene ender opp med å sove i PC stolene og bikkja i sofaen eller noe.

Tidligere når han bodde hos min mor har han hatt så og si hele huset til disposisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover sånn cirka hvor de vil, men som regel sover jeg med soveromsdøra lukket, og da må de velge et sted på soverommet. Begge er gjerne i senga, men avhengig av årstid og temperatur, varierer det hvor lenge de blir oppi der. Men jeg sovner og våkner med minst en av dem i senga med meg. På vinteren, når jeg fryser, er den ene eller begge i senga hele natta, så jeg har levende varmeflaske.

X'en liker også å ligge nedenfor senga. Det er ganske smalt mellom seng og vegg, ikke bredere enn nattbordet, så hun blir liggende med beina under senga, oppetter veggen eller innunder seg - men hun vil ligge der, så da har hun vel kontroll i fall jeg skal forsvinne brått på natta.

Jeg har det for meg at Foenix er den som ligger mest i senga, men hun sover ikke hele tiden. Det hender ofte jeg våkner og finner ting i senga, og det er kun hun som ommøblerer på det viset. I natt var hun for eksempel nede i stua og hentet et margbein som havnet i senga, og av en eller annen grunn får ikke BH'ene ligge i fred, så om de ikke gjemmes godt nok når jeg legger meg, våkner jeg med senga full av undertøy.

De få nettene jeg har soveromsdøra åpen, holder de seg likevel inne på soverommet med meg.

For en tid tilbake sov jeg en ukes tid på gjesterommet av diverse årsaker, og jentene var ganske forvirret av det :D Mens jeg gjorde meg klar for natta på badet, satt de og ventet utenfor den stengte soveromsdøra, selv om døra til gjesterommet var vid åpen. Man sover på soverommet! De ble med inn på gjesterommet da jeg gikk dit, da, men jeg tror de lurte på hva jeg holdt på med.

Ååå søte jentene dine :)

Også samle mani på natten da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå søte jentene dine :)

Også samle mani på natten da :)

I know! Det rare er at Foenix har aldri ødelagt noe på soverommet om natta - ikke en gang da hun var valp. Har hun ødelagt noe, har det vært på dagtid, når hun har vært alene. Hun slukte i seg kubbelys som sto på stuebordet, og hun gikk i bokhylla og dro ut bøker hun makulerte. Hun har gnagd av en list, og hun har en laptoplader eller to på samvittigheten, og hun har tatt en mobil og en fjernkontroll. Hun har jo lært meg å rydde, og i en periode hadde vi grinder foran bokhyllene - lekkert.

Men soverommet, som også har nips og pynteting, klær og generelt aldri er strøkent, der har hun aldri gjort noe galt. Hun kan samle sammen ting, og jeg kan finne store suttemerker på singleten eller det hun har hentet seg. Men aldri, aldri et eneste bitemerke.

Og sånn var det med X'en som valp, og Hudson så lenge jeg hadde ham. Vi sover på natta, selv om vi har tilgang til et helt rom. Går finfint. Det er på dagtid vi har lopper i blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...