Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk sak


Recommended Posts

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Merkelig å ikke bryte inn, selv om kenneleieren sa det var normal prosedyre... man skal vel ikke finne seg i at hunden sin blir mishandlet. (Men er ikke så lett når man er 19 år og er i en slik situas

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan de

Ja...jeg vet Men dama kommer ikke unna med dette altså.. jeg har sendt mail til nkk og pomme klubben, jeg krever rett og slett at dette skal få konsekvenser og at dama ikke får fortsette med sin

Skrevet

Men hvis det stemmer at jenta eier hunden og har selv hatt et kull uregistrert på henne tidligere så er også hun skyld i dette. Helt uten at det unnskylder behandlingen av hunden fra hannhundeiers side såklart.

Skrevet

Så har jeg blitt anmeldt da!

Jeg startet tråden om saken på Canis...derfor er jeg ansvarlig for det som står der og jeg skal da altså anmeldes for trusler.

Jeg har spurt om hvilke trusler hun sikter til og venter spent på svaret. Er det ulovlig å uttale seg om en sak på nettet nå da? når man ikke engang nevner navn eller detaljer så personen kan bli gjenkjent? Jeg trodde man hadde ytringsfrihet i dette landet...

Jeg kjenner jeg nesten gleder meg til å bli anmeldt for å starte en tråd på et hundeforum...

  • Like 3
Skrevet

Meg å, haha.

Men hun inrømmet det jo glatt fort at det var hu da ;) Hun har truet de fleste nå, men snakker om at folk hetser HENNE? Jeg hørte bla annet at hun i ett og samme innlegg skulle anmelde en fordi hun følte seg truet og trakasert, og samme innlegg sier at hun skal sende folk etter vedkommende. Hun graver sin egen grav, det er helt sikkert.

Tråden på canis ble forøvrig stengt fordi HUN truet andre.

Skrevet

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

  • Like 4
Skrevet

Hun har slettet statusen sin nå. Hun "holdt ikke hardt engang" og hannen var ikke engang inni. Hva som har skjedd kan vi bare spekulere i. Det vi kan være enige om er at noe helt forferdelig har skjedd og en hund har dødd.

Sånn helt på siden fikk jeg pm fra en bekjent som forteller at det er veldig vanlig å hjelpe miniatyrer (i mye større grad enn å holde ved heng). Jeg blir så lei meg hver gang min rosa boble av naivitet sprekker, for verden skal jo ikke være slik!

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - altså - jeg kjenner at jeg blir skrekkelig fordomsfull når jeg ser det bildet i avisen av mor og døtre........ og ja, fordomsfull.

For det første jeg tenkte når jeg hørte om saken var "det er jo lov å bruke hue selv om du er 19" - i alle fall om man er litt interessert i hund og har satt seg inn i ting og tang før paring osv. - så så jeg da det bildet og tenkte "nææææ - var kanskje ikke så rart kanskje...... Og ja - fordommer........... jeg så bildet og min første tanke var "ååååå gjennomtrekk"

Sorry, saken er tragisk og hadde hannhundeier vært lur (mine fordommer i forhold til eier tilsier at man trenger ikke å være så veldig lur heller) så hadde hun lagt seg flat og tilbudt gratis valp eller ett eller annet.

Skrevet

Hun slettet jo kommentarer med en gang de var litt kritiske. Men hvorfor er det vanlig å hjelpe miniatyrer? De burde jo klare å parre seg selv? Jeg ser ingen fysisk grunn til at ikke dette skal gå helt av seg selv, men jeg er kanskje litt naiv jeg også.

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Skrevet

Jeg må bare si en ting, jeg hadde egentlig ikke tenkt til å blande meg inn i saken, for jeg klarer ikke helt å sette ord på ting akkurat nå, og da kan det fort bli litt feil.

MEN!

Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde nok gjort akkurat det samme som Renate. Jeg kan prøve å overbevise meg selv om noe annet, men saken er nok at jeg mest sansynlig ikke hadde gjort noe. Noe som i seg selv nok er ganske tragisk.

Jeg er en superforsiktig person, jeg har FULL respekt for andre mennesker, og jeg er rett for å ytre egen mening blandt mennesker som "har mye kunnskap". I gåseøyne, for de trenger ikke nødvendigvis ha det.

Ja, jeg er dum og naiv. Jeg stoler blindt på de fleste som later til å ha kunnskap. Selvfølgelig mener jeg at eier burde ha gjort noe. Men saken er at når man faktisk er i en sånn situasjon selv, så er det ikke sikkert man tør å stå opp til en som har "holdt på med dette i mange år" og som tilsynelatende har mye erfaring.

Jeg vet ikke hva jeg prøvde meg på her, men måtte si noe. Hele saken er ufattelig tragisk, men Renate og familien er ordentlige mennesker. Jeg kjenner de, og det kan jeg si. Syntes det er grusomt trist med alle fordommene som kommer i slike situasjoner.

  • Like 3
Skrevet

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Skrevet

Det er ingen fysisk grunn annet enn at det er mere effektivt, vil jeg tro? Deler et lite utdrag fra samtalen, for å belyse tema.

"dessverre er det veldig vanlig, og ta tak i hunnen for at gutten skal kunne komme fortere til. I hvilken grad hun er holdt fast vet vi ikke. men med tanke på den erfaringen jeg har i miniatyravl, så er det helt vanlig å holde jenta i halsbåndet, for at hun skal stå stillle, og få en effektiv paring"

"Men dessverre så kan jeg fortelle deg at i de aller fleste tilfeller på miniatyravl, så får ikke hundene utøve seksuell atferd, tispa blir holdt fast, og i rettesatt om hun vrir seg unna, slik at hannen får gjøre jobben!"

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Skrevet

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Jeg sier bare at min rosa boble av naivitet nettopp sprakk og dette nok er mere vanlig enn vi tror.

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg vet om en oppdretter som skulle parre en sheltie hvor hannhundeier krevde at tispen skulle holdes fast slik at hun ikke skulle få kjeftet evt. Slik at han ikke skulle bli skremt fra å parre tisper senere...

Men er det normalt?

Er ikke dette tvangsparring? Altså, jeg har nada peiling på avl og parring og alt med det, men dette er da tvang, skal ikke hunnen og hannen være "enige" om å parres?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. "å få den inn" om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Skrevet

Akkurat det først jeg tenkte også. Enklere å normalisere dette med "å hjelpe til" for effektivitet enn å ta den tiden det tar når man driver med valpeproduksjon.

Har heller aldri hørt om det å hjelpe til på den måten. Vil tro det hadde vært mer kjent om dette var så normalt`?

Nå er det desværre veeeldig langt i fra uvanlig å holde både her og der. Mange reiser langt når tispa skal pares, og da skal den jaggu meg pares også. Det er heller ikke veldig uvanlig at tispa står dårligere når den først kommer fram til en fremmed hanhund, enn den ville ha gjort hjemme for "kjenthunder" - selv om det er rett dag.

En del hanhundeiere er også veldig opphengt i sine rutiner på hvordan ting skal gjøres (opp på et bord, inn i et bestemt rom osv..) og blir rett og slett sure om man foreslår at bikkjene kan få gå løse og ordne ting selv :/

Skrevet

Men er det normalt?

Ja det trodde da virkelig jeg og men er tydeligvis naiv jeg også..

Når tispen står så står hun, er liksom ikke til å ta feil av er min generelle oppfatning. Det jeg har hørt om at man hjelper til med er ev. å få den inn om noen knoter med det, typisk uerfarne hanner.

Må da være andre på dette forumet som kan oppklare litt, eller er det så vanlig at ingen tørr stå frem?

Jeg vet ikke hvor normalt det er, men ut ifra det hun skriver så er det i alle fall ikke uvanlig. Sannsynligvis ikke noe som skjer bare i minityr-raser heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...