Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig er du, når det kommer til din rases sterke og ikke minst svake sider?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg ble inspirert av Nirm's innlegg i en annen tråd; Raseentusiaster: Overbevist om at deres rase er prefekt til alt. Uansett hva den skal brukes til. Løper inn i tråder for å foreslå sin rase uansett hva en person er ute etter. "Ønsker en liten, glatthåret hund til agility, landslagambisjoner" = "Kjøp St Bernhardshund! Med rett trener kommer du dit du vil!".

Ja, hvis noen spør, enten her eller 'på gata', hvor ærlig er du? Jeg er vel ikke alene om å mene at det kan være så som så, med hvor mye 'feil eller problemer' raseentusiatene vil innrømme at deres rase har..

Dette gjelder både oppdrettere og eiere. Jeg har både overhørt og lest 'rasebeskrivelser', som mildest talt forundret meg.. :P

Innunder begrepet 'feil og problemer' tenker jeg både på helsestatus og den mentale biten, så og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er nådeløst ærlig.

Raser som går igjen på "denne foreslås for alle" er whippet, golden, collie korthår og tidligere cavalier føler jeg...

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til h

Posted Images

Orker ikke komme med et langt innlegg, fordi for min del kan det egentlig sies veldig enkelt. Jeg er ikke en av de som anbefaler min rase (selv om jeg er usikker på hva som er "min" rase per nå) til hvem som helst som skal bruke den til hva som helst. Det er vel kanskje nettopp fordi jeg er "rase-entusiatist" - jeg vil ikke se rasen min komme til "feil mennesker" - eller til mennesker som vil ha et hundehold som viker en del fra det jeg ville ansett som "normalt" for hva rasen passer til. Selv om man KAN få et individ som passer til det vedkommende ønsker, tenker jeg at det da ikke er noe poeng i å reklamere for rasen som om dette er sånn gjennomsnittshunden er, hvis det egentlig ikke er det.

Ups, dette ble lenger og mer rotete enn jeg hadde tenkt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja med tanke på at mine raser må man tydeligvis være übermench for å kunne ha i følge enkelte, så er jeg sikkert det som kalles en rosenmalende raseentusiast uten gangsyn. Men i min verden er jeg veldig ærlig på mine erfaringer med rasen(e).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at både belgeren og puddelen er for spesielt interesserte, så jeg pleier egentlig ikke å anbefale de noe større i det hele tatt til tross for at jeg ikke skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg nettopp de rasene :aww::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at det er en svært subejektiv opplevelse.

Jeg ser det feks ikke som ett problem å få kelpie-love og overetusiasme for alt som gjøre, jeg liker det. Også har du andre som oppfatter hunden som ihel stresset, aldri kunne leve med det osv osv

Ærlighet, tja for ærlig? Jeg har "mistet" ett par valpekjøpere pga det når de har tatt kontakt privat.

På forum, skriver jeg egentlig svært lite om rasen for folk velger å missoppfatte og må kverulere over at ting jeg syns er fint med rasen syns de er utrolig slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JeanetteH; Sant nok, hva som er bra eller dårlig, kan jo være en høyst subjektiv opplevelse. Jeg f.eks kunne aldri ha hatt den gjengse flat coated retriever, jeg hadde enten kverket bikkja eller blitt gal! :D Men siden rasen er relativt godt utbredt, må det jo tydeligvis være helt toppers for mange.

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det kommer vel ann på.

Skal jeg gå ut i fra mitt eget individ av rasen, så ville en hver sett på meg som uærlig. Jatzy er enkel og ukomplisert, ikke noe værre å ha i hus enn noe annet.

Uti fra rasen som helhet. Kommer vel ann på det også. Rasen er ikke for hvem som helst, men den er ikke så ille som mange skal ha det til heller. Vær bevisst på hvor du kjøper valp, det er mye drittavl rundt om. Mange aussier blir avlivet pga bitt episoder, og det er endel sykdom. Peier å si at den er en sleip ****, og at den krever en stø hånd, og at det er mye vaktinstikt. En fin familiehund, bare du bruker den nok og er bevisst på at denne rasen krever MYE oppdragelse, miljøtrening og rotrening, helt i fra dag èn.

Ærlig? Tja, vet ikke. Jeg forteller ut i fra min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... Feil og problemer har alle raser, noen mer enn andre, men også der beror det mye på personlig erfaring. Det finnes vel ikke veldig mye god statistikk på f.eks. mentalitet på de fleste raser.

Men nå er det jo først og fremst egne raser man har erfaring med, og grunnlag for å anbefale. Og selv om ikke alle punkter matcher, så kan det godt være at en som ser etter drømmerasen får match med en hund som ikke passer 100% med det man trodde. Selv lempet jeg på ønsket om pelshund da jeg skulle ha hund for første gang, og nå kunne jeg ikke tenke meg hund med pelsstell!

Det er også, som det sies over her, veldig subjektivt, og man finner gjerne individer innen mange raser som kan tilby det man ønsker seg, selv om det ikke er rasetypisk. Etter min mening bør man da ikke anbefale dem, men jeg ser poenget med at noen gjør det.

Jeg er så ærlig jeg kan, men jeg har de erfaringene jeg har, og andre har andre erfaringer. I tillegg ferdes man i ulike miljøer og får forskjellige inntrykk av rasefrender ut fra kanskje forskjellige hundesporter, treningsmetoder osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var en hvalpekjøper med relativt liten kunnskap om raser, og ønsket meg en rolig hund som ikke krever for mye, ville du kanskje ikke anbefalt flat, hvis du var eier eller oppdretter av rasen? :)

Om du gjør det så er du ikke raseetusiast, du er en selger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er ganske så ærlig på min rase. Jeg syns absolutt ikke at malamuten er en hund for alle. Det tilhører sjeldenhetene at jeg anbefaler den til folk. Da skal det være mennesker som er spesielt interessert i de spesielle egenskapene en malamute ofte har.

Selv syns jeg rasen er enkel og veldig grei å ha med å gjøre. De som spør meg om rasen (som jeg rett nok bare har hatt i 2 år, men jeg begynner til gjengjeld å kjenne til endel individer) for så ærlige svar jeg kan gi. De fleste trekker seg, men noen vil ha mer mutte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde toller i åtte år og jeg anbefalte ikke rasen til noen, tror jeg. Derimot hadde vi et par heftige diskusjoner her inne om at enkelte av oss mente at rasen vår var for krevende for de aller fleste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler svært sjeldent rasen til noen og om noen spør så har jeg en tendens til å nevne flere negative enn positive sider;p Det er absolutt mange positive sider, men det har tidligere (og til dels nå) vært et problem at folk har et litt annet bilde av hva en kooiker er, enn hva som er virkeligheten, så da har man en tendens til å understreke den virkeligheten litt kanskje...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det å være raseentusiast er ensbetydende med å anbefale egen rase uansett utgangspunkt. Etter min mening er en raseentusiast en som bryr seg om rase, og ergo nettopp ikke vil gjøre det... .

Veldig enig! Popularitet gagner så godt som aldri en rase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig jeg er litt for ærlig, spesielt når det gjelder cocker spaniel. Jeg har faktisk advart masse folk mot å kjøpe rasen pga problemene. Rottis hender det jeg anbefaler, men ikke til så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler sjeldent rasen til folk, men kan nevne det hvis jeg syns det passer veldig godt til beskrivelsen/ønsket. Jeg syns jeg er ærlig og kommer med negative og positive sider. Syns det er viktig at folk er klar over alle sider, for å kunne ta et godt valg. Jeg kommer med innspill hvis folk spør meg direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

Hvis man tar utgangspunkt i trådene om rasevalg så virker det som de fleste vil ha en liten til mellomstor hund som ikke har for mye pelsstell, grei å lære og kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt ærlig angående boxeren. Jeg har hatt rasen stort sett hele mitt 45 årige liv og mener at min erfaring er såpass lang og bred at jeg kan uttale meg. Jeg kan faktisk nesten svartmale litt, særlig når det kommer til det mentale og de ytre egenskapene. Rett og slett fordi alt for mange går på "en smell" med boxer. De har kun fått med seg hvor fantastisk familiehund og barnevennlig den er. Det negative med hundeaggresjon, tendenser til stress og energikrevende som de kan være vet alt for få om.

Saluki tør jeg faktisk ikke si så mye om. Jeg har min første og da blir meningen min stort sett utelukkende min mening og ikke noe annet. Når jeg da tror at jeg har en hund som er i ytterste kant av skalaen når det kommer til særhet, utrenbarhet og skyhet så tør jeg ikke uttale meg så veldig bastant.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest denne tråden: hva er en "hund for alle"?

Siden stort sett alle i denne tråden (med unntak av Gråtass) skriver "rasen min er ikke for alle / for spesielt interesserte". Hvilke hunderaser er for ikke spesielt interesserte?

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som passer for alle, finnes ikke. :)

Nei, men når man får en tråd som ser mer eller mindre slik ut:

"Ønsker en aktiv og hyggelig turhund som helst kommer på innkalling, er omgjengelig, skal like folk men helst foretrekke meg da, energisk, har personlighet, ikke krever så alt for mye pelsstell, er middels-stor i størrelse og jeg kommer til å drive med agility og lydighet. sånn på halvveis hobby halvveis deltakende nivå. får turer på 1-3 timer hver dag. går jo en del i skogen så det blir nok litt spor også. hunden vil få både mentaltrening og fysisk trening, det den måtte trenge."

Hvor i denne pakken er det alle disse "passer ikke for alle / er for spesielt interesserte" utraderes? Hva må man skrive for å være spesielt interessert? Det er jo bare en tolkningsak, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...