Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne til å ligge i bil?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hvordan gjorde dere det med å venne hunden med å ligge i bilen? Noen vil vel bare si: bare ha den der og late som ingenting, men kan skrive under på at det er ikke bare bare. Ingen av mine hunder har likt å ligge i bil, og bjeffet/ulet når vi har forlatt. Kjempeplagsomt når man må på butikken eller må la hunden ligge i bilen over noen timer av ulike grunner som for eksempel kurs. Så noe må jeg jo ha gjort feil..

Nå har jeg et helt nytt utgangspunkt og jeg vil gjerne ha henne rolig i bilen (i bur). Noen tips til hvordan jeg skal gå frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har bare hatt dem mye med i bil, helt fra dem var små. Ikke tenkt så mye over det. Bare gått, latet som ingenting. Gjort det jeg skulle, og kommet tilbake igjen og satt meg inn og kjørt akkurat som at de ikke har vært der. Av og til vekke 1 min, av og til lengre.
Har alltid hatt tyggebein i bilen til hundene. De første gangene de har vært lenge i bil har jeg gjerne latt dem løpe fra seg først, så de er litt slitne.

Med nye valpen nå ventet vi til hun var helt trygg med å kjøre bil før hun var aleine en stund i den. Men var ikke noe problem med henne, hun har ingen problemer med å være aleine hverken i bil eller hjemme, så hun kunne raskt være aleine der (tok det egentlig mer på hvor lenge hun kunne holde seg).

Har brukt bilen mye til å være aleine i, spesielt siste 1,5 år, pga ene hunden med separasjonsangst som syns bilen er trygg. Så om de har vært aleine har de måttet være i bilen.

Hun med separasjonsangst kan begynne å pipe/stresse når jeg går, da åpner jeg bagasjedøren og ber hun gå å legge seg. Da gjør hun det, og er rolig/sover til vi kommer tilbake igjen.


Om hundene ikke liker det, så kan du jo kanskje benytte samme fremgangsmåte som hjemme aleine trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør akkurat som når jeg trene hjemme alene :) Men for meg har alltid biltrening vært lettere enn hjemme, rett og slett fordi jeg kjører utrolig mye hele tiden, og er avhengig av at hundene kan ligge der, helt fra dag 1 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også bare hatt dem inn i bilen og kjørt. Da vi fikk Odin hadde vi ikke bil selv, så det ble ganske sporadisk, men han oppdaget fort at både bil og buss betød gøy (kurs, treff, tur), så han digger det.

Vi kjøpte bil da vi fikk Kovu (dyreste hunden...), puttet ham i buret og kjørte til Bergen. Men vi har nok vært veldig heldige, vi har to hunder som ikke sier noe på å tilbringe dagen på veien.

Om jeg skulle "safet" det så tenker jeg at jeg ville startet med å fôre et måltid om dagen i bilburet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt "hjemme alene" problemer med mange av hundene mine, men aldri problemer i bil. Årsaken er garantert at i bil har jeg aldri latt det bli noen stor deal. Har omtrent ikke tenkt over at valpen kanskje ikke vill trives når jeg forlot den i bil. Jeg har kjørt på butikken, på posten osv. Med de siste hundene har de stort sett aldri vært alene for jeg har allerede hatt en hund. Lettere å venne de til de når de blir forlatt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det med tidligere hunder, bare gått ifra uten noe om og men. Men da har det blitt bjeffing og stress. Men så hadde jo første hunden seperasjonsproblemer, Nitro var faktisk grei i bilen helt til vi fikk Chanti og hun var helt tullete i bil og gikk berserk i buret og da begynte også Nitro å bjeffe i bilen. Nå etter at vi ikke har Chanti mer så fortsatte han å bjeffe i bilen når jeg forlater han. Ikke med en gang, men hvis det drøyer litt. Er redd for at han skal "lære" opp Mynte også. Mynte har ikke kjørt så mye bil enda.. Har tenkt å kjøre mer fremover og trene på å ha henne der.

Har for øvrig tenkt å bruke bil-buret på jobb også, så kanskje hun vil lære seg å være i ro der naturlig etter hvert, hvis jeg er kosekvent å ikke ta henne ut hvis hun piper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si å gi en forventning til buret. I buret skjer det også noe "gøy". Når hunden er rolig gi en godbit. Jeg ber alltid min hund legge seg før jeg går fra - hunden er rolig, gir godbit. Hunden er urolig, ignorere.
Når jeg skal ta hunden ut av buret/bil ber jeg den også legge seg. Da blir belønningen å komme ut å få trene, bade, tur etc..

Litt rotete kanskje..? men håper du forsto! :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur jeg har vært veldig heldig med mi. Jeg kjørte mye turer i starten, da hun var 8-10 uker. Hun kunne pipe en del rett etter at hun var plassert i buret, og litt inn i kjøreturen. Etterhvert som vi kjørte så la hun seg ned og sovnet. Jeg trur i hennes tilfelle så gjør bilens bevegelser henne søvning. Da hun ble ca 10 uker så begynte jeg å gå på butikken mens hun lå i buret. Korte handleturer (5-10 min), og kom tilbake. Jeg åpnet aldri bakdøren for å hilse på henne når jeg var ferdig, jeg satt meg rett i førersetet og kjørte hjem. Jeg har heller aldri gjort noen stor deal av å ta henne ut av buret heller, har gjerne bare sagt "hei Nuka" med vanlig stemme, slik at hun ikke skal bli så oppspilt når jeg skal ta henne ut av buret. i begynnelsen fikk hun alltid en godbit når jeg satt henne i buret (uansett om det var inne eller i bilen).

Nå, 15 uker gammel, så legger hun seg ned med en gang jeg setter henne i buret, da hun vet at det er ingenting hun kan gjøre for å komme ut noe fortere. Hun legger seg heller ned og venter tålmodig på at turen skal bli over :) Hun kan også være i buret i bilen i flere timer uten at bilen er i gang, noe jeg elsker <3 Jeg kan altså stikke innom butikker, venner osv og ha henne liggende rolig i bilen - gjerne med bagasjeluken åpen så hun kan følge med på hva som skjer ute :)

Jeg tenker det beste rådet er å ta korte kjøreturer, kort alenetid i bilen (og forlenge tiden etterhvert), og ta henne kun ut i det sekundet hun er stille :) Og det værste man gjør er vel å gi dem oppmerksomhet når de prøver å få det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har de mye med i bil. Jeg veit ikke hva mer jeg gjør enn det, egentlig. Det er ikke alltid det skjer noe gøy i slutten av turen fra begynnelsen av, så de har ingen forventning om at bil = action. Men samtlige av mine hunder sover godt i bilen, jeg har ikke hatt en bilsjuk hund til nå *bank i bordet* En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Men jeg passer på at de har stor nok plass til å ligge ordentlig, de har stort sett alltid tilgang på vann, og jeg stopper ikke i hytt og pine for å lufte de. Klarer de å holde seg 5 timer hjemme, klarer de å holde seg 5 timer i bilen, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

Han var ganske artig egentlig, for så lenge jeg kjørte over 40 km/t så lå han og sov, men du kunne banne på at når farten ble 40km/t eller mindre, så våknet han og jeg så hodet hans over baksetene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med valper starter jeg med å gå fra dem i bilen når de er trøtte, og gjerne sammen med en voksen hund som er vant til å være i bil. Passer på at de har tyggebein tilgjengelig også. Har man bare en, så blir det enda viktigere å gå fra når de er trøtte i starten, tenker jeg. I starten er jeg bare unna bilen i noen få minutter, så øker jeg. Litt som "alene hjemme-trening", bare i bil i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Amigo ble med meg på jobb i går (leverandør, kjører fra butikk til butikk) og han gikk inn i buret sit helt frivillig og lagde ikke noe særlig lyder. Jeg la inn noen tyggeleker og det gikk fint. Han pep litt da jeg kjørte fra et par av butikkene, men roet seg ned igjen da hastigheten på bilen økte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir pakket inn i buret og blir med dit jeg skal. Den første jeg hadde ula alltid når vi kjørte, okei, når jeg kom dit jeg skulle så gikk jeg bare også fikk hun ligge til det var stille, da fikk hun også komme ut. Er det snakk om "oppbevaring" så har jeg gjort det enkelt slit ut valpen og legg den i buret da er det stort sett stille en stund, og etterhvert så blir det jo en vane bur=avslapping

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ganske bra nå vil jeg si. Vi kjører til jobb hver dag og da er hun stille. Kan også legge henne i bilen når jeg skal på butikken og det går fint, og hun har kjørt to langturer på 3,5 time hver vei. Men jeg ser at hvis hunden er veldig gira så er et mye mer lyd, så å gå rett fra å ha sovet lenge til å ligge i bil, er ikke like smart hvis man er stresset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...