Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne til å ligge i bil?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hvordan gjorde dere det med å venne hunden med å ligge i bilen? Noen vil vel bare si: bare ha den der og late som ingenting, men kan skrive under på at det er ikke bare bare. Ingen av mine hunder har likt å ligge i bil, og bjeffet/ulet når vi har forlatt. Kjempeplagsomt når man må på butikken eller må la hunden ligge i bilen over noen timer av ulike grunner som for eksempel kurs. Så noe må jeg jo ha gjort feil..

Nå har jeg et helt nytt utgangspunkt og jeg vil gjerne ha henne rolig i bilen (i bur). Noen tips til hvordan jeg skal gå frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har bare hatt dem mye med i bil, helt fra dem var små. Ikke tenkt så mye over det. Bare gått, latet som ingenting. Gjort det jeg skulle, og kommet tilbake igjen og satt meg inn og kjørt akkurat som at de ikke har vært der. Av og til vekke 1 min, av og til lengre.
Har alltid hatt tyggebein i bilen til hundene. De første gangene de har vært lenge i bil har jeg gjerne latt dem løpe fra seg først, så de er litt slitne.

Med nye valpen nå ventet vi til hun var helt trygg med å kjøre bil før hun var aleine en stund i den. Men var ikke noe problem med henne, hun har ingen problemer med å være aleine hverken i bil eller hjemme, så hun kunne raskt være aleine der (tok det egentlig mer på hvor lenge hun kunne holde seg).

Har brukt bilen mye til å være aleine i, spesielt siste 1,5 år, pga ene hunden med separasjonsangst som syns bilen er trygg. Så om de har vært aleine har de måttet være i bilen.

Hun med separasjonsangst kan begynne å pipe/stresse når jeg går, da åpner jeg bagasjedøren og ber hun gå å legge seg. Da gjør hun det, og er rolig/sover til vi kommer tilbake igjen.


Om hundene ikke liker det, så kan du jo kanskje benytte samme fremgangsmåte som hjemme aleine trening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør akkurat som når jeg trene hjemme alene :) Men for meg har alltid biltrening vært lettere enn hjemme, rett og slett fordi jeg kjører utrolig mye hele tiden, og er avhengig av at hundene kan ligge der, helt fra dag 1 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også bare hatt dem inn i bilen og kjørt. Da vi fikk Odin hadde vi ikke bil selv, så det ble ganske sporadisk, men han oppdaget fort at både bil og buss betød gøy (kurs, treff, tur), så han digger det.

Vi kjøpte bil da vi fikk Kovu (dyreste hunden...), puttet ham i buret og kjørte til Bergen. Men vi har nok vært veldig heldige, vi har to hunder som ikke sier noe på å tilbringe dagen på veien.

Om jeg skulle "safet" det så tenker jeg at jeg ville startet med å fôre et måltid om dagen i bilburet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt "hjemme alene" problemer med mange av hundene mine, men aldri problemer i bil. Årsaken er garantert at i bil har jeg aldri latt det bli noen stor deal. Har omtrent ikke tenkt over at valpen kanskje ikke vill trives når jeg forlot den i bil. Jeg har kjørt på butikken, på posten osv. Med de siste hundene har de stort sett aldri vært alene for jeg har allerede hatt en hund. Lettere å venne de til de når de blir forlatt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det med tidligere hunder, bare gått ifra uten noe om og men. Men da har det blitt bjeffing og stress. Men så hadde jo første hunden seperasjonsproblemer, Nitro var faktisk grei i bilen helt til vi fikk Chanti og hun var helt tullete i bil og gikk berserk i buret og da begynte også Nitro å bjeffe i bilen. Nå etter at vi ikke har Chanti mer så fortsatte han å bjeffe i bilen når jeg forlater han. Ikke med en gang, men hvis det drøyer litt. Er redd for at han skal "lære" opp Mynte også. Mynte har ikke kjørt så mye bil enda.. Har tenkt å kjøre mer fremover og trene på å ha henne der.

Har for øvrig tenkt å bruke bil-buret på jobb også, så kanskje hun vil lære seg å være i ro der naturlig etter hvert, hvis jeg er kosekvent å ikke ta henne ut hvis hun piper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si å gi en forventning til buret. I buret skjer det også noe "gøy". Når hunden er rolig gi en godbit. Jeg ber alltid min hund legge seg før jeg går fra - hunden er rolig, gir godbit. Hunden er urolig, ignorere.
Når jeg skal ta hunden ut av buret/bil ber jeg den også legge seg. Da blir belønningen å komme ut å få trene, bade, tur etc..

Litt rotete kanskje..? men håper du forsto! :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur jeg har vært veldig heldig med mi. Jeg kjørte mye turer i starten, da hun var 8-10 uker. Hun kunne pipe en del rett etter at hun var plassert i buret, og litt inn i kjøreturen. Etterhvert som vi kjørte så la hun seg ned og sovnet. Jeg trur i hennes tilfelle så gjør bilens bevegelser henne søvning. Da hun ble ca 10 uker så begynte jeg å gå på butikken mens hun lå i buret. Korte handleturer (5-10 min), og kom tilbake. Jeg åpnet aldri bakdøren for å hilse på henne når jeg var ferdig, jeg satt meg rett i førersetet og kjørte hjem. Jeg har heller aldri gjort noen stor deal av å ta henne ut av buret heller, har gjerne bare sagt "hei Nuka" med vanlig stemme, slik at hun ikke skal bli så oppspilt når jeg skal ta henne ut av buret. i begynnelsen fikk hun alltid en godbit når jeg satt henne i buret (uansett om det var inne eller i bilen).

Nå, 15 uker gammel, så legger hun seg ned med en gang jeg setter henne i buret, da hun vet at det er ingenting hun kan gjøre for å komme ut noe fortere. Hun legger seg heller ned og venter tålmodig på at turen skal bli over :) Hun kan også være i buret i bilen i flere timer uten at bilen er i gang, noe jeg elsker <3 Jeg kan altså stikke innom butikker, venner osv og ha henne liggende rolig i bilen - gjerne med bagasjeluken åpen så hun kan følge med på hva som skjer ute :)

Jeg tenker det beste rådet er å ta korte kjøreturer, kort alenetid i bilen (og forlenge tiden etterhvert), og ta henne kun ut i det sekundet hun er stille :) Og det værste man gjør er vel å gi dem oppmerksomhet når de prøver å få det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har de mye med i bil. Jeg veit ikke hva mer jeg gjør enn det, egentlig. Det er ikke alltid det skjer noe gøy i slutten av turen fra begynnelsen av, så de har ingen forventning om at bil = action. Men samtlige av mine hunder sover godt i bilen, jeg har ikke hatt en bilsjuk hund til nå *bank i bordet* En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Men jeg passer på at de har stor nok plass til å ligge ordentlig, de har stort sett alltid tilgang på vann, og jeg stopper ikke i hytt og pine for å lufte de. Klarer de å holde seg 5 timer hjemme, klarer de å holde seg 5 timer i bilen, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

Han var ganske artig egentlig, for så lenge jeg kjørte over 40 km/t så lå han og sov, men du kunne banne på at når farten ble 40km/t eller mindre, så våknet han og jeg så hodet hans over baksetene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med valper starter jeg med å gå fra dem i bilen når de er trøtte, og gjerne sammen med en voksen hund som er vant til å være i bil. Passer på at de har tyggebein tilgjengelig også. Har man bare en, så blir det enda viktigere å gå fra når de er trøtte i starten, tenker jeg. I starten er jeg bare unna bilen i noen få minutter, så øker jeg. Litt som "alene hjemme-trening", bare i bil i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Amigo ble med meg på jobb i går (leverandør, kjører fra butikk til butikk) og han gikk inn i buret sit helt frivillig og lagde ikke noe særlig lyder. Jeg la inn noen tyggeleker og det gikk fint. Han pep litt da jeg kjørte fra et par av butikkene, men roet seg ned igjen da hastigheten på bilen økte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir pakket inn i buret og blir med dit jeg skal. Den første jeg hadde ula alltid når vi kjørte, okei, når jeg kom dit jeg skulle så gikk jeg bare også fikk hun ligge til det var stille, da fikk hun også komme ut. Er det snakk om "oppbevaring" så har jeg gjort det enkelt slit ut valpen og legg den i buret da er det stort sett stille en stund, og etterhvert så blir det jo en vane bur=avslapping

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ganske bra nå vil jeg si. Vi kjører til jobb hver dag og da er hun stille. Kan også legge henne i bilen når jeg skal på butikken og det går fint, og hun har kjørt to langturer på 3,5 time hver vei. Men jeg ser at hvis hunden er veldig gira så er et mye mer lyd, så å gå rett fra å ha sovet lenge til å ligge i bil, er ikke like smart hvis man er stresset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...