Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan gjorde dere det med å venne hunden med å ligge i bilen? Noen vil vel bare si: bare ha den der og late som ingenting, men kan skrive under på at det er ikke bare bare. Ingen av mine hunder har likt å ligge i bil, og bjeffet/ulet når vi har forlatt. Kjempeplagsomt når man må på butikken eller må la hunden ligge i bilen over noen timer av ulike grunner som for eksempel kurs. Så noe må jeg jo ha gjort feil..

Nå har jeg et helt nytt utgangspunkt og jeg vil gjerne ha henne rolig i bilen (i bur). Noen tips til hvordan jeg skal gå frem?

Skrevet

Hm. Jeg har bare hatt dem mye med i bil, helt fra dem var små. Ikke tenkt så mye over det. Bare gått, latet som ingenting. Gjort det jeg skulle, og kommet tilbake igjen og satt meg inn og kjørt akkurat som at de ikke har vært der. Av og til vekke 1 min, av og til lengre.
Har alltid hatt tyggebein i bilen til hundene. De første gangene de har vært lenge i bil har jeg gjerne latt dem løpe fra seg først, så de er litt slitne.

Med nye valpen nå ventet vi til hun var helt trygg med å kjøre bil før hun var aleine en stund i den. Men var ikke noe problem med henne, hun har ingen problemer med å være aleine hverken i bil eller hjemme, så hun kunne raskt være aleine der (tok det egentlig mer på hvor lenge hun kunne holde seg).

Har brukt bilen mye til å være aleine i, spesielt siste 1,5 år, pga ene hunden med separasjonsangst som syns bilen er trygg. Så om de har vært aleine har de måttet være i bilen.

Hun med separasjonsangst kan begynne å pipe/stresse når jeg går, da åpner jeg bagasjedøren og ber hun gå å legge seg. Da gjør hun det, og er rolig/sover til vi kommer tilbake igjen.


Om hundene ikke liker det, så kan du jo kanskje benytte samme fremgangsmåte som hjemme aleine trening?

Skrevet

Jeg gjør akkurat som når jeg trene hjemme alene :) Men for meg har alltid biltrening vært lettere enn hjemme, rett og slett fordi jeg kjører utrolig mye hele tiden, og er avhengig av at hundene kan ligge der, helt fra dag 1 :)

Skrevet

Vi har også bare hatt dem inn i bilen og kjørt. Da vi fikk Odin hadde vi ikke bil selv, så det ble ganske sporadisk, men han oppdaget fort at både bil og buss betød gøy (kurs, treff, tur), så han digger det.

Vi kjøpte bil da vi fikk Kovu (dyreste hunden...), puttet ham i buret og kjørte til Bergen. Men vi har nok vært veldig heldige, vi har to hunder som ikke sier noe på å tilbringe dagen på veien.

Om jeg skulle "safet" det så tenker jeg at jeg ville startet med å fôre et måltid om dagen i bilburet?

Skrevet

Jeg har hatt "hjemme alene" problemer med mange av hundene mine, men aldri problemer i bil. Årsaken er garantert at i bil har jeg aldri latt det bli noen stor deal. Har omtrent ikke tenkt over at valpen kanskje ikke vill trives når jeg forlot den i bil. Jeg har kjørt på butikken, på posten osv. Med de siste hundene har de stort sett aldri vært alene for jeg har allerede hatt en hund. Lettere å venne de til de når de blir forlatt da.

Skrevet

Jeg har gjort det med tidligere hunder, bare gått ifra uten noe om og men. Men da har det blitt bjeffing og stress. Men så hadde jo første hunden seperasjonsproblemer, Nitro var faktisk grei i bilen helt til vi fikk Chanti og hun var helt tullete i bil og gikk berserk i buret og da begynte også Nitro å bjeffe i bilen. Nå etter at vi ikke har Chanti mer så fortsatte han å bjeffe i bilen når jeg forlater han. Ikke med en gang, men hvis det drøyer litt. Er redd for at han skal "lære" opp Mynte også. Mynte har ikke kjørt så mye bil enda.. Har tenkt å kjøre mer fremover og trene på å ha henne der.

Har for øvrig tenkt å bruke bil-buret på jobb også, så kanskje hun vil lære seg å være i ro der naturlig etter hvert, hvis jeg er kosekvent å ikke ta henne ut hvis hun piper.

Skrevet

Jeg vil si å gi en forventning til buret. I buret skjer det også noe "gøy". Når hunden er rolig gi en godbit. Jeg ber alltid min hund legge seg før jeg går fra - hunden er rolig, gir godbit. Hunden er urolig, ignorere.
Når jeg skal ta hunden ut av buret/bil ber jeg den også legge seg. Da blir belønningen å komme ut å få trene, bade, tur etc..

Litt rotete kanskje..? men håper du forsto! :) Lykke til!

Skrevet

Det har vi ikke gjort noen stor greie ut av. Vi har satt hunden i buret i bilen og kjørt, that's it...

Litt sutring de første turene og så ble det tyst. Nå synes hun det er helt greit. I buret har hun vann, tyggepinne og en kosebamse.

(Hun er 11 uker).

Skrevet

Jeg trur jeg har vært veldig heldig med mi. Jeg kjørte mye turer i starten, da hun var 8-10 uker. Hun kunne pipe en del rett etter at hun var plassert i buret, og litt inn i kjøreturen. Etterhvert som vi kjørte så la hun seg ned og sovnet. Jeg trur i hennes tilfelle så gjør bilens bevegelser henne søvning. Da hun ble ca 10 uker så begynte jeg å gå på butikken mens hun lå i buret. Korte handleturer (5-10 min), og kom tilbake. Jeg åpnet aldri bakdøren for å hilse på henne når jeg var ferdig, jeg satt meg rett i førersetet og kjørte hjem. Jeg har heller aldri gjort noen stor deal av å ta henne ut av buret heller, har gjerne bare sagt "hei Nuka" med vanlig stemme, slik at hun ikke skal bli så oppspilt når jeg skal ta henne ut av buret. i begynnelsen fikk hun alltid en godbit når jeg satt henne i buret (uansett om det var inne eller i bilen).

Nå, 15 uker gammel, så legger hun seg ned med en gang jeg setter henne i buret, da hun vet at det er ingenting hun kan gjøre for å komme ut noe fortere. Hun legger seg heller ned og venter tålmodig på at turen skal bli over :) Hun kan også være i buret i bilen i flere timer uten at bilen er i gang, noe jeg elsker <3 Jeg kan altså stikke innom butikker, venner osv og ha henne liggende rolig i bilen - gjerne med bagasjeluken åpen så hun kan følge med på hva som skjer ute :)

Jeg tenker det beste rådet er å ta korte kjøreturer, kort alenetid i bilen (og forlenge tiden etterhvert), og ta henne kun ut i det sekundet hun er stille :) Og det værste man gjør er vel å gi dem oppmerksomhet når de prøver å få det ;)

Skrevet

Jeg har de mye med i bil. Jeg veit ikke hva mer jeg gjør enn det, egentlig. Det er ikke alltid det skjer noe gøy i slutten av turen fra begynnelsen av, så de har ingen forventning om at bil = action. Men samtlige av mine hunder sover godt i bilen, jeg har ikke hatt en bilsjuk hund til nå *bank i bordet* En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Men jeg passer på at de har stor nok plass til å ligge ordentlig, de har stort sett alltid tilgang på vann, og jeg stopper ikke i hytt og pine for å lufte de. Klarer de å holde seg 5 timer hjemme, klarer de å holde seg 5 timer i bilen, liksom.

Skrevet

En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

Han var ganske artig egentlig, for så lenge jeg kjørte over 40 km/t så lå han og sov, men du kunne banne på at når farten ble 40km/t eller mindre, så våknet han og jeg så hodet hans over baksetene :lol:

Skrevet

Med valper starter jeg med å gå fra dem i bilen når de er trøtte, og gjerne sammen med en voksen hund som er vant til å være i bil. Passer på at de har tyggebein tilgjengelig også. Har man bare en, så blir det enda viktigere å gå fra når de er trøtte i starten, tenker jeg. I starten er jeg bare unna bilen i noen få minutter, så øker jeg. Litt som "alene hjemme-trening", bare i bil i stedet.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Amigo ble med meg på jobb i går (leverandør, kjører fra butikk til butikk) og han gikk inn i buret sit helt frivillig og lagde ikke noe særlig lyder. Jeg la inn noen tyggeleker og det gikk fint. Han pep litt da jeg kjørte fra et par av butikkene, men roet seg ned igjen da hastigheten på bilen økte.

Skrevet

De blir pakket inn i buret og blir med dit jeg skal. Den første jeg hadde ula alltid når vi kjørte, okei, når jeg kom dit jeg skulle så gikk jeg bare også fikk hun ligge til det var stille, da fikk hun også komme ut. Er det snakk om "oppbevaring" så har jeg gjort det enkelt slit ut valpen og legg den i buret da er det stort sett stille en stund, og etterhvert så blir det jo en vane bur=avslapping

Skrevet

Det går ganske bra nå vil jeg si. Vi kjører til jobb hver dag og da er hun stille. Kan også legge henne i bilen når jeg skal på butikken og det går fint, og hun har kjørt to langturer på 3,5 time hver vei. Men jeg ser at hvis hunden er veldig gira så er et mye mer lyd, så å gå rett fra å ha sovet lenge til å ligge i bil, er ikke like smart hvis man er stresset :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...