Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan gjorde dere det med å venne hunden med å ligge i bilen? Noen vil vel bare si: bare ha den der og late som ingenting, men kan skrive under på at det er ikke bare bare. Ingen av mine hunder har likt å ligge i bil, og bjeffet/ulet når vi har forlatt. Kjempeplagsomt når man må på butikken eller må la hunden ligge i bilen over noen timer av ulike grunner som for eksempel kurs. Så noe må jeg jo ha gjort feil..

Nå har jeg et helt nytt utgangspunkt og jeg vil gjerne ha henne rolig i bilen (i bur). Noen tips til hvordan jeg skal gå frem?

Skrevet

Hm. Jeg har bare hatt dem mye med i bil, helt fra dem var små. Ikke tenkt så mye over det. Bare gått, latet som ingenting. Gjort det jeg skulle, og kommet tilbake igjen og satt meg inn og kjørt akkurat som at de ikke har vært der. Av og til vekke 1 min, av og til lengre.
Har alltid hatt tyggebein i bilen til hundene. De første gangene de har vært lenge i bil har jeg gjerne latt dem løpe fra seg først, så de er litt slitne.

Med nye valpen nå ventet vi til hun var helt trygg med å kjøre bil før hun var aleine en stund i den. Men var ikke noe problem med henne, hun har ingen problemer med å være aleine hverken i bil eller hjemme, så hun kunne raskt være aleine der (tok det egentlig mer på hvor lenge hun kunne holde seg).

Har brukt bilen mye til å være aleine i, spesielt siste 1,5 år, pga ene hunden med separasjonsangst som syns bilen er trygg. Så om de har vært aleine har de måttet være i bilen.

Hun med separasjonsangst kan begynne å pipe/stresse når jeg går, da åpner jeg bagasjedøren og ber hun gå å legge seg. Da gjør hun det, og er rolig/sover til vi kommer tilbake igjen.


Om hundene ikke liker det, så kan du jo kanskje benytte samme fremgangsmåte som hjemme aleine trening?

Skrevet

Jeg gjør akkurat som når jeg trene hjemme alene :) Men for meg har alltid biltrening vært lettere enn hjemme, rett og slett fordi jeg kjører utrolig mye hele tiden, og er avhengig av at hundene kan ligge der, helt fra dag 1 :)

Skrevet

Vi har også bare hatt dem inn i bilen og kjørt. Da vi fikk Odin hadde vi ikke bil selv, så det ble ganske sporadisk, men han oppdaget fort at både bil og buss betød gøy (kurs, treff, tur), så han digger det.

Vi kjøpte bil da vi fikk Kovu (dyreste hunden...), puttet ham i buret og kjørte til Bergen. Men vi har nok vært veldig heldige, vi har to hunder som ikke sier noe på å tilbringe dagen på veien.

Om jeg skulle "safet" det så tenker jeg at jeg ville startet med å fôre et måltid om dagen i bilburet?

Skrevet

Jeg har hatt "hjemme alene" problemer med mange av hundene mine, men aldri problemer i bil. Årsaken er garantert at i bil har jeg aldri latt det bli noen stor deal. Har omtrent ikke tenkt over at valpen kanskje ikke vill trives når jeg forlot den i bil. Jeg har kjørt på butikken, på posten osv. Med de siste hundene har de stort sett aldri vært alene for jeg har allerede hatt en hund. Lettere å venne de til de når de blir forlatt da.

Skrevet

Jeg har gjort det med tidligere hunder, bare gått ifra uten noe om og men. Men da har det blitt bjeffing og stress. Men så hadde jo første hunden seperasjonsproblemer, Nitro var faktisk grei i bilen helt til vi fikk Chanti og hun var helt tullete i bil og gikk berserk i buret og da begynte også Nitro å bjeffe i bilen. Nå etter at vi ikke har Chanti mer så fortsatte han å bjeffe i bilen når jeg forlater han. Ikke med en gang, men hvis det drøyer litt. Er redd for at han skal "lære" opp Mynte også. Mynte har ikke kjørt så mye bil enda.. Har tenkt å kjøre mer fremover og trene på å ha henne der.

Har for øvrig tenkt å bruke bil-buret på jobb også, så kanskje hun vil lære seg å være i ro der naturlig etter hvert, hvis jeg er kosekvent å ikke ta henne ut hvis hun piper.

Skrevet

Jeg vil si å gi en forventning til buret. I buret skjer det også noe "gøy". Når hunden er rolig gi en godbit. Jeg ber alltid min hund legge seg før jeg går fra - hunden er rolig, gir godbit. Hunden er urolig, ignorere.
Når jeg skal ta hunden ut av buret/bil ber jeg den også legge seg. Da blir belønningen å komme ut å få trene, bade, tur etc..

Litt rotete kanskje..? men håper du forsto! :) Lykke til!

Skrevet

Det har vi ikke gjort noen stor greie ut av. Vi har satt hunden i buret i bilen og kjørt, that's it...

Litt sutring de første turene og så ble det tyst. Nå synes hun det er helt greit. I buret har hun vann, tyggepinne og en kosebamse.

(Hun er 11 uker).

Skrevet

Jeg trur jeg har vært veldig heldig med mi. Jeg kjørte mye turer i starten, da hun var 8-10 uker. Hun kunne pipe en del rett etter at hun var plassert i buret, og litt inn i kjøreturen. Etterhvert som vi kjørte så la hun seg ned og sovnet. Jeg trur i hennes tilfelle så gjør bilens bevegelser henne søvning. Da hun ble ca 10 uker så begynte jeg å gå på butikken mens hun lå i buret. Korte handleturer (5-10 min), og kom tilbake. Jeg åpnet aldri bakdøren for å hilse på henne når jeg var ferdig, jeg satt meg rett i førersetet og kjørte hjem. Jeg har heller aldri gjort noen stor deal av å ta henne ut av buret heller, har gjerne bare sagt "hei Nuka" med vanlig stemme, slik at hun ikke skal bli så oppspilt når jeg skal ta henne ut av buret. i begynnelsen fikk hun alltid en godbit når jeg satt henne i buret (uansett om det var inne eller i bilen).

Nå, 15 uker gammel, så legger hun seg ned med en gang jeg setter henne i buret, da hun vet at det er ingenting hun kan gjøre for å komme ut noe fortere. Hun legger seg heller ned og venter tålmodig på at turen skal bli over :) Hun kan også være i buret i bilen i flere timer uten at bilen er i gang, noe jeg elsker <3 Jeg kan altså stikke innom butikker, venner osv og ha henne liggende rolig i bilen - gjerne med bagasjeluken åpen så hun kan følge med på hva som skjer ute :)

Jeg tenker det beste rådet er å ta korte kjøreturer, kort alenetid i bilen (og forlenge tiden etterhvert), og ta henne kun ut i det sekundet hun er stille :) Og det værste man gjør er vel å gi dem oppmerksomhet når de prøver å få det ;)

Skrevet

Jeg har de mye med i bil. Jeg veit ikke hva mer jeg gjør enn det, egentlig. Det er ikke alltid det skjer noe gøy i slutten av turen fra begynnelsen av, så de har ingen forventning om at bil = action. Men samtlige av mine hunder sover godt i bilen, jeg har ikke hatt en bilsjuk hund til nå *bank i bordet* En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Men jeg passer på at de har stor nok plass til å ligge ordentlig, de har stort sett alltid tilgang på vann, og jeg stopper ikke i hytt og pine for å lufte de. Klarer de å holde seg 5 timer hjemme, klarer de å holde seg 5 timer i bilen, liksom.

Skrevet

En gang måtte jeg faktisk stoppe i Alvdal på tur fra Melhus til Kløfta for å sjekke at jeg hadde huska å ta med meg hunden :lol: Du veit bikkja er rolig når, liksom ;)

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang :lol:

Han var ganske artig egentlig, for så lenge jeg kjørte over 40 km/t så lå han og sov, men du kunne banne på at når farten ble 40km/t eller mindre, så våknet han og jeg så hodet hans over baksetene :lol:

Skrevet

Med valper starter jeg med å gå fra dem i bilen når de er trøtte, og gjerne sammen med en voksen hund som er vant til å være i bil. Passer på at de har tyggebein tilgjengelig også. Har man bare en, så blir det enda viktigere å gå fra når de er trøtte i starten, tenker jeg. I starten er jeg bare unna bilen i noen få minutter, så øker jeg. Litt som "alene hjemme-trening", bare i bil i stedet.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Amigo ble med meg på jobb i går (leverandør, kjører fra butikk til butikk) og han gikk inn i buret sit helt frivillig og lagde ikke noe særlig lyder. Jeg la inn noen tyggeleker og det gikk fint. Han pep litt da jeg kjørte fra et par av butikkene, men roet seg ned igjen da hastigheten på bilen økte.

Skrevet

De blir pakket inn i buret og blir med dit jeg skal. Den første jeg hadde ula alltid når vi kjørte, okei, når jeg kom dit jeg skulle så gikk jeg bare også fikk hun ligge til det var stille, da fikk hun også komme ut. Er det snakk om "oppbevaring" så har jeg gjort det enkelt slit ut valpen og legg den i buret da er det stort sett stille en stund, og etterhvert så blir det jo en vane bur=avslapping

Skrevet

Det går ganske bra nå vil jeg si. Vi kjører til jobb hver dag og da er hun stille. Kan også legge henne i bilen når jeg skal på butikken og det går fint, og hun har kjørt to langturer på 3,5 time hver vei. Men jeg ser at hvis hunden er veldig gira så er et mye mer lyd, så å gå rett fra å ha sovet lenge til å ligge i bil, er ikke like smart hvis man er stresset :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...