Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har små hunder (da tenker jeg ikke nødvendigvis på miniatyrhunder men dere som har hunder ca i størrelsen 35+ cm - sånn type japaner eller sheltie) - hvor lange turer går dere med hundene? Da tenker jeg både på varighet og antall km.

Etter jeg oppdaget Geocaching så har jeg blitt "bitt av basillen" og jeg merker at turene mine har blitt vesentlig lenger. Ikke alltid i antall km, selv om det også har økt, men i varighet. Og nå lurer jeg nesten på om jeg er i ferd med å gjøre "for mye av det".

Etter Ozu ble ett år gammel, så har de daglige turene hans vært på 45-90 minutter, ofte med mulighet for å løpe løs i hvert fall deler av turen. Men jeg merker at turene mine nå blir lenger både fordi jeg går lenger for å finne cacher, og fordi det tar litt tid å lokalisere og finne selve cachen når jeg først har funnet frem.

Nå er det flere dager i uken hvor vi er ute kanskje 2-2,5 timer. (På det lengste var vi ute 4 timer, men det var da unntaket). Det er skjer ikke hver dag, og han har fortsatt turer på 45 minutter, men det blir nå turer på over to timer flere ganger i uken. Noen ganger kan han løpe løs deler av den turen (og da blir jo antall skritt, hopp og sprett mye mer på ham enn på meg), andre ganger går vi steder som gjør at han må gå i bånd hele turen.

Dette virker kanskje som et dumt spørsmål (og er kanskje det også), og hadde jeg hatt en schäfer, husky eller setter, så hadde jeg aldri tenkt på det en gang. Nå er Ozu en frisk og rask unghund som nettopp har bikket året, og som ikke har patella eller AD (og antagelig heller ikke HD). Men han er likevel liten. To timer hvorav halve turen kanskje er fri løping fra hans side i ulendt terreng med høye gresstuster og mosehauger er krevende når man ikke når høyere enn til knærne.

Jeg synes selv ikke det virker som om han er helt utslitt når han kommer hjem. Han har aldri vist antydning til f.eks halting, og det er ikke slik at han forsvinner i et hjørne for å sove resten av kvelden. Men han er definitivt mye roligere resten av kvelden etter en slik langtur, og jeg ser jo at han er sliten - jeg er bare redd jeg gjør for mye ut av det og gjør ham utmattet i steden for godsliten.

Hva mener dere? Dere som har hunder i tilsvarende høyde - hvor lange turer går dere?

Skrevet

Alt fra 20 minutter til 3 timer, og han er stort sett like energisk uansett lengde. :P

Joda, han er litt roligere etter 3 timer i skog og mark enn 20 minutter rundt kvartalet, men har definitivt ingen skade av det. Jeg tror det er litt det folk prøver å si med "stor hund i liten kropp". Jeg vet ikke om det finnes noen hunder (raser, ikke individer) som ikke tåler 3 timer tur sånn på generell basis.

Skrevet

Så heldig hunden din er som får rørt masse på seg er det første jeg tenker! Hunden din vil jo bygge opp god kondisjon. Og som du selv beskriver, hunden din er sliten, men ikke utslitt.

Aïda er 37 cm, og hun blir med uansett hvor langt jeg går. Ikke noe problem med en 4timerstur. Jeg har egentlig aldri tenkt at en tur er for lang for henne, hun har da mye bedre kondis enn meg :lol: Det jeg klarer, klarer hun :D

  • Like 5
Skrevet

Tar ikke hensyn. Det hørtes litt slemt ut, men tar ikke hensyn til størrelsen, kun kondisjonen på bikkja. :) Frøken er alltid med på lange skiturer på vintern og siden jeg snørekjører med border collien så går det ofte FORT og langt og hun må løpe ved siden av i flere timer (selvsagt med litt pauser og strekker der det går roligere. :) ) Hundene har ofte mye bedre kondisjon enn oss!

Skrevet

Min erfaring er at dvergpinscherne er langt sprekere enn andre store hunder vi har hatt.


Mine foreldre har to dvergpinschere. De er friluftslivsfolk, og hundene er med på alle turer. Blir det for bratt sitter de i sekken.

De går dagsturer, med overnatting, videre neste dag, osv. De er med på breturer, på klatreturer, toppturer...
Hele vinteren er det skiturer, der hundene trekker. Turer på alt fra 1 til 4 mil.

Jeg hadde ikke slengt en utrent hund med på disse turene (uansett størrelse på hunden), akkurat som at det ikke er turer som er tiltenkt utrente personer, men så sant hunden er godt trent så er størrelse ingen hindring. :)

Legger ved noen bilder, (fra fb, så gi beskjed dersom de ikke kommer opp).
Her har de vært en uke i sunnmøre nå, og dvergpinscherne har de vært med på bretur, og flere toppturer. Blant annet Slogen (1564 moh), Brekketind (1578 moh) og Geithornet (1460 moh).

1094974_10153057449150109_1268054515_n.j


På tur med min bror. Måtte klatre et lite stykke, da er hundene godt vant med å sitte i sekken.
554909_10153057449695109_1633357883_n.jp

12335_10153057450370109_23326349_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Guest lijenta
Skrevet

Hvor mye for du skal gi han kan du best svare på ved å kjenne på han og følge med på vekten hans. Ellers er det kjempefint å høre at eiere av småhunder tar dem med på turer av en hvis varighet

Skrevet

Man kommer langt ved å bruke sunn fornuft.. Hvilket det virker som om du gjør. :) Tror nok folk har en tendens til å undervurdere små hunder.

Men selvfølgelig så må man ta et visst hensyn til hva slags føre det er. En to timer tur i løssnø, er vel ikke akkurat optimalt for en dachs..

Skrevet

Det er bare å gå ivei! Tror det er veeeeldig mye som skal til før det blir for mye tur, ihvertfall hvis turen er i normalt tempo

Jeg har en liten terrier blanding 3 år og 33 cm og en sheltie på 2 år. De går som regel 2 timer tur hver dag... vi går tur i all slags vær og føre. Jeg tror det er veldig sunt med masse tur.

Skrevet

Takker for svar!

Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden.

Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene.

Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. :)

Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Ikke tenk på det!

gå i vei! 5 km er overhode ikke for mye...ikke 1 mil heller.

Og når det kommer til mat, så får du se an hunden din, men hunder har godt av å være slanke, ribbena skal kjennes godt. Men ikke sees tydelig (vanskelig å se på langhåret hund da) Jeg har en sheltie på 40 cm som veier 8.4 kg han er veldig slank og sånn skal han fortsette å være :)

  • Like 1
Skrevet

Puddelen er 39 cm høy, hun er med på akkurat de samme turene som belgeren er. Ser ikke noen grunn til å ta noen hensyn til størrelse, de får ikke dårlig kondis av å være små? Det veit i så fall ikke puddelen..

Guest Yellow
Skrevet

Varierer veldig, men som regel går vi mellom 1,5 - 2 timer i hverdagen og har ikke noe problemer med å ta han med på 4-timersturer innimellom, det takler han veldig bra, men legger alltid inn minst en pause på langturer.

Aldri opplevd at han er blitt så sliten at han ikke orker mer, selv ikke på turer på flere mil når han var litt yngre over hele dagen.

Små hunder har absolutt godt av mosjonering i likhet med de store.

Skrevet

Bonnie er litt over 35cm, men godt trent via sykling, løpeturer, skogsturer, skiturer osv. Hun er vandt til å bevege seg i terreng, så da vi var på 3-dagers fjelltur i vår hadde hun ingen problem med å gå 1,7mil med pauser på én dag. Kelpie/BC-blandingen derimot, han sleit etter en halv dag, og det er en stor, lett og frisk hund :P

Så tror du har minimalt å bekymre deg for, er jo fantastisk at både du og hunden får de turene! Bare følg med på labbene og slik om skader :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for svar, alle! Da fortsetter vi løpet slik det er nå. Godt å høre egentlig, for jeg hadde ikke lyst å trappe ned. :)

Når det gjelder mat, så vet jeg ikke helt enda. Han veier i hvert fall ikke for mye. I går lå han på rygg og jeg strøk ham på brystet, da kunne jeg tydelig kjenne hele brystkassen og overgangen fra ribbena til buken. Var nesten litt ekkelt. :P Min forrige hund var mer kortpelset, så det var lettere å se når hun var normalvektig (min tommelfingerregel har alltid vært at jeg skal kunne kjenne ribbena, men ikke se dem). Den regelen kan jeg ikke følge lenger, så nå er jeg ikke helt sikker.

Skrevet

Jeg tar ikke noe hensyn med tanke på størrelsen til Blaze (sheltien) min. Han har enda ikke hatt problemer med å henge med og er mye mer energisk enn whippeten min.

Skrevet

Nurket mitt på 28 cm er med på alt som er, og lenge! Nå har kondisjonen hennes blitt pittelitt dårligere enn når vi kjørte masse spark i vinter og mye sykdom hos meg som har resultert i kortere turer og roligere dager, men jeg har ingen kvaler med å ta henne med på lange skogsturer sammen med huskyen(e). Er det litt for vanskelig et sted eller to hjelper jeg henne over, men det er god sprett i rævva hennes så det er som regel ikke noe problem det heller :)

Skrevet

Milo er med og går tur rundt 4 timer de aller fleste dager hvor været tillater det. Er det kaldt/regner/blåser veldig, så går vi bare den turen jeg/vi gidder, så drar vi hjem igjen. Vi har også fast hviledag hver søndag, da går vi kun små lufteturer eller finner et inngjerdet område hvor han kan løpe løs og leke :)

Skrevet

Njæh, alt fra 30 min til så langt og lenge vi gidder :) Vi kunne sikkert gått hele dager, uten at lundisen senka tempoet. Bichonen er 10 år, men han henger også like godt med. Jeg tenker man skal ikke se på størrelsen, for det er mye energi i de små kroppene altså. Jeg har vel sjelden vært borti en mer aktiv hund en lundistispa vår, herlighet hun kunne sikkert løpt i skogen hele dagen, hver dag! Det eneste som stopper henne er varme! Da går det tregt, og da er til og med to timer mye, selv med innlagt bading :) Men ellers er hun alltid klar for turer og opplevelser, og får da også dette! Faktisk lyst å teste en gang, se hvor lenge jeg må gå rundt med henne før hun kapitulerer! :lol: Jeg hadde nok kastet inn håndkleet mange timer før henne! :D

I det siste har vi hatt en lang roligperiode, siden vi har hatt et lass med veldig unge kattunger. Og jeg ser helt tydelig at bikkjene har blitt skikkelig dorske av det, akkurat som jeg selv blir av å sitte mest inne. Så det var godt å komme igang igjen, for nå er den dorskheta borte. Bikkjer blir helt klart late de også altså, om enn ufrivillig.

Skrevet

Det er som du nevner akkurat dette med terrenget som kan bli problematisk. Jeg tror en godt trent hund vil kunne holde følge med den gjennomsnittlige turgåer her i landet, men kratt, lyng og snø vil kunne skape problemer for korte ben.

Jeg har hatt en liten hund som ikke trivdes/klarte seg så bra i områder med mye kratt og lyng, og en av samme rase som som elsker utfordringen. Det var veldig tydelig når terrenget bød på mer utfordringer for hunden enn den var interesert i å takle, og hvis hunden din virker glad og fornøyd på turen så trenger du ikke bekymre deg!

Skrevet

Jeg tar overhode ikke hensyn. Dvergen her er MYE mer utholdene enn noen av de andre :P

Samme her. Leja har jeg aldri sett helt utslitt. Chelsea derimot :P Mini her går masse tur og jeg bekymrer meg aldri for om hun fikser det selv om hun er bitteliten og veier knappe tre kilo. :)
  • Like 1
Skrevet

Må bare si at etter turen i dag så har jeg den endelige spikeren i kista for mine turbekymringer. Vi var ute i en time og tre kvarter, hvorav delen var en lang og bratt oppoverbakke. (Jeg gikk hjem igjen kun fordi GPSen på mobilen min begynte å klikke, ellers hadde jeg gått lenger). Ozu tok en liten hvill når vi kom hjem, men etter en halvtimes tid var han oppe igjen - og har lekt og herjet hele kvelden. Han er ikke i nærheten av å være sliten! Til slutt måtte jeg be ham gå og legge seg og minne ham på at nå var det kveld og n skulle vi roe oss.

Så vi kjører på! :lol:

Skrevet

Hunden min på 3 kg er en sprek liten krabat som elsker å være med i skogen og på fjellet, å kravle rundt i kratt og ulendt terreng. Jeg har aldri tatt hensyn til størrelsen, han er en mester i å finne gode løsninger for å komme seg frem selv med de korte beina, og støter vi på en hindring som blir for høy, så hjelper jeg bare til, det er ikke verre enn det:)

Hvis hunden din virker glad, fornøyd, og som du sier ikke ligger som et slakt resten av kvelden, så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg. Hørtes ut som om hunden din lever et supert hundeliv:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...