Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Lc kurset jeg skulle på, ble avlyst igjen! Denne gangen pga instruktøren som var syk/skadet. Åh kjedelig. Skulle jo i Juni, men da ble det for få påmeldte, og nå ble det masse påmeldte, men så fant de ingen erstatter. Så det ser dårlig ut med å få prøvd LC. :/ Nytt forsøk blir vel til våren igjen kanskje. Hadde i grunn gledet meg mest til å treffe andre myndeeiere!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lc kurset jeg skulle på, ble avlyst igjen! Denne gangen pga instruktøren som var syk/skadet. Åh kjedelig. Skulle jo i Juni, men da ble det for få påmeldte, og nå ble det masse påmeldte, men så fant de ingen erstatter. Så det ser dårlig ut med å få prøvd LC. :/ Nytt forsøk blir vel til våren igjen kanskje. Hadde i grunn gledet meg mest til å treffe andre myndeeiere!

Har du langt til Sverige? Kan jo hende det er noe på andre siden av grensen. http://svvklc.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er helsa til hjortisen så gal da? Jeg har en venninne som jobber for Agria og hun valgte hjortehund nettopp pga helsa. Lita spinnvill tispe som absolutt burde løpt LC. Jeg syns hjortisen er mye mere stilig enn ulvehunden,ulvehunden er ikke mynde liksom.

Hjortehunden er dyr å forsikre i Agria, men allikevel ikke den dyreste. Minion ligger ca 1000 kr over korthåret collie.

Men nei, hjortehunden er ikke så rævkjørt som folk her inne får det til å høres ut. Selvsagt, rasen har sykdommer som er dødelige, men de fleste blir 10 år gamle.

Derfor jeg også liker hjortehunden, de ser ut som en irsk ulvehund med myndekropp. :P

Ifølge det forrige RAS-dokumentet til den svenske klubben, var gjennomsnittlig levealder for hjortehunder litt over 6 år. Det går ikke særlig godt fram av det reviderte om det har bedret seg. RAS-dokumenter for mynderasene i Norge har jeg ikke sett ennå, og det står absolutt ingenting om helse på hjortehundutvalgets hjemmeside som jeg kan finne. Det er vel hjerteproblemer som er det store problemet, dessuten virker luftveisinfeksjoner å være ganske vanlig. Flotte hunder, men 6 år ...

Jeg syns den blir litt misvisende, da rasen er liten og det er få individer som skal dø i ung alder pga ulykke, borreliose etc før det drar ned gjennomsnittsalderen. I tillegg har de oppjustert denne alderen i RAS nå til 8 år (9 år for tisper).

Mitt inntrykk er at gjennomsnittsalderen er 9-10 år. Det er flere hjortehunder som er over 10 år.

Sjekker man foreks oppdretteren til Minion så er gjennomsnittsalderen der 10 år, og de fleste som døde ung der har dødd av ting som ikke har noe med rase å gjøre. (ikke alle selvsagt)

Av oppdretters egne hunder så er det 6 hjortehunder som er døde, og da har alle utenom 1 blitt over 10 år. (Ene ble 14 år)

Første kullet til oppdretter ble født i 2002, der er det 1 som døde 10 år og 9 mnd gammel, 1 som ble avlivd 8 år gammel, 1 som ble avlivd 6 år gammel, 3 som fortsatt lever (sjv), 1 som døde i en ulykke 13 mnd, 2 som ble 11 år.

Sjekker man en annen oppdretter sine hunder så er det 2 hunder som ble avlivet 10 år gammel, og 2 som fortsatt lever og er 7 år gamle.

Så sjekker man en 3 oppdretter. 1 hund som fortsatt lever 8 år gammel. Av de som er døde ble 2 stk 9 år gammel, ene døde ung av hjerteproblemer (5 år gammel), en annen ble 12 år, en 8 år gammel og døde av kennelhoste, 1 som døde 6 år gammel pga gift, en ble 11 år gammel.

I tillegg har hjorthundklubben "nettopp" laget en ny RAS, og gjennomsnittsalderen der er 8 år.

Men så må man jo også tenke at denne gjennomsnittsalderen er basert på 27 hunder.

Så til dere som tror jeg er totalt tullete i hodet og fanatisk på rasen. Ja, rasen har sine problemer, og forbedringspotensiale.

Men i RAS så er målet til klubben å øke levealderen til rasen, minske hjerteproblemer og minske andre sykdommer som er arvelig betinget.

Det rasen sliter med er hjerteproblemer, beinkreft, lungebetennelse som fort blir dødelig og magedreining.

Minion sitt hjerte har det blitt tatt ultralyd av, og er uten anmerkning. Så det eneste jeg foreløpig bekymrer meg for er magedreining (men det kan jo alle store raser få).

Edit: Jeg syns selvsagt rasen bør få høyere levealder! 7-9 år er ikke bra nok.

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg hilste på en ungarsk mynde/magyar agar på NKK Harstad. Den var så søt og fin i ringen (når den ikke stod oppstilt eller løp pent rullet den seg, lekte med handleren, hele hunden hadde det SÅ gøy) så jeg måtte bare gå bort til dem etterpå og hilse på. Handleren var fra Ungarn og hunden var import, eieren var ei norsk jente som hadde studert i Ungarn og tatt hunden med seg hjem til Norge. Den var noe reservert og ikke veldig interessert i meg, men jeg fikk klø på den uten problemer og med de den kjente var den veldig "med". Den var kraftig og elegant, veldig flott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dukker stadig opp nye mynder syns jeg. En venn av meg på face var å besøkte noen som hadde hortaya borzaya. Aldri hørt om, så måtte undersøke nærmere.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hortaya_borzaya

Man har jo: Ungarsk Mynde, Polsk Mynde, Spansk Mynde, engelsk Mynde, italiensk Mynde, afgansk, russisk, indisk, fra østen osv.

Egentlig ganske mange, og mange er jo veldig like! Virker som at det nesten er samme type hund, bare brukt i sine land til ulik type jakt.

Kom til å tenke på dette da jeg leste i tråden om det å ha så mange "Like" hunder innad rasen.

Mange av disse er jo ikke godkjent FCI raser, men vet at det arbeides på flere områder med dette på for eksempel denne hortaya borzaya. De sier at denne er veldig lik standardmessig som Polsk Mynde. Trenges det da en ny rase hvis disse er så lik at de nesten kunne vært samme? Blir vel da uenighet om navnet, siden det er to ulike land.

Så forresten også noen videoer fra national shows av en venn på face som driver med Azawakh. Veldig rart å se hundene i ringen som var direkte redde og nervøse. Dommeren stod langt unna å så på tennene og handleren måtte holde fast i hunden for at dommeren kunne ta borti den bak og hunden så livredd ut og prøve å komme seg unna.

Tror dette må være den vanskeligste mynden av dem alle. Med tanke på gemyttet. Veldig spesielle hunder som ikke passer for hvem som helst. Men interessant å se! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dukker stadig opp nye mynder syns jeg. En venn av meg på face var å besøkte noen som hadde hortaya borzaya. Aldri hørt om, så måtte undersøke nærmere.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hortaya_borzaya

Man har jo: Ungarsk Mynde, Polsk Mynde, Spansk Mynde, engelsk Mynde, italiensk Mynde, afgansk, russisk, indisk, fra østen osv.

Egentlig ganske mange, og mange er jo veldig like! Virker som at det nesten er samme type hund, bare brukt i sine land til ulik type jakt.

Kom til å tenke på dette da jeg leste i tråden om det å ha så mange "Like" hunder innad rasen.

Mange av disse er jo ikke godkjent FCI raser, men vet at det arbeides på flere områder med dette på for eksempel denne hortaya borzaya. De sier at denne er veldig lik standardmessig som Polsk Mynde. Trenges det da en ny rase hvis disse er så lik at de nesten kunne vært samme? Blir vel da uenighet om navnet, siden det er to ulike land.

Og bare Hortaya borzaya kommer vistnok i flere varianter også (wikipedia sier 5 distinkte varianter/typer). Er det da sånn at de ikke skal krysses også (innen moderne avl)?

Podengo portoguese har litt samme opplegget. En rase, men tre størrelser og to ulike hårlag, som ikke skal blandes. Så da er det brått 6 varianter av den også...

Men jeg digger alikevell å oppdage utbredelsen og likhetene samt ulikhetene innen myndene rundt om i verden. Det virker som om de fleste land/regioner har minst en variant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja til å være en så liten gruppe, så er den kanskje ikke så liten alikevel, når man ser etter! :) De fleste stammer vel fra samme sted kan det virke, men så har den spredt seg til de ulike landene hvor de har blitt "sine". Det ser man særlig på de europeiske korthårete myndene. Det er ikke store forskjellene på (for å ta de kjente) ungarsk, polsk, spansk og engelsk.

kanskje det skulle vært: europeisk mynde, asiatisk mynde og ørken mynde. I ulike størrelser og hårlag :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare si. Det er kun mynder som gjør at folk betegner en hel gruppe på en rase har jeg inntrykk av. Er det en mynde? Det hører jeg nesten hele tiden. Hvilken rase er det- en Mynde?

Man hører ikke folk si: er det en spisshund? en gjeterhund? En selskapshund? en drivende hund? En apporterende hund? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig morsomt det der med kommentarer :D Som regel går mine som afghanere eller irsk ulvehund. Pussig at de treffer rett gruppe men så totalt forskjellige raser :) Og ofte er det sånne som blir fascinert over at sånn derre mynde finnes i langhåret også.. Det søteste jeg har opplevd (har faktisk aldri fått en eneste negativ kommentar på borzoiene ) var en familie i indre Telemark,lite stoppested på kanalen som heter Lårdal. Damen der ble helt over seg,hun hadde aldri sett så vakre og rene hunder før,hun var helt vill. Måtte ta på pelsen og gjenntok flere ganger spørsmål om det var sånne førsteklasses hunder detta? Jeg trodde hun tenkte utstillingshunder så jeg sa at i første omgang er de turhunder (vi stod med sekk og skulle på fjellet - veldig overklasse liksom) Men nei,hun mente sånne eksklusive førsteklasses hunder :D :D Vi lo godt en time senere når de var fulle av myr,stinket kadaver og fråtset i lemen 800meter høyere opp. :D Var veldig søt da,hun hadde helt stjerner i øynene. Så ut som hun trodde det var eventyrhunder

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig morsomt det der med kommentarer :D Som regel går mine som afghanere eller irsk ulvehund. Pussig at de treffer rett gruppe men så totalt forskjellige raser :) Og ofte er det sånne som blir fascinert over at sånn derre mynde finnes i langhåret også.. Det søteste jeg har opplevd (har faktisk aldri fått en eneste negativ kommentar på borzoiene ) var en familie i indre Telemark,lite stoppested på kanalen som heter Lårdal. Damen der ble helt over seg,hun hadde aldri sett så vakre og rene hunder før,hun var helt vill. Måtte ta på pelsen og gjenntok flere ganger spørsmål om det var sånne førsteklasses hunder detta? Jeg trodde hun tenkte utstillingshunder så jeg sa at i første omgang er de turhunder (vi stod med sekk og skulle på fjellet - veldig overklasse liksom) Men nei,hun mente sånne eksklusive førsteklasses hunder :D :D Vi lo godt en time senere når de var fulle av myr,stinket kadaver og fråtset i lemen 800meter høyere opp. :D Var veldig søt da,hun hadde helt stjerner i øynene. Så ut som hun trodde det var eventyrhunder

Haha, så herlig! :D

Vi får høre "øøøh det der er en sånn sportshund sant, sånn som løper skikkelig fort ja? Trenger vel MASSE trening og aktivitet ja!" eh neeei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare nysgjerrig, @ingvildoline også får jeg ikke quotet. :)

Men gjør de ikke det? Trenger de ikke egentlig masse trening og aktivitet?

Ikke på "den måten" mange tror de gjør det. Jeg har whippet og det er i grunnen en ganske bedagelig rase. Jeg har en ung hannhund som kan snorksove og vise at nå er han fornøyd av å løpe sammen med en annen hund i 20 minutter, eller rusle løs langs en grusvei i en liten time, eller trene lydighet i 10 minutter og gå en halvtime i bånd langs veien etterpå. Det viktigste er at de får løpe og bruke kroppen sin, men i mine øyne er det ikke i nærheten av hva jeg tenker at er mye trening og mosjon som andre hunderaser krever (eksempler schæfer, retrievere, kelpie, BC, settere, osv) Mange lar seg "lure" av utseendet og all futten og farten de viser når de er løse ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er veldig individuelt. I hverfall frem til 3-4 års alder (Terkel fremdeles og han blir 5) hadde mine spist opp huset av så lite aktivitet. @madam mim Det finnes alltid steder,så da løper man langt i bånd først også får de rase fra seg noen minutter i ridehall eller i hundepark feks som avslutning. Her nede har Tvedestrand JFF en 120 mål innegjerdet skogstange med stier og åser som går ut i ferskvann,tar ca en time å gå rundt om man går litt kryss og tvers,der kan de springe hele året. (Man kan reservere en time alene) Feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, den er grei :) Men når det er båndtvang - hvordan innvirker det da? (dagen for nysgjerrige spm) :ahappy:

Båndtvang = hyppig bruk av inngjerdede hundegårder :P Og fotballbaner og annet "egnet" område. For min whippet kan ikke to timer båndtur erstatte verdien av å løpe løs i full fart i 20-30 minutter. I båndtvangen blir det også mer joggeturer, lange fjellturer, gå i trekksele, mer hjernetrim, mer byvandring etc.

(Får ikke til å flytte quoten opp) Ja, det er nok en god del individuelle forskjeller også. Jeg har også inntrykk av at det er stor forskjell på rasene. Jo større de er, jo mer krever de, er mitt inntrykk. Og for en smart løsning med den parken!

Tror det er veldig individuelt. I hverfall frem til 3-4 års alder (Terkel fremdeles og han blir 5) hadde mine spist opp huset av så lite aktivitet. @madam mim Det finnes alltid steder,så da løper man langt i bånd først også får de rase fra seg noen minutter i ridehall eller i hundepark feks som avslutning. Her nede har Tvedestrand JFF en 120 mål innegjerdet skogstange med stier og åser som går ut i ferskvann,tar ca en time å gå rundt om man går litt kryss og tvers,der kan de springe hele året. (Man kan reservere en time alene) Feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er i hvert fall ikke båndtvangs-hunder! De har begge et veldig høyt aktivitetsnivå, og jeg klarer ikke å gi tilsvarende aktivitet med bånd som 60 m/t spurting gir.

Folk spør mye om hvor mye trim de trenger og tror man må løpe/jogge i timesvis hver dag. De ser jo veldig fit ut. Slank med masse muskler. Ja det er aktive hunder, men ikke så ille som folk skulle tro, nettopp fordi løsslipp gir dem så utrolig mye. Jeg er i tillegg ekstra aktiv med mine selv, løs på fjelltur så og si hver dag. Og da får de en helt syk kondis, og ja blir mer krevende enn de slappe sofa-potetene jeg dessverre ser mange av.

Jeg har alltid hørt om disse værskye "latsabbene" av en rase, men jeg personlig liker ikke at det blir fremtsillt sånn. For i mine øyne er rasen en veldig aktiv, livlig og energisk rase, som fortjener et aktivt liv. Men ofte blir jo hunder slik som eieren. Og ja, skal ærlig innrømme at jeg noen ganger skulle ønske mine var litt mer værskye latsabber :P:whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme erfaring, irsk ulvehund har ikke høyt aktivitetsnivå, men fortjener såklart å være i ok kondisjon (som alle andre raser). Men, de blir ikke like plagsom f. eks inne (nå tenker jeg på voksne dyr) som en del mer aktive raser (som kanskje også har høyere drifter). Mona var veldig fornøyd med å spurte litt bortover stien, rase fra seg, og så lunte resten av turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de blir heldigvis ikke like plagsom på dager med mindre aktivitet! Hilsen x-dobermann eier :P

Nitro har alltid vært en stresset type hund (lett å stresse han opp), og han blir plagsom og masete når det drøyer med tur. Og i bilen er han ganske stresset. Det har jeg alltid fått skylda for hos oppdretter, at det er min skyld at han er stresset. Men den teorien slår jeg i bakken etter at vi fikk Mynte. Turbo knøtta og veldig høyt aktivitetsnivå, men overhodet ikke stresset. Det er to helt forskjellige hunder. Jeg tror ikke det bare er eieren skyld for at hunder har mye stress i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må jeg bare si. Det er kun mynder som gjør at folk betegner en hel gruppe på en rase har jeg inntrykk av. Er det en mynde? Det hører jeg nesten hele tiden. Hvilken rase er det- en Mynde?

Man hører ikke folk si: er det en spisshund? en gjeterhund? En selskapshund? en drivende hund? En apporterende hund? :P

Det er å en måte litt sånn med stånde fuglehunder også, er det en fuglehund? Og så er de liksom fornøyde om jeg sier ja :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme erfaring, irsk ulvehund har ikke høyt aktivitetsnivå, men fortjener såklart å være i ok kondisjon (som alle andre raser). Men, de blir ikke like plagsom f. eks inne (nå tenker jeg på voksne dyr) som en del mer aktive raser (som kanskje også har høyere drifter). Mona var veldig fornøyd med å spurte litt bortover stien, rase fra seg, og så lunte resten av turen.

Min også, kan være fjollete og slik når vi starter turen, men etter 10 min er han mest daffete til han får frisignal ; da er det jogge frem og lukte tisse, bli forbigått, jogge frem og lukte og tisse, bli forbigått, jogge frem osv som gjelder :P eller 5-10 minutter med idiotspringing på jordet, og så er han ferdig og lurer på om vi skal gå hjem.

Neida, men han er ingen superenergisk mynde. Mange her og spør om han krever kjempemye, og blir veldig overrasket over at han ikke gjør det. Jeg prøver å gå en time-halvannen med ham hver dag, helst i skogen, og da lunter han rundt meg og er veldig fornøyd og slapp resten av dagen. De dagene når jeg er avhengig av å ha med barnevogn, så blir det tilsvarende tid langs veien i stedet, og selv om han blir fornøyd, merker jeg at han er litt mer masete og forventningsfull etter ei uke langs vegen enn ei uke i skogen.

Fram til han var 11 mnd var han litt gnagete, men jeg vet ikke hvor mye han hadde gjort selv, dersom han ikke var påvirket av den andre som rett og slett spiste hylleplater og vinduskarmer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en 10 uker gammel salukivalp i dag, den var sykt skeptisk, satt for deg meste bak beina til eieren, turte ikke å hilse på oss, selvom vi satte oss ned på huk og strakte handen mot den, turte såvidt å ta en godbit mannen forsiktig la på bakken liksom. Er det typisk saluki?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte en 10 uker gammel salukivalp i dag, den var sykt skeptisk, satt for deg meste bak beina til eieren, turte ikke å hilse på oss, selvom vi satte oss ned på huk og strakte handen mot den, turte såvidt å ta en godbit mannen forsiktig la på bakken liksom. Er det typisk saluki?

Jeg ville reagert negativt på å møte en slik saluki. De skal ikke nødvendigvis være "overveldende" å hilse på (tenk Meesha som 10 uker, salukier er litt mer avventende for å si det slik), men denne høres unødvendig redd ut.

Vi møtte en saluki i går på 10 mnd. Den inviterte Meesha til lek og de løp rundt. Da hundene hang rundt oss godsnakket jeg til den og strakk ut hånda, men den overså meg. Plutselig kjente jeg en hund i beina og da klistret den seg inntil meg og da jeg begynte å klø viste den tydelig at den koste seg. Salukiene @tøfflus hadde da jeg var der (Mocca + Lupin til @Raksha) var ikke hurramegrundt de heller, men da jeg satte meg i sofaen kom de med hodene og ba meg pent om kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...