Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

What, røyte-, nappe- OG "flokefri" også? Eller krever de da veldig mye børsting for å ikke floke?

Synes heller hun ikke så så stor ut... Hmm... Kanskje noe å drømme om, da, bortsettfra at jeg foretrekker "usosiale, sære bikkjer" fremfor happy-go-lucky. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor blir hjortehunden nok en gang ekskludert? :no:

Minimalt med jaktinstinkt, tåler det nordiske klimaet utmerket, røytefri og nappefri, sosial med både mennesker og hunder.

Det er en mild rase som ELSKER kos og oppmerksomhet. En morsom rase.

Minion hilser på alle fremmede som gidder å hilse på henne, hun lever for kos! Hun finnes ikke et eneste gram sær.

Aha! Nå vet jeg hvorfor! Utseendet til rasen!

De har ikke det typiske myndeutseendet, de er ikke staselige som irsk ulvehund og ikke grasiøse som greyhound. De havner midt mellom!

Nei nei nei, nå må folk slutte å velge rase etter utseendet. :P:lol:

Minion being attacked by wild dogs! Poor Minion, always the prey.

_MG_1091_Koios.jpg

Jeg elsker å se Minion løpe, det er noe eget med mynder som løper. :ahappy:

_MG_0705_Minion_LOGO.jpg

Hun er nydelig!! :wub:

Hadde det ikke vært for helsa og det manglende jaktinnstinktet, så ville jeg hatt en jeg, altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor blir hjortehunden nok en gang ekskludert? :no:

Minimalt med jaktinstinkt, tåler det nordiske klimaet utmerket, røytefri og nappefri, sosial med både mennesker og hunder.

Det er en mild rase som ELSKER kos og oppmerksomhet. En morsom rase.

Minion hilser på alle fremmede som gidder å hilse på henne, hun lever for kos! Hun finnes ikke et eneste gram sær.

Aha! Nå vet jeg hvorfor! Utseendet til rasen!

De har ikke det typiske myndeutseendet, de er ikke staselige som irsk ulvehund og ikke grasiøse som greyhound. De havner midt mellom!

Nei nei nei, nå må folk slutte å velge rase etter utseendet. :P:lol:

Minion being attacked by wild dogs! Poor Minion, always the prey.

_MG_1091_Koios.jpg

Jeg elsker å se Minion løpe, det er noe eget med mynder som løper. :ahappy:

_MG_0705_Minion_LOGO.jpg

Minimalt med jakinstinkt? Ei venninne hadde en som hadde katter øverst på ernæringslista :|

Den gikk bevisst og pønsket på måter å få seg løs så den kunne jage (les: drepe) katter. Ellers var den dødsherlig altså, men jeg trodde de var litt sånn?

Edit: jeg velger forøvrig rase utelukkende etter bruksområde og helse. Utseendet er nederst på listen. Det er derfor jeg har Puli og ikke saluki feks :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Jeg har møtt på to stk. Og jeg skal møte dem igjen (bare bilen min blir i orden!). Jeg har nemlig tenkt til å bli litt bedre kjent med rasen da det meste jeg leser om den høres ut som hunden jeg søker. Men er litt skeptisk til strl. Er jo noen kg å holde igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magyar agar er knallfine, jeg har så lyst på en slik en neste gang! Vi var i kontakt med noen oppdrettere da vi så etter hund for et par år siden - eneste som holdt meg igjen er at jeg ikke kunne finne så mye informasjon om rasen og vi endte derfor opp med whippet i stedet. Prøver alltid å få de med meg når det er utstilling i nærheten, men har hittil bare fått sett 2 stk "live". SÅ vakre :D Skal vi opp i størrelse på neste hund har jeg veldig, veldig lyst på en magyar.

Snikfotograferte litt på Lillestrøm i fjor, skal se om jeg får lagt ved bildet

post-10441-0-42876400-1409478423_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt på to stk. Og jeg skal møte dem igjen (bare bilen min blir i orden!). Jeg har nemlig tenkt til å bli litt bedre kjent med rasen da det meste jeg leser om den høres ut som hunden jeg søker. Men er litt skeptisk til strl. Er jo noen kg å holde igjen. :)

Jeg fikk beskjed om at i kort bånd går det greit, med lengde på båndet har man valget mellom skulder ut av ledd eller å slippe bikkja får den øye på noe :|

Vakre! Men store ja. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed om at i kort bånd går det greit, med lengde på båndet har man valget mellom skulder ut av ledd eller å slippe bikkja får den øye på noe :|

Vakre! Men store ja. .

Ungarsk mynde er da ikke såå store da? Kan ikke skjønne at de ikke skal være mulig å holde igjen :P De er mindre enn greyhounds. På størrelse med saluki. Det regner ikke jeg for stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungarsk mynde er da ikke såå store da? Kan ikke skjønne at de ikke skal være mulig å holde igjen :P De er mindre enn greyhounds. På størrelse med saluki. Det regner ikke jeg for stor.

De er grovere visstnok. De er mulig å holde igjen, men har man langt bånd gjør ren fysikk at det blir straks litt verre :P

Selv Pulien kan gi meg et rykk om den rekker å få fart før det stopper.

Edit: de var visst litt mindre enn greyhounds av rene showlinjer, men gjerne større en løpsgreyhound i flg eier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minion! :wub: Hadde jeg vært garantert en like liten og søt sak som henne, så hadde nok hjortehund stått høyt her. Nydelig er hun! Men hun fremstår ikke som spesielt stor - vet du hvor høy hun er @Taz ?

:D

Hun er innenfor rasestandarden altså, med sine 73-74 cm, men allikevel så fremstår hun som en veldig liten hund. :P

Alle kommenterer det. "Er ikke hun veeeldig liten?"

Nja jo, hun er ikke en av de største hjortehundene, men hun er innenfor standarden. :P

Ofte tror jeg folk forveksler størrelsen på hjortehunden med irsk ulvehund eller de aller største hjortehannhundene. Tispene kan være en passelig størrelse de altså. :ahappy:

What, røyte-, nappe- OG "flokefri" også? Eller krever de da veldig mye børsting for å ikke floke?

Synes heller hun ikke så så stor ut... Hmm... Kanskje noe å drømme om, da, bortsettfra at jeg foretrekker "usosiale, sære bikkjer" fremfor happy-go-lucky. :whistle:

Med mindre du får en av de fluffballene av noen hjortiser (de skal ikke ha sånn pels) så er det temmelig vedlikeholdsfri pels altså. Det tar meg 1 min å børste igjennom pelsen til Minion, og jeg gjør en gang i blant. (Sånn typ 1 gang i mnd).

Litt oftere når de "bytter" pels, da for å børste ut gamle pelsen siden de ikke røyter. Fortsatt minimalt med arbeid.

Jeg napper Minion en gang i blant i ansiktet, for at hun skal se mer velstelt ut, men jeg lar det ofte gå litt for lenge mellom hver gang. Også ørene, de napper jeg også. Men det er ikke noe som er nødvendig. :P

Hun er nydelig! :wub:

Hadde det ikke vært for helsa og det manglende jaktinnstinktet, så ville jeg hatt en jeg, altså.

:lol: Det folk flest foretrekker litt mindre av, vil du ha masse av. :P

Jeg valgte hjortehund pga det minimale jaktinstiktet. :P

Minimalt med jakinstinkt? Ei venninne hadde en som hadde katter øverst på ernæringslista :|

Den gikk bevisst og pønsket på måter å få seg løs så den kunne jage (les: drepe) katter. Ellers var den dødsherlig altså, men jeg trodde de var litt sånn?

Edit: jeg velger forøvrig rase utelukkende etter bruksområde og helse. Utseendet er nederst på listen. Det er derfor jeg har Puli og ikke saluki feks :P

Selvsagt finnes det unntak i alle leirer. Men det er en grunn for at hjortehunden ikke alltid gjør det så bra på lure coursing (unntak finnes selvsagt). :P

Minion kan gå løs med kaniner og hun går løs med katter. Minion er nysgjerrig, men jaktinstinkt i forhold til mynder flest? Hun er ikke en drapsmaskin for å si det sånn. :P

Leken og nysgjerrig ja, men kan ikke skryte så veldig mye av jaktinstinktet hennes.

Hun har mer jaktinstinkt enn det Koios har, men det skal ikke så veldig mye til siden hans er egentlig ikke-eksisterende.

Fordelen med rasen er at de er veldig knyttet til eier og holder seg derfor alltid i nærheten. Kort radius og lunter heller ved siden av eier enn å gå på oppdagelsesferd.

http://kilbournedeerhounds.com/TEMPERAMENT%20DOC.htm

Jeg har møtt på to stk. Og jeg skal møte dem igjen (bare bilen min blir i orden!). Jeg har nemlig tenkt til å bli litt bedre kjent med rasen da det meste jeg leser om den høres ut som hunden jeg søker. Men er litt skeptisk til strl. Er jo noen kg å holde igjen. :)

En hannhund på 50 kg har jeg tro på at er litt å holde igjen, men Minion sine 30 kg er ikke noe problem ihvertfall. :P

@Mumle Mu Hva er helse-greia med hjortehund?

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

De har noen av de samme helseproblemene som irsk ulvehund og greyhound. Altså hjerteproblemer, magedreining og benkreft. I tillegg til en lungebetennelse som fort kan bli dødelig hos rasen.

Men 10 år er en vanlig alder for hjortehunden å bli. (med mindre de får noen av de overnevnte problemene).

Me to :D Men hjortehund uten jaktlyst da????

Min har ikke så veldig mye jaktinstinkt å skryte av. :P (og det var derfor jeg valgte hjortehunden av myndene)

Men vil man ha en hjortehund med jaktinstinkt så går det an å få tak i også altså. :D

Jeg fikk beskjed om at i kort bånd går det greit, med lengde på båndet har man valget mellom skulder ut av ledd eller å slippe bikkja får den øye på noe :|

Vakre! Men store ja. .

Mener du hjortehunden nå? :P

Da kjøper man bare ikke fra de som avler hannhundene gigantiske :lol: Min tispe er det uproblematisk å holde igjen ihvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det folk flest foretrekker litt mindre av, vil du ha masse av. :P

Jeg valgte hjortehund pga det minimale jaktinstiktet. :P

Jepp, jeg kan ikke noe for at folk er feil! :P Det skal ha jaktinnstinkt, de kan ikke legge ned hjort uten. På generellt grunnlag er jeg ikke veldig glad i at man avler vekk opprinnelige egenskaper, man vet ikke hva som forsvinner i samme slengen.. På små raser kan det fort bli litt krise.

Me to :D Men hjortehund uten jaktlyst da????

Ble litt feil rekkefølge i quotinga her, men ja, se ovenfor :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg kan ikke noe for at folk er feil! :P Det skal ha jaktinnstinkt, de kan ikke legge ned hjort uten. På generellt grunnlag er jeg ikke veldig glad i at man avler vekk opprinnelige egenskaper, man vet ikke hva som forsvinner i samme slengen.. På små raser kan det fort bli litt krise.

Ble litt feil rekkefølge i quotinga her, men ja, se ovenfor :P

Men har jaktinstinktet på hjortehunden bevisst blitt avlet vekk da? Jeg trodde ikke det.

Edit: Helt ærlig så har jeg ingen behov for at Minion skal legge ned en hjort altså. For at hun skal kunne få den friheten hun har, så er minimalt jaktinstinkt/kort radius ganske sentralt.

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hjortehunden en rekonstruert rase (som IU) Eller har man bare avlet vekk jakta over tid? Utseendemessig elsker jeg både hjortehund og iu, men litt av sjarmen er jo formålet de ble brukt til... (altså, drømmeferien min er ulvejakt med borzoi i Russland.... :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du hjortehunden nå? :P

Da kjøper man bare ikke fra de som avler hannhundene gigantiske :lol: Min tispe er det uproblematisk å holde igjen ihvertfall.

Tenkte på den ungarske :P

Jeg synes bartehunder er supersøtt og at hjortehunden er nydelig.

Men aller helst vil jeg ha saluki...

Den ungarske er ikke like elegant har jeg hørt rykter om. Men vakre er de :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men er helsa til hjortisen så gal da? Jeg har en venninne som jobber for Agria og hun valgte hjortehund nettopp pga helsa. Lita spinnvill tispe som absolutt burde løpt LC. Jeg syns hjortisen er mye mere stilig enn ulvehunden,ulvehunden er ikke mynde liksom.

Ifølge det forrige RAS-dokumentet til den svenske klubben, var gjennomsnittlig levealder for hjortehunder litt over 6 år. Det går ikke særlig godt fram av det reviderte om det har bedret seg. RAS-dokumenter for mynderasene i Norge har jeg ikke sett ennå, og det står absolutt ingenting om helse på hjortehundutvalgets hjemmeside som jeg kan finne. Det er vel hjerteproblemer som er det store problemet, dessuten virker luftveisinfeksjoner å være ganske vanlig. Flotte hunder, men 6 år ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har gått etter sin arbeidsgiver sine statistikker og de har vel ikke snitt livslengde antakelig. De sakene de får inn på hjortisene er ihvertfall skader som i tåbrudd og sånt plukk.

Er litt kreft, hjertetrøbbel, ymse mage/tarm ogsånn.

Mange som skal til Trøgstad til helgen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...