Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

En svart saluki, etter Edgar Berghaus sitt oppdrett:

10338226_10152440158828954_6212411373085

Kjenner du stamtavlen til hundene dine godt nok, vet du også at Berghaus var mannen som hentet blant annet Boncuk fra Tyrkia, som vel er nærmeste slektning til dine hunder som er hentet direkte i et av opprinnelseslandene til salukien (noen vil kanskje være uenig i at Tyrkia er et opprinnelsesland, men det får så være).

Berghaus sin artikkel om den tyrkiske salukien er fin lesning, om du ikke har lest. Er i boken til Gail, du kan få titte neste gang du er på besøk her. Mye fine bilder i den boken.

I dag møtte vi en polsk mynde (tispe). Det var artig å treffe en annen type mynde. Den var ca like stor som Mynte, bare tynnere og smalere. Og veldig reservert. Klarte ikke å få kontakt. Så det var veldig annerledes enn hva jeg er vant til.

Syns de polske (og østeuropeiske) myndene har litt mer preg av saluki, men kan ikke si jeg har sett mange i levende live :)

Tenker da på utseende/kroppsbygning. Vet ikke noe om mentalitet.

Forteller om glidende overgang mellom rasene i myndegruppen. Det er litt vilkårlig hvor skillene har blitt satt, ofte bestemt av geografi. Men hunder har nok krysset landegrenser opp igjennom historien, det er min overbevisning :)

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

En svart saluki, etter Edgar Berghaus sitt oppdrett:

10338226_10152440158828954_6212411373085

Kjenner du stamtavlen til hundene dine godt nok, vet du også at Berghaus var mannen som hentet blant annet Boncuk fra Tyrkia, som vel er nærmeste slektning til dine hunder som er hentet direkte i et av opprinnelseslandene til salukien (noen vil kanskje være uenig i at Tyrkia er et opprinnelsesland, men det får så være).

Berghaus sin artikkel om den tyrkiske salukien er fin lesning, om du ikke har lest. Er i boken til Gail, du kan få titte neste gang du er på besøk her. Mye fine bilder i den boken.

Stamtavlen er ikke ukjent nei, men eiernavnet visste jeg ikke. Boncuk ble jo parret med Ghin Du Chateau Afghan, svart og hvit hannhund. Hans oldeforeldre på morssiden er "ukjent", mor var import fra Spania (det har innimellom vært heftige diskusjoner om hvorvidt han var renraset saluki eller ikke). Deres avkom igjen er også brukt videre flere steder, bla 7 ledd nedover finner vi Mocca og Calle.

Tar gjerne en titt i boken ja, du mye "flinkere" enn meg til å studere deg bakover, historie etc. Får bruke deg når jeg står fast jeg :D

  • Like 1
Skrevet

Stamtavlen er ikke ukjent nei, men eiernavnet visste jeg ikke. Boncuk ble jo parret med Ghin Du Chateau Afghan, svart og hvit hannhund. Hans oldeforeldre på morssiden er "ukjent", mor var import fra Spania (det har innimellom vært heftige diskusjoner om hvorvidt han var renraset saluki eller ikke). Deres avkom igjen er også brukt videre flere steder, bla 7 ledd nedover finner vi Mocca og Calle.

Tar gjerne en titt i boken ja, du mye "flinkere" enn meg til å studere deg bakover, historie etc. Får bruke deg når jeg står fast jeg :D

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine?

Fra Wallaby sitt x-kull:

304973_10151167752262342_215279047_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine?

Jupp, mor til Indiana og Bess (som er mormor til Calle og Mocca) er Wallaby (og deres mor og mormor) og det var hennes kullsøster, black/blue, som jeg ref til litt lengre oppe :) X-kull, som disse sorte er fra, har samme morfar som Bess.

Guest Michellus
Skrevet

Ammagaaad... Gi meg en svart saluki når som helst :wub: Nevermind om den passer for meg eller ikke :aww:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Laaangt fremme i tid,sammen med borzoiene ligger det en afghaner tror jeg. Det blir nok lenge til men en gang kommer det en slik i hus barberryhillfreddie.jpg

Kunne også tenkt meg afghaner av den typen der en gang!

Skrevet

samboer var på lc-nybegynnertrening med minstemann her om dagen på øvrevoll, og fikk masse gode kommentarer! han var visst helt knall på banen (og seg selv utenfor, stakk av to ganger, helt bananas :D) - og i følge samboer var dette noe vi absolutt må prøve mer! hørtes kjempegøy ut, gleder meg til å se dyret i action selv. :D

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Siden det er så mye snakk om at whippeter er så sunne, så prøver jeg å grave meg litt dypere ned i temaet.

Ja, det er fortsatt en frisk rase, men enkelte sykdommer og plager dukker selvfølgelig opp av og til.

Her er en fin liste. :)

http://www.yourpurebredpuppy.com/health/whippets.html

For en grundigere beskrivelse, anbefaler jeg Svenska whippetklubbens RAS:

http://www.whippetklubben.se/index.php/sv/om-rasen/ras

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Skrevet

For en grundigere beskrivelse, anbefaler jeg Svenska whippetklubbens RAS:

http://www.whippetklubben.se/index.php/sv/om-rasen/ras

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Det stod i siste utgave av Mynden (s. 21) ang dette:

"RAS

Utvalget har startet arbeidet med RAS. Arbeidet har blitt forsinket på grunn av uroen i Myndeklubben og utvalgets mangel på medlemmer, som vi har ventet med å få på plass gjennom hele året."

Jeg vet ikke hva som har foregått, og synes ikke vi trenger å diskutere dette videre her, men respektere at skjedd er skjedd. Det viktigste er at de er i gang med arbeidet nå.

Skrevet

Har ennå ikke sett noe til en norsk RAS for whippet. Mynderasene glimrer i det store og det hele med sitt fravær fra NKKs oversikt over ferdigstilte RAS. Nå er jeg ikke medlem i Myndeklubben lenger, så jeg vet ikke hvordan de ligger an?

Det jobbes med RAS i samtlige utvalg.

  • 4 weeks later...
Skrevet

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Skrevet

En slektning har en aldeles nydelig Magyar Agar ( sort) og jeg er fryktelig nysgjerrig på rasen.

Den er mer tilpasset det nordiske klimaet enn de fleste andre mynder og er høyest sosial med både mennesker og andre hunder.

Så hvorfor er de ikke mer utbredt her til lands egentlig?

Bortsett fra jakinstinktet og størrelsen burde dette være en mynde for "folk flest" :P

Noen som kjenner noe mer til denne rasen?

Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund.

901062_10151315963607105_1973178096_o.jp947001_10151398317477105_1675673787_n.jp901203_10151389540147105_1454740178_o.jp24636_10151322451807105_1252849151_n.jpg

Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.

Skrevet

Jeg kjenner ei. Hun er mye mer hund enn salukien min for å si det slik. Mindre sær og mer lydhør. En herlig hund.

901062_10151315963607105_1973178096_o.jp947001_10151398317477105_1675673787_n.jp901203_10151389540147105_1454740178_o.jp24636_10151322451807105_1252849151_n.jpg

Jeg har sans for ungarsk mynde jeg. Nå kjenner jeg ikke til så mange mynderaser personlig, men syns jo de ligner i utseende på både spansk galgo og polsk mynde.

Jeg tror at dette ville vært mynden for meg hvis jeg skulle hatt en. Jeg er jo så svak for mynder utseendemessig, men jeg orker ikke usosiale sære bikkjer.

Slektningen beskrev bikkja som en slags labrador i myndekropp, bortsett fra jakta .

DET kan jeg leve med. En gang :P

Skrevet

Jeg tror at dette ville vært mynden for meg hvis jeg skulle hatt en. Jeg er jo så svak for mynder utseendemessig, men jeg orker ikke usosiale sære bikkjer.

Slektningen beskrev bikkja som en slags labrador i myndekropp, bortsett fra jakta .

DET kan jeg leve med. En gang :P

Så hvorfor blir hjortehunden nok en gang ekskludert? :no:

Minimalt med jaktinstinkt, tåler det nordiske klimaet utmerket, røytefri og nappefri, sosial med både mennesker og hunder.

Det er en mild rase som ELSKER kos og oppmerksomhet. En morsom rase.

Minion hilser på alle fremmede som gidder å hilse på henne, hun lever for kos! Hun finnes ikke et eneste gram sær.

Aha! Nå vet jeg hvorfor! Utseendet til rasen!

De har ikke det typiske myndeutseendet, de er ikke staselige som irsk ulvehund og ikke grasiøse som greyhound. De havner midt mellom!

Nei nei nei, nå må folk slutte å velge rase etter utseendet. :P:lol:

Minion being attacked by wild dogs! Poor Minion, always the prey.

_MG_1091_Koios.jpg

Jeg elsker å se Minion løpe, det er noe eget med mynder som løper. :ahappy:

_MG_0705_Minion_LOGO.jpg

  • Like 9
Skrevet

Minion! :wub: Hadde jeg vært garantert en like liten og søt sak som henne, så hadde nok hjortehund stått høyt her. Nydelig er hun! Men hun fremstår ikke som spesielt stor - vet du hvor høy hun er @Taz ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...