Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

blir mer og mer interessert i greyhound, samboer har sagt at det kan være en aktuell rase i fremtiden :D :D

eneste "skremmende" er størrelsen mtp lek/gå løs med andre hunder, whipsene her kan være noe hardføre i lek med andre, kan se for meg hvor voldsomt det kan bli med en enda større hund! noen som har erfaring med whippet og greyhound sammen, og eventuelle likheter/forskjeller? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leker på samme måte, men som du sier det er STOR forskjell på størrelse og kraft. Jeg har jo en valp nå, som jeg nå først tør å slippe løs med storegutten. Hun er 33 kg og selv da går det hard ut over henne og hun blir ofte løpt ned og slikt.. Det er helt klart en fordel å ha noenlunde lik størrelse når man slipper dem for fullt, men jeg kjenner flere greyhounds som leker fritt med små hunder, også whippet. Så det er nok en del forskjell på individer. Får dere en greyhound som omgås mye med små hunder, så vil den lære seg å omgås de små på en bra måte. :)

Det er også lurt å lufte hunden først så den får løpt ut overskuddsenergi og så dra på hundetreff for eksempel. For da er de gjerne mer rolig av seg. Det er når de bobler over av energi de kan være "verst" :P

Edit: Jeg tror også det er en fordel å ha den lille hunden fra før og så få greyhound, da lærer den å omgås hverandre fra starten :) Så det går bare bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En mynde i Afghanistan, bilde tatt 1885:

1896966_10202478363253523_454621523_n.jp

Slår ihjel noen myter om at det ikke finnes kortpelsede mynder fra dette området... afghanere skal jo ha laaaaaang pels, de. Hunden til venstre er heller ikke overpelset, men ikke lett å se der den ligger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Enten er dette veldig merkelige Whippeter ettersom vi er vant til å se dem, ellers så er disse Italienske mynder.

Det er vel strengt tatt whippetene vi er vant med å se som er merkelige - store, lange, og tunge som de er. Hundene på bildene er whippets som de vel en gang var, også her til lands. Idealhøyden for whippets var den gang 44 cm for tisper, 47 for hannhunder. I dag er det sjelden å se en whippet under 48 cm. Og, som sagt, typen har forandret seg. Også gjennomsnittsstørrelsen og typen på italienere har vel forandret seg noe, så jeg skjønner at en tradisjonell whippet og en moderne italiener kan ligne hverandre.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt whippetene vi er vant med å se som er merkelige - store, lange, og tunge som de er. Hundene på bildene er whippets som de vel en gang var, også her til lands. Idealhøyden for whippets var den gang 44 cm for tisper, 47 for hannhunder. I dag er det sjelden å se en whippet under 48 cm. Og, som sagt, typen har forandret seg. Også gjennomsnittsstørrelsen og typen på italienere har vel forandret seg noe, så jeg skjønner at en tradisjonell whippet og en moderne italiener kan ligne hverandre.

Yepp. Var en haug whippets som røk ut på NKK Krsand i fjor da dommer dro fram målestokken og målte samtlige. Mye knurring utenfor ringen men helt korrekt

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av og til på myndetreff i byen jeg bor. Jeg er den eneste med saluki og de fleste andre er whippeter. Det er iallefall et par whippeter der som slett ikke er langt unna salukien min i str. Jeg har inntrykk at det er blitt nesten normalen med hannwhippeter på borti 15 kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt whippetene vi er vant med å se som er merkelige - store, lange, og tunge som de er. Hundene på bildene er whippets som de vel en gang var, også her til lands. Idealhøyden for whippets var den gang 44 cm for tisper, 47 for hannhunder. I dag er det sjelden å se en whippet under 48 cm. Og, som sagt, typen har forandret seg. Også gjennomsnittsstørrelsen og typen på italienere har vel forandret seg noe, så jeg skjønner at en tradisjonell whippet og en moderne italiener kan ligne hverandre.

Ok, tror på det. Hadde bare aldri tippet at dette var noe annet enn IM. :)

Finnes det flere bilder der Whippeten en gang var så lik IM? Aldri sett det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av og til på myndetreff i byen jeg bor. Jeg er den eneste med saluki og de fleste andre er whippeter. Det er iallefall et par whippeter der som slett ikke er langt unna salukien min i str. Jeg har inntrykk at det er blitt nesten normalen med hannwhippeter på borti 15 kilo.

15 kg er ikke så mye. De store hannene veier 18-20 kg. 15 kg er nok helt normalt for en hannhund innenfor standard.

Tispen min veier 14, og hun er "liten hannhundstørrelse" høydemessig. Bare til sammenlikning.

Dog er jeg selvsagt enig i at veldig mange er for store, så syns det er bra det blir fokus på det :)

Det hadde vært interessant om det ble gjennomført høydemålinger på alle utstillinger i løpet av et år. Det ble gjennomført i pinscherklubben, så er fullt mulig å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 kg er ikke så mye. De store hannene veier 18-20 kg. 15 kg er nok helt normalt for en hannhund innenfor standard.

Tispen min veier 14, og hun er "liten hannhundstørrelse" høydemessig. Bare til sammenlikning.

Dog er jeg selvsagt enig i at veldig mange er for store, så syns det er bra det blir fokus på det :)

Det hadde vært interessant om det ble gjennomført høydemålinger på alle utstillinger i løpet av et år. Det ble gjennomført i pinscherklubben, så er fullt mulig å få til.

Vekta var bare en (u)kvalifisert gjetning basert på salukien min på 20 kilo. Har truffet et par whippethanner som er nesten like høy som henne. På utstilling her i byen i fjor ble nesten alle whipser målt for høye. Jeg hørte dommeren uttale at det var ei veldig negativ utvikling at IG nærmer seg whipser og whipser nærmer seg salukier i høyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å se, men her er noen:

whipraceny2.jpg

Men altså, for det første er det nok italiensk mynde i whippeten opprinnelig (italienerne er nok mye, mye eldre rase enn whippet, som tross alt er relativt moderne i forhold til de fleste myndene). Variasjonen var større før, fra terrierlignende til mer italienerlignende. De utkrystalliserte seg en type, den opprinnelige engelske whippeten, slik jeg etter hvert mener whippeten skal være. I Skandinavia har den amerikanske, større og mer elegante, typen blitt mer populær de siste tiårene, og det er nok denne typen du er vant med å se.

Et par bilder til:

manorly_may.jpg

olphoto1885.jpg

med_4633552711b89.jpgmed_47fa1e037b479.JPG

luke.jpglukeandcupresized.jpg

Du ser den er mye mer kvadratisk bygget i forhold til de laaaaange ryggene og lavstilte whippetene du ofte ser i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel absolutt ingen som mener whippeten i dag ikke er for stor? Trodde ikke det var noe å diskutere en gang :P

Det er ganske mye,venneflokken vår veier 9 kilo pr stk. 1/2 kilo opp eller ned. Fire tisper og en hanne

Ja, klart er det mye for tispen min å veie 14 kg, hun er jo for stor i forhold til standard (som jeg også skrev i innlegget). Men de whippetene jeg kjenner på 45-46 veier 10-12 kg. Små, nette hunder. Jeg syns 9 kg hørtes lite ut, og tror det er langt unna normalen nå til dags. Har du bilder av dem? :)

Nå var ikke mitt innlegg et forsøk på å si hva en whippet burde veie, men mer som en digresjon på hva de faktisk veier i dag. Var en tråd på facebook om det for litt siden, da størrelsen på hanner. De fleste hannene lå på 14-18 kg, og de største hannene kom på rundt 20 kg.

Jeg har jo selv et av disse fæle, store, lange utstillingsdyra. Men syns hun er flott likevel jeg, sunn og funksjonell. Dog skulle jeg ønske hun var mindre, sånn i forhold til LC. Hun er målt to ganger på utstilling, ene gangen til 48 andre til 49 (altså hannhundstørrelse, 47-51) . Hun er 14 kg, man ser hvordan hun er bygget på bildet under :)

IMG_0502_zps31a0cc5e.jpg

Vekta var bare en (u)kvalifisert gjetning basert på salukien min på 20 kilo. Har truffet et par whippethanner som er nesten like høy som henne. På utstilling her i byen i fjor ble nesten alle whipser målt for høye. Jeg hørte dommeren uttale at det var ei veldig negativ utvikling at IG nærmer seg whipser og whipser nærmer seg salukier i høyde.

Ja, som sakt, ingen tvil om at mange er for store. Poenget mitt var vel heller at de største hannhundene nå til dags er enda større enn hva du har møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På The Whippet Archives kan man søke på whippets født en bestemt periode, og så krysse av for å bare få opp hunder som det finnes bilder av:

http://thewhippetarchives.net/search.php

Dessuten kan det være interessant å følge stamtavlen til en hund bakover og se hvordan rasen har forandret seg over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer på en ting, hvordan er størrelsen på de som har mer racing linjer i forhold til utstillingslinjene? De er vel mindre siden de må være målt til korrekt størrelse for å delta på de store arrangementene og konkurrere om Cert osv ?

Ja, de er mindre og noe annerledes bygget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel absolutt ingen som mener whippeten i dag ikke er for stor? Trodde ikke det var noe å diskutere en gang :P

Ja, klart er det mye for tispen min å veie 14 kg, hun er jo for stor i forhold til standard (som jeg også skrev i innlegget). Men de whippetene jeg kjenner på 45-46 veier 10-12 kg. Små, nette hunder. Jeg syns 9 kg hørtes lite ut, og tror det er langt unna normalen nå til dags. Har du bilder av dem? :)

Nå var ikke mitt innlegg et forsøk på å si hva en whippet burde veie, men mer som en digresjon på hva de faktisk veier i dag. Var en tråd på facebook om det for litt siden, da størrelsen på hanner. De fleste hannene lå på 14-18 kg, og de største hannene kom på rundt 20 kg.

Jeg har jo selv et av disse fæle, store, lange utstillingsdyra. Men syns hun er flott likevel jeg, sunn og funksjonell. Dog skulle jeg ønske hun var mindre, sånn i forhold til LC. Hun er målt to ganger på utstilling, ene gangen til 48 andre til 49 (altså hannhundstørrelse, 47-51) . Hun er 14 kg, man ser hvordan hun er bygget på bildet under :)

IMG_0502_zps31a0cc5e.jpg

Ja, som sakt, ingen tvil om at mange er for store. Poenget mitt var vel heller at de største hannhundene nå til dags er enda større enn hva du har møtt.

Har ingen bilder der de er i ro :D så det er ikke mulig å få noe inntrykk av dem. Hannen er den fremste av de blå : 538858_503711439642397_1585861830_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å se, men her er noen:

Men altså, for det første er det nok italiensk mynde i whippeten opprinnelig (italienerne er nok mye, mye eldre rase enn whippet, som tross alt er relativt moderne i forhold til de fleste myndene). Variasjonen var større før, fra terrierlignende til mer italienerlignende. De utkrystalliserte seg en type, den opprinnelige engelske whippeten, slik jeg etter hvert mener whippeten skal være. I Skandinavia har den amerikanske, større og mer elegante, typen blitt mer populær de siste tiårene, og det er nok denne typen du er vant med å se.

Det er i hvert fall sånn historien tradisjonelt er blitt skrevet, men jeg vet ikke helt jeg ... Rasenavnet whippet er riktignok ganske moderne, men små og mellomstore mynder har eksistert lenge, og jeg vet ærlig talt ikke om de ulike størrelsene ble holdt fra hverandre i avlen på den måten vi ser i dag. Det er nok riktig at italieneren og whippeten har mye felles opphav, men å si at den ene kom før den andre og på noen måte er "renere" enn den andre tror jeg handler like mye om hvem som hadde dem som kjæledyr (sosieteten) og hvem som hadde dem som arbeidsdyr (arbeiderklassen). Joda, det er nok noen dråper terrierblod i whippeten, men jeg er nå ikke så helt sikker på at italieneren er fri, heller. Det er ikke så lenge siden det dukket opp en tan-tegnet italiener i Sverige, og det kan tyde på at italieneren også deler noe av sin historie med den engelske toy terrieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...