Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 678
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi vart plutseleg medlem av denne gjengen    44      

Endelig kan jeg også bli med i denne gjengen Hils på Gába

Hurra! Ultralyd i kveld bekreftet at Tia er drektig  

Posted Images

Skrevet

Jeg lister meg nok (******* heller!!) noe ufrivillig ut av denne tråden igjen... :bye:

Dette gjorde meg veldig trist kjenner jeg. Du har jo lett etter valp så lenge nå. :hug:

Skrevet

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Skrevet

Jeg går rundt og venter på løpetid. For tiden er det to kull jeg står oppført på. Det ene sikler jeg sånn fysisk etter, men det andre er en utrolig god nummer to. Nå som vi også flytter før året er omme passer det jo enda bedre med valp :) Vi var begge veldig klare på at vi ville være ferdigflyttet før valpen i det hele tatt touchet leiligheten vår, og endelig ser det ut til å funke bra!

Hvem? :D

Skrevet

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt. Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt. Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe. Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig ja, men det er nok ganske fornuftig. Selv om det er litt irriterende innimellom, så vet ofte mamma'er best :)

Jeg ventet fire år på drømmevalpen min og når jeg tenker tilbake så hadde det egentlig ikke gått å ha valp da jeg egentlig hadde lyst på. Men når tiden er riktig da blir det bra da :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ikke så synd på meg altså. Denne gangen er ikke valpene engang født ennå. Magefølelsen sier meg at det blir en valp som jeg kunne fått i kullet. Og tro meg - om tispa "mi" kommer vil det selvsagt føles som et ****** stikk i magen. Men saken er vel egentlig den at jeg har hatt noen heftige diskusjoner med blant annet min mor. Hun er liksom en av de som kjenner meg best. På godt og vondt. Og nå har det seg slik at vi, jeg og sambo, er så heldige at vi skal få leie leilighet i huset til mamma for en billig penge. Jeg skal fullføre masteroppgaven min og vi skal prøve å etablere oss mtp boligkjøp på sikt.

Først og fremst nekter min mor meg å ha en hund til i hennes hus. Som utleier setter hun altså ned foten der. Jeg er jo f.eks. avhengig av pass i ny og ne - hun går ikke med på å passe 3 hunder. Leja var liksom på kanten av hva hun syntes var ok. Da hun sa dette ble jeg lei meg, skuffet, sint og frustrert. Men etter mye tenking ser jeg at mamma ikke egentlig er så innmari dum. Ja, jeg ønsker meg valp. Og ja, jeg følte meg veldig forberedt nå. Men hva er viktigst. Valp nå eller å fullføre masteroppgaven min og samtidig ha en ok økonomi uten å måtte jobbe ved siden av? Det fornuftige valget sier seg vel egentlig selv. Jeg sitter jo her med to velfungerende hunder som fortjener oppmerksomhet og å bli brukt til noe. En valp er alltid spennende og man håper så inderlig at den blir noe man har drømt om. Samtidig er det mye som er viktig i livet mitt. Familie, venner, skole og bolig er noen av dem. Og min megaallergiske fra og lillebror. Og jeg innser at valp går på bekostning av mye annet. Kanskje mer enn det det egentlig er verdt - om dere skjønner. Så nå har jeg besluttet å legge planene vekk en stund. Vil jeg drive med hund får jeg ta tak i de to jeg allerede har. Hund er min største fritidsinteresse, men det er ikke livet mitt.

Så jeg har sendt en Mail til oppdretter i dag og forklart henne hvordan det må bli. Hun fortjener ikke at jeg vingler sånn. Så jeg håper jo at om et par år, at jeg da har et stabilt liv der det ennå er rom for å utvide med en drømmevalp og at det kan komme fra samme oppdretter, men kanskje en annen kombinasjon. Ja, dette var liksom drømmen, men den sjansen får jeg sikkert igjen!

Og helt ærlig. Det hender stadig keg angrer på at jeg kjøpte papillon. Portis er drømmerasen. Men Leja er jeg fantastisk glad i. Men hun er ikke en portis. Og siden keg kjøpte henne har jeg egentlig selv "ødelagt" sjansene mine til å få en portis til nå. 3 hunder er minst en for mye ift hva som er greit å følge opp synes jeg. Men nå har jeg en papillon og en portis og ville tross alt ikke byttet de vekk for noe.

Så da veit dere min valpehistorie. Kjipt, men fornuftig (håper jeg!).

Kjedelig, men veldig fornuftig :)

Jeg skal heldigvis ikke ha valp i 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 eller 2020 :lol:

Skrevet

Kullet jeg har sett meg ut, som nettopp ble enda et hakk bedre etter dem bytta hannhund ventes i april, det er bare helt perfekt, åh, jeg håper det passer sånn ellers.

Mor: BH Franscesca Fortes Wapini von Folge

19.jpg

Far: BH, FPr 1, FPr 2, IPO 1, IPO 2, IPO 3, SChH 1/ VPG 1, SChH 2/ VPG 2, SPr 1, SPr 2, ZM, ZOP, ZPU 1, ZVV1 Delambree Vittorio Wapini von Folge

danP1070237.jpg

  • Like 10
Skrevet

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Skrevet

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Da er jeg offisielt ute av denne tråden. Oppdretter har valgt en hannhund til tispa som det er uaktuelt for meg å kjøpe valp etter av div årsaker, så da avventer jeg heller og ser om de skal parre henne med noe mere interessant senere.

Skrevet

Jupp jupp.

Kort eller langhår?

Åh, jeg har så lyst på. Så veldig. Det er planlagt et kull på en tispe og en hannhund jeg ELSKER neste sommer. Men Monti er bare 3 år da og jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til unghund igjen enda. :P *Tenketenke*

Hvem hvem hvem???

Skrevet

HEY - du skal ha gårdshund å jeg har enda ikke annonsert kull for neste år :lol:

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Kort eller langhår?

Hvem hvem hvem???

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

  • Like 3
Skrevet

:lol: Det blir gårdshund en dag, promise you.. ;)

Solsvingens neste kull. Indy, Vassruggens Åtta Lokjaros og Vegar Nordbys Chevy. :)

Kjenner ikke til Vassaruggens,men Chevy til Vegard er bare helt herlig og et arbeids jern :D

Lill: Da tipper jeg på begge :P

Guest Michellus
Skrevet

Hvem? :D

Åh, du vet... :aww: Kommer nok mer info når parring er i boks/ultralyd har blitt tatt. Vil liksom ikke jinxe det. Men samtidig vil jeg fortelle alt.. Åh, what to do what to do..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...