Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere gjort? Hund bet barn


Recommended Posts

Skrevet

Fikk akkurat en meld om en tragisk hendelse.

En unge på 9år som ble bitt av en hund hun kjenner godt.

Det er 2 historier på hva som skjedde,

2 vitner sier ; jenta var kjempe gira og helt i 100, de satt i sofaen og plutselig hadde Jenta tatt tak i hunden sitt halsbånd og ristet han fra side til side. Hunden hadde da bitt henne i begge underarmer.

Jenta sier; at hun satt seg på han og da bet han.. Dette sa hun på legevakten og hun ville bare si unnskyld til hunden...

Hun måtte ikke sy, men får nok noen stygge arr..

Jenta kan være veldig voldsom og hun har fått beskjed ganske mange ganger om at hun må roe seg og la bikkjene være, noe hun ikke hører på dessverre..

De som eier hunden vil avlive den, hva hadde dere gjort?

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor store puter har de egentlig sydd under armene til denne ungen?

Stakkars eiere og stakkars barn med de foreldrene. Og stakkars hund som ikke hadde noen som grep inn.

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. De

Skrevet

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. Derfor ser jeg bort i fra dette og heller fokuserer på jenta.

Hun føler seg skyldig i dette og vil si unnskyld til hunden. Det hjelper nok lite å fortelle henne at det ikke var hennes feil når hun vet med seg selv at hennes handling førte til bittet. Hvis hunden blir avlivet grunnet dette, så vil det kunne legge stein til byrden og få jenta til å føle at hun har drept hunden. Det mener jeg at en 9 åring skal slippe.

Hvis eier har mistet tilliten til sin hund og mener det er fare for at noe sånt skal skje igjen, så kunne de kanskje heller gi den noen måneder hvor de passer ekstremt godt på, samt holder den unna barn. Så kan de heller etter noen måneder si at hunden ble syk og måtte avlives, så slipper jenta å slite med skyldfølelse i ettertid.

  • Like 5
Guest Jonna
Skrevet

Om jentungen har fått beskjed mange ganger at hun må roe seg å la bikkjen være så er jo dette noe som er "ventet" kanskje?

Noen har ikke gjort en god nok jobb i å skjerme hunden. Og om det er to voksene/eldre mennesker som ser dette, så vet jeg hva jeg hadde trodd på.

Bor denne ungen der fast så hadde jeg vurdert omplassering (fram til ungen blir eldre så vil dette for de fleste mennesker være en stressa og rar situasjon), er dette bare en jente som en innom så får man fjerne hunden når hun kommer.

Så til en de tingen som er viktigst å spørre seg om: er dette noe hunden har gjort før?

Å gi råd i slike ting uten å kjenne hunden/ungen/situasjonen er egentlig vanskelig ettersom vi kun får den lille snutten som er beskrevet i første innlegg, så etthvert råd blir jo egentlig ren "synsing".

Feks finner jeg det ikke logisk å bli bitt i begge underarmer om man sitter på hunden, da er hunden veldig-veldig mobil og ungen veldig lite mobil og sen med å sprette unna og få opp armene.

Skrevet

Ut i fra det lille som kommer frem i startinnlegget så hadde jeg ikke avlivet hunden. Da tar jeg utgangspunkt i at hunden er normal i psyken og at denne jenta er noe aktiv med "støyende" språk og at hun har trigget hunden til å prate med store bokstaver.

Jeg kan ta feil, det er vanskelig å vurdere situasjoner som dette uten selv å ha vært der.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg syns også det er vanskelig å gi råd når man ikke kjenner verken hund, eier eller barn - eller så situasjonen selv forøvrig. Men hvis jeg skal gå ut i fra det som blir forklart i startinnlegget, så hadde jeg ikke avlivet hunden, for da tar jeg også utgangspunktet i at jentungen var for hardhendt mot hunden. Hun har jo også fått beskjed om å roe seg ned rundt hunden(e), noe hun heller ikke hører på - for meg hadde det ihvertfall nesten vært litt ventet at det skjedde, helt ærlig. Selv om det selvsagt ikke burde ha skjedd!

Jeg stusser også over hvordan den kan ha klart å bite i begge underarmene..

  • Like 1
Skrevet

Som de andre her sier, det er vanskelig når man ikke har sett situasjonen, med egne øyne. Men skal man gå ut i fra at hendelsen er korrekt gjengitt, fra vitners side, så skal selvfølgelig ikke hunden avlives!

Hundens eier og foreldrene sviktet hunden her, ingen tvil om det!

Forundret er jeg dog ikke, leser stadig ( også her inne, mener jeg og huske..) hundeeieres skryt om hvor fantastisk hunden( e) deres er, de/ den finner seg i alt fra ungenes side.. :s Så er det jo selvfølgelig straka vegen til veterinæren, når den stakkars hunden til slutt sier i fra..

  • Like 1
Skrevet

Utifra det som skrives så ville jeg aldri i verden avlivet hunden.

Om hun holdt hunden i halsbåndet med begge hendene, mens hun ristet han, så kunne hunden lett få til å bite begge armene i et forsøk på å komme løs..

Skrevet

Ja, jeg var ikke der så jeg vet ikke nøyaktig hva som hendte.

Jeg må ærlig si at jeg ikke er overrasket over at dette skjedde..

Hunden har bitt henne tidligere, men det av samme grunn.. Da prøvde hun å dra hunden ut av buret når hun var mindre, pg han hadde gått inn der for å "slippe" unna litt. Da var alle på vei og sa høyt at hun måtte la han være, men før vi rakk frem glefset han til. Ble bare et rødt merke heldigvis, og vi håpet at hun hadde lært..

Ellers har hunden aldri gjort noe, og i mine øyne snill som dagen er lang.

Barnet bor ikke med hunden, men er nær familie, så hun er innom et par ganger i uken.

Når det kommer til mine hunder har jeg snakket til henne flere ganger, og senest den dagen ifl min samboer, ble hun igjen fortalt at hun må la hundene være, og ikke løfte dem hele tiden. Når de går bort og ikke vil mer, må hun respektere dette.

Jeg stoler ikke på henne med mine hunder, og hun får ikke være alene med dem, men det er fordi jeg vet hvordan hun er når hun er "gira". Og den snilleste hund må forsvare seg når det blir for mye og får vondt.. Dette er hun også fortalt flere ganger.

Syns dette er veldig vanskelig, men jeg har sagt at jeg ikke ville avlivet hunden pga dette..

Jeg er enig i det dere skriver om at de heller burde holde hunden unna i en periode når hun er tilstede, og at om de avliver hunden kommer hun til å føle skyld..

Skrevet

Jeg synes det er vanskelig og si, men det jeg kan si er at jeg ikke nødvendigvis ville ha avlivet. Men alt kommer an på situasjonen hjemme, hvordan hunden er skrudd sammen (sannsynlighet for at det hender igjen) og hva som faktisk skjedde. Si at ungen var for voldsom med hunden og den bet i forsvar, da hadde jeg vurdert avliving, omplassering og muligheter for og beholde selv, det at en hund biter til blods, selv i forsvar, er jo ekstra stress/usikkerhet og leve med, så man må jo finne ut om det er noe man kan ta ansvar for og sørge for at det ikke skjer igjen. Kanskje er det greieste og omplassere til noen uten barn etc eller kanskje er hunden litt ustabil i psyken og det ikke er forsvarlig og hverken omplassere eller beholde selv. Hadde jeg vært på andre siden så har ikke jeg nødvendigvis ville krevd hunden avlivet, men jeg hadde krevd at de hadde tatt ansvar og forhåndsregler for og sørge at det ikke skjer igjen..

Skrevet

Jeg hadde ikke avlivet hunden hvis det som blir beskrevet i første innlegget er sannheten om det som skjedde, men jeg tror kanskje jeg hadde omplassert hunden så den får slippe denne ungen.

  • Like 1
Skrevet

Hvis denne ungen er normal og ikke utviklingshemmet på noen måte, så er hun mer enn nok gammel til å forstå tilsnakk. Jeg kan ikke se noen som helst grunn til å skjerme ungen med å lyve og si at hunden ble omplassert, hvis den i realiteten blir avlivet. Fortell ungen det, så forhåpentligvis lærer hun at dårlig oppførsel får konsekvenser.

  • Like 3
Skrevet

Mitt inntrykk er at oftest blir hunder blir avlivet når de har bitt barn. Omgivelsene har også med å legge forventninger om det, uansett forhistorie, tror jeg.

Jeg hørte aldri noen tvile da en hundeeier gikk over en åpen lekeplass med sin løse hund, og en ti-tolv år gammel jente dessverre disset rett inn hunden som da tuslet uvitende forbi. Det ble et hardt sammenstøt mellom jentas bein og hund, og hunden reagerte kontant med å bite foten til jenta. Hunden ble avlivet uten diskusjon, for hunden hadde jo bitt. Punktum.

Jeg synes det kan virke urettferdig innimellom, men mest irritert blir jeg på de voksne som ikke tenker i forkant og kunne forhindret helt åpenbare konflikter som kan oppstå mellom hund og barn. Spørsmålet er jo også om de det gjelder har selvinnsikt nok til å forhindre slike situasjoner med eventuelle fremtidige hunder da.

Skrevet

Jeg synes hunden burde omplasseres til noen som tar ansvar og lar den få fred for unger hvis foreldre ikke klarer passe på.

En hund skal slippe å gjemme seg for plagsomme barn. Eieren skal sørge for at den blir skjermet, og når de fra før av vet at ungen ikke høres, og bikkja har bitt jenta før, anser jeg ikke eierene som særlig ansvarsfulle.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

  • Like 4
Skrevet

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert av slikt. Møkkaunge og møkkavoksne. Jo, når ungen er ni (!) år og fortsatt ikke hører etter, da er det en møkkaunge. Møkkavoksne som ikke passer bedre på når de vet at jenta er slik. Og det er hunden som må lide for det. Jeg blir så sint av slike historier at jeg blir mannevond.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Ja, og når hunden har bitt jenta to ganger så er det tydelig at eierne (og foreldrene) ikke gjør jobben med å skjerme bikkja.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Skrevet

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Er det ikke det jeg skriver da?:-)

Skrevet

Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare dere utenom det jeg har skrevet. Jeg er egentlig enig i alt det som dere skriver.

Jeg blir mer og mer provosert når jeg tenker på det, fordi jeg syns ikke bikkja skal lide fordi hun ikke kan høre. (Lider jo ikke når den dør, men syns det er en veldig drastisk handling.)

Men uansett, så har den hunden bitt, 2 ganger i selvforsvar pga en unge som ikke hører og plager hunden rett og slett, og jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon for eierene.

Tiltak er allerede i gang, hun får aldri lov til å være alene med hundene mine, noe hun egentlig forsåvidt aldri har vært heller, men ekstra påpasselig nå. Hva de gjør med hunden som bet, er jeg usikker på da jeg ikke har fått snakket så mye med dem, men de er veldig klar over at jenta har tråkket langt over grensen for hva en hund bør finne seg i.

Jeg har nevnt mye av det dere har skrevet her, og de er også helt enig i det..

Så det det egentlig står på å er vel foreldrene, men som jeg skjønte så har ikke de sagt noe særlig om dette enda..

Eierene skal også snakke ordentlig med jenta, pg prøve å forklare nok en gangn hvordan man behandler hunder, og hva man gjør når de går unna, samt forklare for henne at det hun gjorde var galt.

Jeg tror hun er smertelig klar over at hun tråkket over grensen, men hun tørr ikke å innrømme dette, da hun vet det er hennes skyld at hunden bet..

Jeg er på jobb og får liksom bare meld og slikt tikkende inn når jeg spør om fremgang.

Skal holde dere oppdatert om det blir noe utvikling i saken.. :)

Takknemlig for alle innspill.

Skrevet

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. Derfor ser jeg bort i fra dette og heller fokuserer på jenta.

Hun føler seg skyldig i dette og vil si unnskyld til hunden. Det hjelper nok lite å fortelle henne at det ikke var hennes feil når hun vet med seg selv at hennes handling førte til bittet. Hvis hunden blir avlivet grunnet dette, så vil det kunne legge stein til byrden og få jenta til å føle at hun har drept hunden. Det mener jeg at en 9 åring skal slippe.

Hvis eier har mistet tilliten til sin hund og mener det er fare for at noe sånt skal skje igjen, så kunne de kanskje heller gi den noen måneder hvor de passer ekstremt godt på, samt holder den unna barn. Så kan de heller etter noen måneder si at hunden ble syk og måtte avlives, så slipper jenta å slite med skyldfølelse i ettertid.

Helt enig med over.

Og ansvaret, for at det skjedde, ligger hos hundeeier.

Niåringen sier det var hennes skyld. Der er jeg også enig, uansett versjon. Barn er logiske, jeg satte meg på hunden og hunden bet. Derfra, til at, jeg satte meg på hunden, hunden bet, og derfor blir den avlivet, er drøyt å utsette niåringer for. Ikke en gang jeg som voksen ville taklet å gjøre en fatal feil overfor en hund, så går eierene avgårde og avliver den? Eller ville kanskje forstått, at det var en anledning eier brukte. Det har ikke en ni-åring abstrakt tenkning nok, til å begripe.

Hvis eierene vil avlive sin hund, bør de finne en mer passende anledning. Og den reelle grunnen.

  • Like 1
Skrevet

 

Er det ikke det jeg skriver da?:-)

Du spurte hvorfor hunden skulle omplasseres til andre når ungen osv.

Derfor gjentagelse av mitt tidligere svar, fordi eierene ikke tar ansvar.

Skrevet

En 9 åring er ikke ansvarlig for sine handlinger. Hadde hun forstått konsekvensen av det hun gjør, så hadde hun sannsynligvis ikke gjort det. At hun påtar seg all skyld er irrelevant, unger tar alltid på seg skylda i sånne situasjoner når de er glad i hunden (evt hunder).

De som har skyld her, er hundeeieren. Først og fremst. De har failet stort i å skjerme sin hund/besøkende barn. Unger er unger, bikkjer er bikkjer, da er det vi voksne hundeeiere og/foreldre sitt ansvar å påse at omgang mellom unger og bikkjer er trygt - for både ungene og bikkjene.

Jeg personlig ville ikke hatt en hund som beit hverken fordi han "ble ristet frem og tilbake i halsbåndet" eller fordi noen setter seg på dem. Hvis hun er bitt i begge underarmene, så har det ikke bare vært et glefs heller, da har den aktivt bitt flere ganger. Jeg vil ikke ha hunder som reagerer med sånn aggressjon - en ting er et glefs som en advarsel, det er noe helt annet å gå inn og bite flere ganger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...