Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere gjort? Hund bet barn


Camare
 Share

Recommended Posts

Fikk akkurat en meld om en tragisk hendelse.

En unge på 9år som ble bitt av en hund hun kjenner godt.

Det er 2 historier på hva som skjedde,

2 vitner sier ; jenta var kjempe gira og helt i 100, de satt i sofaen og plutselig hadde Jenta tatt tak i hunden sitt halsbånd og ristet han fra side til side. Hunden hadde da bitt henne i begge underarmer.

Jenta sier; at hun satt seg på han og da bet han.. Dette sa hun på legevakten og hun ville bare si unnskyld til hunden...

Hun måtte ikke sy, men får nok noen stygge arr..

Jenta kan være veldig voldsom og hun har fått beskjed ganske mange ganger om at hun må roe seg og la bikkjene være, noe hun ikke hører på dessverre..

De som eier hunden vil avlive den, hva hadde dere gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor store puter har de egentlig sydd under armene til denne ungen?

Stakkars eiere og stakkars barn med de foreldrene. Og stakkars hund som ikke hadde noen som grep inn.

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. De

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. Derfor ser jeg bort i fra dette og heller fokuserer på jenta.

Hun føler seg skyldig i dette og vil si unnskyld til hunden. Det hjelper nok lite å fortelle henne at det ikke var hennes feil når hun vet med seg selv at hennes handling førte til bittet. Hvis hunden blir avlivet grunnet dette, så vil det kunne legge stein til byrden og få jenta til å føle at hun har drept hunden. Det mener jeg at en 9 åring skal slippe.

Hvis eier har mistet tilliten til sin hund og mener det er fare for at noe sånt skal skje igjen, så kunne de kanskje heller gi den noen måneder hvor de passer ekstremt godt på, samt holder den unna barn. Så kan de heller etter noen måneder si at hunden ble syk og måtte avlives, så slipper jenta å slite med skyldfølelse i ettertid.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om jentungen har fått beskjed mange ganger at hun må roe seg å la bikkjen være så er jo dette noe som er "ventet" kanskje?

Noen har ikke gjort en god nok jobb i å skjerme hunden. Og om det er to voksene/eldre mennesker som ser dette, så vet jeg hva jeg hadde trodd på.

Bor denne ungen der fast så hadde jeg vurdert omplassering (fram til ungen blir eldre så vil dette for de fleste mennesker være en stressa og rar situasjon), er dette bare en jente som en innom så får man fjerne hunden når hun kommer.

Så til en de tingen som er viktigst å spørre seg om: er dette noe hunden har gjort før?

Å gi råd i slike ting uten å kjenne hunden/ungen/situasjonen er egentlig vanskelig ettersom vi kun får den lille snutten som er beskrevet i første innlegg, så etthvert råd blir jo egentlig ren "synsing".

Feks finner jeg det ikke logisk å bli bitt i begge underarmer om man sitter på hunden, da er hunden veldig-veldig mobil og ungen veldig lite mobil og sen med å sprette unna og få opp armene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det lille som kommer frem i startinnlegget så hadde jeg ikke avlivet hunden. Da tar jeg utgangspunkt i at hunden er normal i psyken og at denne jenta er noe aktiv med "støyende" språk og at hun har trigget hunden til å prate med store bokstaver.

Jeg kan ta feil, det er vanskelig å vurdere situasjoner som dette uten selv å ha vært der.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det er vanskelig å gi råd når man ikke kjenner verken hund, eier eller barn - eller så situasjonen selv forøvrig. Men hvis jeg skal gå ut i fra det som blir forklart i startinnlegget, så hadde jeg ikke avlivet hunden, for da tar jeg også utgangspunktet i at jentungen var for hardhendt mot hunden. Hun har jo også fått beskjed om å roe seg ned rundt hunden(e), noe hun heller ikke hører på - for meg hadde det ihvertfall nesten vært litt ventet at det skjedde, helt ærlig. Selv om det selvsagt ikke burde ha skjedd!

Jeg stusser også over hvordan den kan ha klart å bite i begge underarmene..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre her sier, det er vanskelig når man ikke har sett situasjonen, med egne øyne. Men skal man gå ut i fra at hendelsen er korrekt gjengitt, fra vitners side, så skal selvfølgelig ikke hunden avlives!

Hundens eier og foreldrene sviktet hunden her, ingen tvil om det!

Forundret er jeg dog ikke, leser stadig ( også her inne, mener jeg og huske..) hundeeieres skryt om hvor fantastisk hunden( e) deres er, de/ den finner seg i alt fra ungenes side.. :s Så er det jo selvfølgelig straka vegen til veterinæren, når den stakkars hunden til slutt sier i fra..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var ikke der så jeg vet ikke nøyaktig hva som hendte.

Jeg må ærlig si at jeg ikke er overrasket over at dette skjedde..

Hunden har bitt henne tidligere, men det av samme grunn.. Da prøvde hun å dra hunden ut av buret når hun var mindre, pg han hadde gått inn der for å "slippe" unna litt. Da var alle på vei og sa høyt at hun måtte la han være, men før vi rakk frem glefset han til. Ble bare et rødt merke heldigvis, og vi håpet at hun hadde lært..

Ellers har hunden aldri gjort noe, og i mine øyne snill som dagen er lang.

Barnet bor ikke med hunden, men er nær familie, så hun er innom et par ganger i uken.

Når det kommer til mine hunder har jeg snakket til henne flere ganger, og senest den dagen ifl min samboer, ble hun igjen fortalt at hun må la hundene være, og ikke løfte dem hele tiden. Når de går bort og ikke vil mer, må hun respektere dette.

Jeg stoler ikke på henne med mine hunder, og hun får ikke være alene med dem, men det er fordi jeg vet hvordan hun er når hun er "gira". Og den snilleste hund må forsvare seg når det blir for mye og får vondt.. Dette er hun også fortalt flere ganger.

Syns dette er veldig vanskelig, men jeg har sagt at jeg ikke ville avlivet hunden pga dette..

Jeg er enig i det dere skriver om at de heller burde holde hunden unna i en periode når hun er tilstede, og at om de avliver hunden kommer hun til å føle skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig og si, men det jeg kan si er at jeg ikke nødvendigvis ville ha avlivet. Men alt kommer an på situasjonen hjemme, hvordan hunden er skrudd sammen (sannsynlighet for at det hender igjen) og hva som faktisk skjedde. Si at ungen var for voldsom med hunden og den bet i forsvar, da hadde jeg vurdert avliving, omplassering og muligheter for og beholde selv, det at en hund biter til blods, selv i forsvar, er jo ekstra stress/usikkerhet og leve med, så man må jo finne ut om det er noe man kan ta ansvar for og sørge for at det ikke skjer igjen. Kanskje er det greieste og omplassere til noen uten barn etc eller kanskje er hunden litt ustabil i psyken og det ikke er forsvarlig og hverken omplassere eller beholde selv. Hadde jeg vært på andre siden så har ikke jeg nødvendigvis ville krevd hunden avlivet, men jeg hadde krevd at de hadde tatt ansvar og forhåndsregler for og sørge at det ikke skjer igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne ungen er normal og ikke utviklingshemmet på noen måte, så er hun mer enn nok gammel til å forstå tilsnakk. Jeg kan ikke se noen som helst grunn til å skjerme ungen med å lyve og si at hunden ble omplassert, hvis den i realiteten blir avlivet. Fortell ungen det, så forhåpentligvis lærer hun at dårlig oppførsel får konsekvenser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at oftest blir hunder blir avlivet når de har bitt barn. Omgivelsene har også med å legge forventninger om det, uansett forhistorie, tror jeg.

Jeg hørte aldri noen tvile da en hundeeier gikk over en åpen lekeplass med sin løse hund, og en ti-tolv år gammel jente dessverre disset rett inn hunden som da tuslet uvitende forbi. Det ble et hardt sammenstøt mellom jentas bein og hund, og hunden reagerte kontant med å bite foten til jenta. Hunden ble avlivet uten diskusjon, for hunden hadde jo bitt. Punktum.

Jeg synes det kan virke urettferdig innimellom, men mest irritert blir jeg på de voksne som ikke tenker i forkant og kunne forhindret helt åpenbare konflikter som kan oppstå mellom hund og barn. Spørsmålet er jo også om de det gjelder har selvinnsikt nok til å forhindre slike situasjoner med eventuelle fremtidige hunder da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunden burde omplasseres til noen som tar ansvar og lar den få fred for unger hvis foreldre ikke klarer passe på.

En hund skal slippe å gjemme seg for plagsomme barn. Eieren skal sørge for at den blir skjermet, og når de fra før av vet at ungen ikke høres, og bikkja har bitt jenta før, anser jeg ikke eierene som særlig ansvarsfulle.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert av slikt. Møkkaunge og møkkavoksne. Jo, når ungen er ni (!) år og fortsatt ikke hører etter, da er det en møkkaunge. Møkkavoksne som ikke passer bedre på når de vet at jenta er slik. Og det er hunden som må lide for det. Jeg blir så sint av slike historier at jeg blir mannevond.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Ja, og når hunden har bitt jenta to ganger så er det tydelig at eierne (og foreldrene) ikke gjør jobben med å skjerme bikkja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Er det ikke det jeg skriver da?:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare dere utenom det jeg har skrevet. Jeg er egentlig enig i alt det som dere skriver.

Jeg blir mer og mer provosert når jeg tenker på det, fordi jeg syns ikke bikkja skal lide fordi hun ikke kan høre. (Lider jo ikke når den dør, men syns det er en veldig drastisk handling.)

Men uansett, så har den hunden bitt, 2 ganger i selvforsvar pga en unge som ikke hører og plager hunden rett og slett, og jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon for eierene.

Tiltak er allerede i gang, hun får aldri lov til å være alene med hundene mine, noe hun egentlig forsåvidt aldri har vært heller, men ekstra påpasselig nå. Hva de gjør med hunden som bet, er jeg usikker på da jeg ikke har fått snakket så mye med dem, men de er veldig klar over at jenta har tråkket langt over grensen for hva en hund bør finne seg i.

Jeg har nevnt mye av det dere har skrevet her, og de er også helt enig i det..

Så det det egentlig står på å er vel foreldrene, men som jeg skjønte så har ikke de sagt noe særlig om dette enda..

Eierene skal også snakke ordentlig med jenta, pg prøve å forklare nok en gangn hvordan man behandler hunder, og hva man gjør når de går unna, samt forklare for henne at det hun gjorde var galt.

Jeg tror hun er smertelig klar over at hun tråkket over grensen, men hun tørr ikke å innrømme dette, da hun vet det er hennes skyld at hunden bet..

Jeg er på jobb og får liksom bare meld og slikt tikkende inn når jeg spør om fremgang.

Skal holde dere oppdatert om det blir noe utvikling i saken.. :)

Takknemlig for alle innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri i verden avlivet hunden min i den situasjonen. Jeg mener at for å avgjøre sånt så må man egentlig ha sett an hund, situasjon og barn for å kunne bedømme alvoret i hundens ugjerning. Derfor ser jeg bort i fra dette og heller fokuserer på jenta.

Hun føler seg skyldig i dette og vil si unnskyld til hunden. Det hjelper nok lite å fortelle henne at det ikke var hennes feil når hun vet med seg selv at hennes handling førte til bittet. Hvis hunden blir avlivet grunnet dette, så vil det kunne legge stein til byrden og få jenta til å føle at hun har drept hunden. Det mener jeg at en 9 åring skal slippe.

Hvis eier har mistet tilliten til sin hund og mener det er fare for at noe sånt skal skje igjen, så kunne de kanskje heller gi den noen måneder hvor de passer ekstremt godt på, samt holder den unna barn. Så kan de heller etter noen måneder si at hunden ble syk og måtte avlives, så slipper jenta å slite med skyldfølelse i ettertid.

Helt enig med over.

Og ansvaret, for at det skjedde, ligger hos hundeeier.

Niåringen sier det var hennes skyld. Der er jeg også enig, uansett versjon. Barn er logiske, jeg satte meg på hunden og hunden bet. Derfra, til at, jeg satte meg på hunden, hunden bet, og derfor blir den avlivet, er drøyt å utsette niåringer for. Ikke en gang jeg som voksen ville taklet å gjøre en fatal feil overfor en hund, så går eierene avgårde og avliver den? Eller ville kanskje forstått, at det var en anledning eier brukte. Det har ikke en ni-åring abstrakt tenkning nok, til å begripe.

Hvis eierene vil avlive sin hund, bør de finne en mer passende anledning. Og den reelle grunnen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 9 åring er ikke ansvarlig for sine handlinger. Hadde hun forstått konsekvensen av det hun gjør, så hadde hun sannsynligvis ikke gjort det. At hun påtar seg all skyld er irrelevant, unger tar alltid på seg skylda i sånne situasjoner når de er glad i hunden (evt hunder).

De som har skyld her, er hundeeieren. Først og fremst. De har failet stort i å skjerme sin hund/besøkende barn. Unger er unger, bikkjer er bikkjer, da er det vi voksne hundeeiere og/foreldre sitt ansvar å påse at omgang mellom unger og bikkjer er trygt - for både ungene og bikkjene.

Jeg personlig ville ikke hatt en hund som beit hverken fordi han "ble ristet frem og tilbake i halsbåndet" eller fordi noen setter seg på dem. Hvis hun er bitt i begge underarmene, så har det ikke bare vært et glefs heller, da har den aktivt bitt flere ganger. Jeg vil ikke ha hunder som reagerer med sånn aggressjon - en ting er et glefs som en advarsel, det er noe helt annet å gå inn og bite flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...