Er valpetida så fantastisk?

[Ingridhw]

Valper er søte og valpepelsen er helt fantastisk, men synes å huske det var utrolig slitsomt å ha valp.

Sist jeg hadde valp var for 7 år siden da var jeg nesten 13, og det var min hund, så all tørking av tissedammer var min jobb, samt at jeg fikk kjeft når hunden ødela noe av verdi. Tissedammene var ikke et stort problem, da hunden relativt kjapt lærte seg at det gjør man ute. (sett bort ifra at hun tisset på dansemattene mine, som var det kjæreste jeg eide)

Biting og ødelegging holdt hun på med leeenge, hun hadde mange leker som hun kunne bite i så mye hun ville, men andre ting var morsommere. Helst gjenstander som kostet over 1000 kroner. Hun tygde bl.a. i stykker et par med flotte sandaler min mor hadde kjøpt på ferie mindre enn en time etter de kom hjem. Det flaueste hun ødela, var giroen for valpekurset, det var heller pinlig å gå tilbake uka etter å fortelle kursholderen at jeg måtte ha ny giro, fordi hunden hadde spist den opp.

Men å ha en sovende liten gris i armene med den mykeste pelsen en kan tenke seg, gjorde alt litt bedre.

[Guest Maritus]

Nå har jeg valp igjen, og det er jo 8 år siden sist. Jeg merker at det er en god del som er glemt, og spesielt merker jeg hvor forgitt jeg har tatt det gamlemor kan fra før, hvor deilig det er å ha det meste innlært.

Jeg synes valpetiden til nå har vært veldig grei. Mye kos, lek og hygge, men jeg kan ikke nekte for at jeg til tider kan bli en smule frustrert over den lille pirayaen på fire bein hvor alt skal prøvesmakes. Om natta har det gått ganske så smertefritt, og 8-tiden er en veldig fin tid å våkne på, men når dagene plutselig skal starte i 3-4 tiden kan jeg helt ærlig si at jeg ikke er like happy. Og lille collieboll er en valp med egene meninger, skikkelig stabeist.

Til syvende og sist er valpetiden noe jeg ikke ville vært foruten, og det er jo bare å stålsette seg til unghundperioden. Jeg er ganske sikker på at så fort pjokken har blitt voksen så kommer jeg til å savne valpetiden

[Thea]

  På 7/31/2013 at 10:29 AM, Gråtass skrev:

Non-stop: "ikke" er et ord som hjernen vår ikke kan oppfatte, det er et tillært begrep gjennom erfaringer som vi forstår først når vi begynner å utvikle empatiske evner ved 12 års alder. Så unngå ordet ikke til barn. Si til de: "sett deg på huk så kan du klappe han i brystet her, det liker han godt" det er kommunikasjon som når inn om du samtidig viser ved å sette deg ned og klappe på ønsket sted.

OT ferdig...

Oi, så lenge ja... Jeg tenkte det kanskje var vanskelig å forstå "ikke", hvert fall for de under seks-sju-års-alderen, så derfor har jeg satt meg ned og vist dem. Men de har ikke skjønt det likevel, selv om jeg har vist. Jeg får prøve å ikke nevne hvor de ikke kan klappe da, og se om det går bedre Dette blir veldig OT, men får man virkelig ikke empati før i tolvårsalderen? I A-magasinet forrige uke stod det om forsøk der babyer forsøkte å trøste "offere", og det skulle man tro var fordi de hadde empati?

Nå har samboeren med seg valpen i stallen for et par timer, og jeg merker hvor utrolig knytta jeg er til den lille piraja-bamsen vår allerede, for jeg savner ham skikkelig! Til tross for raptuser og blåmerker - han er verdens nydeligste kosegutt. Og det er veldig moro å se så mye "på nytt" igjen! Alle småting som han kan synes er kjempefascinerende og verdt å se både to og tre ganger på. Kanskje han er inne på noe der Gleder meg til han får se snø for første gang! Nei, valpetida er fantastisk, selv om det er slitsomt.

[Gjest]

[Gjest]

  På 7/31/2013 at 5:19 PM, Non-Stop skrev:

Oi, så lenge ja... Jeg tenkte det kanskje var vanskelig å forstå "ikke", hvert fall for de under seks-sju-års-alderen, så derfor har jeg satt meg ned og vist dem. Men de har ikke skjønt det likevel, selv om jeg har vist. Jeg får prøve å ikke nevne hvor de ikke kan klappe da, og se om det går bedre Dette blir veldig OT, men får man virkelig ikke empati før i tolvårsalderen? I A-magasinet forrige uke stod det om forsøk der babyer forsøkte å trøste "offere", og det skulle man tro var fordi de hadde empati?

Empati hos barn begynner å utvikles i 4 − 6 års alderen. Men er nok ikke fullt utviklet før i 12- 14 års alderen. Men de fleste barn 4 år + forstår hvis noen forklarer. Noen forstår IKKE, feks sent utviklede barn, ev barn med adferdsforstyrrelser som asperger ol. Men da kan de lære REGLER; SÅNN gjør vi det, fordi….

Så man har grader av empati lenge før 12-års alderen, men INNHOLDET i det forstår man nok ikke før.

[Guest Yellow]

Valper er søte såklart, men valpetiden er noe jeg mer enn gjerne er foruten. Helt ærlig faller jeg også lettere for individer som er over det yngste stadiet og.

Så min neste hund blir garantert ingen liten valp, og kanskje jeg heller aldri får det igjen.

Jeg er for adoptering av dyr og ikke kjøp, fordi jeg vet hvor mange adopsjonsklare dyr det finnes der ute. Og de burde virkelig prioriteres, unge dyr er noe "alle" vil ha og dermed får hjem veldig mye lettere.

[tm100011]

  På 7/31/2013 at 5:33 PM, Havanaislove skrev:

Valper er søte såklart, men valpetiden er noe jeg mer enn gjerne er foruten. Helt ærlig faller jeg også lettere for individer som er over det yngste stadiet og.

Så min neste hund blir garantert ingen liten valp, og kanskje jeg heller aldri får det igjen.

Jeg er for adoptering av dyr og ikke kjøp, fordi jeg vet hvor mange adopsjonsklare dyr det finnes der ute. Og de burde virkelig prioriteres, unge dyr er noe "alle" vil ha og dermed får hjem veldig mye lettere.

For en fantastisk tankegang. Tenk om flere av oss gjorde det samme:) Meg selv inkludert selvsagt. Men vi har hatt to omplasseringshunder, så det teller kanskje litt...?

[Gjest]

  På 7/31/2013 at 5:33 PM, Havanaislove skrev:

Valper er søte såklart, men valpetiden er noe jeg mer enn gjerne er foruten. Helt ærlig faller jeg også lettere for individer som er over det yngste stadiet og.

Så min neste hund blir garantert ingen liten valp, og kanskje jeg heller aldri får det igjen.

Jeg er for adoptering av dyr og ikke kjøp, fordi jeg vet hvor mange adopsjonsklare dyr det finnes der ute. Og de burde virkelig prioriteres, unge dyr er noe "alle" vil ha og dermed får hjem veldig mye lettere.

Litt OT dette, men: Dessverre. Unge dyr og valper er i overtall de også. Mange avlives hvert år av mangel på kjøpere. En av de som kremerer dyr her i omegn fortalte for litt siden at han hver uke kremerer 8 − 10 valper og veldig unge unghunder. Som avlives pga mangel på kjøpere, og oppdretter ser seg ikke råd eller mulighet eller ork til å sitte med dem.

[Guest Yellow]

  På 7/31/2013 at 6:10 PM, Amenity skrev:

Litt OT dette, men: Dessverre. Unge dyr og valper er i overtall de også. Mange avlives hvert år av mangel på kjøpere. En av de som kremerer dyr her i omegn fortalte for litt siden at han hver uke kremerer 8 − 10 valper og veldig unge unghunder. Som avlives pga mangel på kjøpere, og oppdretter ser seg ikke råd eller mulighet eller ork til å sitte med dem.

Joda, det gjør det nok, fordi det avles på "alt", og rett og slett veldig mange fler som blir født enn det er hjem for, og ihvertfall langvarige.

Men generelt står jeg fortsatt for det at det er lettere å få hjem til unge dyr, så det selv da jeg tidligere var frivillig innen dyrebeskyttelsen en periode. Kattungene gikk alltid veldig fort, mens enkelte av de godt voksne kattene hadde vært der i mange år.

[Koxer]

Jeg har alltid tatt til meg omplasseringshunder av en enkel grunn; det er så mange fantastiske hunder som må bøte med livet av div. grunner (allergi, samlivsbrudd etc.)

har min første valp nå, da jeg ville forme hunden selv fordi enkelte eiere som omplasserer er uærlige - hundene er "aggressive" eller har diverse helseplager som nye eiere må betale i dyre dommer for. prøver man å kontakte de gamle eierene er de som forduftet fra jordas overflate. snille og greie helt til hunden er overlevert.. trist, egentlig..

dette er da min erfaring

[Meg]

  På 7/31/2013 at 1:03 PM, Amenity skrev:

Når jeg leser tråder som dette så gleder jeg men ennå mer til valp! For min del er kosen så mye mer fremtredende enn all jobben og ev "bryet" ved det. Og jeg har hatt TO valper i slengen flere ganger , dvs dobbelt med jobb. Og likevel syns jeg det er koselig, først og fremst.

med husky er det enklere med to valper enn en , synes jeg. har hatt to , og har hatt en - foretrekker egentlig to om gangen

[Gjest]

  På 7/31/2013 at 7:52 PM, Meg skrev:

med husky er det enklere med to valper enn en , synes jeg. har hatt to , og har hatt en - foretrekker egentlig to om gangen

Ja huskyer er enkle slik. Har hatt to sammen av andre raser også - fuglehunder - og det var en håndfull ift fart og morro Men med tid (brukt på valpene) og trening så gikk det seg til det også.

[Guest 2ne]

Joda, valpetiden er koselig den, du får være med å forme valpen og gi den "førstegang-opplevelser", det er gøy. Jeg syns unghundperioden er små-morsom og jeg, og det er godt med voksen hund som "kan alt".. Men jeg savner å ha gammel hund jeg. Det er minst like koselig som å ha valp

[Maria]

  På 7/31/2013 at 8:56 PM, 2ne skrev:

Joda, valpetiden er koselig den, du får være med å forme valpen og gi den "førstegang-opplevelser", det er gøy. Jeg syns unghundperioden er små-morsom og jeg, og det er godt med voksen hund som "kan alt".. Men jeg savner å ha gammel hund jeg. Det er minst like koselig som å ha valp

Det du sa!

Valpetid er ok. Men å ha gammel hund er det beste Altså type frisk og gammel, sånn som Chess er nå. Fortsatt nye utfordringer, men samtidig veldig stabilt. En klok, gammel hund er behagelig og koselig å ha i hus.

Jeg vil forme valpen selv, men har friskt i minne at jeg gledet meg til at mini skulle bli større og skjønne mer. Nå som hun nærmer seg to år begynner hun å bli ganske allright egentlig. Valperioden til Chess husker jeg knapt, men hun må ha vært helt eksepsjonell, for jeg husker ikke noe negativt

Passet en portisvalp tidlig i sommer. Nja. Nei. Fristet ikke egentlig med en tilsvarende. Men så venter jeg allikevel på en sånn selv da. Som Jeanette sa er det litt elsk hat.

[Irenen]

Nå har jeg ikke lest hele tråden her, men jeg synes faktisk valpetiden er helt fantastisk!

Jeg elsker når de kløner rundt, er overstadig begeistret over en morsom lyd, synes at livet er en lek og mener at alt skal utforskes, og gjesper med verdens søteste lyd som bare valper kan lage Tissing inne og pøbelstreker gjør meg ingenting. Bite i barbente føtter kunne jeg kanskje vært foruten, men valpetiden ville jeg absolutt ikke vært foruten - til tross for de gangene man har latt valpen sove for lenge på kvelden, sånn at den absolutt ikke vil sove på natta

Også er det så gøy å oppleve dem i førstegangssituasjoner.

Det som er så rart er at man glemmer hvor slitsomt det egentlig er fra gang til gang. Nora sin valpetid er fortsatt ferskt i minne, men Taxi kan jeg ikke huske at gjorde noe galt annet enn å tygge istykker gulvteppet. Jeg kan såvidt det er huske at Luna var litt rampete da hun var rundt 4 måneder, samt at hun tygde istykker brodern sin playstationkontroll - men alt i alt har jeg bare gode, koselige minner fra alle tre sine valpetider

[Guest Michellus]

Valpetiden synes jeg er litt sånn blanding. Det verste med det er jo at de ikke kan en dritt (no shit Sherlock), bjeffer, tisser, driter, spiser, spyr, tygger, biter, raptus, ja mye rart. Det samme går nesten under unghundperioden. Da er det mye rart som skjer med disse vofsene våre. Alt skal luktes på, ører lukkes igjen, bjeff der, boff der, knurr der, testing av regler overalt, baaaaaah!!!

Men valpetiden er også veldig fin! Det er virkelig noe spesielt med å ha valp, og jeg er ganske sikker på at alle mine fremtidige hunder vil være valper når de kommer til oss. Du får se et individ vokse opp mens man former det til å bli akkurat som man vil. Noe av det jeg elsker mest med valp er å lære de ting. Angus var så søt, han var sånn smådum konsentrert liten gutt når jeg lærte han diverse ting og jeg elsket det! Det er jo så koselig å bare ta de med ut og la de oppleve verden. Store øyne og bare "Wow, sånn er verden altså".

Også valpemager da, vaaaalpemaaager

[Debbie]

Nå er det jo snart seks år siden jeg hadde valp sist, og nå har jeg begynt å glemme alt slitet Men jeg liker valpetida jeg, dog går jeg rundt som et nervevrak for jeg er så redd for å ødelegge valpen så den vokser opp til et monster

[Mari]

Ååh, jeg kjenner jeg er litt misunnelig på dere som digger valpetiden jeg.

[AussieAllTheWay]

En ting jeg har ønsket i mange år, er å ta til meg gamle omplasseringshunder og gi de ett godt hjem de siste årene av livet. Synes det er sååå trist med hunder der f.eks eieren har dødd fra de og ingen i familien kan/vil ta over, og den må tilbringe den siste tiden i ett bur på en kennel

Men siden jeg har en bitch av en hund som ikke liker andre firbeite må det vente... Men en dag!

[Mollymor]

Jeg liker valpetiden. Greit at jeg går der med vaskefilla støtt, men det er så herlig med alle framskritt valpen gjør. Alt den lærer og at den blir så fort trøtt og vil sove i armkroken. Tenk at yngste min allerede er ett år. nei, må få meg en valp snart... Godt at jeg venter valper på Molly. Selv om jeg ikke får lov å beholde en... Snufs (regner nesten med at mannen min kommer til å falle pladask for en av valpene og BE om at vi beholder den!!!! :-P )

[Carina]

Valpetid er morsomt første par dagene, men så kan de godt bli rundt året på mystisk vis, samtidig som de selvsagt er forma slik jeg vil ha de.

[Djervekvinnen]

Nå har jeg hatt liten valp i litt over 1 uke. Skjønner godt at det må gå noen år mellom hver gang. Jeg husker svært lite fra valpetidene før, så jeg sitter her med et tonn spørsmål og føler meg som en newbe igjen. Usikker på det meste, gjør jeg det rett, bekymrer meg for masse ting. Typisk meg, jeg klarer ikke å bare la det gå sin gang.

Men syns det går greit. Valpen har utviklet seg mye bare på 1 uke. Men hun er tøff og aktiv og jeg kjenner at jeg må være ekstra tålmodig, og det har faktisk gått veldig bra til nå, selv med litt pms innabords.

Det er noe med meg og det å få "hissige" valper, skjønner ikke helt hvorfor hehe, men de må alltid bli sint på meg og svare når de er uenig, hvorfor bare ikke akseptere at jeg er sjefen? og ikke må "diskutere" om det.

Det jeg liker minst er at de ikke har lært noe enda, at de spiser alt de kommer over ute, kan ikke gå i bånd og svirrer rundt i kryss og tvers og drar som et uvær så det er vanskelig å gå tur uten å tråkke på dem (men godt at de er små og lette hehe), de kan ikke gå vanlige langturer eller løpe løs med voksenhunden og den bitingen er litt irriterende og vond.

Ja og den usikkerheten om hvordan denne valpen kommer til å ende opp som. Fnis. Men det er jo bare snakk om 1 års tid, så er mye av det værste over.

Men veldig skjønn, sjarmerende, morsom å se på dem, morsomt å se utviklingen, det å bånde med hverandre er ting som er fint. Men jeg foretrekker nok voksne, dresserte hunder best.

[Lady]

De er søte når de sover

[MegaMarie]

Signerer Jeanette! Hat-elsk.

De er skrekkelig søte og morsomme. Det er kjekt å forme de, se de utvikle seg. Men de bæsjer og tisser inne, kan ingenting, biter og ødelegger ting, og vet ikke at om natten sover man

Det er 8 år siden jeg har hatt min helt egne valp, men nå kommer det en om 4 uker. Det kan bli spennende å se hvordan det går

[tm100011]

  På 8/13/2013 at 2:14 PM, MegaMarie skrev:

De er skrekkelig søte og morsomme. Det er kjekt å forme de, se de utvikle seg. Men de bæsjer og tisser inne, kan ingenting, biter og ødelegger ting, og vet ikke at om natten sover man

Min utheving.

Dette er jo helt opp til hver og en som anskaffer seg valp, hvordan man ønsker å løse disse problemene. Ja, de bæsjer og tisser inne, men er du flink til å løpe ut med den i starten så bør det normalt sett ikke ta mange ukene før den forstår at den skal ut å gjøre fra seg. De kan ingen ting? Nei, selvsagt kan de ikke det, de er jo splitter nye og er blanke ark som du skal fylle inn:-) Og nei, de trenger nødvendigvis ikke bite eller ødelegge noen ting som helst - det er opp til deg å lære valpen så raskt som mulig at det skal den ikke gjøre.

Jeg ser mange sliter med hunder som biter de til blods og inventar som blir ødelagt av gnaging. Hvorfor blir det sånn? Er det fordi man tillater det, er innlæringsmetoden feil iom at de faktisk biter og gnager?

Vår valp på 12 uker biter ikke og hun gnager ikke på inventar. Hun har ikke ødelagt noen verdens ting siden hun kom i hus. Fordi vi fra dag en har gitt klar beskjed om det er ikke lov. Hun lære hva et nei betyr etter to-tre dager.

Når jeg skriver at hun ikke biter så mener jeg ikke å "kosebite" under rolig lek når jeg gir henne hånden min. Jeg mener biting som å komme løpende å glefse meg i tærne, ansiktet, hendene eller armen. (Altså når jeg ikke har gitt henne kroppsdelene mine å tygge på.) Og når hun helt klart har et tyggebehov så sørger jeg alltid for at hun har noe å tygge på, det være seg et teppe, en kose- eller tyggeleke, tyggeben etc. Dette i kombinasjon med å gi klar beskjed fra dag en om hva som ikke er lov når hun ikke hører, gjør at hun vet veldig godt hva et "nei" betyr og hun hører på det og respekterer det:)

Soverutiner likeså. Piping, masing og krafsing på sengen ble fullstendig oversett etter et par dager. Da har hun rukket å bli litt kjent og savnet etter mamma og søsken har lagt seg noe. Det tok ikke mange kveldene før hun begynte å legge seg kl 2200 på kvelden og sove til 7-8 dagen etter. Da ligger hun våken og venter til vi våkner. (Innen rimelig tid selvsagt, vi kan ikke dra oss til langt ut på formiddagen, det blir jo galskap).

Men at mange synes valpetiden er usjarmerende og masete, det kan jeg forstå. Så innlegget mitt var ikke ment som noen kritikk til deg, jeg ønsket bare å svare på den biten som tydeligvis er et problem for mange.