Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Skrevet

Tja, etter min mening er valper søte, og det er rett og slett overlevelsesmekanismen dems :P

Neida, men jeg syntes faktisk ikke valpetiden er så idyll som det kanskje kan virke. Det er jo tissing og bæsjing inne, gnaging på møbler og andre gjenstander, eller det vil si det handler jo om å unngå dette. Men det er jo veldig gøy å forme hunden sin fra starten av, tenke ut hvordan man vil lære inn de forskjellige momentene/øvelsene.

  • Like 1
Skrevet

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv, men jeg har stor forståelse for de som velger å hoppe over valpetiden og skaffer seg heller en voksen hund.

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes valpetida er noe styr. Javisst er valpen søt og morsom, men du må lære den hva alt betyr. Du kan ikke snu ryggen til hunden uten å risikere at den gjør noe den ikke skal, enten tygger på noe eller gjør fra seg inne. Du kan ikke gå hjemmefra mer enn 5 minutter av gangen uten å ha noen som ser til hunden. Den er som en unge, sover når det passer den, og er våken når det passer den. Og den er igrunn ganske lite opptatt av hva du vil.

Nei, takke meg til en voksen, veloppdragen hund. Jeg ville glatt betalt litt for å slippe valpetida. Neste gang blir det omplasseringshund!

Skrevet

Jeg elsker valper! Jeg har elska alle de valpene jeg har hatt, og ønska at valpetiden skulle vært for alltid. Bortsett fra den jeg har nå, hu er et ******* og jeg gleder meg til hu er voksen :P

Skrevet

Det vi jeg finne ut av i neste uke :P

Jeg syns valpetiden har vært helt greit jeg. Det er så vanskelig å huske syns jeg. Vet at jeg har vært fustrert og angret til tider, noen tårer har det blitt, men igjen, jeg glemmer slikt fort. Tenker alltid at når årene går, jo mer erfaring får man og man er mer "skikket" til å ha valp, selv om man aldri vet hvordan dem blir. Jeg har 10 ganger verre opplevelse med omplassering, så det sitter langt inne å ville vuderer det igjen! Og dessuten, valper er jo syyyyyyykt søte! :wub:

Skrevet

Da jeg fikk kooikeren, så var det bare kos rett og slett. Han var veldig grei og lite mas med. Så jeg syntes det var en riktig så fin tid.

Med kelpien var det en smule mer fest, mer hæla i taket, mer lykke, mer kjærlihget, mer pøblestreker, mer hopp og sprett, mye mindre impulskontroll, mye mer latter, og i det hele tatt mye mer valp :P

Så jeg synes de er best når de er rundt året, men det blir valp neste gang også. Blir ikke å ta til seg en voksen hund eller unghund, vil forme selv :P

Skrevet

Jeg husker jeg gjerne ville ha valpetiden overstått så fort som mulig da vår var valp, men nå skulle jeg

gjerne skrudd tiden tilbake :P spesielt når jeg titter på valpebilder av henne

Skrevet

Jeg synes det er helt formidabelt å ha valp - selv om det blir noen tisseflekker på gulvet.. Bare kos og moro - og se utviklingen fysisk og psykisk, følge med på deres forvandling fra valp til unghund til voksen.

90% hygge - 10 % irritasjon for det dumme de gjør eller ikke skjønner, vil jeg si.

Når de blir voksne er det jo liksom slutt på all forandring - da er man jo bare på "vedlikeholdstadiet" til de blir godt eldre - og en annen forandring starter.

Susanne

  • Like 4
Skrevet

Jeg har en valp som har blitt 15 uker nå og jeg stor koser meg med valpetiden. Jeg har en veldig grei valp synes jeg selv i forhold til renslighetstrening gått på skinner, sover natta gjennom, hun er litt for glad i folk vil helst hilse på alle hvis hun får og da kommer det bestandig noen gledes dråper. Sosial og trygg men har begynt med litt spøkelse ting, lite biting, ikke redd for å være hjemme alene, jobbet en stund med biting i bånd men det problemet har helt blitt borte samt hun var litt små spist en periode men nå sluker hun maten sin. Men klart de to ukene hun bestandig våknet Ca 03.30 -14.00 tiden var slitsomme men plutselig var det helt slutt også etter at jeg overså sutringen hennes ei natt.

Skrevet

Jeg husker veldig godt at når jeg fikk siste bikkja at jeg muligens hadde glemt ut hvordan det var å ha valp, for etter å overlevd valpetida hans - så vil jeg aldri igjen glemme ut hvordan det er/kan være å ha valp. Det er fra valpebein at dyret fikk kallenavnet Monstergutten. Han forrige Riesenschnauzeren min kalte jeg Monsteret bare på tøys fordi han var så stor og "kroppshard", mens Monstergutten var et valpemonster så det holdt, og fikk kallenavnet som fortjent. Kallenavnet har hengt med videre som kosenavn, det :)

Det må sies at jeg fikk verdens deiligste hund :wub:

Men valper er jo generelt kule. Årvåkenheten, de nye myke labbene, valpeånden, den lille aktive valpekroppen, nysgjerrigheten og uskyldigheten. Skulle man få en ekstra driftig valp, så er det likevel nok av gode øyeblikk og kosestunder å nyte :D

Skrevet

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Skrevet

Jeg har hatt mange valper, og en del omplasseringshunder overtatt som enten unghunder eller voksne.
Jeg liker valpetiden. Fordi det er i den fasen av hundelivet jeg har størst mulighet til å prege og forme hunden min. Så jeg bruker masse tid på valpene mine: jeg sover sammen med dem om nettene, jeg har dem med ut på (for dem) nye opplevelser og erfaringer som JEG mener er viktig for dem, jeg begynner tidlig med innkallingstrening, og enkel hverdagslydighet. Og jeg lærer dem AV-knapp. Ikke minst det siste er viktig og noe jeg høster av resten av hundens liv.
Så selv om det er mindre styr å ta over en voksen hund, så liker jeg de mulighetene valpetiden gir meg. :)

Skrevet

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Jeg har også vært valpesyk selv om den yngste var valp. Men det er fordi jeg er forelsket i rasen :P

Skrevet

Jeg liker valpetiden! Har bare hatt en valp dog, og han var skremmende enkel, lite biting, gnaging, husrein fort, sov natta igjennom fra dag 1 med mindre han har vært syk etc etc. Men, jeg syns det er fantastisk nå som han er en hund på 2,5 år, vi kjenner ham godt, han er ganske lydig, han fungerer godt på tur, trening, hodet er på plass etc. Så joda, jeg liker valpetida, men dæven døtte det er godt når de er voksne og! :P

Skrevet

Etter den første uken med Zara i hus,så ville jeg hive henne ut vinduet :lol: Tok litt tid å venne seg til endringene i hjemmet,men det hadde nok mye med hvor jeg var i livet i akkurat den perioden :P

Ellers husker jeg valpetiden som gøy og spennende,og full av småsår på hendene etter nåletenner :lol:

Skrevet

Valper er søtest når de sover og på bilder :D

Har valp nå og det er slitsomt, bekymringsfullt og masse jobb. Helt klart koselig men gleder meg villt til han slutter å bite meg. Og jeg kjenner det er veldig godt å ha den voksne hunden min som ikke er valp lengre og gleder meg til valpen blir voksen :P

Skrevet

Da Tinka hadde passert året var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne skulle ha valp igjen. Hun var faktisk nokså slitsom som valp og unghund. Eller, jeg opplevde det sånn i alle fall (jeg var tretten og Tinka var familiens første hund, så det hadde nok noe med saken å gjøre). Hukommelsen min er heldigvis ikke bedre enn at jeg likevel kjøpte valp noen år senere.

Den første måneden med Geo var faktisk bare skikkelig koselig. Det er sånn jeg husker det nå i alle fall. :lol: Fra han var 3-4 måneder gammel var han superkul det ene øyeblikket og det neste lengtet jeg intenst etter å ha en voksen hund.

Om jeg kjøper valp eller ikke neste gang kommer litt an på hva slags type hund jeg skal ha. Skal jeg "bare" ha en enkel selskaps- og turhund kan det godt hende jeg kjøper en voksen hund. Men kjøper jeg hund for konkurranse skal jeg nok holde ut en valpetid til. ;)

Skrevet

Jeg er IKKE spesielt glad i valpetiden. Det er jo spesielt, de er søte, morsomme og det er fint å knytte så sterke bånd som man gjør i valpetiden. Men med hver valp jeg har hatt har jeg gledet meg til de blir eldre ... Liker de veldig godt fra de er rundt 6 mnd :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...