Gå til innhold
Hundesonen.no

Er valpetida så fantastisk?


Koxer
 Share

Recommended Posts

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klokka er 00:02 og jeg er på nippen til å til å legge ut følgende annonse: Hyperkativ Kleinspitzvalp 1,3kg og 13 uker byttes mot kosebamse eller lignende.

Valper er innmari forskjellige. De har forskjellig behov for å bite, de har forskjellig energinivå, de har forskjellig søvnbehov, de har forskjellig lydnivå, biteterskel, aktivitetsbehov, etc etc. De

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv,

Tja, etter min mening er valper søte, og det er rett og slett overlevelsesmekanismen dems :P

Neida, men jeg syntes faktisk ikke valpetiden er så idyll som det kanskje kan virke. Det er jo tissing og bæsjing inne, gnaging på møbler og andre gjenstander, eller det vil si det handler jo om å unngå dette. Men det er jo veldig gøy å forme hunden sin fra starten av, tenke ut hvordan man vil lære inn de forskjellige momentene/øvelsene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha valp ligner en del på det å ha småbarn, synes jeg. Slitsomt, koselig, bekymringsfullt, spennende, morsomt, irriterende, frustrerende, til å bli gal av, fantastisk. For meg var summen positiv, men jeg har stor forståelse for de som velger å hoppe over valpetiden og skaffer seg heller en voksen hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpetida er noe styr. Javisst er valpen søt og morsom, men du må lære den hva alt betyr. Du kan ikke snu ryggen til hunden uten å risikere at den gjør noe den ikke skal, enten tygger på noe eller gjør fra seg inne. Du kan ikke gå hjemmefra mer enn 5 minutter av gangen uten å ha noen som ser til hunden. Den er som en unge, sover når det passer den, og er våken når det passer den. Og den er igrunn ganske lite opptatt av hva du vil.

Nei, takke meg til en voksen, veloppdragen hund. Jeg ville glatt betalt litt for å slippe valpetida. Neste gang blir det omplasseringshund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi jeg finne ut av i neste uke :P

Jeg syns valpetiden har vært helt greit jeg. Det er så vanskelig å huske syns jeg. Vet at jeg har vært fustrert og angret til tider, noen tårer har det blitt, men igjen, jeg glemmer slikt fort. Tenker alltid at når årene går, jo mer erfaring får man og man er mer "skikket" til å ha valp, selv om man aldri vet hvordan dem blir. Jeg har 10 ganger verre opplevelse med omplassering, så det sitter langt inne å ville vuderer det igjen! Og dessuten, valper er jo syyyyyyykt søte! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk kooikeren, så var det bare kos rett og slett. Han var veldig grei og lite mas med. Så jeg syntes det var en riktig så fin tid.

Med kelpien var det en smule mer fest, mer hæla i taket, mer lykke, mer kjærlihget, mer pøblestreker, mer hopp og sprett, mye mindre impulskontroll, mye mer latter, og i det hele tatt mye mer valp :P

Så jeg synes de er best når de er rundt året, men det blir valp neste gang også. Blir ikke å ta til seg en voksen hund eller unghund, vil forme selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt formidabelt å ha valp - selv om det blir noen tisseflekker på gulvet.. Bare kos og moro - og se utviklingen fysisk og psykisk, følge med på deres forvandling fra valp til unghund til voksen.

90% hygge - 10 % irritasjon for det dumme de gjør eller ikke skjønner, vil jeg si.

Når de blir voksne er det jo liksom slutt på all forandring - da er man jo bare på "vedlikeholdstadiet" til de blir godt eldre - og en annen forandring starter.

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som har blitt 15 uker nå og jeg stor koser meg med valpetiden. Jeg har en veldig grei valp synes jeg selv i forhold til renslighetstrening gått på skinner, sover natta gjennom, hun er litt for glad i folk vil helst hilse på alle hvis hun får og da kommer det bestandig noen gledes dråper. Sosial og trygg men har begynt med litt spøkelse ting, lite biting, ikke redd for å være hjemme alene, jobbet en stund med biting i bånd men det problemet har helt blitt borte samt hun var litt små spist en periode men nå sluker hun maten sin. Men klart de to ukene hun bestandig våknet Ca 03.30 -14.00 tiden var slitsomme men plutselig var det helt slutt også etter at jeg overså sutringen hennes ei natt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt at når jeg fikk siste bikkja at jeg muligens hadde glemt ut hvordan det var å ha valp, for etter å overlevd valpetida hans - så vil jeg aldri igjen glemme ut hvordan det er/kan være å ha valp. Det er fra valpebein at dyret fikk kallenavnet Monstergutten. Han forrige Riesenschnauzeren min kalte jeg Monsteret bare på tøys fordi han var så stor og "kroppshard", mens Monstergutten var et valpemonster så det holdt, og fikk kallenavnet som fortjent. Kallenavnet har hengt med videre som kosenavn, det :)

Det må sies at jeg fikk verdens deiligste hund :wub:

Men valper er jo generelt kule. Årvåkenheten, de nye myke labbene, valpeånden, den lille aktive valpekroppen, nysgjerrigheten og uskyldigheten. Skulle man få en ekstra driftig valp, så er det likevel nok av gode øyeblikk og kosestunder å nyte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :)

Vet ikke om det er laget tråd om dette tidligere, men jeg kunne hvertfall ikke finne det da jeg leita :)

Jeg lurer da enkelt og gret på om dere liker valpetida? eller om det er noe dere lett kunne vært foruten om man hadde fått en "ferdig hund" akkurat som man hadde formet den selv i valpetida istedenfor?

synes det er interessant å høre andres meninger rundt dette da jeg har min første egne valp nå (har tidligere hatt voksne omplasseringshunder), og synes for øyeblikket at det er liiitt mer slit enn idyll, hehe :D gleder meg litt til valpis blir voksen jeg ;)

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper, og en del omplasseringshunder overtatt som enten unghunder eller voksne.
Jeg liker valpetiden. Fordi det er i den fasen av hundelivet jeg har størst mulighet til å prege og forme hunden min. Så jeg bruker masse tid på valpene mine: jeg sover sammen med dem om nettene, jeg har dem med ut på (for dem) nye opplevelser og erfaringer som JEG mener er viktig for dem, jeg begynner tidlig med innkallingstrening, og enkel hverdagslydighet. Og jeg lærer dem AV-knapp. Ikke minst det siste er viktig og noe jeg høster av resten av hundens liv.
Så selv om det er mindre styr å ta over en voksen hund, så liker jeg de mulighetene valpetiden gir meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad i både valp og valpetida :) Det er selvsagt godt når de blir voksne og du ser fremgang, kan starte å konkurrere, springe langturer osv. Men jeg har hund nr 2 nå som er 6 mnd, en på 3 år. Og hos begge to var jeg valpesyk og kunne hatt ny valp før de ble 6 mnd :D Jeg liker vist valper!

Jeg har også vært valpesyk selv om den yngste var valp. Men det er fordi jeg er forelsket i rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker valpetiden! Har bare hatt en valp dog, og han var skremmende enkel, lite biting, gnaging, husrein fort, sov natta igjennom fra dag 1 med mindre han har vært syk etc etc. Men, jeg syns det er fantastisk nå som han er en hund på 2,5 år, vi kjenner ham godt, han er ganske lydig, han fungerer godt på tur, trening, hodet er på plass etc. Så joda, jeg liker valpetida, men dæven døtte det er godt når de er voksne og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter den første uken med Zara i hus,så ville jeg hive henne ut vinduet :lol: Tok litt tid å venne seg til endringene i hjemmet,men det hadde nok mye med hvor jeg var i livet i akkurat den perioden :P

Ellers husker jeg valpetiden som gøy og spennende,og full av småsår på hendene etter nåletenner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er søtest når de sover og på bilder :D

Har valp nå og det er slitsomt, bekymringsfullt og masse jobb. Helt klart koselig men gleder meg villt til han slutter å bite meg. Og jeg kjenner det er veldig godt å ha den voksne hunden min som ikke er valp lengre og gleder meg til valpen blir voksen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Tinka hadde passert året var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne skulle ha valp igjen. Hun var faktisk nokså slitsom som valp og unghund. Eller, jeg opplevde det sånn i alle fall (jeg var tretten og Tinka var familiens første hund, så det hadde nok noe med saken å gjøre). Hukommelsen min er heldigvis ikke bedre enn at jeg likevel kjøpte valp noen år senere.

Den første måneden med Geo var faktisk bare skikkelig koselig. Det er sånn jeg husker det nå i alle fall. :lol: Fra han var 3-4 måneder gammel var han superkul det ene øyeblikket og det neste lengtet jeg intenst etter å ha en voksen hund.

Om jeg kjøper valp eller ikke neste gang kommer litt an på hva slags type hund jeg skal ha. Skal jeg "bare" ha en enkel selskaps- og turhund kan det godt hende jeg kjøper en voksen hund. Men kjøper jeg hund for konkurranse skal jeg nok holde ut en valpetid til. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er IKKE spesielt glad i valpetiden. Det er jo spesielt, de er søte, morsomme og det er fint å knytte så sterke bånd som man gjør i valpetiden. Men med hver valp jeg har hatt har jeg gledet meg til de blir eldre ... Liker de veldig godt fra de er rundt 6 mnd :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...