Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp mangler en testikkel. Kjøpe eller ikke?


Tommy
 Share

  

13 stemmer

  1. 1.

    • Skal ikke være noe problem. Kjøp!
      10
    • Kan være et problem. Avvent!
      2
    • Vil være et problem. Ikke kjøp!
      1


Recommended Posts

Med tanke på alle oppturer og nedturer jeg har vært borti i løpet av de 6 månedene før jeg i det hele tatt har fått en hund så kunne jeg hatt min egen TV-serie.

Nå, for rundt 30 minutter siden, fikk jeg beskjed av hun som skal hente valpen for meg i utlandet at valpen jeg skal ha kun har en testikkel. Den har vært nede, men har gått opp igjen. Jeg forstod det slik at det KAN være ganske normalt, og at slik retter seg opp igjen når den blir litt eldre. Den er nå rundt 3 måneder gammel.

Når jeg fikk beskjeden fikk jeg også muligheten til å heve kjøpet. Det er ikke noe jeg vil gjøre, for jeg har jo fått litt "pappa-følelser" for den allerede. Det er "barnet" mitt og har vært det siden jeg skrev under kontrakten for en måned siden. Og som en far tenker jeg jo "Åh pytt, bare den kan ha et fint liv". Greit, jeg får ikke hatt den på utstilling. Nedtur, men ingen krise. Det er jo ikke sikkert jeg ville satset på utstilling på han uansett. Det hadde jo forsåvidt vært gøy med muligheten, men skal nok klare å riste av meg skuffelsen å ikke stå på Kala Travbane en sur høstmorgen med tapte drømmer, våte sokker, og hypre bikkjer så langt øyet kan se.

Problemet mitt i all hovedsak er jo at jeg har hørt om kreftfaren ved en ballestein i magen. Leste litt i tråden om de som gikk til sak mot oppdretter på grunn av dette her om dagen, og forstod det slik at kreftfaren ikke nødvendigvis er reell. Andre steder får jeg motsatt inntrykk. Det viktigste for meg er at individet er frisk og rask og ikke har en stor sannsynlighet for å forsvinne fra meg i tidlig alder. For det første tror jeg ikke selv jeg klarer å takle det, fordi jeg tok valget om å "ta han likevel". For det andre har jeg litt sketchy psyke fra før, og om en ung hund dør på grunn av noe jeg var klar over...Vel, det vil bli et hardt år. Jeg vet jo at ting kan skje uansett antall testikler, men det faktum at man kan bør forberedt på det gjør meg veldig skeptisk.

Så hva bør jeg gjøre? Heve kjøpet, avvente eller bare gå for han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Edit:

På min rase var/er (% har gått drastisk ned siste årene) ett problem. Og t.d.d har ikke klubben registrert testikel kreft på rasen, også noen velger ikke kastrere.

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer :) Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kjent litt på magefølelsen jeg.

Sier magefølelsen kjøp, så ville jeg gjort det. Sier magefølelsen nei, ville jeg sett meg om etter noe annet. Noen ganger får man bare følelsen av at noe er rett, og jeg er ganske for å følge den følelsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det til hinder for noe du skal gjøre? Har du planer om utstilling og masse tittler på hunden din?

Om det ikke er en problemstilling så hadde jeg kjøpt, med kontrakt på hvor mye som blir tilbakebetalt etter 18 mnd.

I teorien så kan faktisk testiklene komme ned etter levering også, har du spurt oppdretter om h*n kjenner begge stenene?

Kreftfaren er heller ikke reelt lengre med en gang du kastrerer :) Og om oppdretter kjenner begge stenene og de bare ikke har kommet langt nok ned så kan det bli veldig enkel operasjon.

Hinder? Jeg hadde vel tenkt å stille ut, sånn halvhjertet. På ingen måte et kriterie å ha en hund som har stort potensiale i noen konkurranser egentlig, så lenge den er stabil og er frisk(!). Og det er det som er problemet mitt. Ikke fordi han nødvendigvis får kreft, men fordi jeg selv er typen som kommer til å våkne med angstanfall hver dag fordi det KAN hende han har vondt eller har utviklet kreft i løpet av natten.

Jeg vet bare at begge testiklene har vært nede, men at den ene nå har funnet veien tilbake. Når det kommer til kastrering blir jeg ufattelig kvalm av å tenke på det. Jada, det er kanskje en overfladisk tanke...Men jeg har baller selv, og jeg er veldig glad i de. Å ta fra noe eller noen sine er det verste jeg kan tenke meg. Gah, vanskelig.

Men hvordan er det med forsikring når det kommer til dyr som allerede har skavanker? Blir premien høyere? Den samme? Får jeg ikke i det hele tatt på den skavanken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Jeg tenkte det samme når jeg leste siste innlegget nå:

Du virker veldig bekymret og usikker på dette. Og det kommer faktisk alltid flere valper. Selv om du kanskje må vente enda litt til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet her. På den ene siden vil jeg si at sånn som du bekymrer deg for dette, burde du la være å kjøpe en krypt hund. På den andre siden sier det at du bekymrer deg sånn for dette at du vil finne noe å bekymre deg for uansett, så hvorfor ikke like godt dette? Og har du lyst til å stille ut, så venter du til å du finner en valp med testikler som kommer ned i god tid før 8 uker og holder seg der.

Signerer :-)

Jeg hadde ikke kjøpt en valp som ikke har begge nede. Ja de kan falle ned igjen, men kan like gjerne bli værende oppe. Du får ikke stilt ut hund på utstilling om ikke begge er på plass... Så har du ønske om å stille ut så bør du tenke litt grundig på saken.

Folk har forskjellige kriterier og tanker, så du må finne ut hva du vil og dine tanker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er i dag blitt 5 mnd, og nå har han stort sett begge stene nede. Men også hos ham har den ene steinen vandret litt opp og ned. Når jeg hentet ham (og på vet.sjekk hos oppdretter) hadde han begge stenene nede. Ved vaksinasjon nr to hos meg fant ikke vetten noen andre stein, og lurte på om han bare hadde en nede. Dagen etter fant jeg begge to selv helt fint.

Jeg ble rådet til å massere forsiktig ned steinen daglig om den fortsatte å vandre, og det har jeg gjort.

Nå ser det ut til at begge to er nede for å bli :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange anektdotiske eksempler på at vandrende testikler kommer ned til slutt - og like mange på at de ikke gjør det. Statistikken tilsier at de testiklene som kommer ned tidlig og ikke vandrer er det som blir der til slutt. Så får trådstarter gjøre seg opp sin mening om hvor viktig det er med fullt antall testikler, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må du være klar over at det å bare ha én stein nede regnes som en diskvalifiserende feil mtp utstilling; og om du ikke kan premieres med minst gul sløyfe (good) på utstilling, så kan hunden heller ikke oppnå championat i noen andre hundesporter(ag, bruks,lp, rally-lp osv). Nå vet ikke jeg hvor aktuelt det er for deg, men så vet du...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Harly kom i hus var steinene litt opp og ned om hverandre, noe som oppdretter informerte om på forhånd.

Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å stille ut, men magefølelesen for rett valp og rett oppdretter var viktigere for meg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hund som bare fikk ned den ene testikkelen. Det var min første hund, og ingen sa noe om at jeg burde operere så det ante jeg ingenting om. Det var litt surt med tanke på at jeg ønsket å prøve meg på utstilling, men mine utstillingsplaner var ikke så sterke at det betydde noe.

Gutten min gikk vel i rundt 8-9 år med stenen i buken (husker ikke helt, er en god stund siden nå), og fikk til slutt fjernet begge når han fikk problemer med prostata. Han levde lykkelig til han ble nesten 12, da han måtte avlives pga. diverse alderdomsproblemer.

Jeg skjønner at du synes det er skummelt, men det er alltid noe man kan bekymre seg for med hunder. Jeg sliter selv med psyken på akkurat sånne ting, og jeg skal starte prosessen nå med å få valp. Noen dager ombestemmer jeg meg nesten fordi jeg begynner å bekymre meg for alt fra HD til markeringsbehov, men det gjorde jeg sist jeg kjøpte hund også. Og selv om jeg stoler på oppdretteren jeg har god kontankt med, så begynner jeg noen dager å tenke "hva hvis dette er svingel?" Man kan rett og slett skremme seg selv tullete når det gjelder valpekjøp.

Jeg kan ikke svare på hva du burde gjøre, men jeg kan svare på hva jeg hadde gjort i din situasjon. Da hadde jeg helt klart kjøpt med mindre utstillingsplanene er mer enn den typiske "jeg skal prøve å se om jeg liker det, og hvis hunden gjør det veldig bra så gjør jeg det sikkert igjen." Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke er på jakt etter championat og ikke må stille ut så hadde ikke jeg brydd meg så veldig. Og det kan jo hende at du blir overasket og får en hund med begge testiklene nede uansett. Min hadde ikke begge på plass før rundt året, de dreiv og vandret litt opp og ned. Om dudderimot skal drive og engste deg over alle problemer som kan dukke opp så synes jeg du skal vente til du finner en hund du bare kan kose deg med og slippe bekymringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte min hund, da den ene testikkelen ikke kom seg helt ned, den havnet i lysken.

Jeg orket ikke tanken på å bekymre meg for kreftfare, og fant det best å gjøre noe med saken med èn gang, selv om veterinæren sa at kreft som oftest ikke oppstår før hunden er 5-6 år.

Jeg tenkte det at hvis jeg ignorerer den testikkelen og satser på at det går bra, så går det noen år, og hunden får kreft og eventuelt dør, da kunne ikke jeg tilgitt meg selv.

Jeg hadde også lurt litt på eventuelt avl/utstilling etc, men da dyrlegen sa at beklager, men steinen vil ikke komme ned, da var valget om å kastrere han enkelt.

Du må jo tenke over hvor viktig det er å kunne bruke hunden din til disse tingene, eller om det går like fint uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...