Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Som en motvekt til den andre tråden: hvilke raser har du hatt et negativt syn på som har blitt endret ?

Jeg har ganske mange og skal komme med liste og årsak når jeg får fritid nok :)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Hmmm. Eneste jeg kommer på i farten er greyhound. Jeg synes at de var, eh, mindre pene og tenkte at en slik skal jeg nå aldri ha. Nå synes jeg at de er flotte og har litt lyst på en selv i fremtiden. :ahappy: Har inntrykk av at jeg ikke er den eneste som har tenkt slik om mynder.

Skrevet

Whippet. Syns de var kjempestygge og så ut som noen nervevrak :lol:

Nå syns jeg de er kjempesøte og er hunder jeg faktisk har vurdert å skaffe meg. Ikke utenkelig at de kommer i hus en gang.

  • Like 3
Skrevet

Jeg likte ikke mops før ei venninne av meg fikk flere stk. Jeg kunne fremdeles aldri tenkt meg en sånn, nettopp fordi disse hundene har hatt øyeoperasjon, konstant går rundt med kviser, ikke klarer å sleike seg bak, skal operere soft palate. Men jeg liker de fordi de har de beste personlighetene du kan tenke deg - litt sånn dumsnille liksom.

Skrevet

En positiv vri! :)

I utgangspunktet var grunnen til at jeg ikke "likte" en rase som oftest utseende. Feks synes jeg vorstehre var ganske motbydelige; tynne, og så hadde de jo alt for kort pels! Prikkete var jo heller ikke fint, de så ikke ut.. Blodårene på ørene gjorde ikke saken bedre. Men så ble jeg kjent med noen på en kennel jeg jobbet på, og fant ut at det var da ganske ålreite hunder. Reale, beint frem, og enkle sjeler. De ble jo faktisk ikke så verst utseendemessig heller.. :)

Mynder er for de fleste også en tilvenningssak, og jeg er nok ikke noe unntak. Jeg tenkte de var skjøre, for tynne, osv. Men etter å ha blitt kjent med noen, kan de være ganske så robuste, og jeg synes mange av dem er vakre.

Bichon frisè.. fysj for noen gneldrebikkjer med overhormonell produksjon av testosteron! Trodde jeg.. Men en liten kar klarte å få meg til å tro det motsatte. Og siden jeg kun har blitt kjent med en bichon frisè, så tror jeg at alle er like gode og snille som han. :sleep:

Cairn terrier; gneldrebikkjer det også. Jeg stålsatte meg da jeg skulle på besøk til en oppdretter med 12 stk, og banket på døra. Ikke et knyst. Hvor var de? Jeg hørte noen rope at jeg skulle komme inn, og gikk inn. Jeg måtte passe meg så jeg ikke tråkket på noen av de tolv som lå strødd i diverse kurver og på gulvet, men hissige og bråkete var de i alle fall ikke!

Basset griffon ett-eller-annet-strihåret-langhåret-noe.. Er ikke dette en jakthund da? En sånn som ikke kan være løs og som bjeffer hele tiden? Som sikkert ikke liker andre hunder heller, og bare er opptatt av å snuse på alt i skogen? Ei tispe på pensjonatet fikk meg derimot til å tro at dette er en koserase deLuxe. Ligge på gulvet i kennelen og rulle seg og lekebite på en nabokompis?! Noe så avslappet og deilig harmonisk er det lenge mellom hver gang man møter.

Skrevet

Norsk Elghund Grå :lol: De var nemlig kjeftete, kranglete, sære osv, osv. Det tok jeg jo helt feil, for herligere folkekjære bumpelykkebjørner skal man lete lenge etter :wub:

  • Like 2
Skrevet

Likte ikke border collien, i dag eier jeg to eksemplarer av rasen :P

Min erfaring med BC'en var stressa, nevrotiske vrak, dårlig gemytt etc etc (men har alltid likt utseende)

Da jeg selv skulle ha første egne hund trålt jeg annonser, dårlig studentøkonomi gjorde at jeg måtte gå for utstillingsfeil, eller blanding - hadde ikke råd til 10 store lapper å bruke til innkjøp av hund.

Ramlet over en annonse som lyste border collie lang vei - og sant som sagt, valpene var 7/8 bc og 1/8 collie. Vel jeg forelsket meg i ene tispa, før jeg visste ordet av det var hundekjøp klarert med huseier, og jeg ringte til selger og avtalte å komme å hilse på.

Ble aldri med besøket da jeg brått fikk telefon om jeg ville ha valpen eller ikke, hvis ikke ble den solgt til naboen.. Rekker knapt tenke før jeg sier jeg skal ha henne, 1 uke seinere var Evita i hus.

3 år seinere er Evita fortsatt hos meg, border collie har blitt min hjerterase, og bc valpen Athena kom i hus for 7 uker siden (og det blir garantert flere border collier i hus opp gjennom årene)

Skrevet

Puddel! Jeg syntes de var rare og så teite ut, men så snart jeg ble litt kjent med et par stykk, syntes jeg de var noen helt herlige vesener :ahappy: Kunne aldri hatt en, pga pelsstellet, men så nydelige!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig likt alle slags type hunder jeg :P Ville så gjerne ha hund når jeg var liten, så da var det samme hvordan rase/blanding det var :P Alt som hadde 4 bein og pels var kjempefine :D og jeg maste nok hull i hodet på foreldrene mine :lol:

Men ironisk nok så likte jeg ikke nakenhund eller puddel, men det tror jeg var mest påvirket av menneskene rundt meg som syns de var noen stygge og sære bikkjer. De tålte jo ingenting og var gneldrebikkjer som egna seg best for sære gamle damer som lukta masse parfyme og røyka :P:lol: Nå har jeg endra syn på begge raser, antagelig fordi jeg har skaffet meg puddel selv, og fordi oppdretter til min puddel også har nakenhunder. Og de er jo så stilige! Men jeg kommer nok ikke til å skaffe meg nakenhund selv, isåfall må det bli den med hår over hele kroppen, men jeg skal ikke se bort i fra at det kommer flere pudler i hus etterhvert :wub:

  • Like 1
Skrevet

Whippet : underærnerte pinglebikkjer.

Til jeg gikk på kurs med 2 :wub: Herlighet , så skjønne!

Groenendael: sure sære bikkjer... Bare stress.

Jeg hadde en terv boende hos meg i et år uten å skjønne at det var samme rase. Så skulle jeg dra å se på en Golden som skulle omplasseres , og der var det en svarting.. Han var alt som kan være galt med belgere , men jeg falt helt.

Bedlington Terrier: jeg klarte ikke å stoppe å le første gang jeg så en. Herregud, noe så teit! Plutselig la jeg merke til at de egentlig var elegante, og etter å ha vært så heldig å eie en en kort stund er jeg solgt.

Puddel: gneldrete gammel dame hund...

Møtte en brun til en kompis, endret synet totalt.

Shiba: sære og personlighetsløse ulydige gneldrebikkjer.

Passet Kiyomi sine, og skjønner ikke hva jeg tenkte? .Snille, morsomme, kule og faktisk ganske lydige.

Skrevet

Var skeptisk til puddel. Helt til jeg ble kjent med noen eksemplarer av rasen og fant ut at de var energiske og morsomme. Men orker ikke pelsstellet….

Små terreiere. Traff en del da jeg jobbet på kennel, og fant ut at det var noen av rasene jeg likte, basert på de individene jeg traff. Bla en råtøff silken terrier. Kan godt tenke meg en slik når jeg blir så gammel at stor hund ikke lenger er aktuelt.

Engelsk bulldog: liker egentlig ikke at de er belastet med så mye usunnhet, men har likt veldig godt de individene jeg har truffet. Skal ikke ha selv, pga alt helse-styret med rasen.

Skrevet

De små puddlene.Naboen hadde en da jeg var liten og den gjorde ikke annet enn å ri på oss,uansett liksom. Puddler som heter Benny er fortsatt ÆSJ :P .

Men i ettertid har jeg møtt mange herlige krølledyr,så eierne får skylda for Bennys dritt oppførsel :D .

Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg ikke likte rasen først, men jeg syntes Italienske mynder så veldig merksnodige ut. Etter å møtt mange nok, så synes jeg de er noen urkomiske skapninger. Fortsatt rare, men nå morsom-rare :D

Skrevet

Whippet, saluki, mynder generelt. Skulle ALDRI ha! Det har endret seg til MÅ HA! Mynder var ikke slik jeg trodde, rett og slett. Også er mange av dem utrolig pene og, det syntes jeg heller ikke før.

Puddel og faktisk, nå synes jeg det er artige hunder. Utseendet appelerer ikke 100% til meg, men mine fordommer er helt borte.

  • Like 1
Skrevet

Puddel! Jeg syntes de var rare og så teite ut, men så snart jeg ble litt kjent med et par stykk, syntes jeg de var noen helt herlige vesener :ahappy: Kunne aldri hatt en, pga pelsstellet, men så nydelige!

Copy that!

Skrevet

Bullterrier - dette begynner å bli noen år siden da. Men jeg er vokst opp med mor som pekte ut sånne som pitbulterriere og de var mannevonde og hadde drept en baker i oslo. :aww:

Så kom jeg en dag på kennelen jeg jobbet på, var vel 17 år og hadde aldri møtt en bullterrier i hele mitt liv, annet enn å sett på avstand og gått i bue rundt. Inne på ene boksen i "småhund"avdelingen står en sånn skummel sak, Pia het den, brun med brindle pg noen hvite tegninger Jeg husker enda at jeg ble rett ut redd - denne skulle jeg håndtere? Vel, må man så må man, åpnet døra forsiiiiiktig, og Pia logrer, mer og mer og mer, jeg kunne jo litt hund så jeg så jo at hun bare var blid, og hun så nok at jeg var skeptisk. Åpner døra enda mer, og ut kommer en liten logrende propell som var så lykkelig at hun holdt på å gå utav sitt gode skinn. Overfalt meg med slikking og kosing og var bare søt. :wub: Trenger jeg å si jeg fikk meg en ny bestevenn de 14 dagene hun var på kennelen?

  • Like 1
Skrevet (endret)

Bittesmå pudler: Jeg har alltid trodd disse var noen nevrotiske bjeffete sprettballer, men har blitt veldig positivt overrasket etter å ha blitt kjent med en velbalansert og høflig liten sak :D

Red: Skriveleif

Endret av Whips
Skrevet

Pomme! Jeg har alltid syntes de så ut som noe katta har harket opp, og innbilt meg at de var gneldrete.

Men en tidligere stamkunde hadde alltid en pomme ruslende bak seg og den var dødskul! Leken, morsom, kvikk og -ikke minst- miljøsterk. Kul sak!

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ingenting til overs for små hunder (typisk hunder under 40-45 cm) før. Jeg syntes liksom ikke at de var "ordentlige hunder" og heller ikke at de hadde noe særlig personlighet. De hundene jeg har hatt rundt meg i oppveksten (og forsåvidt i begynnelsen av "voksentiden") har vært settere (gordon og engelsk), vorsteh, golden og labrador.
Jeg ytret dette til en kollega da jeg og mannen vurderte raser og hun ville motbevise min teori og dro hjem og hentet hundene sine, en heeler og en mops, og det tok ikke mange øyeblikkene før jeg måtte si meg enig i at de jo faktisk har like mye personlighet som store hunder :P Og nå har jeg selv to stk. under 40 cm :)

Skrevet

Eneste jeg kan komme på må være Bull terrier...

Jeg har møtt en hannhund et par ganger sammen med Teo. Og makan til sjarmerende hund! :D Så snill og omgjengelig og ikke et snev av utagering eller aggresivitet.... :D Bare leken og snill :D

Før synes jeg de var utrolig stygge og jeg kunne ikke forstå at folk ville ha sånne hunder frivillig.... :P Og jeg hadde inntrykk at mange av dem slet med samkjønnsaggresivitet..

Skrevet

Chihuahua. Vil ikke ha, fordi det er altfor smått for meg å håndtere i en klønete hverdag. Men for ett par år siden hadde jeg en chi til omplassering, og det var faktisk noe av det søteste.

Ja, også sankt da. Synes de var ganske ekle og lite tiltalende før. Uatletiske, stinkende og slappe. Nå kan jeg knapt leve uten en.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...