Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Raser jeg ikke vil ha:

Shæfer, det har liksom alltid vært ett eller annet med alle jeg har møtt. Skumle

Rottweiler, ikke heeeelt komfortabel med dem. Skumle

St. Bernhard, liker mer kvikke hunder som sikler mindre. Har aldri sett en løpe.

Berner sennen, av samme grunn som st. bernhard

Golder retriever fra utst. linjer, bleike farger,virker for tunge og dorske, av en eller annen grunn

Labrador fra utst. linjer, virker tunge og dorske.

Hunder under 16 kilo (bortsett fra dachs) Mange hunder jeg liker her, altså, men ingen jeg kunne tenke meg

Englesk bull dog, flatt fjes, lite bevegelig

Border collie, hva ER det med det blikket? Hele rasen virker understimulert og nappete. Sære!

Dobermann, sære! Skumle.

Hunder med flate snuter generelt, ( jeg liker boxere, fransk bull dog og boston terriere, men det er en prinsippsak)

Kelpie, litt mye over alt og rundt omkring. Det er noe med oppstående ører og stirrende øyne jeg ikke liker.

Aussie, ligner for mye på border collie, synes jeg. Stirrer for mye.

Strihårshunder, bartene er alltid skitne og våte, ikke gode å klappe på, hissige

Hunder med rød nese/ leverfarget, ehm... ikke pent i det hele tatt

Liker ikke noen andre terriere enn bull terrier og staff, små hunder med store tenner, glefsete, bråkete, temperamentsfulle. Appelerer ikke til meg i kroppsfasong eller pelstype

Moderne designhunder, alle som en. Teite navn på dem pluss at hele konseptet virker useriøst.

Malinois, jeg har ikke erfaring nok for denne hunden, skal jeg være ærlig. Skummel i blikket.

Krøllet pelstype- hunder, pleier å lukte rart, hunder skal røyte.

Ja, jeg ER faktisk litt redd hunder enda. Men bare fremende hunder. Håper ingen føler seg truffne, `cause it`s all in my head :D

Er det noen raser igjen, da? :P

Jo, det er mange hunder jeg kunne tenke meg og desto flere jeg ikke kunne tenke meg. Jeg er såpass fornøyd som Staffordshire bull terrier- eier at det er få andre hunder som kommer igjennom nåløyet. Dogo canario er også en av de få ;)

Glemte å legge til en grunn ;)

Skrevet

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere!

Masebikkjer:

Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin.

Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass.

Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt.

Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete.

Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall.

Gneldrebikkjer:

JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma.

Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund.

Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT!

Håpløse bikkjer:

Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe.

Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet.

Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai.

Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk.

Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer:

Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo.

Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!"

Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang.

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

  • Like 2
Skrevet

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

  • Like 5
Skrevet

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

Høres ut som huset jeg bor i. Man må ha sjøben for å krysse gulvet og klinkekulespill ville vært herlig uforutsigbart. Men vi har ikke vegg-til- vegg tepper. Andre steder enn på det kommende barnerommet slo det meg plutselig .

Ok, jeg burde ikke kaste sten...

  • Like 1
Skrevet

Er nok en del hunderaser jeg ikke kunne tenkt meg å ha, men jeg er nok litt mer av den typen som ikke dømmer hele rasen etter ett-to litt negative møter med et individ av rasen. Så jeg kommer ikke på så særlig mange i farta :P Da de fleste grunner til at jeg ikke ønsker meg en rase er pga. utseende/egenskaper o.l., og ikke personlige erfaringer.

Men en rase som falt kjapt til meg når jeg leste denne tråden var dalmatiner. Jeg har møtt ett par slightly, men den jeg fikk best "kontakt" med var når den ene veninna jeg hadde tidligere, anskaffet seg en omplasseringshund av denne rasen. Vi bodde sammen en liten periode, så jeg hadde en del kontakt med bikkja kan man si. Dessverre gjorde han intet godt inntrykk på meg :P Nå mener jeg ikke såre vedkommende som hadde denne hunden, eller tidligere eiere eller noe slikt, men dessverre var denne hunden ikke min type hund personlighetmessig. Sikkert fin for andre mennesker, men beklageligvis ikke til meg ;) Vanskelig å forklare, og vanskelig å sette fingrene nøyaktig på hvorfor dette ikke er en rase for meg. Dessuten var han fryktelig lik det inntrykket jeg har av en dalmatiner også, før jeg møtte den. Og i tillegg så er ikke utseende noe som faller i min smak. Men jeg har jo møtt noen fine individer av rasen også!

Skrevet

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Skrevet

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Åhh, den glemte jeg og! Signeres!

Guest Michellus
Skrevet

Weimaraner. De venninna mi hadde (faren driver oppdrett) var som natt og dag, forøvrig mor og sønn. Tispa var aggressiv mot barn og visse mennesker, mens hannhunden var.. Hannhund :P På godt og vondt.

Cocker spaniel. Husker jeg som barn ville hilse på to stk (eier sa det var greit) hvor da hundene freaka helt ut og ble sinna.

Chihuahua. De jeg har møtt har enten vært veldig usikre på mennesker eller veldig aggressive mot mennesker.

CC. Ene venninna til mamma hadde en sånn en og den var.. Ikke snill. Typ fryktaggressjon mot mennesker. Det var ikke veldig morsomt å hilse på de når alt man hørte var WAWAWAWAWAWAWAWAGRRRRRRRRRR

Ellers har jeg ikke så veldig mange dårlige erfaringer med raser. Det finnes de som ikke passer til meg og mitt bruk, men det blir noe annet igjen. For dette gikk på erfaring, ikke sant?

Skrevet

Hadde lenge lyst på mops jeg, så møtte jeg en i fjor. Den hadde tuslet gjennom nabolaget en sval vårdag, iført sele, og harket og peste alvorlig. Nå har den visst senere falt død om.

Var også interessert i flat en stund, så møtte jeg en newfoundland... trodde jeg. Eier kunne fortelle at det var ren flat. Den fikk hilse på min, og sikkelet hang i tråder over ryggen hennes. Klarer ikke se på flat på samme måte lenger.

Newfoundland likte jeg i teorien, den er jo berner med svømmehjerte, liksom... hadde en som nabo, og den siklet i tjukke remser, og fikk kreft og døde i ung alder.

Staff liker jeg også i teorien, men vi har en i slekta som ikke klarer å vaske sin egen rumpe. Jeg nekter å måtte vaske rumpa for bikkja mi.

Mitt første minne om dachs er fra et familiebesøk hvor vi måtte forbi en knurrende kommode. Vi måtte hopp opp i trappa og ned andre siden av kommoden for å komme forbi, for bikkja var mannevond.

Møtte min første setter i barndommen, og tenkte først at jeg ikke likte hunder. Neida, det er bare at alle settere jeg noensinne har møtt oppfører seg mer som smygende katter.

Og så finnes det mange flotte terriere/bartehunder, men... onkels wheaten terriers piss-stenkede, evig våte mustasje. :x

Skrevet (endret)

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

Kinesisk nakenhund: En rase som jeg har møtt mange individer av, vært på rasetreff, sett de på utstilling og bodd med flere, de har en STOR jobb foran seg for å fikse rasen gemyttmessig.
Fryktaggressive nesten hele gjengen, både mot mennesker og hunder.

Endret av Taz
Skrevet

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo!! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….
Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Skrevet

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Ja det har blitt noen sure finske lapphunder i Norge. Det er ikke rasetypisk :( *mumlegrumlevidereomhodeløsavl*

____________________________________

Ellers, islandsk fårehund. MAKAN til leven på de dyra jeg har møtt, og det sier jeg med lapphund!

Jeg passet en herlig flat i et års tid (sånn helger og over noen dager i løpet av et år), han var et fint vesen, men voldsomt med stresspiping og ekstrem røyting og sikling, så jeg ble litt vaksinert mot å eie rasen selvom jeg egentlig er kjempeglade i de!

Shiba, fantastisk kule, men altfor primitive for meg :lol:

Boxer, litt for mange utrivelige hundemøter. Kule hunder når det kun er folk, men ellers ikke noe for meg. Pluss sikkel.

Skrevet

Da får jeg skrive litt om erfaringene mine med rasene da:

Overnattet hos en venn en gang som hadde en mops. Mopsen skulle sove på det rommet som jeg skulle sove på.

Første delen av natten lå den å prompet noe helt forferdelig før den begynte og snorke og det tok aldri slutt.

Ikke nok med det, så tørket eieren mopsen i øynene med fingrene og lot hunden spise det som kom ut. Brekker meg fortsatt når jeg tenker på det i dag.

Tollere er jeg ikke så veldig fan av fordi jeg har blitt bitt av toller da jeg var liten og ene hunden min har blitt tatt av toller. Itillegg har jeg gått tur med en som utagerte mot alt.

Da jeg var yngre og ikke hadde hund lånte jeg alle mulige hunder rundt i nabolaget. Hund var hund liksom.

Fikk låne en kjempegammel Basset som hadde en veldig spesiel eier.

Hunden luktet dritt og ikke sånn vanlig vond lukt som kommer fra hunder innimellom, men mugg-kloakk blanding. Pelsen var også kjempe fett og etter å ha tatt på den en gang så satt du igjen med klissete hender.

Utrolig nok luftet jeg denne hunden ganske mange ganger.

Men akkurat den hunden har gjort at jeg har ett litt spesielt forhold til basseten..

Skrevet

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo! :)

Settere er fantastisk vakre!

Hvis jeg skal bo langt ute på landet engang og får meg en jaktmann så skal jeg ha en setter :)

  • Like 2
Skrevet

Da forstår jeg tråden bedre, og den kan jo bli riktig så morsom om noen har en god histoprie på lager:-) Det er nemlig ikke så mange hunderaser jeg kunne tenkt meg, pga raseegenskaper osv, så listen hadde blitt lang.

Men da må det definitivt bli at jeg aldri i livet kommer til å anskaffe meg en Kelpie. Mitt første møte med rasen var da en bekjent kom innom for å kjøpe motorsykkelen min, og hun hadde med seg denne hunden hun hadde anskaffet. Hun er tidligere Schäeferdame, så dette forstår jeg ikke helt..

Dette monsteret av en hund som ble sluppet ut av bilen var overhodet ikke interessert i å hilse på noen av oss, der vi stod på gårdsplassen. Jeg, Robert, (manen) og Luna. (Rottweileren vi hadde da). Den kom som et prosjektil ut av bilen, raste rundt oss i ring i et hårreisende tempo sånn ca 10 ganger, før det styrtet enda 10 runder rundt huset. Da den kom tilbake satte den seg ned midt på plenen og dreit.

Deretter gjorde den et ufint utfall mot Lunamor og var direkte frekk. Luna, som hadde observert henne med et forbløffet uttrykk i fjeset fikk deretter nok av den ufine gjesten og satte henne på plass med et løvebrøl og et glefs rett oppunder nesa på henne. Da ble det bråstopp gitt.

Jeg har truffet denne hunden ved senere anledninger og den er totalt udressert og ukontrollert. Det er nok derfor jeg ikke takler den særlig godt, og som mitt første individ for rasen Kelpie så gjorde den ikke noe godt inntrykk på meg. Noe mer elektrisk har jeg sjeldent sett.

Skrevet

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt!! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo!! Takke meg til en snill og tøff irsk setter!! :ahappy::wacko:

Skrevet

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Skrevet

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Masse dårlig avl!

Så derfor var jeg supernøye i valg av oppdretter! :)

Skrevet

Siden èn ekkel opplevelse med en hund er nok til å ikke ville ha rasen, kan jeg si min. Jeg vil ikke ha toller, jeg. Har bare en dårlig erfaring med rasen, men erfaringen varte i åtte år. Hun stjal hjertet mitt, men god i hue var hun ikke. Tenk å fått den arbeidskapasiteten i en god hund ....

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...