Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Raser jeg ikke vil ha:

Shæfer, det har liksom alltid vært ett eller annet med alle jeg har møtt. Skumle

Rottweiler, ikke heeeelt komfortabel med dem. Skumle

St. Bernhard, liker mer kvikke hunder som sikler mindre. Har aldri sett en løpe.

Berner sennen, av samme grunn som st. bernhard

Golder retriever fra utst. linjer, bleike farger,virker for tunge og dorske, av en eller annen grunn

Labrador fra utst. linjer, virker tunge og dorske.

Hunder under 16 kilo (bortsett fra dachs) Mange hunder jeg liker her, altså, men ingen jeg kunne tenke meg

Englesk bull dog, flatt fjes, lite bevegelig

Border collie, hva ER det med det blikket? Hele rasen virker understimulert og nappete. Sære!

Dobermann, sære! Skumle.

Hunder med flate snuter generelt, ( jeg liker boxere, fransk bull dog og boston terriere, men det er en prinsippsak)

Kelpie, litt mye over alt og rundt omkring. Det er noe med oppstående ører og stirrende øyne jeg ikke liker.

Aussie, ligner for mye på border collie, synes jeg. Stirrer for mye.

Strihårshunder, bartene er alltid skitne og våte, ikke gode å klappe på, hissige

Hunder med rød nese/ leverfarget, ehm... ikke pent i det hele tatt

Liker ikke noen andre terriere enn bull terrier og staff, små hunder med store tenner, glefsete, bråkete, temperamentsfulle. Appelerer ikke til meg i kroppsfasong eller pelstype

Moderne designhunder, alle som en. Teite navn på dem pluss at hele konseptet virker useriøst.

Malinois, jeg har ikke erfaring nok for denne hunden, skal jeg være ærlig. Skummel i blikket.

Krøllet pelstype- hunder, pleier å lukte rart, hunder skal røyte.

Ja, jeg ER faktisk litt redd hunder enda. Men bare fremende hunder. Håper ingen føler seg truffne, `cause it`s all in my head :D

Er det noen raser igjen, da? :P

Jo, det er mange hunder jeg kunne tenke meg og desto flere jeg ikke kunne tenke meg. Jeg er såpass fornøyd som Staffordshire bull terrier- eier at det er få andre hunder som kommer igjennom nåløyet. Dogo canario er også en av de få ;)

Glemte å legge til en grunn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere!

Masebikkjer:

Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin.

Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass.

Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt.

Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete.

Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall.

Gneldrebikkjer:

JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma.

Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund.

Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT!

Håpløse bikkjer:

Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe.

Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet.

Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai.

Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk.

Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer:

Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo.

Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!"

Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang.

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

Høres ut som huset jeg bor i. Man må ha sjøben for å krysse gulvet og klinkekulespill ville vært herlig uforutsigbart. Men vi har ikke vegg-til- vegg tepper. Andre steder enn på det kommende barnerommet slo det meg plutselig .

Ok, jeg burde ikke kaste sten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en del hunderaser jeg ikke kunne tenkt meg å ha, men jeg er nok litt mer av den typen som ikke dømmer hele rasen etter ett-to litt negative møter med et individ av rasen. Så jeg kommer ikke på så særlig mange i farta :P Da de fleste grunner til at jeg ikke ønsker meg en rase er pga. utseende/egenskaper o.l., og ikke personlige erfaringer.

Men en rase som falt kjapt til meg når jeg leste denne tråden var dalmatiner. Jeg har møtt ett par slightly, men den jeg fikk best "kontakt" med var når den ene veninna jeg hadde tidligere, anskaffet seg en omplasseringshund av denne rasen. Vi bodde sammen en liten periode, så jeg hadde en del kontakt med bikkja kan man si. Dessverre gjorde han intet godt inntrykk på meg :P Nå mener jeg ikke såre vedkommende som hadde denne hunden, eller tidligere eiere eller noe slikt, men dessverre var denne hunden ikke min type hund personlighetmessig. Sikkert fin for andre mennesker, men beklageligvis ikke til meg ;) Vanskelig å forklare, og vanskelig å sette fingrene nøyaktig på hvorfor dette ikke er en rase for meg. Dessuten var han fryktelig lik det inntrykket jeg har av en dalmatiner også, før jeg møtte den. Og i tillegg så er ikke utseende noe som faller i min smak. Men jeg har jo møtt noen fine individer av rasen også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Åhh, den glemte jeg og! Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Weimaraner. De venninna mi hadde (faren driver oppdrett) var som natt og dag, forøvrig mor og sønn. Tispa var aggressiv mot barn og visse mennesker, mens hannhunden var.. Hannhund :P På godt og vondt.

Cocker spaniel. Husker jeg som barn ville hilse på to stk (eier sa det var greit) hvor da hundene freaka helt ut og ble sinna.

Chihuahua. De jeg har møtt har enten vært veldig usikre på mennesker eller veldig aggressive mot mennesker.

CC. Ene venninna til mamma hadde en sånn en og den var.. Ikke snill. Typ fryktaggressjon mot mennesker. Det var ikke veldig morsomt å hilse på de når alt man hørte var WAWAWAWAWAWAWAWAGRRRRRRRRRR

Ellers har jeg ikke så veldig mange dårlige erfaringer med raser. Det finnes de som ikke passer til meg og mitt bruk, men det blir noe annet igjen. For dette gikk på erfaring, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde lenge lyst på mops jeg, så møtte jeg en i fjor. Den hadde tuslet gjennom nabolaget en sval vårdag, iført sele, og harket og peste alvorlig. Nå har den visst senere falt død om.

Var også interessert i flat en stund, så møtte jeg en newfoundland... trodde jeg. Eier kunne fortelle at det var ren flat. Den fikk hilse på min, og sikkelet hang i tråder over ryggen hennes. Klarer ikke se på flat på samme måte lenger.

Newfoundland likte jeg i teorien, den er jo berner med svømmehjerte, liksom... hadde en som nabo, og den siklet i tjukke remser, og fikk kreft og døde i ung alder.

Staff liker jeg også i teorien, men vi har en i slekta som ikke klarer å vaske sin egen rumpe. Jeg nekter å måtte vaske rumpa for bikkja mi.

Mitt første minne om dachs er fra et familiebesøk hvor vi måtte forbi en knurrende kommode. Vi måtte hopp opp i trappa og ned andre siden av kommoden for å komme forbi, for bikkja var mannevond.

Møtte min første setter i barndommen, og tenkte først at jeg ikke likte hunder. Neida, det er bare at alle settere jeg noensinne har møtt oppfører seg mer som smygende katter.

Og så finnes det mange flotte terriere/bartehunder, men... onkels wheaten terriers piss-stenkede, evig våte mustasje. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

Kinesisk nakenhund: En rase som jeg har møtt mange individer av, vært på rasetreff, sett de på utstilling og bodd med flere, de har en STOR jobb foran seg for å fikse rasen gemyttmessig.
Fryktaggressive nesten hele gjengen, både mot mennesker og hunder.

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo!! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….
Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Ja det har blitt noen sure finske lapphunder i Norge. Det er ikke rasetypisk :( *mumlegrumlevidereomhodeløsavl*

____________________________________

Ellers, islandsk fårehund. MAKAN til leven på de dyra jeg har møtt, og det sier jeg med lapphund!

Jeg passet en herlig flat i et års tid (sånn helger og over noen dager i løpet av et år), han var et fint vesen, men voldsomt med stresspiping og ekstrem røyting og sikling, så jeg ble litt vaksinert mot å eie rasen selvom jeg egentlig er kjempeglade i de!

Shiba, fantastisk kule, men altfor primitive for meg :lol:

Boxer, litt for mange utrivelige hundemøter. Kule hunder når det kun er folk, men ellers ikke noe for meg. Pluss sikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får jeg skrive litt om erfaringene mine med rasene da:

Overnattet hos en venn en gang som hadde en mops. Mopsen skulle sove på det rommet som jeg skulle sove på.

Første delen av natten lå den å prompet noe helt forferdelig før den begynte og snorke og det tok aldri slutt.

Ikke nok med det, så tørket eieren mopsen i øynene med fingrene og lot hunden spise det som kom ut. Brekker meg fortsatt når jeg tenker på det i dag.

Tollere er jeg ikke så veldig fan av fordi jeg har blitt bitt av toller da jeg var liten og ene hunden min har blitt tatt av toller. Itillegg har jeg gått tur med en som utagerte mot alt.

Da jeg var yngre og ikke hadde hund lånte jeg alle mulige hunder rundt i nabolaget. Hund var hund liksom.

Fikk låne en kjempegammel Basset som hadde en veldig spesiel eier.

Hunden luktet dritt og ikke sånn vanlig vond lukt som kommer fra hunder innimellom, men mugg-kloakk blanding. Pelsen var også kjempe fett og etter å ha tatt på den en gang så satt du igjen med klissete hender.

Utrolig nok luftet jeg denne hunden ganske mange ganger.

Men akkurat den hunden har gjort at jeg har ett litt spesielt forhold til basseten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forstår jeg tråden bedre, og den kan jo bli riktig så morsom om noen har en god histoprie på lager:-) Det er nemlig ikke så mange hunderaser jeg kunne tenkt meg, pga raseegenskaper osv, så listen hadde blitt lang.

Men da må det definitivt bli at jeg aldri i livet kommer til å anskaffe meg en Kelpie. Mitt første møte med rasen var da en bekjent kom innom for å kjøpe motorsykkelen min, og hun hadde med seg denne hunden hun hadde anskaffet. Hun er tidligere Schäeferdame, så dette forstår jeg ikke helt..

Dette monsteret av en hund som ble sluppet ut av bilen var overhodet ikke interessert i å hilse på noen av oss, der vi stod på gårdsplassen. Jeg, Robert, (manen) og Luna. (Rottweileren vi hadde da). Den kom som et prosjektil ut av bilen, raste rundt oss i ring i et hårreisende tempo sånn ca 10 ganger, før det styrtet enda 10 runder rundt huset. Da den kom tilbake satte den seg ned midt på plenen og dreit.

Deretter gjorde den et ufint utfall mot Lunamor og var direkte frekk. Luna, som hadde observert henne med et forbløffet uttrykk i fjeset fikk deretter nok av den ufine gjesten og satte henne på plass med et løvebrøl og et glefs rett oppunder nesa på henne. Da ble det bråstopp gitt.

Jeg har truffet denne hunden ved senere anledninger og den er totalt udressert og ukontrollert. Det er nok derfor jeg ikke takler den særlig godt, og som mitt første individ for rasen Kelpie så gjorde den ikke noe godt inntrykk på meg. Noe mer elektrisk har jeg sjeldent sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt!! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo!! Takke meg til en snill og tøff irsk setter!! :ahappy::wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Masse dårlig avl!

Så derfor var jeg supernøye i valg av oppdretter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden èn ekkel opplevelse med en hund er nok til å ikke ville ha rasen, kan jeg si min. Jeg vil ikke ha toller, jeg. Har bare en dårlig erfaring med rasen, men erfaringen varte i åtte år. Hun stjal hjertet mitt, men god i hue var hun ikke. Tenk å fått den arbeidskapasiteten i en god hund ....

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...