Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Raser jeg ikke vil ha:

Shæfer, det har liksom alltid vært ett eller annet med alle jeg har møtt. Skumle

Rottweiler, ikke heeeelt komfortabel med dem. Skumle

St. Bernhard, liker mer kvikke hunder som sikler mindre. Har aldri sett en løpe.

Berner sennen, av samme grunn som st. bernhard

Golder retriever fra utst. linjer, bleike farger,virker for tunge og dorske, av en eller annen grunn

Labrador fra utst. linjer, virker tunge og dorske.

Hunder under 16 kilo (bortsett fra dachs) Mange hunder jeg liker her, altså, men ingen jeg kunne tenke meg

Englesk bull dog, flatt fjes, lite bevegelig

Border collie, hva ER det med det blikket? Hele rasen virker understimulert og nappete. Sære!

Dobermann, sære! Skumle.

Hunder med flate snuter generelt, ( jeg liker boxere, fransk bull dog og boston terriere, men det er en prinsippsak)

Kelpie, litt mye over alt og rundt omkring. Det er noe med oppstående ører og stirrende øyne jeg ikke liker.

Aussie, ligner for mye på border collie, synes jeg. Stirrer for mye.

Strihårshunder, bartene er alltid skitne og våte, ikke gode å klappe på, hissige

Hunder med rød nese/ leverfarget, ehm... ikke pent i det hele tatt

Liker ikke noen andre terriere enn bull terrier og staff, små hunder med store tenner, glefsete, bråkete, temperamentsfulle. Appelerer ikke til meg i kroppsfasong eller pelstype

Moderne designhunder, alle som en. Teite navn på dem pluss at hele konseptet virker useriøst.

Malinois, jeg har ikke erfaring nok for denne hunden, skal jeg være ærlig. Skummel i blikket.

Krøllet pelstype- hunder, pleier å lukte rart, hunder skal røyte.

Ja, jeg ER faktisk litt redd hunder enda. Men bare fremende hunder. Håper ingen føler seg truffne, `cause it`s all in my head :D

Er det noen raser igjen, da? :P

Jo, det er mange hunder jeg kunne tenke meg og desto flere jeg ikke kunne tenke meg. Jeg er såpass fornøyd som Staffordshire bull terrier- eier at det er få andre hunder som kommer igjennom nåløyet. Dogo canario er også en av de få ;)

Glemte å legge til en grunn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere!

Masebikkjer:

Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin.

Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass.

Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt.

Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete.

Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall.

Gneldrebikkjer:

JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma.

Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund.

Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT!

Håpløse bikkjer:

Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe.

Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet.

Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai.

Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk.

Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer:

Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo.

Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!"

Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang.

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol: :lol: :lol:

Edit : hvem i alle dager har vegg-til-vegg teppe i 2013?? :P

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oss nostalgikere! Har akkurat flyttet inn i et nytt hus etter at gamla som bodde her flyttet på gamlehjem, eller døde. Vi er litt usikre på den delen. Uansett hva hun gjorde så er vi dønn sikre på at det er fordi hun var dritt lei den rosa tapeten i gangen, det skeive gulvet (skulle tro hele fundamentet ble bygd opp på premisset om at det vil bli et sort hull den andre veien, slik at huset ville blitt rettet opp av seg selv), eller de fantastiske flisene på badet som nok er resultatet av fire tre-åringer med ubegrenset kvanta av blå modelleire og glitter.

Høres ut som huset jeg bor i. Man må ha sjøben for å krysse gulvet og klinkekulespill ville vært herlig uforutsigbart. Men vi har ikke vegg-til- vegg tepper. Andre steder enn på det kommende barnerommet slo det meg plutselig .

Ok, jeg burde ikke kaste sten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en del hunderaser jeg ikke kunne tenkt meg å ha, men jeg er nok litt mer av den typen som ikke dømmer hele rasen etter ett-to litt negative møter med et individ av rasen. Så jeg kommer ikke på så særlig mange i farta :P Da de fleste grunner til at jeg ikke ønsker meg en rase er pga. utseende/egenskaper o.l., og ikke personlige erfaringer.

Men en rase som falt kjapt til meg når jeg leste denne tråden var dalmatiner. Jeg har møtt ett par slightly, men den jeg fikk best "kontakt" med var når den ene veninna jeg hadde tidligere, anskaffet seg en omplasseringshund av denne rasen. Vi bodde sammen en liten periode, så jeg hadde en del kontakt med bikkja kan man si. Dessverre gjorde han intet godt inntrykk på meg :P Nå mener jeg ikke såre vedkommende som hadde denne hunden, eller tidligere eiere eller noe slikt, men dessverre var denne hunden ikke min type hund personlighetmessig. Sikkert fin for andre mennesker, men beklageligvis ikke til meg ;) Vanskelig å forklare, og vanskelig å sette fingrene nøyaktig på hvorfor dette ikke er en rase for meg. Dessuten var han fryktelig lik det inntrykket jeg har av en dalmatiner også, før jeg møtte den. Og i tillegg så er ikke utseende noe som faller i min smak. Men jeg har jo møtt noen fine individer av rasen også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doberman - herregud, jeg glemte doberman!

Jeg har "bodd" med tre stk opp gjennom årene (dvs min eldste bror hadde doberman da jeg var ung - og han bodde jo litt til og fra hjemme med disse hundene). Piiiipiiiiiipiiiiiiiiiiiiip - jeeeze for et mareritt å ha i hus. Også lyden av ørene når de ristet seg. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for de rista seg jo forbaska hele tida :|.

Det kommer aldri noe sånt inn i mitt hus.

Åhh, den glemte jeg og! Signeres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Weimaraner. De venninna mi hadde (faren driver oppdrett) var som natt og dag, forøvrig mor og sønn. Tispa var aggressiv mot barn og visse mennesker, mens hannhunden var.. Hannhund :P På godt og vondt.

Cocker spaniel. Husker jeg som barn ville hilse på to stk (eier sa det var greit) hvor da hundene freaka helt ut og ble sinna.

Chihuahua. De jeg har møtt har enten vært veldig usikre på mennesker eller veldig aggressive mot mennesker.

CC. Ene venninna til mamma hadde en sånn en og den var.. Ikke snill. Typ fryktaggressjon mot mennesker. Det var ikke veldig morsomt å hilse på de når alt man hørte var WAWAWAWAWAWAWAWAGRRRRRRRRRR

Ellers har jeg ikke så veldig mange dårlige erfaringer med raser. Det finnes de som ikke passer til meg og mitt bruk, men det blir noe annet igjen. For dette gikk på erfaring, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde lenge lyst på mops jeg, så møtte jeg en i fjor. Den hadde tuslet gjennom nabolaget en sval vårdag, iført sele, og harket og peste alvorlig. Nå har den visst senere falt død om.

Var også interessert i flat en stund, så møtte jeg en newfoundland... trodde jeg. Eier kunne fortelle at det var ren flat. Den fikk hilse på min, og sikkelet hang i tråder over ryggen hennes. Klarer ikke se på flat på samme måte lenger.

Newfoundland likte jeg i teorien, den er jo berner med svømmehjerte, liksom... hadde en som nabo, og den siklet i tjukke remser, og fikk kreft og døde i ung alder.

Staff liker jeg også i teorien, men vi har en i slekta som ikke klarer å vaske sin egen rumpe. Jeg nekter å måtte vaske rumpa for bikkja mi.

Mitt første minne om dachs er fra et familiebesøk hvor vi måtte forbi en knurrende kommode. Vi måtte hopp opp i trappa og ned andre siden av kommoden for å komme forbi, for bikkja var mannevond.

Møtte min første setter i barndommen, og tenkte først at jeg ikke likte hunder. Neida, det er bare at alle settere jeg noensinne har møtt oppfører seg mer som smygende katter.

Og så finnes det mange flotte terriere/bartehunder, men... onkels wheaten terriers piss-stenkede, evig våte mustasje. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faraohund: En rase som jeg oppriktig vurderte og ville ha, så var jeg med på et kenneltreff og er egentlig enda litt traumatisert. Hele gjengen bjeffa, men spesielt ett par individer, non-stop i over 2 timer. Da orket jeg ikke være der lenger og gikk. Ene hannhunden fikk også på seg et bjeffehalsbånd, men det var ikke særlig effektivt egentlig, han så bare dritfornærma ut hver gang han fikk en sprut i ansiktet. Omtrent alle sammen holdt på å gå ut av sitt gode skinn pga de stressa sånn.

Kinesisk nakenhund: En rase som jeg har møtt mange individer av, vært på rasetreff, sett de på utstilling og bodd med flere, de har en STOR jobb foran seg for å fikse rasen gemyttmessig.
Fryktaggressive nesten hele gjengen, både mot mennesker og hunder.

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at folk ikke vil ha setter jeg! :ahappy: De er jo bare skjønne jo!! :)

Utfra ERFARINGER med enkeltindivider kan jeg IKKE tenke med Dalmatiner. Pga aggresjon mot andre hunder, og sure og sære bikkjer….
Og har møtt noen schæfere som kan vaksinere hvem som helst….mot schæfer...

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har jeg møtt noen skikkelig sure finske lapphunder og eurasiere, for ikke å snakke om en islandsk fårehund….. :ahappy:

Ja det har blitt noen sure finske lapphunder i Norge. Det er ikke rasetypisk :( *mumlegrumlevidereomhodeløsavl*

____________________________________

Ellers, islandsk fårehund. MAKAN til leven på de dyra jeg har møtt, og det sier jeg med lapphund!

Jeg passet en herlig flat i et års tid (sånn helger og over noen dager i løpet av et år), han var et fint vesen, men voldsomt med stresspiping og ekstrem røyting og sikling, så jeg ble litt vaksinert mot å eie rasen selvom jeg egentlig er kjempeglade i de!

Shiba, fantastisk kule, men altfor primitive for meg :lol:

Boxer, litt for mange utrivelige hundemøter. Kule hunder når det kun er folk, men ellers ikke noe for meg. Pluss sikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får jeg skrive litt om erfaringene mine med rasene da:

Overnattet hos en venn en gang som hadde en mops. Mopsen skulle sove på det rommet som jeg skulle sove på.

Første delen av natten lå den å prompet noe helt forferdelig før den begynte og snorke og det tok aldri slutt.

Ikke nok med det, så tørket eieren mopsen i øynene med fingrene og lot hunden spise det som kom ut. Brekker meg fortsatt når jeg tenker på det i dag.

Tollere er jeg ikke så veldig fan av fordi jeg har blitt bitt av toller da jeg var liten og ene hunden min har blitt tatt av toller. Itillegg har jeg gått tur med en som utagerte mot alt.

Da jeg var yngre og ikke hadde hund lånte jeg alle mulige hunder rundt i nabolaget. Hund var hund liksom.

Fikk låne en kjempegammel Basset som hadde en veldig spesiel eier.

Hunden luktet dritt og ikke sånn vanlig vond lukt som kommer fra hunder innimellom, men mugg-kloakk blanding. Pelsen var også kjempe fett og etter å ha tatt på den en gang så satt du igjen med klissete hender.

Utrolig nok luftet jeg denne hunden ganske mange ganger.

Men akkurat den hunden har gjort at jeg har ett litt spesielt forhold til basseten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forstår jeg tråden bedre, og den kan jo bli riktig så morsom om noen har en god histoprie på lager:-) Det er nemlig ikke så mange hunderaser jeg kunne tenkt meg, pga raseegenskaper osv, så listen hadde blitt lang.

Men da må det definitivt bli at jeg aldri i livet kommer til å anskaffe meg en Kelpie. Mitt første møte med rasen var da en bekjent kom innom for å kjøpe motorsykkelen min, og hun hadde med seg denne hunden hun hadde anskaffet. Hun er tidligere Schäeferdame, så dette forstår jeg ikke helt..

Dette monsteret av en hund som ble sluppet ut av bilen var overhodet ikke interessert i å hilse på noen av oss, der vi stod på gårdsplassen. Jeg, Robert, (manen) og Luna. (Rottweileren vi hadde da). Den kom som et prosjektil ut av bilen, raste rundt oss i ring i et hårreisende tempo sånn ca 10 ganger, før det styrtet enda 10 runder rundt huset. Da den kom tilbake satte den seg ned midt på plenen og dreit.

Deretter gjorde den et ufint utfall mot Lunamor og var direkte frekk. Luna, som hadde observert henne med et forbløffet uttrykk i fjeset fikk deretter nok av den ufine gjesten og satte henne på plass med et løvebrøl og et glefs rett oppunder nesa på henne. Da ble det bråstopp gitt.

Jeg har truffet denne hunden ved senere anledninger og den er totalt udressert og ukontrollert. Det er nok derfor jeg ikke takler den særlig godt, og som mitt første individ for rasen Kelpie så gjorde den ikke noe godt inntrykk på meg. Noe mer elektrisk har jeg sjeldent sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt!! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo!! Takke meg til en snill og tøff irsk setter!! :ahappy::wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr historier…..jeg har IRSK SETTER. Og skal ALDRI ha ENGELSK setter. Jeg ble nemlig bitt av en. Noe så inn i hampen! Jeg skulle hente hundene mine, som var plassert på et hundepensjonat, og dro dit. Ingen var hjemme. Jeg gikk ut av bilen og så meg rundt, og ventet. Plutselig, uten forvarsel, satt en engelsk setter tispe i låret mitt….. :gaah:

Jeg skrek og hoppa rundt - det gjorde j…. vondt! :( Og fikk rista ho av. Ho gjorde seg klar til nytt angrep….

Så jeg ropte og skrek og vifta med armer slik at ho rygga litt. Nok til at jeg fikk smetta meg inn i bilen min...

Jeg hadde et stort bitt på låret, med en hevelse på 10 x 10 cm som brukte en mnd på å bli borte. Det bars rett til legevakta for stivkrampe-vaksine og antibiotika. På engelsk setter-eierens regning...

JEg skal ALDRI ha engelsk setter. De er jo jaggu meg mannevonde jo! Takke meg til en snill og tøff irsk setter! :ahappy::wacko:

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har motsatt erfaring. :P Ikke ang aggresjon på mennesker da. Tror ikke jeg heller hadde likt rasen særlig mye hvis jeg ble bitt av en.

Naboen hadde 1 irsk setter hannhund og 1 engelsk setter tispe. Den engelske setter tispa er så myk og snill og herlig at jeg nesten får lyst på en sånn selv. Mens irsk setter hannen tilslutt ble avlivet da den gjentatte ganger angrep andre hunder og eier ikke ville ha en sånn hund med på jakt.

En hund jeg hadde tidligere ble også angrepet av 2 settere (ene var en gordon), noe som gjorde at hun ble fryktaggressiv mot andre hunder. Når jeg tenker meg om så er det stor tetthet av settere der jeg bodde før, og overraskende mange var hundeaggressive.

Masse dårlig avl!

Så derfor var jeg supernøye i valg av oppdretter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden èn ekkel opplevelse med en hund er nok til å ikke ville ha rasen, kan jeg si min. Jeg vil ikke ha toller, jeg. Har bare en dårlig erfaring med rasen, men erfaringen varte i åtte år. Hun stjal hjertet mitt, men god i hue var hun ikke. Tenk å fått den arbeidskapasiteten i en god hund ....

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ser at en negativ erfaring skal være nok, så da vil jeg ikke holde menn. Jeg har en nå som jeg er veldig fornøyd med, men om han blir omplassert pga uønsket adferd, så skal jeg slutte med menn. Bli bitter og innesluttet og bare bælme rødvin resten av min tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...