Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har dessverre et fryktelig dårlig inntrykk av collie. Så,kunne aldri hatt. Pene om de har litt størrelse men på meg virker rasen helt ødelagt. Jeg kan selvsagt ta feil,men det er det inntrykk jeg sitter med :)

Må nok holde meg innen gr10 tror jeg. Ingenting som fenger utenom

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Umulig å si utifra bilder da. Man må nesten se dem ute i den virkelige verden :) Men ,neitakk :D

Skrevet

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Skrevet

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Skrevet

Ville ikke hatt

- raser med flate snuter el.l problemer

- sikleraser

- raser med høyt krav til eier, som schæfer, dobermann, rottweiler osv. Liker å ha en rase som jeg vet jeg kan tilfredsstille både fysisk og mentalt.

- raser med kort pels, føles bare feil :)

- veldig små raser, under 35 cm kan jeg ikke egentlig se for meg

Skrevet (endret)

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Jeg har ikke oversikt over alle collier som er i omløp. Mitt inntrykk er at der er dessverre en del som både har en del stress og nervøsitet. Men det er ikke det VANLIGE. Og som mange vet har det i ett kull hos korthår i Norge vært mye allergi. Det kullet kom min forrige fra.Men det har ikke forekommet i andre norske kull jeg kjenner til. Flertallet av korthårs-collier (som jeg kjenner best, langhår har jeg ingen oversikt over) har godt gemytt, er stødige hunder osv. "Collier"- ja - så du får ikke verken en border collie eller en doberman om du kjøper collie, men stabile skal de være. Gulvredsel forekommer sporadisk, men er unntak. (Har nettopp deltatt i diskusjon om dette på colliefora, og det er ikke noe som forekommer ofte hos korthårs-collie ifølge tilbakemeldinger fra miljøet selv).

Lagt til: Og om der er EN ting som innimellom gjør meg en smule frustrert hos min egen, så er det at hun syns livet skal tas rolig på strak arm, så ingen vits i å øse seg opp. Hun kunne godt ha vært LITT mer "stressa" (dvs aktivert) i trenings-situasjoner for å få mer tempo. Men hun ser ikke poenget med å være noe annet enn rolig og avbalansert…. :drool:

Passer veldig bra i en barnefamilie da :):):)

Endret av Gjest
Guest Klematis
Skrevet

Her er det bare hunder som fungerer som familiehunder uten store krav til mental trening eller annen spesifikk trening som er aktuelt.

En blid og glad turkamerat, er hunden for meg.

Disse utgår, av utseendemessige, praktiske årsaker, og av dårlig erfaring:

Terriere, gjeterraser, gneldrehunder, Jack Russel (Det er på grunn av et fryktelig dårlig inntrykk av individer jeg har møtt), pudler, de fleste mynder, spisshunder, jaktraser, retrievere, og helst ingen med masse, lang pels, og heller ingen stor hund.

Skrevet

Ville ikke hatt

  • raser med alvorlige fremavlede helseproblemer
  • sikleraser og raser som lukter mye hund
  • raser med pels som krever napping
  • raser under 20 cm
  • raser over 50 cm
  • veldig aktive raser og raser avlet mot jakt/gjeting

Også skulle den helst vært allergivennlig ovenfor min far

Skrevet

Umulig å si utifra bilder da. Man må nesten se dem ute i den virkelige verden :) Men ,neitakk :D

Du kan jo avlegge et besøk hvis du er intressert? Kanskje jeg misforstod deg, men forstod det sånn at du faktisk likte rasen, men at du tenkte rasen var ødelagt.

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Ja, såklart skal de det. Jeg har vel ikke sagt noe annet?

Skrevet

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Desverre er det mye dårlig avlen på langhår, og det er mye kennelblindhet og mye ignoranse når det kommer til dette med temperament. Så jeg er ikke uenig med deg en smule om at folk får dette inntrykket, og det er synd.

Men heldigvis er langt ifra rasen ødelagt, og det finnes veldig mange oppegående flotte hunder og oppdrettere der ute. Alle mine går på alt av underlag, litt for sosiale med folk, sjuke verken inni eller utenpå og fungerer svært godt i alt jeg drar de med på og forventer de skal klare :)

Guest *Kat84*
Skrevet

Den første rasen jeg bestemte meg for at jeg ALDRI skulle ha er Golden Retriever.
Broren min har sin tredje nå, og oppdragelse er ikke noe han har helt kontroll på. Sikler over bordet når det er mat fremme, løper rundt og maser, og fremstår rett og slett som det dummeste av det dumme.

Staff. Fine hunder, og masse personlighet, men temperamentet jeg har sett er ikke noe jeg vil ha ansvar for. De har et alt for tøft gemytt for min del.

Og det blir aldri mer kortsnutede hunder på meg. Selv om jeg har en mops som pr. definisjon er frisk så tåler han varme dårligere enn andre raser. I tillegg så leste jeg en artikkel i Hundesport som gav meg en aha-opplevelse når det kommer til synet og hvordan det kan påvirke mentaliteten.

Skrevet

Hehe ja den var nok det :P Men erfaring nok til at jeg ikke vil ha :P Har inntrykk av at eieren er flink med den, og når jeg ser flinke folk med vanskelige hunder tenker jeg bare nei :P Men så vil jeg helst ha en mer førerorientert hund enn urhundene, selvom jeg synes de er kjempefine. Den shikokuen hun er helt nyyydelig da! Mest spesielle øynene jeg noensinne har sett hos en hund. Den SER liksom skikelig japansk ut :P Og jeg elsker fargene. Har du truffet den?

Ja, jeg har truffet Mei mens hun var en 7-9 mnd gammel. Har også kontakt med eieren. Hun er nok en håndfull, men funker godt med ungen og i hverdagen. :)

Skrevet

- Staffordshire bull terrier

Hvorfor: Stressa, masete, uoppdragene bikkjer som ikke tåler trynet på ander hunder. Ja dette er fordommer, men jeg har fortsatt tilgode å møte en staff jeg liker. Mye søppelavl og sjukdommer også.

- Bordaux

Hvorfor: Siklete, lite pene og tiltaler meg overhodet ikke. Mye sykdom i tilleg.

- Napolitansk mastiff

Hvorfor: Tilltaler meg ikke på noen måte.

- Hunder med ekstreme trekk som mops, basset, bulldog, boxer osv

Hvorfor: Har selv sett hvordan slike hunder kan slite med pust, rygg og andre helse problemer. Så nei takk.

Skrevet

Langhåret collie. De jeg kjenner tid stresser, piper, bjeffer og lukter vondt. Etter en tur i skogen må de dusjes og fjerne drøyt mye kvist og annet rart fra pelsen. De jeg kjenner til får også lett diaré om det er nye situasjoner, og det setter seg godt i pelsen..

Det med pelsen gjelder nok andre langhårete raser også da.

Skrevet

Gammel tråd, men kan svare likevel :)

I utgangspunktet liker jeg alle hunder fram til dehar vist seg å være usympatiske. Det er ganske mange jeg (unnskyld) synes er skikkelig schtøgge, men når jeg møter en sånn hund så får den klapp, kos og høre hvor fin den er likevel... For den er jo hund, og kan da ikke noe for hvordan den ser ut ;)

Men det er noen hunderaser jeg antakelig ikke kommer til å vurdere noen gang:

-fuglehund ala setter, vorsteh, pointer osv. Jeg synes de er søte og trivelige, men vimsete og ikke så intelligente som jeg liker hundene. Tror ikke jeg har møtt en eneste fuglehund som ikke trekker sinnsykt i båndet eller må tjores fast for å ikke kaste seg over hver eneste fugl den får øye på, så det blir for slitsomt for meg. Jeg jakter heller ikke, og hadde antakelig ikke kunnet tilfredsstilt løpebehovet til en slik hund.

- miniatyrhunder og terriere. Har møtt alt for mange gneldrete og usikre, små hunder. Synes ikke de oppfører seg noe hyggelig mot min hund, for har opplevd at flere snerrer til ham bare han nærmer seg fordi han er større enn dem eller hopper opp og biter seg fast i pelsen hans under lek. Hva skjer med å kommunisere på normalt vis, liksom?

- hunder med ekstremt utseende som mops, bulldog og nakenhund. De kan være søte og hyggelige, men jeg foretrekker hunder som ikke får puste-/ryggproblemer og kan gjøre hundeting uten å slite. Har også en forkjærlighet for pels.

- schnauzer. Her må jeg bare innrømme at disse synes jeg er skumle og utrivelige pga at hunden til venninna mi prøvde å bite meg hver gang jeg var på besøk. Uten unntak, venninna mi måtte kaste seg over den for å holde den unna meg. Og jeg er vant til hund og hadde ikke gjort annet enn å komme inn døra. Så beklager alle schnauzereiere, jeg dømmer hele rasen pga denne ene skumle...

- schæfer. Det blir faktisk for mye hund for meg. Har møtt både trivelige og utrivelige schæfere, men generelt virker de mer krevende enn min egen (litt sammenlignbare) rase. Mulig jeg tar feil ;)

Generelt tror jeg at jeg liker gjeterhunder best pga. førervarheten, men det er ikke umulig at vi noen gang skaffer oss en lapphund eller en leonberger, for jeg har møtt fler veldig sjarmerende individer blant dem også. Kanskje litt mye lyd på lappene, da... Vi får se :)

Skrevet

Crain terrier er den rasen som dukker først opp i hodet mitt.. Det er vell siden de jeg har møtt har vært ordentlige bjeffe hunder og ikke i det hele tatt min type hund :-)

Så har vi også golden retriver som overhode ikke er min hund. Alså, jeg har møtt mange fine individer innen rasen, men for meg så føler jeg det blir en ganske "normal" hund, da jeg heller liker litt mer unormale. :-)

  • Like 1
Skrevet

Dober, schæfer, langhårete , kortsnutete (har hatt mops), fugliser, miniatyrer, spisshunder, mynder.. ..da er det ikke så veldig mange igjen. Store, siklende beist med hengelepper og hengeøyne er heller ikke aktuelt. Så hvilken rase jeg skal velge som maskothund neste gang, er helt i det blå.

Skrevet

Alt av ulvelignende (husky, malamute, ulvehund osv) raser. De er jo vakre som fy, men det er vel den eneste delen med de jeg ville satt pris på. Jeg har aldri hatt hund med merkbart jaktinnstinkt, eller som er sta. Ikke vil jeg ha det heller.

Puddel: Pelsen. Min mening er at hunder skal røyte :P De jeg har møtt, uansett størrelse, har virket reservert og ikke akkurat stabil. Vet ikke om det er vanlig, men jeg er ikke så fan av de pga det.

Alt av hunder som må nappes.

Miniatyrer: Bjeffing, nervøsitet osv. Og så er jeg redd for å tråkke på miniatyrer, så det kommer nok ingen slike i hus. Kanskje en med kort pels når jeg blir gammel dame.

Alt med korte snuter, mangel på pels, overflødig hud ved øyne, lepper eller på kroppen.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Må legge til en ting - jeg har nå god personlig erfaring med japansk spisshund. Noe som har lært meg at jeg aldri mer skal ha en japaner - eller noen annen spisshund, for den del.

Men vakre er de. Har alltid vært, og er enda, svak for spisshunder.

  • Like 1
Skrevet

Må legge til en ting - jeg har nå god personlig erfaring med japansk spisshund. Noe som har lært meg at jeg aldri mer skal ha en japaner - eller noen annen spisshund, for den del.

Men vakre er de. Har alltid vært, og er enda, svak for spisshunder.

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha japaner igjen? Hva er det med dem (og spisshunder generelt) som gjør at det ikke frister til gjentakelse?

:)

Skrevet

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha japaner igjen? Hva er det med dem (og spisshunder generelt) som gjør at det ikke frister til gjentakelse?

:)

For lite førerorienterte, for selvstendige/individualistiske, for lite jobbevilje og for mye bjeffing.

Ingenting galt med japanere - og spisshunder generelt. Synes så og si alle i den gruppen er aldeles nydelige og sjarmerende. Men jeg har funnet ut at spisshunder har ikke de egenskapene jeg ønsker i mitt hundehold. :)

Guest lijenta
Skrevet

Tja de som genererer for mye bjeffing og for mye pelsstell og et er dårlig gemytt på

Skrevet

Hehe. Morsom tråd.

Jeg unngår alle raser som er avlet i hjel, og det medfølger; liten genpopulasjon, mye arvelige sykdommer, menneskeskapte deformiteter, dårlig gemytt osv. I vårt hundehold er ikke bare hundene et kjært familiemedlem og en god venn, vi forsøker også å gi dem et fullverdig liv som betyr at de brukes aktivt, det være seg jakt, kløving og div bruksområder. Jeg prissetter et kjapt hode og arbeidslyst.

Molossere; her er det mange flotte, men de med 5 km/t gangfart og 3 min responstid på kommandoen "sitt" utgår. (Dog hendig at du har ca like lang tid på å belønne).

Hehehe, skjønner ikke hva du snakker om jeg :P MAKS 2 minutter responstid vil jeg påstå, og Arthur han jogger på tur han. Såfremt det er sol og han føler for det... :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...