Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Ville aldri hatt en kortnesehund da jeg ikke vil klart å leve med å se på en hund hver dag med pusteproblemer. Jeg blir fysisk kvalm av å møte på mopser og bulldogger på tur som knapt får puste. Dyreplageri.

Ville heller aldri hatt hunder med dreads, lang svær pels(nuffe feks) hunder på 35kg+.

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Mente ikke at de jeg nevnte før har menneskeskapt handicap, det er ment som en oppraming, at jeg ikke liker retrievere, terriere osv, og heller ikke de med menneskeskapt handicap :)

Ok ;)

Skrevet

Hvis jeg skal velge rase etter individer jeg har møtt av denne rasen, som ikke falt i smak blir det nok disse rasene:

Shiba

Basenji

Flat

Boerboel

Staff

Beklageligvis de fleste småhunder

Skrevet

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere!

Masebikkjer:

Kelpie - Skulle hatt medfulgt ritalin.

Corgie - Kjempenydelig, men gud hjelpe deg om du la tilbake noe på feil plass.

Boxer - Uff, har alltid likt boxere, men så møtte jeg den ene. Følte meg seksuelt misbrukt.

Dachs: Så søt, så skjør, så fordømt masete.

Irsk setter: Så masete at hadde de hatt glowsticks istedet for halsbånd ville jeg fått epilepsianfall.

Gneldrebikkjer:

JRT - Syns de var koselige. Så fikk naboen seg en. I løpet av de seks månedene jeg bodde der måtte jeg bytte døgnrytme minst en gang i uka, så jeg skulle forvirre jævelen slik at han ikke skulle bjeffe HVER GANG jeg nærmet meg midlertidig koma.

Airdale terrier: Jeg så en på ferie en gang. Hadde et vokabular av en annen verden. Ikke så rart. Han trente det jo hvert tredje sekund.

Islandsk fårehund: HOLD KJEFT! *bryter sammen* VÆR SÅ SNILL, HVIS DET ER EN GUD: FÅ HAN TIL Å HOLDE KJEFT!

Håpløse bikkjer:

Malle - Stygt å kalle den håpløs, men når man får diarè hver gang man møter en hanhund... Vel, ikke på mitt vegg-til-vegg teppe.

Chow Chow - Blå tunge minner meg om "Blue" av Eiffel 65. Dessuten er jeg ikke glad i ting som kun er interessert i en person. Og om jeg ønsker det en gang, så kan jeg heller dra på sjekkeren med en kompis. Som ser ut som Adonis. Bare mer muskuløs. Og har kritthvite tenner. Og en sprudlende personlighet.

Dalmatiner: Gud så sær. Gjelder forsåvidt kun en av de to jeg har møtt. Akkurat som en bortskjemt liten drittunge som fikk feil krone-is på 17. Mai.

Kongepuddel: Jeg trodde liksom de skulle være smarte... Men man kan da ikke forvente at den skal finne sin egen matskål. Nei, den har tross alt ikke spist der i tre år i strekk.

Hvaiherrensnavnerdettefornoeopplegg?Måleggemegifosterstillingførjegfårkrampeiirritasjonsmuskelen-bikkjer:

Ovtcharka - Det er ikke en hund, det er en bjørn blandet med buldozer og Rambo.

Australsk cattledog - Meg: "Nei, så søt. Hva heter han?" Bikkja: "Er det en knehase jeg kan skimte der borte?" Eieren: "Han het.." Meg: "ÆÆÆÆÆ, KNEHASA MI!"

Doberman - Jeg har alltid digget doberman! Spesielt siden det var en eller annen serie når jeg var ung som omhandlet hunder. Og sjefshunden var en doberman...Men så ble jeg jaget gjennom en polsk småby av en. I Polen finnes det tydeligvis ikke båndtvang.

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

PS: Jeg kunne sikkert hatt samtlige raser her på et eller annet tidspunkt, men de individene jeg har møtt har gitt litt avsmak.

  • Like 26
Skrevet

Schæfer hund: Fordi de jeg har møtt/hatt med og gjort har vært fryktagressive, og angrepet andre hunder uprovosert. Men har møtt 2 helt flotte hunder også i den rasen. men mest negative, så det er en rase jeg aldri har villet ha.

Bulldog familien: søte og fine hunder, men ikke noe for meg.

Mynde familien: ikke riktig hund for meg, liker litt kraftige hunder.

Chi, pom, dverg pincher, chinese c osv: passer ikke meg, derfor jeg valgte JRT pga attitude, osv.

Berner, leonberger, st.bernard osv : SIKKEL,SIKKEL og atter Sikkel..... å masse pels...

Skrevet (endret)

Dette samtaleemnet dukker innimellom opp på jobben som dyrepleier. Vi har veldig mange forskjellige raser (og individer innenfor disse) innom klinikken, og jeg får gjerne oppleve dem i situasjoner som ikke nødvendigvis er dødskule for hundene (stå på bord, klippe klør, ta blodprøve osv). Men man lager seg likevel opp en oppfatning eller formening av rasen/individene i en sånn setting.

Jeg kan like de fleste hunder uavhengig av utseende, men basert på gemytt. For eksempel er jeg ikke noen myndeperson, men igår møtte jeg verdens søteste afghanertispe, hvorpå jeg tenkte for meg selv at "en sånn hund kunne jeg faktisk tenkt meg", uten at jeg trolig kommer til å ha noe form for mynde i hus noensinne.

Men over til "nei-lista":

Irish soft coated wheaten terrier: Disse er bare grøss og gru for min del. Jeg har kanskje møtt èn som var litt søt, men generelt synes jeg gemyttet på dem er ustødig. Nervøse hunder med kort lunte for å bite i situasjoner de ikke føler seg helt komfortable med.

Borzoi: Okei, denne er ikke basert på gemytt da jeg kun har sett dem på utstilling. Men jeg synes bare de er stygge :P

Chow chow: Ikke en rase jeg klarer å forstå hvorfor man velger. Ikke er de pene og ikke har de noe gemytt jeg finner tiltalende. Men det er nå min mening da. For ikke å nevne diverse helseproblemer.

Schæferhund: Jeg hater når jeg møter schæfere på tur, og de bare kaster seg frem for å skremme eller hva søren de driver med. Synes rett og slett de er litt skumle og uforutsigbare. Helsebiten gjelden naturligvis her også. Samtidig skal det sies at jeg har møtt et par veldig trivelige individer, men denne rasen står likevel ganske høyt oppe på nei-lista mi.

Små (og større) gneldrehunder av diverse raser: Jeg synes det er helt okei med hunder som kommer med noen boff for å si ifra at det kommer noen eller ringer på døra, men gneldring orker jeg ikke - det er ikke noe for meg.

Ekstremraser som engelsk bulldog, mops, pekineser etc: Jeg kan sikkert finne individer jeg liker basert på gemytt her også, men aldri i verden om jeg selv ville valgt en rase hvor man ber om helseproblemer, dyr forsikring og mange turer til veterinæren. Det ønsker jeg hverken for hunden eller meg selv.

Håper ikke jeg tråkker noen på tærne, men vi har jo alle våre preferanser på hva vi liker og trives med :) Jeg har eksempelvis fuglehund selv, og blir ikke fornærmet om noen måtte mene at de er dumme og vimsete.

Edit: La til et par tilleggssetninger.

Endret av IreneN
  • Like 1
Skrevet

Jeg takler ikke mopser. Klarer dem bare ikke.

De jeg har møtt har luktet vondt, hatt stygge tenner og snorket noe helt forferdelig også alle valkene i ansiktet som må renses..

Men de får pluss for at de alltid er glad da!

Jeg kunne heller aldri tenke meg en toller. Hver gang jeg har kost med en toller er jeg helt oransj etterpå og de jeg har møtt har hatt adferdsproblemer. Tror faktisk aldri jeg har møtt en toller uten ett eller annet problem.

Er vel egentlig mange raser jeg ikke kunne tenke meg, men det er disse to som er øverst på nei lista mi.

Skrevet

Erfaringsmessig, har i hele mitt liv aldri møtt en dachs uten at den gneldrer og freser.

Soft coated wheaten terrier har noen i slekta, og det er en illeluktende, stressa, jokkende anorektiker, og pelsen er på ingen måte "soft".

På generelt grunnlag,

-menneskeskapte wtf som korte snuter, trange nesebor, lange rygger, korte bein, manglende haler, naken, ekstremt liten eller ekstremt stor

-stygt: alt med bart, sheltie, langhårscollie, afghansk mynde, pomeranian

-gemytt: jack russel terrier, terriere generelt, settere, pomeranian

Skrevet

Jaktraser med mye instinkter (stikker til fjells i et par dager) er ikke noe for meg, da det blir helt malplassert hos meg. Jakthunder skal brukes til det de skal syns jeg.

Du har en jakthund!

:P

  • Like 5
Skrevet

Jeg lar meg sjarmere av enkeltindivider fra de fleste raser, men likevel er der noen raser jeg overhodet ikke vil ha:

Små, skjøre hunder. Rett og slett fordi jeg trenger robuste hunder som "tåler en trøkk". Så feks italiensk mynde hadde blitt helt feil hjemme hos meg. Og tea-cup-hunder….

Hunder med veldig mye pelsstell. Kan godt børste litt og klippe litt og ev nappe av og til. Men ikke hyppig bading, vasking og føning….

Hunder med flat nese. Jeg syns de ser usunne ut…..

Basset hound….jeg liker godt flere individer av rasen - har venninne som er oppdretter, men de er for trege for meg. Og for "primitive".

Mange av terrier.rasene, pga hissigheten og gemyttet. Noen unntak dog.

De mest "ekstreme" av gjeterne, som BC, malle, osv. Jeg er "for bedagelig" anlagt, og har for mange barn og for mye "stress" i omgivelsene rundt meg til at jeg orker å tilrettelegge livet for hunder som er såpass "følsomme".

Raser med mye samkjønns-aggresjon. Jeg orker ikke styret med det. Rett og slett. Jeg vil ha et behagelig liv…. :ahappy:

Skrevet

Har vokst opp med terriers , engelsk setter og cocker. Skal aldri ha en sånn selv ! Ellers på nei-listen: Polarhunder (er ikke noe vintermenneske), mynder (blir for tynne og skranglete), schæfer (har møtt altfor mange usympatiske av rasen), dobermann, belger og Shetland sheepdog (altfor ustabile), golden, toller, chess og curly (ingen av dem har det rause, blide retrievergemyttet), ankelbitere som pommer g papillon. Typiske jaktbikkjer kommer heller ikke inn i heimen her.

Skrevet

Guri, det er noen raser det. Får ta noen eksempler. :)

Shetland Sheepdog. Jeg har truffet altfor mange veldig pinglete sheltier, og de har stort sett alle hatt mye lyd. Jeg er allergisk mot lyd. :aww:

Dachs. Jeg har faktisk til gode å møte en trivelig dachs. Siste jeg traff på nært hold hilste pent på hunden min, så snart hunden min snudde ryggen til så fløy den i og beit.

Basenji. Utrolig vakre hunder, men jeg har møtt en eneste hyggelig basenji, og det var en (tidligere?) sonenbruker sin.

Engelsk setter. Makan til surrehuer, og jeg liker faktisk fuglehunder sånn generelt.

Retrievere fra showlinjer. For noen utrolig kjedelige hunder de fleste er i forhold til hva jeg liker og er vant til. Bortsett fra flattene, de er like surrete som engelsk setterne.

Hunder med korte snuter fordi de lager så mye lyder som tyder på problemer med pust osv. Det får meg til å ha dårlig samvittighet, så det hadde jeg aldri klart å eie.

Var det jeg kom på sånn i farta.





Skrevet

Var det meningen at denne tråden skulle bli så stygg? Kan man ikke si hva for slags rase man ikke vil ha uten å si at man syns de er stygge, ufyselige, kvalme, dumme, gneldrete osv. Gjerne basert på at man har møtt ett individ eller to.

Ja, jeg veit, jeg burde holdt meg unna denne tråden.

Skrevet

Var det meningen at denne tråden skulle bli så stygg? Kan man ikke si hva for slags rase man ikke vil ha uten å si at man syns de er stygge, ufyselige, kvalme, dumme, gneldrete osv. Gjerne basert på at man har møtt ett individ eller to.

Ja, jeg veit, jeg burde holdt meg unna denne tråden.

Er tråden stygg??

Jeg leser den ikke på den måten…..

Skrevet

Jeg elsker stort sett alle hunder, synes det er så utrolig mange fantastiske raser der ute som jeg kunne ha tenkt meg :wub:

Tror ikke jeg kunne hatt rottweiler eller schæfer - de blir for store og jeg tror ikke jeg hadde vært flink nok til å håndtere dem *se for meg å bli slept etter 30-40 kgs hund* :D Har møtt både gode og mindre gode individer av begge rasene, men de er nok best å beundre på bilder, ikke for å ha i mitt eie :ahappy:

Norwich terrier: Kjenner en og han er megaskjønn men guri land så utrolig sta han er! Hadde blitt gærn av det.

Cavalier kunne jeg heller ikke hatt, i redsel for sykdom - alle hunder kan bli syke men jeg er blitt skremt av media :icon_redface:

Boxer kunne jeg ikke tenkt meg, de jeg kjenner er så innmari voldsome og energiske - barnslige og herlige da. Men mange sikler og jeg er ikke sånn kjempeglad i hundesikkel.

Teruvuren, kjenner ikke så mange da, men jeg er veldig lettstressa så ser for meg at jeg hadde stressa opp hele hunden bare ved å være som jeg er til vanlig :icon_redface:

Og jeg kunne ikke tenke meg hunder med flate neser siden jeg ikke liker mye snorking og pustelyder :ahappy:

Skrevet

hehe, det er såå mange raser jeg absolutt ikke kunne tenkt meg, fordi de ikke passer meg og min livvstil eller smak.

Men skal jeg trekke ut noen jeg absolutt ikke ville hatt, så må det bli..

-engelsk bulldog pga alle helseplagene og at den ikke kan brukes til stort.

-Italiensk mynde. jeg elsker mynder med litt størrelse, men disse ser bare skjøre og litt stakkarslige ut.

-bichon frise. Fordi de er små, vrengte polvotter :D

Skrevet

Nå har jeg ikke akkurat hatt noen planer om ridgeback, men den har vært innom lista mi.

Men etter å ha møtt noen individer så ser jeg at det er en rase som ikke kunne passet hos meg. Rett og slett fordi de virker så vanskelig å motivere innen trening. Det blir vanskelig for meg å trene slik jeg ønsker med en slik hund.

En annen rase er toller, jeg vurderte rasen veldig sterkt. Men har innsett av at dem ikke passer for meg. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, men kanskje litt det at jeg ønsker en litt roligere hund. Nja ikke helt det heller, men tja har liksom bare funnet ut at nei de er ikke for meg.

Skrevet

Er tråden stygg??

Jeg leser den ikke på den måten…..

Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog.

Skrevet

Jeg synes heller ikke tråden ble så hyggelig når man ordlegger seg ved å latterliggjøre og beskrive de ulike hunderasene som stygge, ekle, kvalme osv. Jeg trodde man kanskje ville beskrive de negative tingene i form av bruksegenskaper, gemytt, pels, hvordan de er skrudd sammen, eventuelle helseproblemer...

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog.

Jeg har flat og har ikke tatt meg nær av at andre ikke liker rasen i det heletatt.

Så lenge en selv selv er fornøyd med sin rase så spiller det vel egentlig ingen rolle hva andre synes om den? Hadde vært noe annet om folk skrev at akkurat min hund var stygg, ekkel og slitsom da.

Men det er helt lov å synes at en tråd er litt dum :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog.

JEg er så vant til at folk skriver at de ikke vil ha setter for de er så virrete, stressende og umulige osv….så kritikk av egne raser preller helt av. Hver sin smak, tenker JEG.

JEG liker setter. Og bryr meg lite om andre ikke gjør det.

Skrevet

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...